Så er vi der igjen. Måneden da masse kalorier skal inn under vesten på relativt kort tid, for så å forbrennes i noen korte helvetesuker under fysisk og psykisk benkepress i begynnelsen av det nye året. I tillegg skal vi befri oss selv fra en stor prosent av årets opptjente midler i form av “overraskelser” til familie og venner som allerede er i besittelse av det nyeste markedet har å tilby. Vi skal dessuten ta oss tid til å lukte på stemningen, kjenne barndommens vemodige minner legge seg som varm vatt rundt hjerterota, hoste opp gamle sanger og melodier fra glemselen og helle nedpå med søtvin uten å sette mandelen i halsen.
Yes, this is Christmas…
Her nedpå Gran Canaria sitter liksom den naturlige julestemning litt lengre inne for oss nordboere. Ikke så gode føreforhold for mannen som skal komme med reinsdyr og slede vil mange si. Likevel er det mer snø i skrivende stund like nord for Roma, enn det som er å skue på Trysilfjellet. Men der julens budskap hadde sin opprinnelse var det min sann så varmt at man både kunne bo og føde i et åpent stall. Dessuten var det ingen menn med røde toppluer å oppdrive i Betlehem på den tiden. Gaver til verdens mest berømte guttebarn ble brakt ham av tre vise menn. Symbolsk sett de samme tre menn som kommer hit på Gran Canaria på 13:ende dagen med gaver til kanariske barn.
Med dagens ustoppelige, globale oppvarming er det kanskje like bra å venne seg til en ny type julestemning. For som Øystein Sunde skrev; noen tror på Gud og andre tror på Djevelen,..men de fleste tror at bilen er begges stedfortreder! Og for oss som ustanselig vil til Gran Canaria står flyselskapene i kø for å tilby billettpriser snart under dagens busspriser mellom Oslo og Kolbotn. Men alt har en pris, om ikke å regne i kroner og øre!
Derfor blir også ventetiden og advent en tid for refleksjon og eksistensielle spørsmål. Hvorfor er vi her? Hvordan kom vi til? Og hvor er vi på vei?
Apropos vise menn, så skrev kreftsyke Per Fugelli, norsk lege og professor i sosialmedisin nylig at mennesket er ikke bare biologisk, men også eksistensiell og en sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen; Verdighet, Handlingsrom i eget liv, Tilhørighet, Mening og Trygghet.
I folkehelsearbeidet er det et evig gnål om individuell livsstil. Du er din egen helseminister med dyr betalt, privat coching. Hvis du bare steller pent med fettcellene og muskelcellene dine, får du god helse. Det er ikke sant, fordi mennesket er mer enn en privat kropp. Mennesket er også sjel og flokk.
Per Fugelli skriver videre at Jesus og kompani, det vil si de første sosialdemokrater, jaget pengevekslerne ut av tempelet og advarte mot dansen rundt gullkalven. Nøysomhet og rettferdighet fordeling, ikke penger som lykkemål, skulle sikre mennesket og samfunnet. I dag har mange dollartegn i stedet for god samvittighet i øyene.
Og da kommer vi til et tema som er gjennomgående i desemberutgaven av Dag&Natt. Hvor viktig det er å føle tilhørighet. Det være seg i et kirkerom, en forening, et arbeidsmiljø eller en vennekrets. Det gir trygghet. Men man kan også tilføre fellesskapet noe mer gjennom et meningsfylt arbeid. Slik Hattedamene er et godt eksempel på. Å utføre noe i fellesskap gir ofte en følelse av handlingsrom i eget liv. Kan energien og kraften dette skaper gi en hjelp til andre, som ved en utstrakt arm kan føle verdighet i sitt liv, ja da er i følge professor Fugelli de grunnleggende 5 daglige behovene dekket.
Drikkes det dessuten et og annet glass vin, får vårt legeme sine sårt tiltrengte antioksidanter, latteren sitter løsere, noe vi vet at forlenger livet!
Om man hedning eller velger å tro på det kristne evangeliet og Jesu lære, så er nestekjærlighet det som triumferer alt, i politisk forstand kalt solidaritet. Derfor er også kirkene på Gran Canaria så mye mer enn formidlere av de kristne budskap. Med sine åpne dører og lette tilgjengelighet gir de mange mennesker en følelse av tilhørighet og en mulighet for sosialt samvær. Vafler er ikke bare kalorier, men også hjertevarme, i følge norske sjømannskirken. Mennesket er som sagt sjel og flokk, en sosial skapning med et stort behørighetsbehov. Den siste tiden har det vært mye grums og triste signaler rundt den svenske kirken. Også for oss som står utenfor og titter inn. For oss som ønsker å trygge et fungerende samfunn rundt kirken. For oss som har barn som skal vokse opp i nærmiljøet, og for alle som hver dag står opp for å gjøre en god jobb og en innsats for andre. Noe som for øvrig er selve kjennetegnet ved kirken. Nå ønsker vi å be sammen. Ikke til Gud, men til kirken selv; Gjør døren høy, gjør porten vid!
Var det ikke Doris Lessing som i et TV-intervju en gang ble spurt om hva hun synes kjennetegner et godt menneske? Hun svarte: ”et godt menneske er et menneske som får andre mennesker til å føle seg vel”.
Et godt ord til hver og en i sær!
Med ønske om en fredfull Jul og et Godt Nytt År!
mandag 2. desember 2013
søndag 3. november 2013
I have a dream
Da har det gått et helt år siden San Agustin ble fylt opp med glede og solidaritet. En drøm hadde gått i oppfyllelse. Nesten 1 300 mennesker hadde møtt opp på et arrangement som tilfredsstilte så mange drømmer og så veldig få forventninger.
Det begynte med en telefonsamtale til etaten for kultur, idrett og fritid i kommunen San Bartolomé de Tirajana (San Agustin, Playa del Ingles og Maspalomas) med et ønske om å organisere et gateløp i San Agustin.
Hvorfor? Jo, kanskje fordi idretten og dens miljø i så stor grad har preget min oppvekst på bare godt. Kanskje fordi man ønsket å gjøre noe for en liten bydel som San Agustin, turismens vugge på sørsiden av Gran Canaria, men også en bydel med egen identitet, kulturelle minnesmerker, et rolig atmosfære, stor trivselsfaktor og ikke minst hjembyen til mange fastboende. Et eksisterende bevis på at fastboende kan leve sitt eget liv midt i turismens tilstedeværelse uten noen tydelige skillelinjer. En symbiose av mennesker med ulike nasjonaliteter og forutsetninger som likevel har de samme mål for dagen; Nyte den i aller største grad!
At noen går på jobben, mens andre går sin faste promenade på stranden utgjør ingen tydelig skillelinje i miljøet. At noen kjøper Canarias7 , der andre kjøper Expressen går upåaktet hen. Begge kjøper en lotto-kupong! Alle venter på at brødet skal komme nystekt ut av ovnen på Spar, og kjøper den samme yoghurten på tilbud. Vi benytter de samme restaurantene, drikker den samme vinen, og sitter side ved side i venterommet på sykehuset. Er det det som kalles den perfekte turistintegrering?
Nåvel, et gateløp som kunne synliggjøre denne fantastiske integreringen. En festdag i San Agustin med mosjon og idrett i fokus. Ansvarlig for Sportsetaten (consejal de deporte) Roberto Martel, var ikke umulig ved vårt første møte, om enn noe skeptisk. Etter flere møter kom det fram at kommunen støttet fullt og helt vårt arrangement men satte selvfølgelig visse krav. Vi måtte kontraktere et eksternt firma som skulle montere infrastrukturen, dvs. målområdet, tidtaking, speaker, strøm, scene, mikrofoner, premier, plakater, nummerlapper og mere til. Hoppsan, det var uforventet. Med liten eller ingen erfaring fra å arrangere lignende events i Norge/Sverige trodde jeg i min naivitet at sportsetaten i kommunen kunne stille opp med den type rekvisita. Men den gang ei!
