mandag 2. april 2012

Sykling på Gran Canaria er ekstremsport med høyrisiko……og fatale følger

Det engelske landslaget i sykkel er på treningsleir på Gran Canaria. De satser ekstra i år fordi London er vertskap for de Olympiske Leker. Magnus Brackstedt, som i 2004 vant Paris-Roubaix signaliserer at Gran Canaria er det perfekte stedet for trene på sykkel. Med sine sterke stigninger i naturen, hjelper det oss å forberede oss for de tøffeste etappene på sesongen.

Kommunen San Bartolomé de Tirajana tilbyr en omfattende, sportslig infrastruktur, som hvert år fører til en betydelig økning i antall ankommende idrettsgrupper, eller også profesjonelle utøvere, promoterer en stolt ordfører i brede ordelag.

Videre forteller ordføreren Marco Aurelio Perez at alt skal gjøres markedsføringsmessig for at stadig flere idrettsutøvere kommer til Gran Canaria når værforholdene i deres hjemland ikke tillater dem å trene utomhus. Han remser opp at det finnes grenseløst med sportslige installasjoner, og hotell som passer for denne type turisme. I tillegg disponerer kommunen en service i transport, helsevesen, restauranter og fritidstilbud som er “outstanding”. For ikke å glemme strender og et stabilt klima…

Medaljens bakside nevnes overhodet ikke. Nemlig at det ikke alltid er nok med et stabilt klima. Satser man på en ny målgruppe, må forholdene tilrettelegges for dem på lik linje med alle andre. Fem syklister er påkjørt og drept i de 3 første månedene av året på Kanariøyene. Fire av dem på Gran Canaria og en på Tenerife. Den verste måneden var januar da 2 syklister ble meiet ned i løpet av 24 timer. I skrivende stund var det siste offeret en østerriker som ferierte på Bahia Feliz. Han hadde bare strekningen fra San Agustin til Bahia Feliz igjen, da en av lokalbussene fra Global dro han med seg bortover asfalten på veien GC-500 ved Moro Besudo. Nærgående bilder fra åstedet viste kroppslige rester smurt utover asfalten, i lokalavisa dagen etterpå. Han var på vei hjem for å møte sine venner ved hotellet, det var mørkt og dårlig sikt, men syklisten hadde alle lykter og reflekser som påkreves stod det i teksten.

Den 3.mars mistet en ung atlet fra Telde/Gran Canaria livet på den samme veien på høyde med Pasito Blanco. Manuel Carreño var 33 år og jobbet som brannmann. Han trente til triatlon (svømming/sykling/løpning) på Lanzarote og fikk de beste skussmål av venner og kolleger. Manuel skal ha fått problemer med sykkelkjedet og falt, da en personbil knuste ham mot asfalten. Skadene var så store at livet ikke stod til å redde.

I januar mistet en hollandsk turist livet da han ble påkjørt av en lastebil, mens han lå og trente på veien opp mot Montana de la Data, ovenfor Palmitos Park. Under 24 timer senere mistet en italiensk turist livet da han ble påkjørt i tunnelen ved Medio Almud på Tenerife.

I fjor ble en, ung svensk lovende syklist påkjørt og drept i Playa del Ingles, like ved politistasjonen på GC-500. Sjåføren som ble blendet av solen i morgentimene, mente han ikke hadde sett syklisten før det smalt! Forrige uke sneiet en mørk Mercedes en gruppe syklister på Mallorca, før den sendte en kvinnelig syklist opp i luften som smalt mot et tre langs veien, og døde momentant. Hennes mann var en av de andre syklistene og vitne til hendelsen. I Mercedesen satt en politiker og høyt oppstående embetsmann, som det skulle vise seg hadde 5 ganger tillatt promille i blodet.

Rundt 30 000 utenlandske sykkelturister ankommer Gran Canaria pr høysesong (okt-april), hvilket innebærer en fakturering på 250 000 hotellnetter på sørsiden av øya. Og mens foreldre og venner sørger sine overkjørte kjære, som fikk bøte med livet i trafikken på Gran Canaria, ønsker de to kommunen San Bartolomé de Tirajana og Mogan stadig flere syklister, treningsleir grupper og profesjonelle velkommen. Idrettsturisme er det nye levebrødet. Mens kulda og snøen legger et lokk på treningsmulighetene i nord-europa, lokker Kanariøyene med et fabelaktig klima, en variert natur med flatmark og fjell. Det er bare et par detaljer man har uteglemt i reklamen, og i iveren etter å fylle hotellsenger og minske arbeidsledigheten;

Det finnes ingen kanarisk kultur som tilsier at myke trafikanter har noe som helst på veiene å gjøre. Det finnes en inneboende og grunnleggende mangel på respekt for alt som måtte stå i veien for høy hastighet og utnyttelse av den totale veibredden. Her gjelder regelen “den tøffeste vinner”, og det er som regel han som sitter inne i karosseriet og styrer gasspedalen og retningen, som går av med seieren. Bilisten sitter ene og alene med makta, og den vet han å benytte.

Det finnes ingen veier og ingen infrastruktur som tilgodeser syklister, knapt nok bilister. Snirklete veier oppover langs fjellsidene der oversikten er nullstilt og overraskelsene rundt hver sving mer spennende enn hva de fleste har godt av. Veien GC-500 som man tror seg skal være avlastet av den nye motorveien GC-1, har blitt reneste Nintendo-spillet for både syklister og bilister. Tunneler uten belysning, og en minimal veibredde der fjellveggen er alternativet på ene siden, og et nådeløst stup er alternativet på andre siden er hva som tilbys mot Mogan.
Hutte meg tu…..en ukes sykling på Gran Canaria har blitt reneste den reneste høyrisikosport..

Syklistene er spekket med selvtillit og egosentrisme som de fleste andre toppidrettsutøvere. I tillegg bruser adrenalinet gjennom blodet og treningsdosene øker i takt med fine klimaforhold. Det kan mange ganger virke som de ikke har skjønt at de deler veiene med firehjulinger og andre pansrede motorkjøretøyer. På dekk av få millimeter og et sete man ikke ser for bare rumpemuskler suser de av gårde som eneveldene på veiene. De utfordrer, irriterer og provoserer. Gjerne flere og flere i bredden, uten tegn til å vike for større krefter. Veien er deres og dagen tar de til vare……

Med andre ord; 3 faktorer som ikke er kompatible. Det må ende med tragedie, og dessverre for syklisten så blir det han som får betale den høyeste prisen. Hvem skal si “Nok er Nok”, …….ikke blir det politikerne i alle fall, trolig nok ikke bilistene heller…………da gjenstår det bare å se hvor mange syklister man kan avse før noen griper inn…..Mine tanker går uansett til familia og venner av de som fikk bøte med livet …. de som kom ned med sykkelen og kom hjem i kiste…