Julen banker på døren, selv om sola skinner aldri så mye. Blant tørre palmekvister og glissen natur henger vi opp små nisser og tenner levende lys på balkongen. Det er som seg hør og bør, tradisjon gir trygghet og forutsigbarhet uansett hvor vi befinner oss i verden. Og selv om julen er en kristen høytid synger både hedninger og uvitende julen inn med innslag av fete sauser og sterksprit i glasset. Det kan til og med la seg hende at han som aldri har latt seg lede av Guds ord, ramler inn over terskelen til sjømannskjerka når sentimentaliteten tar overhånd. Men uansett hvor mye vi fornekter troen på Gud, kjenner vi alle til historien. Ja, den du vet, med jomfru Maria, noen gjetere og et stall, et sted i verden der alle skulle skrive seg inn i manntall. En fin og fredelig historie, en uskyldig og naiv Maria, et velfødt barn, en ledestjerne, engler som daler ned i skjul og tre vise menn.
Kan det bli særlig vakrere?
Det er som et gammelt eventyr av Asbjørnsen & Moe, ei gammal bok noen leste i barndommen og som vekker til liv både minner, lukter, smaker og til og med en og annen tåre. Og som hvilket annet eventyr som helst, er ikke historien noe du behøver å tro på, du bare bærer på den likevel. Det er en arv du har fått, en slags grunnstamme, et juletre som du henger på mer og mer pynt for hvert år og som til slutt representerer ditt liv. Fortellingen i juleevangeliet er vårt historiske grunnlag. Det er beinet vi har kokt suppe på, og gjort til så mye mer enn det kanskje var tenkt å bli, og for mange så annerledes enn det var tenkt på bli, - men likevel vår verdiarv som knyter oss sammen med tidligere generasjoner og våre forfedre.
Ikke desto viktigere er at denne historien følger slekters gang og aldri forstummer, men der er vi ikke enige, vi mennesker. Ikke der heller! Det er av tilpassningsgrunner vi nå skal opphøre å videreføre vår tradisjon, i alle fall grunnlaget for vår historie. Human-Etisk Forbund mener det er lite samtidsorientert å la unger gå på julegudstjeneste. Det å ikke være samtidsorientert er jeg redd betyr at “vi ikke henger helt med”. Rektorene vil ikke ha denne heftelsen hengende ved seg, så jeg leser at de viker seg og tar bort julegudstjenesten fra timeplanen i desember. Kult nok!
Samtidig leser jeg at om to forskere som seriøst har sammenlignet flere studier av barns holdninger til julenissen. Der kommer det frem at mange foreldre vegrer seg for å avsløre at nissen ikke finnes. Man vil aller nødigst frarøve barna deres klokketro på den skjeggete mannen med topplua trukket nedover øra. Undrer hvordan Human-Etisk Forbund stiller seg til det? Er det innafor?
Er det samtidsorientert med en klokketro på et reinsdyr med rød nese, en feit gubbe med en usunn livsstil, urimelige arbeidsvilkår og en stresset hverdag på Nordpolen, som elsker små barn og lokker dem med gaver og godterier. Ho-ho!!
Studien viser også en markant nedgang i barns syn på nissens mer åndelige dimensjon. I dag er julenissen blitt mer kommersiell. Det er tydelig at barna tror mest på julenissen i desember, når skolen og foreldrene snakker om han, enn i juni hvor julefeiringen er langt borte, sier den andre forfatteren av studien.
Jo, de er ikke dumme de heller!!
At de færreste av oss tror på jomfrufødsel blir bare en parentes når man aktivt jobber for at den lille poden skal få et lidenskapelig forhold til en mann som sier seg besøke 152 millioner hjem i verden på juleaften!
Det er grovt regnet to milliarder barn i verden. Uten å diskriminere og med veldig dårlig kunnskap tror jeg ikke han besøker muslimer, hinduer, jøder og buddhister. Da står det igjen omtrent 380 millioner barn som skal ha besøk av julenissen – på et døgn. Hvis hver familie i gjennomsnitt 2,5 barn, betyr det at nissen skal besøke 152 millioner hjem på 24 timer.
Og hvordan skal julenissen klare å ivareta dyrevelferden midt oppi det som må være et enormt julekaos? Om hvert barn får en pakke som veier ett kilo, kommer berget av pakker til å veie 380 000 tonn. Pluss en overvektig julenisse. Et reinsdyr orker å dra maks 200 kilo. Det betyr at julenissen trenger omtrent 1,9 millioner luftbårne rein for å dra sleden med pakkene. Og et eller annet sted på veien bør kanskje dyrebeskyttelsen kobles inn?
Nei, skal vi konkludere med noe, må det bli at julenissens levevilkår er så ekstreme at det er fristende å tro at det rett og slett er umulig. Men det beror selvsagt hva du tror på: Julenissen eller Juleevangeliet?
