tirsdag 5. juni 2018

Sett penga dine på Las Palmas i sommer!

Sommeren på Gran Canaria gir oss muligheten til å flytte fokus til Las Palmas by, denne storbyen som stolt kan fortelle at den minsann tok imot, og både underholdt og oppholdt de første turister som kom til øya. Det var langt før noen i sin villeste fantasi hadde sett for seg noe annet enn et emblematisk fyrtårn og golde sanddyner på den tørre sørsiden. 

Las Palmas har vært vitne til så mangt. Ikke minst da den temperamentsfulle kapteinen for kongedømmet Castilla, Juan Rejòn kom seilende inn til byen for å erøvre den. Det ble fem blodige år og mange fallene menn blant øyas egen urbefolkning, som hadde lite å forsvare seg med. Det var da, på selve Midtsommer aften (fiesta de San Juan) som Las Palmas ble grunnlagt i 1478.

Blant andre uforglemmelige karer som har gjestet byen finner vi Christoffer Columbus, som 1492 seilte innom for å foreta noen små reparasjoner på båtene Pinta og La Niña, før han dro over havet og oppdaget Amerika. Byen har også fått stå imot mange pirat angrep, der engelske røvere som John Hawkins og Francis Drake gjorde landsetning uten større hell. Men verstingen byen aldri glemmer var admiral Pieter van der Does som dukket opp den 26 juni 1599. Hollenderen hadde med seg 74 fartøy og seks tusen soldater. Likevel hadde det ikke gått mange dager, da han den 4 juli måtte gi opp etter et voldsomt bakhold oppe i den vakre byen Santa Brigida. Han hadde lidd store tap, men før han forsvant med halen mellom bena, tente han på Las Palmas by som mistet mye av sine flotte kulturskatter. 

På slutten av 1800-tallet kom det flere engelsk menn, denne gangen med en mildere betoning. Øygruppen var blitt veldig attraktiv etter at man fikk “puertos francos”, et økonomisk regime som gav Kanariøyene store kommersielle fordeler. Engelskmennene opprettet kull-lager i Las Palmas, slik at fartøy seilet inn til Las Palmas for å fylle brensel. Med dette enkle utgangspunkt fikk Las Palmas engelske sykehus, engelsk kirke, puber, flotte hoteller, golf- og cricket baner og selvfølgelig en engelsk kirkegård.

Da man kom fram til 50-tallet landet det første charterflyet fra Sverige på Gran Canaria. Folk i Europa hadde summet seg etter andre verdenskrig, og ville den gang som i dag, ut på nye eventyr. Svenskene fylte gatene i Las Palmas med liv og røre, og sjokkerte katolske smågutter med å promenere halvnakne på stranden i noe som ble kalt bikini. Mørkkledde mødre tok sønnene på fersk gjerning da de stod bak hjørnet og råklinte med langbeinte blondiner. Men kultursjokket var kommet for å bli.

Noen svensker reiste hjem etter feriens slutt, men mange ble igjen. De startet svensk konditori, frisørsalonger, gullsmeder, radio og kvarters Kroger. Andre var entreprenører og hadde større visjoner. De forstod verdien av det flotte klima på sørsida. De kjøpte tomter av kanarierne og bygde leiligheter langs vannkanten i San Agustin. På 80- tallet ble Las Palmas derfor  vitne til at turistene forlot byen til fordel for noe nyere og freskere. 

Derfor er det med stor glede å kunne konstatere i dag, at Las Palmas har fått tilbake sin selvtillit. Byen fremstår i dag som svært attraktivt. Den har et fantastisk sommerklima, masse kultur og et blomstrende uteliv. Attraktive strender og moderne arkitektur, harmonisk blandet med historiske severdigheter og en premiert matkultur med kortreist mat . Men mest av alt er Las Palmas bare seg selv, og det er nok det som gjør besøket mest verdt!