Det var da jeg banket på døren til Hospiten Clinica Roca, og sa jeg behøvde en umiddelbar sponsor. Tiden var knapp, avgjørelsen måtte tar på 48 timer. Var de villige til å betale for at min drøm skulle gå i oppfyllelse? Bak meg hadde jeg en fantastisk gruppe mennesker; “Los Suecos”. En komité eller kall det “syklubb” om du vil. Bestående av totalt 8 mennesker, samlet rundt et felles ønske om å fremme svenskenes betydelse i oppstarten av turismen for 50 år siden. Ann, Jens Ole, Karin, Tina, Lena, Elizabeth og Birgitta. Vi hadde jobbet iherdig, vi hadde planene, vi hadde opplegget, men vi manglet pengene!
Hospiten Clinica Roca svarte et uforbeholdent JA!!!! – veien har aldri vært kortere vei til kommunekontoret og sportsetaten!!
Forundringen var derfor mektig stor da jeg traff Rosa Masek fra den katolske kirkens bymisjon Cáritas rundt det samme bordet! Hun hadde også en drøm, den samme drømmen som meg. Hun ønsket et gateløp, noe hun hadde kjempet for i over to år. Hennes motiver var langt fra egoistiske. Cáritas avdeling Caipsho som hjelper husløse i kommunen har ikke lenger råd til å betale to sosionomer som er de eneste som opptar lønningslisten, resten jobber frivillig.
Som et lite paradoks, er ansvarlig sportssjef i kommunen, samme person som er ansvarlig for sosial anliggender. Cáritas med sine to sosionomer avlaster en stor del av kommunens ansvar som de har løftet over på kirken og de frivillige, fikk jeg lære meg den dagen. Nå ville Rosa ha et gateløp med en mulig inntekt til Cáritas. Hun fikk avskjed! “Los Suecos” fikk sin drøm oppfylt, Cáritas fikk vente til neste anledning.
Den kvelden ringte Rosa meg og spurte om det var mulig at vi med vårt gateløp kunne donere noen sårt trengte kroner til hennes Cáritas. Jeg hadde allerede slitt med en vond smak i munnen siden jeg forlot kommunekontoret den formiddagen.
Jeg svarte; “Rosa hvordan kan jeg gi deg en del av inntekten, hvor skulle det komme fra? Jeg vet jo ikke hvordan jeg skal betale for selve arrangementet engang, om det nå ikke hadde vært for Dr. Cristina Roca på Hospiten Clinica Roca”.
Den enorme gleden over å få arrangere et gateløp hadde avtatt litt i styrke, da jeg hadde neste møte med sponsoren Hospiten Clinica Roca. Jeg fortalte om min samtale med Rosa Masek. Det var da det skjedde! Det var da Elisabeth Svele på Clinica Roca tok opp telefonen. Det var da beskjeden kom fra Dr. Cristina Roca at dette skulle de ta på sin kappe; For hver eneste en som stiller opp på gateløpet (som er totalt gratis for hver eneste deltager, store og små), så gir Hospiten Clinica Roca 5 euro til Caritas.
Den dagen var det mange drømmer som gikk i oppfyllelse. Nå var det bare å brette opp armene. Som sagt, så gjort!
Mot alle odds, det kom nesten 1300 påmeldte!!! Hele San Agustin ble en familiefest. Den norske og svensk kirken stilte opp med vaffelsteking og kanelbullar, hoteller og restauranter gav fine premier. Eldre og unge løp eller gikk hånd i hånd, spanjoler og turister, utkledde guider, små unger med medaljer rundt halsen…
Søndag den 10.november braker det løs igjen. Vi gir oss ikke!! Hjelp oss å bli så mange fler. Det finnes kategorier for små barn, det finnes en kategori for deg som løper på tid, og det finns en solidaritetskategori for deg som bare ønsker å bidra både til glede og hjelp. Ta med deg hele familien, naboer og venner og hjelp oss å oppfylle nok en drøm!
torsdag 3. oktober 2013
"A relaxing cup of café con leche in la Plaza Mayor"
Etterhvert har livets brutale realitet lagt seg som et sørgelig slør over den spanske hovedstaden, og tatt et dødelig strupetak på den olympiske komiteen som la sin sjel i å ta hjem et OL til Madrid i 2020 , - på tredje forsøket!!!
Men den gang ei! Og som om det ikke var nok, står de strippet tilbake på tillit, anseelse og et markedsføringsbudsjett de i utgangspunktet ikke hadde.
Men det mest oppsiktsvekkende er kanskje idiotforklaringen av Madrids borgemesterinne, Ana Botella eller Ann Bottle som hun nå mere kalles på folkemunne. Hennes tale, ment som en frierferd til den internasjonale olympiske komite i Buenos Aires har fått masse oppmerksomhet og går som en farsott på youtube, på lik linje med alt annet som vekker avsky eller begeistring i våre dager.
Ana Botella, er fruen til den tidligere konservative statsministeren i Spania, José Maria Aznar, og har av mange blitt beskylt for å ha fått tildelt jobben som en liten bonus, eller “fjær i hatten” til hennes avtroppende mann, og som overhodet ikke har noe med hennes egne meritter å gjøre. Vel, nå hadde hun altså sjansen til å dra hjem et OL, en sjanse hun lot gå fra seg i dèt hun åpnet munnen. Hennes dårlige engelskkunnskaper burde i utgangspunktet vært det første som begrenset henne fra å åpne munnen på en slik forestilling. At hun forsøkte å kompensere de manglende språkkunnskaper med teatralske uttrykk a là Shakespeare med dertil markante gestikulasjoner og en mimikk som grenset til det burleske gjorde at selv den mest innbitte, spanske patriot følte seg latterliggjort. Selv forsvarer hun seg med at hun kun forsøkte tydeliggjøre et språk det ville være galskap å si at hun har i sin hule hånd. Men hun påstår hardnakket at hun behersker engelsk, selv om uttalelsen tilhører en forgangen generasjon!!!
Nå har hun i alle fall servert showbiz sektoren et fruktfat de kan gotte seg med. Også i den bransjen sliter de med stor arbeidsløshet som ellers i Spania. Nå er det derimot full sysselsetting med å lage parodier, video-klipp, revyer og stand-up show med Ann Bottles tale (botella på spansk betyr flaske) til grunn.
Den mest attraktive frasen fra talen; “A relaxing cup of café con leche in la Plaza Mayor” har dessuten gitt næring til tekstilindustrien som febrilsk jobber overtid for å trykke opp nok T-shirt til folket.
Humoren har nok ikke vært noe særlig til glede for Ana Botella, hun har blitt gjort til latter for en hel nasjon, og det går nok veldig lenge før hun holder en tale på engelsk igjen. I kjølevannet av dette nederlaget har også andre politikere fått så hatten passer, og parodier har blitt gjort på de fremste statslederne i dette landet som ikke engang kan takke for maten på engelsk!
Det er med andre ord mye å ta av for den som lever av satire og ironi på andres bekostning. Paradokset i det hele er at spanjolene selv har skapt denne ydmykelsen, denne totale blottleggelsen av et stort problem som hele nasjonen sliter med, ikke bare Ana Botella. Nemlig den totale mangelen på engelskkunnskaper!!!
Og det er ikke bare morsomt. Det er snarere riktig trist fordi ikke bare er gamle, fine fruer av tidligere statsledere som innehar posisjoner de ikke er klassifisert til, som sliter med inglishen. Det er også de yngre generasjoner. Derfor er det som kunne bli virkelig morsomt med Ana Botellas tale, kanskje det faktum at man gjennom gledes tårer og hikstende latterkramper fikk satt fokus på et stort, reelt og viktig problem som landet sliter med.
Hva er det da som gjør at spanjolene er så dårlige på engelsk?? Jeg tror vi kan begynne med stormannsgalskap. Å tilhøre et stort språkområde, utgjør en sovepute for spanjolene. Man regner at rundt 500 millioner mennesker er spansktalende på verdensbasis. Nødvendigheten av å lære seg engelsk føles rett og slett ikke tilstedeværende.
