tirsdag 4. februar 2014

Prinsessa på erta

Det var en gang en prins som så gjerne ville ha en prinsesse, men det skulle være en ordentlig prinsesse. Så reiste han hele verden rundt for å finne en, men overalt var det noe i veien. Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prinsesser, se det kunne han ikke være sikker på. Det var alltid noe som ikke var så ordentlig.

Slik starter eventyret av H.C. Andersen om Prinsessen på erten.

…..videre fortsetter historien; Da skjønte de at dette var en ordentlig prinsesse, siden hun kunne merke erten gjennom tyve madrasser og tyve edderdunsdyner. Så ømskinnet kan bare en ordentlig prinsesse være.

I Spania finnes det to ektefødte voksne prinsesser, begge søstre til tronarvingen og døtre til nåværende konge og dronning. Den yngste heter Cristina de Borbón y Grecia. Ei dame som alle trodde var en ordentlig prinsesse etter H.C. Andersens prinsipper. Det har i løpet av de siste to årene vist seg at om noen hadde kvalitets testet henne tidligere, så hadde de helt sikkert funnet ut at ved bare å legge en enkel skumgummi madrass over erten, hadde hun sovet dypt og uberørt.

Nå er det imidlertid grunn til å tro at hun har noen søvnløse døgn på nakken. Men det er i og for seg ingen ytre tegn som tyder på det. Hun er prinsessen som sjelden gikk i Askepott sko. Holdt en nøktern stil og ble ofte observert spaserende til jobben med skulderveska slengende, en kopp kaffe i høyre hånda og et nedsenket blikk på vei inn til Fundación La Caixa (katalansk bank) der hun hadde ansvaret for kulturelle arrangement.

Så traff hun sin utvalgte. På en arena hun likte godt. Iñaki Urdangarin var en av landet store sports helter. Et spansk svar på en vaskekte langrennsløper fra Trøndelag. Han spilte på OL laget i håndball, representerte kongeriket på sitt ytterste, var nest yngst av syv søsken og så både klok og fin ut. Hele 1,97 cm på strømpelessen. Her var det tydeligvis både vett i panna og stål i ben og armer. Og alle hjerter gledet seg!

Det ble et frydefullt bryllup i 1997, og fire barn kom som perler på en snor. De bosatte seg i Barcelona. Iñaki ble utnevnt til Hertug av Mallorca og fikk gatenavn oppkalt etter seg. Han var Askeladden som hadde vunnet prinsessen og halve kongerike.

Ja, jeg sier halve kongerike, for resten fikk han dele med sin eks svoger, Jaime de Marichalar som giftet seg med Spanias andre prinsesse Elena. I dag observert i fargesprakende outfits, altfor korte bukser, uten strømper i skoa, telefonplugg i øra og med et fraværende blikk på samtlige av landet motevisninger. For å sitere sensasjonspressen i Spania. Det ryktes om et stort forbruk av kokain. Han er stadig presentert i pressen, men kun i bilder, sjelden i tekst. Man mener vel at bildene prater for seg. Inget unntak som ikke bekrefter regelen dog. For et år siden fikk han en verbal omgang i forbindelse med at sønnen, alle helgeners Froilan (han heter faktisk Froilan de todos los santos) skjøt seg selv i beinet, etter at pappen hadde latt han få ha ubevoktet tilgang til skytevåpen.

Nåvel. Den andre av Spanias svigersønner, den olympiske mesteren Iñaki fikk desto mer oppmerksomhet. Han hadde lagt håndballen på hylla og startet et eget firma. Arbeidsom kar. Tilsynelatende suksessfull og velrenommert. Firmaet het Nóos og hadde som formål å skaffe til veie økonomiske midler fra ulike ledende markedsaktører, såkalte sponsorer. Pengene skulle brukes til veldedighetsformål for barn. Spesielt barn i utsatte situasjoner som gjennom idrett skulle få en økt livskvalitet. Nobelt og vakker.

Iñaki hadde en partner fra Mallorca ved navn Diego Torres. Iñaki´s kone, prinsessen på erten var medeier selv om hun ikke figurerte på lønningslisten. I styret satt også prinsessens hoffnarr og sekretær, en betrodd mann som siden mange år har inngått i kongens hoff. Anbefalt og arrangert av kongen selv, for å passe på hans lille prinsesse.

Den lille prinsesse familien hadde kjøpt seg et nydelig hus i det luksuriøse kvartalet Pedralbes i Barcelona til den nette sum av 7,3 millioner euro, der de hadde gjort noen reformer for ytterligere 600 000 euro for å tilpasse heimen til deres og barnas behov. Men plutselig bestemmer de seg for å ta et par år i utlandet. Valget faller på USA, og de flytter til Washington for å forbedre språkkunnskapene.
Samtidig som de bor i utlendighet, jobber spanske økokrim i stillhet med prosjektet Nóos. I ettertid kan det virke som noen på innsiden tipset kongehuset om at prinsessefamilien kanskje burde forsvinne ut av medienes strålkastere en periode. For alles  beste.

Så sprakk såpeboblen! Iñaki´s partner ble tauet inn til forhør. Her hadde man funnet masse grums i regnskapet. I følge statsadvokaten helt åpenbare feil og mangler som lyste rødt i bokføringen. Dessuten nøstet man inn forbindelser til skatteparadis og skjulte kontoer. Partneren Diego Torres innså etter endel fortvilte forsøk på bortforklaringer, at her kom han helt enkelt til kort. Han hadde kjørt seg inn i en mørk blindgate. Og for ikke å stå alene med fornedrelsen synes han bare det var rett og rimelig å dra med seg prinsessen og hennes olympiske mester ned i møkka.

Mens rettsaken mot Iñaki har pågått, han man i all stillhet fjernet bildet av ham på kongehusets nettsider. Man har nedmontert gateskiltet på Mallorca som innehar hans navn. Og man har fra offentlig hold fratatt han alle noble titler. Prinsessen og Iñaki ble pålagt å selge heimen i Barcelona og har flyttet i eksil til Sveits (av alle steder!!).

Iñaki Urdangarin er i dag tiltalt for å ha brukt sin posisjon som nært medlem i kongefamilien til å skaffe seg inngang hos de fleste. Mange mener han har fått god hjelp av kongen selv. I all iver etter å være “kamerat” med kongens svigersønn åpnet mange lommeboka på vid gap. Det var bare det at pengene aldri gikk til noen form for annen veldedighet, enn til hertugparet selv, og mer eller mindre lysskye formål. Mange av de som gav penger hadde nok en mistanke om at så var tilfelle, men i korrupsjonens mekka er det få som sliter med ryggmargsreflekser når det kommer til slikt! Å spise kirsebær med de store, vet man i Spania at ikke er gratis!

Den oppnevnte aktor i saken er kanskje den mannen i eventyret som er minst spansk på så vis. Han har nemlig jobbet iherdig for å bevise at dette er så stort, at det kan ikke ha gått prinsessen hus forbi. Hun har brukt et forgylt kredittkort i selskapets navn uten å reagere på at  betalingsevnen var ubegrenset. Hun hadde tilgang til en ønskebrønn uten bunn….., selv om hun påstår at hun ikke hadde aning. Hun sov søtt og uforstyrret om natten uten å merke erten!!!

Med andre ord hun var ingen ordentlig prinsesse!

Den 8. Februar står hun tiltalt for retten i Spania. Det om ikke annet gjør henne historisk, nesten eventyrlig!