GOD SOMMER!

mandag 2. april 2018

Den Spanske Våren

Da er den stille uke vel overstått. Den uken i året som kirken ber oss gå stille i dørene og bruke tiden til ettertanke. Spanjolene har brukt mye tid, energi og følelser på ulike religiøse prosesjoner mens i Norden har de kunnet nyte knitrende snø under beina og varmende sol i nakken de fleste steder. Alle vi andre, skandinaver og spanjoler har brukt masse tid og lite energi på Gran Canarias mange strender. Deilig! Og deiligere blir det! Nå går vi inn i april og mai måned, som er to herlige vårmåneder på Gran Canaria. Med rikelig tilførsel av nedbør i den første delen av året, kan man fortsatt nyte av grønske og fargerik flora i den spennende fjellverden øya har å by på. Med de fleste barnefamilier tilbake i hverdagsrutinen blir folketettheten på strendene betydelig mindre og desibelen lavere. Tempraturmessig viser gjennomsnittet for denne perioden at selv om solkrem er påkrevd, tar ikke temperaturen bort nattesøvnen, men oppmuntrer deg i stedet til å sitte oppe langt ute i de små timer og nyte. Alt dette mens snøsmeltingen får gå sin gang til langt over breddene hjemme i gamlelandet. 
Bare kos deg!

SPANSK UNGDOM
Våren er en tøff tid for spansk ungdom som skal avslutte videregående skole. For det første er de ett år yngre enn sine medstudenter i Norden, da videregående kun er 2 år i Spania. I mai sitter de med avgangseksamener fram til midten av måneden. Deretter skal de testes i et felles eksamen system på regionalt plan, noe som best kan sammenlignes med forberedende til universitetet. Dette fordi man i Spania tar det som en selvfølge at alle som fullfører videregående skole skal videre inn på universitet. Alternativene er også fraværende i stor grad. Spania sliter fortsatt med stor arbeidsledighet, og den triste sannhet er derfor at unge spanjoler med lang utdanning fra universitetet priser seg lykkelig om de får kelnerjobb med lønn de knapt kan leve av. Får du ut 1000 euro i måneden er du heldig. Mange har kontrakt på ned til 6 timer i uka, men jobber opp til 10-12 timer, 7 dager i uka. På den måten sparer arbeidsgiver enorme summer i skatt, arbeidsgiveravgift, folketrygd etc.

SPANSKE PENSJONISTER
Ikke bare de unge, men også de eldre er fortvilet. Den 17.mars streiket landet pensjonister som utgjør en gruppe på ikke mindre en 9,5 millioner mennesker. De krever en ”verdig” pensjon det går å leve av! Gjennomsnittspensjonen ligger på 932 euro i måneden, men mange har ikke mer enn 600 euro å rutte med. Statsminister Rajoy har lovet en økning på 0,25%, altså en marginal forandring, med begrunnelsen at pensjonsutbetalingene belaster allerede statsfinansene betydelig.
Den spanske syke- og forsikringskassa Seguridad Social går underskudd på 18 millioner euro hvert år og situasjonen er meget alvorlig, men så langt har politikerne knapt pratet om problemet og selvsagt langt mindre gjort noe med dette.16 prosent av Spanias befolkning er over 65 år. Innen 2050 er prosentsatsen økt til det dobbelte!
Likevel er tilliten til spansk økonomi  tilbake på høyeste nivå hos internasjonale kredittratingbyråer. De seneste tre årene har veksten i bruttonasjonalproduktet ligget på over 3 prosent, hvilket gjør spansk økonomi til et av de raskest voksende i EU.

KATALONIA
I Katalonia råder det fortsatt en slags unntakstilstand. Den berømte selvstendighetsaktivisten og tidligere regions presidenten Carles  Puigdemont ble i mars arrestert av tysk politi da han krysset grensen i bil fra Danmark. Nå skal han utleveres til Spania der det venter en dom for blant annet oppvigleri og underslag. Lenge har han levd i Belgia «på rømmen», mens selvstendighets partiene som tilsammen fikk majoritet i Katalonia har kjempet en urealistisk kamp seg imellom og mot sentralregjeringen for å innsette Carles Puigdemont igjen som president «på distanse». De har hevdet at i disse digitale tider, kan rent praktisk en president for Katalonia befinne seg fysisk i Belgia og likevel lede sitt folk gjennom digitale media, video konferanser, blogger, twitter og lignende. Men mannen som har en dom hengende over seg, har levd på flukt i flere måneder og snart har sluppet opp for kreative ideer, sitter nå bak lås og slå i Schleswig-Holstein inntil videre.
I Katalonia leter frigjøringspartiene febrilsk etter andre alternativer, men de få kandidatene de har til rådighet sitter allerede i fengsel eller er i ferd med å søke asyl andre steder. Det begynner å bli tynt i rekkene og frustrasjonen øker. Samtidig øker trykket og protestene hos de katalanerne som ønsker et samlet Spania.