Det neste er selvfølgelig et skolesystem som ikke legger vekt på språkkunnskaper. Engelsklærere som aldri har vært utenfor landegrensene, og som innehar en uttalelse man ikke forstår selv om man legger godviljen til. De manglende engelskkunnskapene og usikkerheten gjør at man tar sats og løper over setningene slik spansk kabinpersonale på flyet har en tendens til å gjøre.
I tillegg eksponeres ikke spanjolene for språket. Man dubber alle filmer og intervjuer på engelsk, noe som er en kunstnerisk og kulturell forbrytelse. Men den skjebnen deler spanjolene med de fleste europeer. Du er altså skjermet fra den engelsk språklige verden, enten du vil eller ei. Det betyr at den som mot alle odds lærer seg en god teoretisk og grammatikalsk engelsk, likevel vil ha problemer med uttalelsen.
Denne mangelen på engelskkunnskaper har kanskje ikke vollet spanjolene så store problemer som nasjon fram til nå. Turistene har strømmet til uansett, og reiser de på ferie til det store utland vil de helt sikkert finne en som kan oversette det nødvendigste til spansk.
Men i dag blir det veldig tydelig, da landet sliter med nesten 30% arbeidsledighet, og 52% blant unge mennesker i alderen 18-25 år. Selv med universitetsutdannelse har de problemer med å få jobb i et annet land der deres kompetanse er mangelvare, og hvor de skulle få ansettelse på dagen…..- om de bare hadde behersket engelsk!
Dette er ikke morsomt i det hele tatt! Derfor er det meget spesielt at en hel nasjon, og ikke minst ungdommen selv har samlet seg rundt nedverdigelsen av Ana Botella`s manglende engelskkunnskaper og idiotiske uttalelse. La oss håpe at de egner et øyeblikk til selvgranskning og en titt i speilet. For om denne bølgen som rir på sosiale medier for tilfellet er et uttrykk for selvinnsikt og ikke minst selvironi, ja da kan det blir riktig morsomt. Først da kan trenden snu, og kravet om bedre undervisning, rett til filmer på originalspråk, stipend til utenlandsreiser og utveksling gjøre at det ikke gjorde noen ting at Ana Botella måtte ofres til fordel for en god sak!
I mellomtiden kan jeg fortelle at mine barns begeistring over ny skole, sympatiske lærere og hyggelige bekjentskaper dempet seg noe…, når guttungen sier; “Men vi har fått Ana Botella i engelsk mamma”………..
søndag 2. juni 2013
Las Palmas - et gledelig valg!
 |
| FOTO: El Coleccionista De Instantes |
Du har valgt å tilbringe sommerferien på Gran Canaria. Et fornuftig valg. Du vil oppleve en ro som senker seg over øya og gir deg armsleng, en følelse av frihet og en mulighet til å utforske øya uten trengsel fra den store turistmassen. Velger du å tilbringe tiden på sydsiden vil du nok måtte dele stranden og parkeringsplassen med spanske storfamiliene fra innlandsbyene på øya, som på samme måten som utlendinger, søker seg til sol og bad når de har late dager. August er dessuten fellesferie i Spania, og spanske barn begynner ikke på skolen før i september.
Du vil oppleve at den berømte varmen ved Middelhavet som gjerne viser 40 plussgrader, har svalnet når den inntar Kanariøyene. Her er temperaturen stabil, og kveldene er helt himmelske. Dog kan vi bli hjemsøkt av noen dager varmebølge, som oftest skyldes sirocco med sand vinder fra Sahara ørkenen. Da er det bare å bite tennene sammen, og ligge med tærne konstant i Atlanterhavet.
I denne utgaven av Dag & Natt har vi gitt provinshovedstaden Las Palmas ekstra stor plass. Dette ene og alene fordi den fortjener det. Det handler om en moderne storby med en lang, hvit sandstrand og en kystpromenade hvor du finner hvitvins drikkende tavernagjester i salig blanding med joggende mosjonister som alle har samme mål for øyet, nemlig å se og bli sett mens man nyter det man trives aller best med.
Ønsker du å benytte anledningen til å besøke noen av de andre Kanariøyene, gir vi deg et generøst tips til øyhopping! Om ikke annet håper vi å pirre din nysgjerrighet med å presentere noen særegenheter hos de enkelte øyene, som kanskje gjør at du tar turen dit neste gang! Anita og Birger Løvland`s turguider er blitt velkjente for nordmenn som går turer i fjell- og kystområder i sydligere strøk. De har en unik kjennskap til Kanariøyene og deler i sommerutgaven av Dag & Natt noen av sine erfaringer og kunnskap med våre lesere.
Glem ei at mye av kulturen ligger i spanjolenes gastronomi, og at øya fråtser i kortreiste og økologiske produkter til en billig penge. Lokale oster, viner, øl, fisk og ikke minst grønnsaker og frukt er absolutt noe som anbefales å prøve. Ta en avstikker, gjør noe “kanarisk” og fremfor alt ha en fantastisk sommer på Gran Canaria!
Redaktøren
tirsdag 2. april 2013
Hvem skjuler seg i Norge…..
 |
| Terroristen José ”Ternera” ansvarlig for mer enn 800 drap |
I 1990 ble han dømt til 10 års fengsel i Frankrike, men sendt tilbake til Spania i 1996 der han ble sluppet fri år 2000. Man holder han som ansvarlig for attentatet mot Guardia Civil i Zaragoza der 11 personer omkom i 2002.
Den spanske kvinnen Rosa Maria Alcarez er en av de som stiller seg helt uforstående til at denne massemorderen angivelig skal ha levd i skjul i Norge. Hun mistet nemlig sine små tvilling jenter på bare 3 år, samt sin bror i attentatet i 2002. “Ternera” skal ha flyktet fra Spania i 2003, etter å ha blitt siktet for bombeangrepet i Zaragoza, der ytterligere 3 barn og 6 voksne, i tillegg til tvilling jentene ble drept. I 1996 ble han funnet skyldig for angrepet på Plaza de la Republica Argentina i Madrid, hvor 12 sivile vakter mistet livet.
 |
| Tvilling jentene Esther og Miriam som ble drept av ETA |
I stortingets spørretime som ble direktesendt på spansk TV i mars, fikk statsminister Mariano Rajoy dette ubehagelige spørsmålet om han visste at ETA-terrorister befant seg i Norge. Svaret var negativt.
Likevel går spansk presse ut og forteller at den norske regjeringen har besluttet å ikke lenger gi politisk asyl til ETA som har hatt periodevis oppholdstillatelse i Oslo mens man angivelig har hatt møtevirksomhet med internasjonale kontrollører. Det har i første rekke dreiet seg om ETA veteranen Josu Veal (62) som har holdt seg skjult i en studentbolig tilhørende universitetet i utkanten av den norske hovedstaden, melder spanske aviser. Men også Jose Ternera, som angivelig også skal ha hatt besøk av sine barn.
Regjeringen i Norge skal ha tatt denne avgjørelsen fordi de mener det har vært et klart fravær av initiativ og vilje fra ETAs side til å fremme fredsprosessen, som er grunnlaget for oppholdet i Norge. I følge den spanske pressen er det trolig at ETA sjef har forlatt Norge, og at det ble gjort allerede den 12.februar i år. Hans skjebne er nå ukjent, men det er trolig at han har søkt seg til Nord-Frankrike, Nord-Italia eller Venezuela.
I følge spansk presse, vil ikke utenriksdepartementet i Norge kommentere saken, men en talsmann for den spanske styresmaktene Aitor Esteban sier at dette er “logisk” fordi møtene mellom terroristene og kontrollørene nå var over.
