Yes, this is Christmas….

Så er vi der igjen. Måneden da masse kalorier skal inn under vesten på relativt kort tid, for så å forbrennes i noen korte helvetesuker under fysisk og psykisk benkepress i begynnelsen av det nye året. I tillegg skal vi befri oss selv fra en stor prosent av årets opptjente midler i form av “overraskelser” til familie og venner som  allerede er i besittelse av det nyeste markedet har å tilby. Vi skal dessuten ta oss tid til å lukte på stemningen, kjenne barndommens vemodige minner legge seg som varm vatt rundt hjerterota, hoste opp gamle sanger og melodier fra glemselen og helle nedpå med søtvin uten å sette mandelen i halsen.

Yes, this is Christmas…
Her nedpå Gran Canaria sitter liksom den naturlige julestemning litt lengre inne for oss nordboere. Ikke så gode føreforhold for mannen som skal komme med reinsdyr og slede vil mange si. Likevel er det mer snø i skrivende stund like nord for Roma, enn det som er å skue på Trysilfjellet. Men der julens budskap hadde sin opprinnelse var det min sann så varmt at man både kunne bo og føde i et åpent stall. Dessuten var det ingen menn med røde toppluer å oppdrive i Betlehem på den tiden. Gaver til verdens mest berømte guttebarn ble brakt ham av tre vise menn. Symbolsk sett de samme tre menn som kommer hit på Gran Canaria på 13:ende dagen med gaver til kanariske barn.
Med dagens ustoppelige, globale oppvarming er det kanskje like bra å venne seg til en ny type julestemning. For som Øystein Sunde skrev; noen tror på Gud og andre tror på Djevelen,..men de fleste tror at bilen er begges stedfortreder! Og for oss som ustanselig vil til Gran Canaria står flyselskapene i kø for å tilby billettpriser snart under dagens busspriser mellom Oslo og Kolbotn. Men alt har en pris, om ikke å regne i kroner og øre!

Derfor blir også ventetiden og advent en tid for refleksjon og eksistensielle spørsmål. Hvorfor er vi her? Hvordan kom vi til? Og hvor er vi på vei?

Apropos vise menn, så skrev kreftsyke Per Fugelli, norsk lege og professor i sosialmedisin nylig at mennesket er ikke bare biologisk, men også eksistensiell og  en sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen; Verdighet, Handlingsrom i eget liv, Tilhørighet, Mening og Trygghet.

I folkehelsearbeidet er det et evig gnål om individuell livsstil. Du er din egen helseminister med dyr betalt, privat coching. Hvis du bare steller pent med fettcellene og muskelcellene dine, får du god helse. Det er ikke sant, fordi mennesket er mer enn en privat kropp. Mennesket er også sjel og flokk.
Per Fugelli skriver videre at Jesus og kompani, det vil si de første sosialdemokrater, jaget pengevekslerne ut av tempelet og advarte mot dansen rundt gullkalven. Nøysomhet og rettferdighet fordeling, ikke penger som lykkemål, skulle sikre mennesket og samfunnet. I dag har mange dollartegn i stedet for god samvittighet i øyene.

Og da kommer vi til et tema som er gjennomgående i desemberutgaven av Dag&Natt. Hvor viktig det er å føle tilhørighet. Det være seg  i et kirkerom, en forening, et arbeidsmiljø eller en vennekrets. Det gir trygghet. Men man kan også tilføre fellesskapet noe mer gjennom et meningsfylt arbeid. Slik Hattedamene er et godt eksempel på. Å utføre noe i fellesskap gir ofte en følelse av handlingsrom i eget liv. Kan energien og kraften  dette skaper gi en hjelp til andre, som ved en utstrakt arm kan føle verdighet i sitt liv, ja da er i følge professor Fugelli de grunnleggende 5 daglige behovene dekket.
Drikkes det dessuten et og annet glass vin, får vårt legeme sine sårt tiltrengte antioksidanter, latteren sitter løsere, noe vi vet at forlenger livet!

Om man hedning eller velger å tro på det kristne evangeliet og Jesu lære, så er nestekjærlighet det som triumferer alt, i politisk forstand kalt solidaritet. Derfor er også kirkene på Gran Canaria så mye mer enn formidlere av de kristne budskap. Med sine åpne dører og lette tilgjengelighet gir de mange mennesker en følelse av tilhørighet og en mulighet for sosialt samvær. Vafler er ikke bare kalorier, men også hjertevarme, i følge norske sjømannskirken. Mennesket er som sagt sjel og flokk, en sosial skapning med et stort behørighetsbehov. Den siste tiden har det vært mye grums og triste signaler rundt den svenske kirken. Også for oss som står utenfor og titter inn. For oss som ønsker å trygge et fungerende samfunn rundt kirken. For oss som har barn som skal vokse opp i nærmiljøet, og for alle som hver dag står opp for å gjøre en god jobb og en innsats for andre. Noe som for øvrig er selve kjennetegnet ved kirken. Nå ønsker vi å be sammen. Ikke til Gud, men til kirken selv; Gjør døren høy, gjør porten vid!

Var det ikke Doris Lessing som i et TV-intervju en gang ble spurt om hva hun synes kjennetegner et godt menneske? Hun svarte: ”et godt menneske er et menneske som får andre mennesker til å føle seg vel”.

Et godt ord til hver og en i sær!

Med ønske om en fredfull Jul og et Godt Nytt År!