GABRIEL
I Spania skjer det gode og onde saker hver dag. Nyhetsbildet svømmer over av oppsikts-vekkende hendelser som mer eller mindre fester seg på netthinnen. En av de hendelsene som virkelig krøp under huden på de fleste var den 8 år gamle Gabriel som forsvant fra bestemor Carmens hus i Las Hortichuelas i Almeria. Et bittelite tettsted med 20 innbyggere fordelt på en klynge hvite, lave murbygninger. Guttungen som var på besøk hos farmor skulle bare begi seg 100 meter bort i gata, midt på høylys dag for å besøke sine kusiner. Han kom aldri hverken dit, eller hjem igjen.
Mamma Patricia Ramírez og pappa Ángel Cruz er skilt, men tilsynelatende gode venner. Patricia har siden en tid tilbake blitt forfulgt og fornærmet av en mann som av en uforståelig grunn har lagt sin elsk på henne. Han er en ivrig mosjonist løper, og hun er ofte «speaker» på løpe konkurranser. Mannen er anmeldt ved et par tilfeller og har en besøksforbud dom på seg. Lenge har Patricia fått hjelp og støtte gjennom venner som «passer» på henne og Gabriel slik at de ikke går alene. Mistankene faller naturligvis på denne mannen, som umiddelbart blir tatt inn til avhør hos Guardia Civil. I mens pågår en storstilt leteaksjon med politi og frivillige i flere kilometers radius ute på landsbygden. Foreldrenes fortvilte ansikter i sorg preger mediebildet. Mamma Patricia viser frem tegninger av fisker, som lille Gabriel var opptatt av og oppfordrer folk å fylle sosiale medier med tegninger av fargerike fisker for å pårope seg gjerningspersonens oppmerksomhet, og trygle hen om å gi slipp på hennes høyt elskede «fisk» så han får svømme hjem igjen.

Et lite gjennombrudd i saken kommer da pappaens nye samboer, den latinamerikanske Ana Julia Quezada finner en undertrøye like ved en brønn, noen kilometer fra farmor Carmens hus. En DNA test viser at det er lille Gabriels trøye. Men dagene går, letingen pågår og hele Spania holder pusten.
Så kommer gjennombruddet. Pappas kjæreste, Ana Julia er tatt på fersk gjerning med liket av den lille, vakre guttungen i bagasjeluken på bilen. Er det mulig?? Hele historien virker absurd. Den mørkhudede damen som i tilsynelatende fortvilelse har hengt rundt halsen på Gabriels pappa i disse tunge dagene som letingen har pågått, hun som fant Gabriels undertrøye, hun som viste sympati med Gabriels mamma og som trofast har stått ved familiens side. Er det hun som er morderen???

Det skulle vise seg at Ana Julia lenge var mistenkt av Guardia Civil. Undertrøyen hun fant var tørr, selv om det hadde regnet kraftig. Den ble dessuten funnet i et område som nettopp var blitt finkjemmet av politiet. Ved to tilfeller fant hun ikke sin mobil når politiet ville registrere den. Hun befant seg hos farmor Carmen på det tidspunktet Gabriel forsvant. Nå hadde politiet bestemt seg for å ta henne på fersk gjerning. De hadde festet mikrofoner i bilen hennes, informert Gabriels mamma og pappa, og fulgte etter henne da hun skulle kjøre noen kilometer til en gård som var under oppussing. Dit skulle Ana Julia flytte sammen med Gabriels pappa. På vei tilbake omringer politiet bilen og åpner bagasjeluken. Der ligger Gabriel, naken og inntullet i et teppe fult av gjørme. Han har vært død siden den dagen han forsvant. Slått i hodet med skaftet på en øks, og deretter kvalt til døde med Ana Juliaegne hender. Den uskyldig, lille guttungen var tatt av dage av sin stemor. Motivet er sjalusi. Han kom i veien for hennes «kjærlighet» til pappaen.
Ana Julia har erkjent den fryktelige udåden. Nå har politiet begynt å grave i en 20 år gammel sak. Hennes datter falt ut av vinduet i blokken der de bodde under mystiske omstendigheter. Saken ble henlagt den gang som en ulykke.

Tilbake sitter to fattige foreldre, som likevel har møtt omverden med et fantastisk budskap; Ikke la hatet til denne kvinnen få overskygge minnet av vår Gabriel. «Fyll sosiale medier med kjærlighet og ikke hat», er mamma Patricias budskap. Hun er et eksempel til etterfølgelse. Midt i en bunnløs sorg, oppfordrer hun til samhold, takknemlighet og kjærlighet! 