Andre kilder erkjenner i spansk presse at prosessen har vært svært stillestående i de 16 månedene som har gått etter kunngjøringen om en våpenhvile og avtale om opphør av vold fra ETAs side. ETA har kun møtt en gang med såkalte internasjonale observatører, ledet av Ram Manikkalingam. Denne gruppen observatører sender videre sin rapport til den spanske regjeringen og de ulike politiske partiene. Ram Manikkalingam er direktør for Dialogue Advisory Group og professor ved universitetet i Amsterdam. Han har også deltatt i fredsprosessen i Sri Lanka og Nord Irland. De samme kildene påpeker at observatørene hadde de samme bekymringene for at ingen av partene hadde nærmet seg hverandre (verken ETA eller den spanske regjeringen) på flere måneder. Dette kan igjen føre til at fredsprosessen kan blir rotete og komplisert. De påpeker at de tre viktigste spørsmålene som er lagt på bordet er nedrustning, ofre for terrorhandlingene og innsatte fanger.
Den siste offentlige uttalelsen fra ETA var fra ett av utallige rettsmøter i Paris der den siste store militære lederen for ETA, Garikoitz Aspiazu Rubina “Txeroki” sier at “skaden allerede er gjort” og referer til sine handlinger. Han sier at han angrer handlingene, men kun de som har gått ut over uskyldige mennesker, med andre ord tilfeldig tilstedeværende.
Observatørene har ønsket at ETA skulle gå mye lenger i sine symbolske handlinger for fred og våpenhvile, som for eksempel å levere inn sine våpenlagre, vise sine skjulesteder, røpe sine nettverk og hvordan de jobber. Men hittil har de ikke oppnådd noe som helst. I mellomtiden har politiet fortsatt å gjøre arrestasjoner av ETA medlemmer etterhvert som de har snublet fram fra sine skjulesteder.
Hva er ETA?
• ETA står for «Euskadi Ta Askatasuna», baskisk for «Baskerland og Frihet».
• Målet til ETA er å frigjøre Baskerland fra Spania. De krever fire fylker i Spania og tre i Frankrike. ETA har ikke ført væpnet kamp i Frankrike, og kunne i mange år bruke fransk jord som et fristed.
• ETA oppsto i 1959 under general Francisco Franco diktatur. Etter hvert ble ETA radikalisert og tok opp væpnet kamp mot Franco-diktaturet. I 1970 ble 16 ETA-medlemmer dømt til døden i «Burgos-prosessen» som vakte ramaskrik. De ble benådet.
• ETA spilte en avgjørende rolle i overgangen til demokrati i Spania. I 1973 gjennomførte en kommando på to personer et terroristangrep som tok livet av daværende statsminister admiral Luís Carrero Blanco. ETA uttalte den gang at dette ville øke spenningene innad i regimet, og fikk rett. Drapet var medvirkende til å ødelegge mulighetene til å fortsette diktaturet etter Francos død i 1975.
• Etter Francos død 1975 fikk fengslede ETA-medlemmer amnesti. Men spørsmålet om baskisk sjølstyre og rett til uavhengighet tok tid å løse. Uro og sammenstøt herjet Baskerland, og de som slapp ut av fengsel ble arrestert igjen. Splid delte ETA i en politisk-militær fløy, ETA (p-m), og en militær fløy, ETA (m), som var uenige om taktikken.
• I 1982 la ETA (p-m) ned våpnene og gikk inn i sivil politikk, mens ETA (m) fortsatte med væpnede aksjoner.
tirsdag 5. mars 2013
Hoderulling og kronerulling
Lynet har slått ned i Vatikanet. Pave Benedicte XVI velger å forlate den katolske tronen, helt frivillig og begrunner det med sin høye alder, og dertil avtagende energi. Mange spekulerer i om det kan ligge en pedofili skandale bak, men til sannheten hører at mannen høster masse respekt blant sine, og regnes som en liberal leder for den katolske kirken, med stor forståelse for den tiden vi lever i. Og kanskje akkurat derfor, beviser han sin storhet ved å selv se sin begrensning. Måtte flere lære av ham. Ikke siden Pave Gregorio XII i 1415 har noen annen pave abdisert til dags datum. Nå utlyses stillingen som skal besettes før Påske. Kvinner oppmuntres ikke til å søke.
I Spania akselerer korrupsjonsskandalene i antall og omfang. Det har etter hvert blitt så mange saker ”casos” som florerer i mediene at man må holde tungen rett i munnen for å henge med. Men ingen går av! Til og med kongehuset sliter med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Kongens svigersønn Iñaki Urdangarin sitter i ”deep shit” er tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon, bedrageri, forfalskning, underslag og hvitvasking av penger gjennom sitt selskap NOOS. For ett år siden var han sterkt opptatt av å bedyre sin uskyld i retten, nå ett år etter, er han mer opptatt av å holde svigerfar og fruen og hennes sekretær gjennom 20 år på slottet (respektive konge og prinsesse) borte fra saken, etter at hans tidligere kompanjong Diego Torres har lagt fram papirer som angivelig beviser det motsatte. Nå blir han fratatt alle offentlige plikter, han blir bedt om ikke å bruke sin noble tittel som ”Duque det Palma de Mallorca”, han er ekskludert fra slottets web-side, og man monterer nå ned gateskiltet med hans navn på den populære ferieøya, og henger opp det gamle navnet ”Rambla” i stedet. Men frivillig trekker han seg ikke, han er blottet for selvkritikk og ser overhodet ikke sin begrensning.
Kong Juan Carlos sliter som nevnt med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Ingenting i løpet av hans 32 år som monark (ble utnevnt til konge 23 feb 1981) har gjort kongehusets image så ondt som dette, ikke engang hans mange påståtte utroskap har påvirket hans popularitet gjennom årene. Nå har den gamle kongen vært gjennom en turbulent tid. Han har tydeligvis store problemer med hofter og knær. Til den grad at han gikk ”rett på trynet” under en (ulovlig) elefantjakt i Botswana som kostet flesk, (i disse krisetider) og måtte bytte ut hoften. I fallet, som fikk masse internasjonal oppmerksomhet mistet han også sin tittel som øverste beskytter av WWF (World Wide Fund for Nature) Tragiskomisk!! I kjølevannet av dette har det blitt mange operasjoner på kongen( hele 12) for å styrke en totalt utslitt beinstomme. Det har gjort ondt å se ham i media, haltende, vaklende og flere ganger snublende, som da han i fjor under en militærseremoni misset på trappetrinnet og seilte bortover den røde løper! Nå har dette selvfølgelig gått utover ryggen, så nå skal den gamle mannen inn på operasjonsstua igjen!! Hva er det som gjør at man ikke går av?? Setter seg foran peisen og leser en god bok! Arveprinsen står klar. Han er en av de få som har unngått de store skandalene og er uhyre populær. Han holdt på å tråkke feil, da han presenterte norske Eva Sannum for spanjolene, men heldigvis havnet han i fanget på ei spansk snelle på dagsrevyen (som i og for seg hadde vært gift før), og alle hjerter gledet seg! La gutten ta over, tiden er inne!!
Uten sammenligning forøvrig ligger en meget syk Hugo Chavez angivelig på et sykehus på Cuba og snapper etter luft. Den tragiske sykdommen har etter flere operasjoner og behandlinger resultert i en slags paralysering av situasjonen. Vanskelig å si egentlig, for alle vet vi at de opplysninger som kommer fra den kanten av verden ikke nødvendigvis bør ha det minste med sannheten å gjøre. Uansett utgang, mannen er alvorlig syk og kan ikke gjøre sin jobb som øverste politiske leder for landet. Men kaste inn håndkledet????? Nei, makten er viktigere enn selve livet, at et helt venezuelansk folk står uten styre og stell, i en slags unntakstilstand med kun et bilde av en smilende Hugo i en sykeseng sammen med sine døtre å trøste seg med, er av underordnet viktighet. Gå av mann!!!!