Ha en fortsatt fin ferie i Spania!

fredag 2. mars 2018

Er det typisk norsk å være selv-god ?

Det finns mange skjær i sjøen på Gran Canaria. Også bokstavelig talt. Men nå tenker jeg i første rekke på alt som kan ødelegge den planlagte ferieidyllen for mange. Daglig får vi inn samtaler, mail og ett og annet brev i den noe rustne postkassa på hjørnet. Ofte, ikke alltid, men veldig ofte oppholder avsenderen seg i Arguineguin området og er av norsk opphav. Gjerne en av de som så vakkert påtar seg æren for å ha vært med å “bygge opp landet”. En kategori jeg selv falt utenfor allerede fra fødselen av, da min generasjon egentlig alltid har blitt beskylt for å ha revet ned det andre har bygd opp, og levd godt på det andre har spinket og spart og lagt til side. 

Nåvel, selv om åtti prosent av henvendelsene kommer fra et begrenset område og en begrenset nasjonalitet kan de være av så ymse slag. Egentlig tror jeg de representerer en ganske stor bredde i folket hva mot og mening anbelanger. En av våre nylige henvendelser kom dog fra playa`n, fra en mann som hadde tilbrakt to vintermåneder (desember/januar) på øya. Vedkommende besøkte samme sted til samme tid, allerede i 1966/67, og påstår seg prate mange språk, dog ikke spansk dessverre. Men sin nedsatte funksjonsevne ville han påpeke at det mangler rekkverk/gelender på trappene til Kasba og Metro senteret fra Avenida Tirajana. I samme slengen (punkt 2) stiller han spørsmålstegn ved at slike kjøpesenteret som Kasba, Metro, Cita og Yumbo finns, da de allerede har utspilt sin rolle og egentlig er for kjeller lokaler å regne, i følge ham? Ikke helt uenig i det kanskje, mens Yumbo senteret som fristed for blant annet homoseksuelle har fått en skikkelig oppblomstring i forbindelse med skeive dager og Gay festivalene som nå går av stapelen to ganger i året. Også karnevals arrangementet er lagt til Yumbo senteret som blir selve kjernepunktet for den store kostymefesten som betyr enormt mye for den kanariske befolkningen.

Men vår sistnevnte venn slutter ikke her. Han skriver at supermarkeder er til stor irritasjon. Alt fra innredning og priser, til betjening. Han foreslår at vi (les redaksjonen i Dag&Natt) bør flytte matvare kjedene Lidel og Mercadona ned i playa`n slik at det blir gitt samme kvalitet, priser og vareutvalg som i San Fernando. Han irriterer seg over den systematiske utnyttingen av “turistpenger”, slik han velger å kalle det. Dessuten har man ingen “språkforståelse” i disse matvarebutikkene. Det råder stor mangel på høflighet i tillegg til at prissettingen er langt over det akseptable. Han stiller spørsmålstegn ved at telt- og strandbarer kan ta høyere betalt enn gode “innvendige” restauranter i Avenida Tirajana området? 

Videre går vi inn på klima, ikke det vi må overlate til værgudene, men det som er maskinstyrt! Min landsmann mener vi (les redaksjonen i Dag&Natt) bør gjøre noe med innendørsklima? Han har selv brukt aircondition/varmepumper i snart 20 år i “polarlandet Norge” til å avgi varme eller avkjøling etter behov. Dette er tydelig noe kanarierne ikke har forstått, og som bør ryddes opp i om man vil ønske turister velkommen på en skikkelig måte. Det å komme inn på vindfulle og kalde restauranter slik man gjør på Cita senteret i Playa del Ingles, eller på Canteras stranden i Las Palmas for den sakens skyld, er neppe noe som skjer i hans hjemby Bodø, påstår han med sikkerhet. 

På punkt 5 etterlyser han reise arrangørenes tilstedeværelse. Han mener at de som sitter på makten, også må kunne stille krav? Usikkert om han da mener inneklima på restauranter eller hvilke matvarekjeder som burde være representert i turistområdene. Nåvel, som sluttord vil han gjerne nevne noen saker han mener burde kunne ryddes opp i “på en grei måte”; a). Korrupsjon, b). Svart økonomi, c). Mafialignende organisasjoner d). Krav til de som driver med “tyning av turister”. Som avslutning undrer han hvorfor alt dette aksepteres i dette forøvrige “paradisiske” Syden???

Jøjjje meg, det ble ikke mye igjen av paradiset når man har trukket i fra alle destruktive hinder man kan finne på sin vei under ferien, eller alle skjær i sjøen på denne paradisøya. Apropos hinder mottok jeg for en uke siden en telefonsamtale fra en norsk kvinne i Arguineguin. Tror ikke hun mente å være uhøflig, men hun verken presenterte seg ved navn, eller spurte om jeg hadde tid til å lytte til hva hun hadde på hjertet. Hun var rett og slett så opprørt over det som hadde skjedd at hun hevet tonen et par oktaver og buste ut med sitt budskap. Heldigvis var det en kjenning jeg satt i møte med da hun ringte, så forståelsen var total. Denne norske damen fra Arguineguin var mildt sagt sjokkert og forbannet over sine landsmenn. De eier i følge henne ingen respekt for det renoverings arbeide som pågår i nettopp Arguineguin. Her setter myndighetene av tid og penger for å forbedre infrastrukturen i nordmennenes paradis, og så respekterer man ikke engang skilter og avsperringer. “Nei, du skulle bare sett med egne øyne!!!”, som hun sa. Mens de spanske arbeiderne jobber jevnt og trutt, flytter frekke nordmenn uten skam i kroppen på skilter om avsperringer og farer forbundet med veiarbeidet og utbedring av gangstier. De hopper bokstavelig talt over hinder for å ta seg frem der det ikke er lov, uten respekt for verken loven eller de som utfører det pågående arbeidet. Hun var flau av sine arrogante landsmenn, og synes absolutt jeg burde ta tak i det!

Ikke mange dagene etterpå går det ut varsel fra myndighetene over hele øya på grunn av kulde, vind og nedbør. Det meldes om snøvær på toppen av øya, noe myndighetene vet at pirrer nysgjerrigheten til mange kanariere som aldri har hatt gleden av å se snø i hele sitt liv. Men farene er store og erfaringene med snøvær små. Sommerdekk, glatt føre og stor biltrafikk er ikke noe Guardia Civil vil hanskes med oppe i fjellheimen. Men tro det eller ei; de som må reddes ut av uføre med helikopter, som har trosset advarsler og sundt bondevett er nettopp turister!!

Like før avisen går i trykken, tikker det inn et søtt skrevet mail fra en dansk kvinne med en oppfordring til meg; Hun synes det hadde vært så deilig om  jeg kunne skrive noe om den dårlige motorveien mellom Arguineguin og El Tablero, og hvorfor den ikke er opplyst!!!
Det er klart det er mye på Gran Canaria som kunne blitt bedre, men for hvem? Er det slik at vi som verdens “lykketroll” har mistet helt gangsynet og føler at verden utenfor vår egen hage burde ha en infrastruktur som tilfredsstiller våre krav til komfort og velbefinnende? Korrupsjon tjener ingen, bortsett fra vinningsforbryteren selv. Men det er knappest et fenomen en avisredaksjon, en turoperatør eller en turist kan gjøre noe med i løpet av ferien? En opplyst motorvei er vel og bra, men knapt et turistproblem? Et bra inneklima står like høyt på ønskelisten som et bra uteklima for de som besøker den fine øya. Men det finnes noen helt naturlige grunner til at isoleringen og bygge strukturen ser annerledes ut her, enn det gjør hjemme i Norge. Det er nesten ikke å forvente at man skal kunne være forberedt på all slags vær, der solen skinner 350 dager på et normalt år. Det finnes nok en god forklaring til at de store supermarkedene ikke ligger midt i Playa del Ingles; det interesserer dem ikke! Der jeg ferierer i Norge har de noe som heter Nærbutikken. Den er liten, med et sparsomt utvalg, og dobbel så dyr som Rimi, Rema og Kiwi. Men den har gåavstand, er åpen på søndager og er dermed et servicetilbud vi setter pris på. Ja, så får vi heller leve med at det koster litt mer, det gjør det sikkert driftsmessig også! Språkmessig ligger spanjolene langt nede på rangstigen, det er et faktum. Men det kan jeg med fasit i hand love at skyldes undervisningen i skolene og feilprioritering fra undervisningsdepartementet. Og vet dere hva, det er til større sorg for spanjolene, spesielt den yngre generasjonen enn for de turister som besøker øya et par, tre uker i året.