Tilbake til korrupsjonsskandalene der det finnes mye å ta av, viser det seg nå at den tidligere kassereren i PP, det regjerende konservative partiet i Spania, Luis Bárcenas hadde gjemt unna 22 millioner euro på en bankkonto i Sveits, tilsvarende 164 millioner norske kroner!!! Selv om både Bárcenas og det konservative partiet gikk ut og hardnakket bedyret hans uskyld, mener man at pengene stammer fra en affære der forretningsselskaper bestakk politikere og tjenestemenn for å få oppdrag fra det offentlige – som vanlig!! Statsminister (PP) Rajoy har vært nødt til å legge frem dokumenter fra skattemyndighetene som detaljert viser hans inntekt og skatt de siste ti årene. Hans parti la fram regnskaper for fire år tilbake i et desperat forsøk på å legge saken død. Men ingen går frivillig, og til slutt henlegges saken på grunn av bevisets tilstand…! – det skjer daglig!
Banco de Espana skal nå etterforskes fordi de har unnlatt å etterforske forretningsbankenes lysskye virksomhet. Man snakker om at pengefolket karrer til seg det de kan, i et land der en fjerdedel av den arbeidsføre befolkningen nå står uten jobb, og folk til daglig kastes ut av sine bosteder og rett ut på gata.
Men saken er at vi snakker om en ukultur som gjennomsyrer hele landet, fra Jørgen Hattemaker til Kong Salomo. Man blir flasket opp på en mentalitet der det står respekt av den som kan lure og ikke la seg lure!! Har du mulighet til å karre til deg ”litt ekstra” i ditt daglige virke, ja da gjør du det! Stiger du i gradene og muligheten til en ulovlig ”gevinst” blir større, ja da lurer du til deg litt mer! Og når du helt til topps, og får muligheten til å spise kirsebær med de helt store, ja da er sjansen stor for at du kan opprette bankkonti i skatteparadis helt åpenbare. Alle vet at det er slik, alle lever etter den samme regelen, men mulighetene er ikke de samme for alle! At du unndrar deg skatt i små mengder, og at du ikke betaler moms på varer og tjenester, gjør deg moralsk sett ikke til et bedre menneske enn de som svever over deg!
Uansett, er det viktig å vite sin besøkelsestid! Forhåpentligvis er det nye tider, også i positiv forstand. Krisen gjør at avløpet tørker ut, og stanken av dritt kommer opp på bakkenivå. Har du blitt tatt med buksene nede, så gjør som pave Benedicte XVI; skyld på helsa og gå av !!!!!!!!!!
I Spania akselerer korrupsjonsskandalene i antall og omfang. Det har etter hvert blitt så mange saker ”casos” som florerer i mediene at man må holde tungen rett i munnen for å henge med. Men ingen går av! Til og med kongehuset sliter med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Kongens svigersønn Iñaki Urdangarin sitter i ”deep shit” er tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon, bedrageri, forfalskning, underslag og hvitvasking av penger gjennom sitt selskap NOOS. For ett år siden var han sterkt opptatt av å bedyre sin uskyld i retten, nå ett år etter, er han mer opptatt av å holde svigerfar og fruen og hennes sekretær gjennom 20 år på slottet (respektive konge og prinsesse) borte fra saken, etter at hans tidligere kompanjong Diego Torres har lagt fram papirer som angivelig beviser det motsatte. Nå blir han fratatt alle offentlige plikter, han blir bedt om ikke å bruke sin noble tittel som ”Duque det Palma de Mallorca”, han er ekskludert fra slottets web-side, og man monterer nå ned gateskiltet med hans navn på den populære ferieøya, og henger opp det gamle navnet ”Rambla” i stedet. Men frivillig trekker han seg ikke, han er blottet for selvkritikk og ser overhodet ikke sin begrensning.
Kong Juan Carlos sliter som nevnt med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Ingenting i løpet av hans 32 år som monark (ble utnevnt til konge 23 feb 1981) har gjort kongehusets image så ondt som dette, ikke engang hans mange påståtte utroskap har påvirket hans popularitet gjennom årene. Nå har den gamle kongen vært gjennom en turbulent tid. Han har tydeligvis store problemer med hofter og knær. Til den grad at han gikk ”rett på trynet” under en (ulovlig) elefantjakt i Botswana som kostet flesk, (i disse krisetider) og måtte bytte ut hoften. I fallet, som fikk masse internasjonal oppmerksomhet mistet han også sin tittel som øverste beskytter av WWF (World Wide Fund for Nature) Tragiskomisk!! I kjølevannet av dette har det blitt mange operasjoner på kongen( hele 12) for å styrke en totalt utslitt beinstomme. Det har gjort ondt å se ham i media, haltende, vaklende og flere ganger snublende, som da han i fjor under en militærseremoni misset på trappetrinnet og seilte bortover den røde løper! Nå har dette selvfølgelig gått utover ryggen, så nå skal den gamle mannen inn på operasjonsstua igjen!! Hva er det som gjør at man ikke går av?? Setter seg foran peisen og leser en god bok! Arveprinsen står klar. Han er en av de få som har unngått de store skandalene og er uhyre populær. Han holdt på å tråkke feil, da han presenterte norske Eva Sannum for spanjolene, men heldigvis havnet han i fanget på ei spansk snelle på dagsrevyen (som i og for seg hadde vært gift før), og alle hjerter gledet seg! La gutten ta over, tiden er inne!!
Uten sammenligning forøvrig ligger en meget syk Hugo Chavez angivelig på et sykehus på Cuba og snapper etter luft. Den tragiske sykdommen har etter flere operasjoner og behandlinger resultert i en slags paralysering av situasjonen. Vanskelig å si egentlig, for alle vet vi at de opplysninger som kommer fra den kanten av verden ikke nødvendigvis bør ha det minste med sannheten å gjøre. Uansett utgang, mannen er alvorlig syk og kan ikke gjøre sin jobb som øverste politiske leder for landet. Men kaste inn håndkledet????? Nei, makten er viktigere enn selve livet, at et helt venezuelansk folk står uten styre og stell, i en slags unntakstilstand med kun et bilde av en smilende Hugo i en sykeseng sammen med sine døtre å trøste seg med, er av underordnet viktighet. Gå av mann!!!!
Tilbake til korrupsjonsskandalene der det finnes mye å ta av, viser det seg nå at den tidligere kassereren i PP, det regjerende konservative partiet i Spania, Luis Bárcenas hadde gjemt unna 22 millioner euro på en bankkonto i Sveits, tilsvarende 164 millioner norske kroner!!! Selv om både Bárcenas og det konservative partiet gikk ut og hardnakket bedyret hans uskyld, mener man at pengene stammer fra en affære der forretningsselskaper bestakk politikere og tjenestemenn for å få oppdrag fra det offentlige – som vanlig!! Statsminister (PP) Rajoy har vært nødt til å legge frem dokumenter fra skattemyndighetene som detaljert viser hans inntekt og skatt de siste ti årene. Hans parti la fram regnskaper for fire år tilbake i et desperat forsøk på å legge saken død. Men ingen går frivillig, og til slutt henlegges saken på grunn av bevisets tilstand…! – det skjer daglig!
Banco de Espana skal nå etterforskes fordi de har unnlatt å etterforske forretningsbankenes lysskye virksomhet. Man snakker om at pengefolket karrer til seg det de kan, i et land der en fjerdedel av den arbeidsføre befolkningen nå står uten jobb, og folk til daglig kastes ut av sine bosteder og rett ut på gata.
Men saken er at vi snakker om en ukultur som gjennomsyrer hele landet, fra Jørgen Hattemaker til Kong Salomo. Man blir flasket opp på en mentalitet der det står respekt av den som kan lure og ikke la seg lure!! Har du mulighet til å karre til deg ”litt ekstra” i ditt daglige virke, ja da gjør du det! Stiger du i gradene og muligheten til en ulovlig ”gevinst” blir større, ja da lurer du til deg litt mer! Og når du helt til topps, og får muligheten til å spise kirsebær med de helt store, ja da er sjansen stor for at du kan opprette bankkonti i skatteparadis helt åpenbare. Alle vet at det er slik, alle lever etter den samme regelen, men mulighetene er ikke de samme for alle! At du unndrar deg skatt i små mengder, og at du ikke betaler moms på varer og tjenester, gjør deg moralsk sett ikke til et bedre menneske enn de som svever over deg!
Uansett, er det viktig å vite sin besøkelsestid! Forhåpentligvis er det nye tider, også i positiv forstand. Krisen gjør at avløpet tørker ut, og stanken av dritt kommer opp på bakkenivå. Har du blitt tatt med buksene nede, så gjør som pave Benedicte XVI; skyld på helsa og gå av !!!!!!!!!!
tirsdag 5. februar 2013
På Norske Vinger!
Har dere ankommet Gran Canaria så har dere troligvis tilbakelagt en lengre flyreise nylig. Kanskje har dere sittet ombord på nordmannen Bjørn Kjos`s flyselskap Norwegian. Det er nemlig ikke få ankomster og avganger dette selskapet har til Gran Canaria i uken, fra ulike nordiske byer hver eneste uke.
Denne lattermilde, sympatiske og tilsynelatende enkle nordmannen er daglig en del av mediebildet. Enten har han kjøpt en masse nye fly, til og med de nyeste 787 Dreamliner maskinene som skal tilby langturer til overkommelige priser. Og har han ikke mer enn mottatt en masse indirekte reklame for å ha kjøpt maskinene, så får han jammen masse oppmerksomhet da Boeing måtte trekke dem tilbake, grunnet tekniske problemer som må videre utredes, pålagt amerikanske og europeiske fly myndigheter.
Som vi nå etterhvert har lært oss, er det generelt mye turbulens i flybransjen, og da tenker jeg ikke på den ristingen i kabinen som får kaffen til å skvulpe over, og magesyren til å krype oppover mot halsregionen. Nei, den bransjen har flyveledere som er underbetalte og overarbeidet, kabinpersonale og piloter som jobber til alle døgnets tider uten skikkelig kompensasjon, passasjerer som ikke er villige til å betale for det fly opplevelsen egentlig koster, og sist men ikke minst avsløringer av skyhøye pensjonsordninger og bonuser til gutta på toppen. Slik kan det i alle fall virke! Her er det så mange konflikt kilder at det virker utømmelig. Og selvfølgelig en grobunn for masse oppmerksomhet fra media. Fly og reiser angår oss jo alle!
Bjørn Kjos fikk også en hel verden til å løfte på øyebrynene da han påstod at det ikke var noen fare å fly rett gjennom askeskyene fra vulkanutbruddet på Island. Mannen selv er heller ingen som går i ett med tapeten. Han liker seg på toppen, eller i ekstreme høyder. Dokumentar program om den omtalte juristen da han klatrer i ekstreme fjellhøyder, eller presenterer sin smellvakre datter på talkshowet Skavlan, som i tillegg til å se sindig og rolig ut, har vært en av Norges beste utforkjørere og er pilot og kaptein i pappas flyselskap. Selv er Bjørn Kjos i tillegg til å være næringslivsleder, jurist (vært advokat med skipsfart som spesialfelt) krimforfatter, tidligere fallskjermjeger og jagerflyger i Luftforsvaret der han har en personlig fartsrekord med F-14 Starfighteren, på 2,5 ganger lydens hastighet. Bare så det er sagt.
Nå får han oppmerksomhet igjen! Denne gangen fordi han vil ansette thailandske flyvertinner. Den norske regjeringen har sagt nei, med begrunnelsen at han beveger seg utenfor EØS grensene. Kjos kaller det “ubetenksomt” , og rasjler med sablene. Ikke minst SAS puster lettet ut!!!! Og også norske og svenske kabinansatte i Norwegian, selv om de påstår seg få kaffen i halsen hver morgen de leser avisen, og ser nye kontroversielle utspill fra sjefen, som får grunden under dem til å riste litt. Og Bjørn lurer nå høylytt på om han ikke skal gjøre som mange andre som møter motstand i “verdens beste land å bo i”, nemlig å pakke kofferten og dra sin “Kjos”!!
Sverige er en bra kandidat har han uttalt!!
Hva er det da som opprører folk i forhold til å ansette thailandske flyvertinner? Konkurrentene er redd for sosial dumping? Det betyr at de i sympatiens medfør er redd for at eventuelle thailandske flyvertinner ikke skal få den betalingen og arbeidstids reguleringen de har krav på? Nei, det de er redd for er konkurranse. Slik verden ser ut i dag, har man i Norge så høy levestandard og gode arbeidsvilkår at et flyselskap (på samme måte som mange andre selskaper) ikke blir økonomisk konkurransedyktige ute i den store og reelle verden. Her ute ser verden helt annerledes ut. I Spania har man nå nådd rekordhøye 32% arbeidsledighet, som reelt sett er mye høyere blant ungdommen. Den samme ungdommen som skulle vært sjeleglad for å få jobbe for et selskap som Norwegian. Så glade at de gjerne hadde jobbet for halve den lønnen som deles ut fra lønningskontoret i Norge, og gjerne med et strammere arbeidsskjema. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er så fryktelig mye verre! Dessuten er halve den norske lønnen, en meget bra gjennomsnittslønn i Spania, yrket har fortsatt en glorifisert status. Dette er ikke sosial dumping! Det å ha et arbeid, og dessuten en lønn som du kan leve for i det landet du bor er isteden “sosial status”!!! På samme omstridt kabinpersonale fra Polen og andre tidligere østblokkland!
Det man gjør er å tilby dem et redelig arbeid der arbeid ellers ikke hadde vært å finne!
Men det er klart at som arbeidssituasjonen ser ut i Europa og resten av verden for tilfellet, kan det virke truende på det norske arbeidsmarkedet, og i dette tilfellet kabinpersonalet.
Det kan virke som det skal bli ganske utfordrende i framtiden å kunne sitte oppe på Bloksberg, som konge på haugen, på den berømte kjepphesten, og ha ekstremt gode arbeidsvilkår, høye lønninger når man jobber for noe som konkurrerer utenfor landegrensene. For der ute finnes et stort marked arbeidsløse ungdommer som hungrer etter å jobbe etter et tidskjema en nordmann aldri ville ha akseptert, og med en lønn som ikke engang hadde dekket mobilregningen til ungdommen i nord, men som faktisk hadde vært med på å heve deres levestandard fra misære til velstand.
Se opp så man ikke biter seg i halen!!
Redaktøren
Denne lattermilde, sympatiske og tilsynelatende enkle nordmannen er daglig en del av mediebildet. Enten har han kjøpt en masse nye fly, til og med de nyeste 787 Dreamliner maskinene som skal tilby langturer til overkommelige priser. Og har han ikke mer enn mottatt en masse indirekte reklame for å ha kjøpt maskinene, så får han jammen masse oppmerksomhet da Boeing måtte trekke dem tilbake, grunnet tekniske problemer som må videre utredes, pålagt amerikanske og europeiske fly myndigheter.
Som vi nå etterhvert har lært oss, er det generelt mye turbulens i flybransjen, og da tenker jeg ikke på den ristingen i kabinen som får kaffen til å skvulpe over, og magesyren til å krype oppover mot halsregionen. Nei, den bransjen har flyveledere som er underbetalte og overarbeidet, kabinpersonale og piloter som jobber til alle døgnets tider uten skikkelig kompensasjon, passasjerer som ikke er villige til å betale for det fly opplevelsen egentlig koster, og sist men ikke minst avsløringer av skyhøye pensjonsordninger og bonuser til gutta på toppen. Slik kan det i alle fall virke! Her er det så mange konflikt kilder at det virker utømmelig. Og selvfølgelig en grobunn for masse oppmerksomhet fra media. Fly og reiser angår oss jo alle!