Eller som nordmannen skrev; “Et problem i Las Palmas, er at man er mer avhengig av å kunne litt spansk der….
Derimot kan jo hver og en tenke litt over sin egen oppførsel og sin egen språkdyktighet. Har vi blitt så husvarme her på Gran Canaria at vi kan tillate oss hva som helst? Under mitt seneste besøk på Ancora senteret i Arguinguin fikk jeg mange kommentarer på nettopp det. Føler vi at kanarierne er blitt litt overflødige? At egentlig kan vi drive dette turistparadiset selv?? Når kanarisk servicepersonell kommenterer ufin oppførsel fra nordmenn, som klyper servitriser i rompa, snapper til seg småpengene for demonstrativ å ikke gi tips som et ledd i å oppdra servitørene i “god oppførsel”, blir jeg oppriktig lei meg. 
Nordmenn er gode til å analysere andre. Vi er gode på å sette andre i båser, og kle dem med karaktertrekk. Men hva med oss? Hvordan ser vi ut fra utsiden? 

La det bare ikke bli typisk norsk å være selv-god!


fredag 2. februar 2018

Har du lyst, har du lov!

Tiden for fest og karneval er her! Og for å fete seg opp, slik tradisjonen tilsier! Karnevalet i Rio de Janeiro, Brasil har blitt selve symbolet for dette fargerike arrangementet full av fjær og sexy rytmer, som vi nordboere har lite til felles med, men som appellerer til vår nyskjerrighet. Kanskje har du drømt om en gang å reise til Copa Cabana, oppleve karnevalet på kroppen, og vandre langs den kilometerlange stranden i den pulserende byen Rio de Janeiro?

Da kan vi med glede fortelle deg at om du befinner deg på Gran Canaria i februar eller mars måned, er du så nær den opplevelsen som du bare kan være på vårt europeiske  kontinent. Las Palmas er stikkordet!  I februar har karnevalet allerde tjuvstartet, men den siste og mest spektakulære delen gjenstår med sin kavalkade, sin kåring av Karnevals Dronning og ikke minst Drag Queen show. Det er bare å hive seg rundt og stikke nordover på øya!

Den vakre byen på nordøst siden av øya har masse kulturelt og spennende å by på hele året rundt. Den kilometer lange, lyse sandstranden midt i hjertet av byen, er definitivt noe den har felles med Rio de Janeiro. Den ligger der fristende og innbydende for den som ønsker sand mellom tærne, eller en dukkert i det våte element. Dessuten virker den også forlokkende på de som ønsker seg noe rogivende og vakkert å feste blikket på, mens man fortærer litt tapas og en kald øl fra de mange uteserveringene på strandpromenaden. Er du utstyrt med skritt-teller og treningsambisjoner er Canteras stranden som gjort for å øke pulsen, forbedre kondisjonen og fylle lungene med god sjøluft. 

Kanarierne selv har mye til felles-, og stort slektskap med søramerikanerne. Også den kanariske varianten av det spanske språket, kan til stor del forveksles i ord og uttrykk med spansken som praktiseres på det amerikanske kontinent. Det handler om utvandringer, kolonier og forbrødring. Derfor er det heller ikke så rart at fest, farge og rytmer er en annen fellesnevner. Kanarierne simpelthen elsker fester og har en stor forkjærlighet for kostymer, forkledninger og kroppsminke.
Årets karneval er derfor like med årets begivenhet! Ingenting overlates til tilfeldighetene. Under store deler av året planlegges det kostymer, vogner, temaer, satirer, musikk komposisjoner og scenografier. Store og små legger ned tid, energi og ikke minst en stor del av husholdnings-kassen på å forberede karnevals festen til stadig nye høyder. Dette er en tre uker lang fest som samtlige gleder seg til, og som markeres både i familien, på arbeidsplassen, i media, på skoler,  på institusjoner, såvel som gatelangs til alle døgnets tider. 

At karnevalet gjør et stor innhugg i den private økonomien, såvel som i dagsrytmen og arbeidsstiuasjonen ser ikke ut til å bekymre kanarierne. At mannlige banksfunksjonærer betjener deg med lange røde negler, og løsvipper er like akseptert som søppelkjørerne springer rundt i refleksvest og paljettskjørt kl. 06 på morgenen, eller at læreren har glemt å fjerne strømpebuksene under shortsen. ”Har du lyst, har du lov” er parolen under unntakssituasjonen mens gatemusikanter, fine vestkantfruer, turister, snørrunger, homser, direktører, kåte ungdommer, utro ektefolk, artistspirer, transvistitter og du selv og annet løst folk får leve ut fantastiser, kreativitet og reelle behov under
noen tilmålte uker. Et annet fasinerende sosialantropologisk fenomen er at med litt fjær og kamuflasje
er vi alle like. Denne karnevalsfesten appelerer til dugnad og fellesskap, med samme mål for øye;
skape stemning og leve ut galskapen! Under dundrende rytmer og blant svette, halvnakne kropper
menger seg bestemødre med ungdommen og direktøren med fotfolket. Et kulturelt mangfold som smelter sammen der ingen må stå til ansvar for sine handlinger så lenge man holder seg borte fra lovens lange arm. Fasinerende og smittende!