Bjørn Kjos fikk også en hel verden til å løfte på øyebrynene da han påstod at det ikke var noen fare å fly rett gjennom askeskyene fra vulkanutbruddet på Island. Mannen selv er heller ingen som går i ett med tapeten. Han liker seg på toppen, eller i ekstreme høyder. Dokumentar program om den omtalte juristen da han klatrer i ekstreme fjellhøyder, eller presenterer sin smellvakre datter på talkshowet Skavlan, som i tillegg til å se sindig og rolig ut, har vært en av Norges beste utforkjørere og er pilot og kaptein i pappas flyselskap. Selv er Bjørn Kjos i tillegg til å være næringslivsleder, jurist (vært advokat med skipsfart som spesialfelt) krimforfatter, tidligere fallskjermjeger og jagerflyger i Luftforsvaret der han har en personlig fartsrekord med F-14 Starfighteren, på 2,5 ganger lydens hastighet. Bare så det er sagt.
Nå får han oppmerksomhet igjen! Denne gangen fordi han vil ansette thailandske flyvertinner. Den norske regjeringen har sagt nei, med begrunnelsen at han beveger seg utenfor EØS grensene. Kjos kaller det “ubetenksomt” , og rasjler med sablene. Ikke minst SAS puster lettet ut!!!! Og også norske og svenske kabinansatte i Norwegian, selv om de påstår seg få kaffen i halsen hver morgen de leser avisen, og ser nye kontroversielle utspill fra sjefen, som får grunden under dem til å riste litt. Og Bjørn lurer nå høylytt på om han ikke skal gjøre som mange andre som møter motstand i “verdens beste land å bo i”, nemlig å pakke kofferten og dra sin “Kjos”!!
Sverige er en bra kandidat har han uttalt!!
Hva er det da som opprører folk i forhold til å ansette thailandske flyvertinner? Konkurrentene er redd for sosial dumping? Det betyr at de i sympatiens medfør er redd for at eventuelle thailandske flyvertinner ikke skal få den betalingen og arbeidstids reguleringen de har krav på? Nei, det de er redd for er konkurranse. Slik verden ser ut i dag, har man i Norge så høy levestandard og gode arbeidsvilkår at et flyselskap (på samme måte som mange andre selskaper) ikke blir økonomisk konkurransedyktige ute i den store og reelle verden. Her ute ser verden helt annerledes ut. I Spania har man nå nådd rekordhøye 32% arbeidsledighet, som reelt sett er mye høyere blant ungdommen. Den samme ungdommen som skulle vært sjeleglad for å få jobbe for et selskap som Norwegian. Så glade at de gjerne hadde jobbet for halve den lønnen som deles ut fra lønningskontoret i Norge, og gjerne med et strammere arbeidsskjema. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er så fryktelig mye verre! Dessuten er halve den norske lønnen, en meget bra gjennomsnittslønn i Spania, yrket har fortsatt en glorifisert status. Dette er ikke sosial dumping! Det å ha et arbeid, og dessuten en lønn som du kan leve for i det landet du bor er isteden “sosial status”!!! På samme omstridt kabinpersonale fra Polen og andre tidligere østblokkland!
Det man gjør er å tilby dem et redelig arbeid der arbeid ellers ikke hadde vært å finne!
Men det er klart at som arbeidssituasjonen ser ut i Europa og resten av verden for tilfellet, kan det virke truende på det norske arbeidsmarkedet, og i dette tilfellet kabinpersonalet.
Det kan virke som det skal bli ganske utfordrende i framtiden å kunne sitte oppe på Bloksberg, som konge på haugen, på den berømte kjepphesten, og ha ekstremt gode arbeidsvilkår, høye lønninger når man jobber for noe som konkurrerer utenfor landegrensene. For der ute finnes et stort marked arbeidsløse ungdommer som hungrer etter å jobbe etter et tidskjema en nordmann aldri ville ha akseptert, og med en lønn som ikke engang hadde dekket mobilregningen til ungdommen i nord, men som faktisk hadde vært med på å heve deres levestandard fra misære til velstand.
Se opp så man ikke biter seg i halen!!
Redaktøren
onsdag 2. januar 2013
I disse krisetider…….
Vi er innsyltet i krisetider, vi lever på bevegende grunn sier spanjolene og nynner på et refreng som går igjen i annenhver setning. Bekreftelsen er udiskutabel med utgangspunkt i tall og statistikker. Arbeidsløsheten er skyhøy, størst blant ungdom, nedskjæringene angår deg direkte eller treffer en sektor du har kjennskap til. Lønningene reduseres for statlig ansatte mens ny lovgivning gir arbeidsgiverne større frihet med hensyn til ansettelseskontrakter. I følge statistikken kastes hundrevis av landets 40 millioner innbyggere på gaten daglig fordi de ikke kan betjene sine boliglån. Landets konservative leder får så øra flagrer på folkemunne fordi han som oppryddningsminister ikke har nubbesjanse til å oppnå popularitet hos dem innstramningene og nedskjæringene rammer. I nådeløs takt med at frustrasjonens temperatur stiger så sørger ratingbyråene for at Spanias kredittverdighet synker med noen “hakk” som ingen vet hva innebærer, bare at det ikke er noe å gledes over.
Nå har vi lagt bak oss årets “konsumerings måned” nr 1, ja i alle fall vi i Nord-Europa. Katolikkene har så vidt begynt. Deres store gavedryss med dertil fest- og familiemiddager ligger etter nyttår, godt ut i januar da de tre hellige konger kommer ridende på sine kameler for å dømme de som har oppfylt sine plikter eller ikke, i løpet av året som gikk. Det vanker pakker og oppfyllelser av ønsker for de som har bestått, og kullbiter til de som ikke klarte å oppføre seg som forventet! Nåvel, denne konsumeringen skal forhåpentligvis redde handelsstanden i Spania slik som desember måned får budsjett kabalen til å gå opp i de fleste kjøpesentre i hele vide verden.
Og det er her man ikke kan la være å forundres over den tilsynelatende mangel på krise stemning i Spania. Jeg tenker selvfølgelig på de overfylte handlevognene som hele storfamilien må være med på å dytte rundt på Spar, Carrefour eller Hiper Dino. Noen har dessuten tatt til vettet og fordelt innkjøpene på mer enn en vogn. For selv ei jerntralle viker seg under lasset av paller med melkekartonger som har holdbarhetsdato til midten av 2015, brett med Magdalenas som kunne forsynt en SOS barneby i 2 måneder, frokostblandinger i form av sjokoladepuffer tilsatt kalsium, jern, C-vitaminer og gud vet hva!!! Når det gjelder proteiner spares det heller ikke på forpakningene. Det kjøpes hele spekeskinker, halve griser og kilovis av vakumpakka indrefileter. Kasser med appelsiner og brett med cerveza i industrielle mengder. Helt klart at her er det kvantitet og ikke kvalitet som råder. Neste vogn har man fylt til randen med katt og hundemat i 5 kilos sekker, vanskelig å forestille seg at de driver kennel alle sammen, og så vaskemiddel i form av 8-10 flasker renspikka klor nok til å rense opp i en mindre by`s kloakksystem!
I disse høytider vanker det spanjolenes svar på vår “julemarsipen” dessuten. Den evige turronen som består av en særdeles søt karamellmasse i ulike varianter , som i den verst tenkelige varianten kan gi ruinerende tannlege regninger ut`på nyåret! Å så cava til de voksne og ColaCao til ungene. Sjokoladepulveret som alle unger må ha for å vokse i Spania kommer i 10 kilos sekker i de store matvarehusene nå i juletider. Som krona på verket ligger det øverst en svær kartong med et oppslagbart juletre og en 30 meter ledning med blinkende julelys i alle farger. Og ofte betales festen kontant. Store seddelbunker blas opp, og mor betaler mens far pakker i store kartonger.