Velkommen til karnevalsmåneden; Februar!

onsdag 3. januar 2018

” Låt oss bädda mjukt”, som svenskene sier.

Med et brak våkner vi opp til et nytt år som forhåpentligvis skal rette oppatt alle feil ifra i går, slik Prøysen synger. Vi har akkurat spist og drukket oss gjennom en familiehøytid der fred og frihet har fått stå i sentrum. Heimen har vært ekstra varm, enten fordi hele slekten har gjort inntog, eller fordi peisen har fått stå og brenne lufta knusktørr, eller fordi vi har lagt et lokk på all form for kokende irritasjon og dirrende temperament. Vi vil jo så gjerne ha fred, holde fred og skape fred. Men vi er fullstendig klar over hvor vanskelig det er. 
Nå lister vi oss ut av den omsluttende varmen i heimen, og tilbake til jobb, studier, stress eller ensomhet. Hverdagen begynner igjen, og med den et helt nytt år. Et uskrevet blad. Men etter oss sleper en hel vogn med dritt fra året som har gått. Det er ikke bare å sette en strek over alt som er gjort og sagt, det krever faktisk en skikkelig opprydding før man kan gå videre. Oppgjørets time er kanskje like viktig, eller også en forutsetning for de gode forsetter vi ønsker å oppnå i det nye året. 
Ines Arrimadas, lederen for det relativt ferske sentrumspartiet Ciudadans (borger partiet) gjorde et svært godt valg.

Det å slutte med noe, inne-bærer kanskje like mye å begynne med noe annet. Eller det å oppnå noe, betyr ganske sikkert at du må legge noe annet brakk. Etter nøye vurdering vil kanskje mange finne ut at forandringen ble for stor, og derfor fortsette i samme tralt som tidligere. Det krever mot, styrke og utholdenhet, om man virkelig vil forandre noe ved seg selv, for evig og alltid.

I Spania er det mange som ønsker forandring. Til den grad at de påberoper seg retten til å løsrive seg fra resten av Spania og bli en egen stat, et eget land. De påkaller seg oppmerksomhet ved å kalle seg en minoritet, og sier at Catalonia har opplevd en neglisjering og endring av sine myndighetsområder, men også en sårende forakt mot sitt språk, sin kultur og sin væremåte i mange år. Men det var under Francos diktatur. Etter Francisco Francos død i 1975 begynte en forsiktig demokratisering av Spania. I 1978 fikk Spania ny grunnlov godkjent ved folkeavstemning som ledd i demokratiseringen. I 1979 ble et nytt selvstyre-statutt vedtatt ved folkeavstemning. Statutten er en konstitusjonell lov som definerer Catalonia som et selvstyre innenfor Spania.

 I dag mener de at de er bedre enn andre spanjoler, produserer mer og tjener mer og bør således ikke menge seg med de andre som kun ønsker å snylte på katalanerne og ønske dem ondt. De mener at ikke bare har vært en økonomisk motor i oppbyggingen av Spania, men også en pådriver for modernisering og stabilitet. Derimot har Spania ikke utviklet seg i den retning katalanerne ønsker, og derfor vil de ikke lenger være spanjoler.

Over 80 prosent brukte sin stemmerett i det regionale valget i Catalonia midt i julestria, den 21 desember. Folk flest hadde vel håpet på at de hadde tatt til fornuften og forstått at ”splitt og hersk” metoden ikke er svaret på fred og fryd.  Men til manges sorg og andres fornedrelse var det altfor mange som stemte på en av de tre partiene som sverger til uavhengighet. Gledelig var det dog at det relativt ferske sentrumspartiet Ciudadans (borger partiet) gjorde et svært godt valg. Lederen for Ciudadanos i Catalonia heter  Ines Arrimadas og er både kvinne, ung, vakker, munnrapp, sterk og uredd, klar i tale og helt klart en president kandidat såvel i regionen Catalonia som i landet Spania. Men det er likevel blokken av partier som ønsker uavhengighet som  regnes som seierherrer. De fikk 48 prosent av stemmene, men over halvparten av setene i regionforsamlingen. På tross av kaoset og krisen som har preget høsten, har de klart å beholde flertallet. Sammen fikk partiene som kjemper for uavhengighet rent flertall, med 70 av de 135 setene i delstatsforsamlingen.