Med en risiko for å virke som jeg ikke unner spanjolene julekos synes jeg likevel det er vanskelig å se den altoppslukende krisen når man vandrer rundt i de store matbutikkene på Gran Canaria, akkompagnert av en skrell høytalerlyd med et tappert forsøk på å skape musikalsk julestemning, og observerer disse overfylte handlevognene som nesten er som en turistattraksjon å regne her på øya. For det er ikke bare i juletider at bunkers fenomenet er å skue. Nei, også ellers i året blir man betenksom over fenomenet og lurer på om de ruster for begynnelsen av jordens undergang, eller en varslet naturkatastrofe jeg har gått klipp av.
Som om hamstringen eller overkonsumeringen av kolonialprodukter ikke gir et umiddelbart inntrykk av krisen det nynnes på i hytt og pine, vil jeg nevne at jeg ikke ble desto mindre overrasket ca. 2 uker før julaften. Da min sedvanlige besluttsomhet hadde hengt seg opp, og jeg ikke fikk bestemt meg for å kjøpe iPad i julepresang før det gjenstod to fattigslige uker til julekvelden, fikk jeg sjokk! Mine damer og herrer, på den kriserammede kanari øya var det totalt utsolgt på årets store duppeditt!!!! Ingen av Apple-butikkene, ikke El Corte Ingles og heller ikke Media Markt hadde så lite som en mini-iPad liggende på lager. Salget av nettbrettet til 5 – 6000 kroner hadde forsvunnet som dugg for solen, og nådd helt andre høyder enn først antatt. Personalet i Appel`s butikk “Banana Computer” kunne helt sjokkskadet og antageligvis merket for livet, fortelle at det første partiet som ventes inn på nyåret med Ipad`er allerede er reservert – det også !!!!
Når de tre hellige konger har reist igjen, handlefesten er over og forholdene tilsynelatende skal være tilbake i normal gjenge, kan det kanskje være godt at melka som er igjen ikke har gått ut på dato. Da skal nemlig det som er igjen av kronasjer brukes på “rebajas”, for nå starter det store salget!!!! Da kan du kjøpe 3 for prisen av 2, eller i beste fall 5 for prisen av 3, og den som da trodde at alle lå utslåtte, mette og trette tok helt feil! Det frarådes på det sterkeste å ta seg en handletur etter 13 dag jul, for da står kjærringene og drar i hver ende av klesplaggene mens handlevogna fylles til randen nok engang. Musikken har endret tekst men ikke tone og hodepinen kommer illevarslende fort.
Men vil du få med deg motvekten til den tragedien som utspiller seg i media, og som statistikker og hjelpeorganisasjoner forteller om, er det bare å at en tur i de store matbutikkene der handlevognene kneler under vekten av jordisk gods og unødvendig snadder i industrielle forpakninger!
Godt nytt år!
Nå har vi lagt bak oss årets “konsumerings måned” nr 1, ja i alle fall vi i Nord-Europa. Katolikkene har så vidt begynt. Deres store gavedryss med dertil fest- og familiemiddager ligger etter nyttår, godt ut i januar da de tre hellige konger kommer ridende på sine kameler for å dømme de som har oppfylt sine plikter eller ikke, i løpet av året som gikk. Det vanker pakker og oppfyllelser av ønsker for de som har bestått, og kullbiter til de som ikke klarte å oppføre seg som forventet! Nåvel, denne konsumeringen skal forhåpentligvis redde handelsstanden i Spania slik som desember måned får budsjett kabalen til å gå opp i de fleste kjøpesentre i hele vide verden.
Og det er her man ikke kan la være å forundres over den tilsynelatende mangel på krise stemning i Spania. Jeg tenker selvfølgelig på de overfylte handlevognene som hele storfamilien må være med på å dytte rundt på Spar, Carrefour eller Hiper Dino. Noen har dessuten tatt til vettet og fordelt innkjøpene på mer enn en vogn. For selv ei jerntralle viker seg under lasset av paller med melkekartonger som har holdbarhetsdato til midten av 2015, brett med Magdalenas som kunne forsynt en SOS barneby i 2 måneder, frokostblandinger i form av sjokoladepuffer tilsatt kalsium, jern, C-vitaminer og gud vet hva!!! Når det gjelder proteiner spares det heller ikke på forpakningene. Det kjøpes hele spekeskinker, halve griser og kilovis av vakumpakka indrefileter. Kasser med appelsiner og brett med cerveza i industrielle mengder. Helt klart at her er det kvantitet og ikke kvalitet som råder. Neste vogn har man fylt til randen med katt og hundemat i 5 kilos sekker, vanskelig å forestille seg at de driver kennel alle sammen, og så vaskemiddel i form av 8-10 flasker renspikka klor nok til å rense opp i en mindre by`s kloakksystem!
I disse høytider vanker det spanjolenes svar på vår “julemarsipen” dessuten. Den evige turronen som består av en særdeles søt karamellmasse i ulike varianter , som i den verst tenkelige varianten kan gi ruinerende tannlege regninger ut`på nyåret! Å så cava til de voksne og ColaCao til ungene. Sjokoladepulveret som alle unger må ha for å vokse i Spania kommer i 10 kilos sekker i de store matvarehusene nå i juletider. Som krona på verket ligger det øverst en svær kartong med et oppslagbart juletre og en 30 meter ledning med blinkende julelys i alle farger. Og ofte betales festen kontant. Store seddelbunker blas opp, og mor betaler mens far pakker i store kartonger.
Med en risiko for å virke som jeg ikke unner spanjolene julekos synes jeg likevel det er vanskelig å se den altoppslukende krisen når man vandrer rundt i de store matbutikkene på Gran Canaria, akkompagnert av en skrell høytalerlyd med et tappert forsøk på å skape musikalsk julestemning, og observerer disse overfylte handlevognene som nesten er som en turistattraksjon å regne her på øya. For det er ikke bare i juletider at bunkers fenomenet er å skue. Nei, også ellers i året blir man betenksom over fenomenet og lurer på om de ruster for begynnelsen av jordens undergang, eller en varslet naturkatastrofe jeg har gått klipp av.
Som om hamstringen eller overkonsumeringen av kolonialprodukter ikke gir et umiddelbart inntrykk av krisen det nynnes på i hytt og pine, vil jeg nevne at jeg ikke ble desto mindre overrasket ca. 2 uker før julaften. Da min sedvanlige besluttsomhet hadde hengt seg opp, og jeg ikke fikk bestemt meg for å kjøpe iPad i julepresang før det gjenstod to fattigslige uker til julekvelden, fikk jeg sjokk! Mine damer og herrer, på den kriserammede kanari øya var det totalt utsolgt på årets store duppeditt!!!! Ingen av Apple-butikkene, ikke El Corte Ingles og heller ikke Media Markt hadde så lite som en mini-iPad liggende på lager. Salget av nettbrettet til 5 – 6000 kroner hadde forsvunnet som dugg for solen, og nådd helt andre høyder enn først antatt. Personalet i Appel`s butikk “Banana Computer” kunne helt sjokkskadet og antageligvis merket for livet, fortelle at det første partiet som ventes inn på nyåret med Ipad`er allerede er reservert – det også !!!!
Når de tre hellige konger har reist igjen, handlefesten er over og forholdene tilsynelatende skal være tilbake i normal gjenge, kan det kanskje være godt at melka som er igjen ikke har gått ut på dato. Da skal nemlig det som er igjen av kronasjer brukes på “rebajas”, for nå starter det store salget!!!! Da kan du kjøpe 3 for prisen av 2, eller i beste fall 5 for prisen av 3, og den som da trodde at alle lå utslåtte, mette og trette tok helt feil! Det frarådes på det sterkeste å ta seg en handletur etter 13 dag jul, for da står kjærringene og drar i hver ende av klesplaggene mens handlevogna fylles til randen nok engang. Musikken har endret tekst men ikke tone og hodepinen kommer illevarslende fort.
Men vil du få med deg motvekten til den tragedien som utspiller seg i media, og som statistikker og hjelpeorganisasjoner forteller om, er det bare å at en tur i de store matbutikkene der handlevognene kneler under vekten av jordisk gods og unødvendig snadder i industrielle forpakninger!
Godt nytt år!
Abonner på:
Innlegg (Atom)