Den avsatte katalanske lederen Carles Puigdemont, som nå lever i selvvalgt eksil i Belgia, sa dagen etter at valget var en seier for den «katalanske republikken over den spanske staten».

– Mariano Rajoy har fått et slag i ansiktet fra Catalonia, sa Puigdemont på videolink fra Brussel.

Etter at han iverksatte en grunnlovsstridig folkeavstemning i høst, og kom med en ensidig uavhengighetserklæring etter at stemmene ble telt opp, stakk han av til Brussel for å unngå samme skjebne som mange av hans partifeller som ble fengslet. Valgresultatet har gitt ham og uavhengighetsbevegelsen en energiinnsprøytning selvfølgelig.

Nå er det altså nytt år og nye tanker. Syv av de 70 representantene som ble valgt inn i regions forsamlingen sitter enten i fengsel eller gjemmer seg i utlandet av frykt for å bli arrestert av spanske myndigheter. Puigdemonts parti ble det største av de tre uavhengighetspartiene etter førjulsvalget og han tok det som en nyutnevnt president. Hans forhold til de andre uavhengighetspartiene knaket i skjøtene siden han stakk av og lot Oriol Junqueras som leder det nest største partiet få svi i fengsel både for begges lovbrudd. Ikke like festlig når festen på barrikadene er over, og den ene må tilbringe julen på noen få kvadratmeter, sammen med 1150 andre innsatte ved VII-Estrema fengselet utenfor Madrid. Den andre derimot, vandrer rundt i Brussels gater og spiser belgiske vafler mens han bruker all internasjonal presse som et talerør for sin selvstendighetspolitikk for Catalonia. Den ene valgte å ta sin straff. Den andre valgte å stikke av. Det er en dårlig grobunn for vennskap.

Carles Puigdemont som har gått mest i klinsj med konge og fedreland ønsker nå en dialog med Spanias statsminister Mariano Rajoy, som nekter å dra til Brussel for å samtale. Puigdemont tør ikke reise til Spania uten garantier for at han ikke blir kastet i kasjotten, og at han igjen kan lede en katalansk regions regjering. Han vil bli president, eller så vil han forbli i Belgia.

Valgresultatet gir med andre ord ingen avklaring på situasjonen i den katalanske regionen. Den politiske krisen fortsetter. Men ugreit eller ikke, så må gjengen i Catalonia, både de som sitter inne, de som er ute og de som sitter i utlendighet, stable på beina en ny regjering nå i januar. 

Krisen og usikkerheten som har preget regionen i høst, har kostet dyrt. Hele 3160 firmaer har valgt å flytte ut sitt hovedkvarter fra Barcelona til andre spanske byer siden den grunnlovsstridige folkeavstemningen den 1. oktober i fjor. Fredag 22. desember forlot 21 firmaer til Catalonia. Det er det siste offentlige tallet som foreligger.

Noen av oss lister oss rundt fortsatt, i håp om å få en myk start på det nye året. Lukker dørene forsiktig for ikke å vekke uro, sinne og temperament hos de rundt oss, men også for ikke å vekke demonene inne i oss. Vi forsøker å ta en dag av gangen, glede oss over de små ting og holde lenge på de fine øyeblikkene. Dette skal bli et fint år, det skal vi selv sørge for om bare helsa holder.  I samme stund går andre rundt og bygger opp til splittelse og nye hersker strategier. I fredstid, i et fredelig land midt i Europa finns det en folkebevegelse i en av regionene som ikke lenger ønsker å tilhøre moderlandet. Forstå hva det innebærer for alle berørte, både de som ønsker å skilles og de som ønsker å bli. Men også for alle dem i andre regioner i Spania som ikke forstår hva som skjer. Dette er sterk kost, det gjør fysisk vondt i både kropp og sjel. Det skaper uvisshet og splittelse, og fører til hat og ekskludering i skolegårder, arbeidsplasser, nabolag og familier.

Fordelen med å bli eldre er kanskje at man rundes litt av i kantene. Spørsmålet som oftere dukker opp er; ”er det virkelig verdt det?” Skal vi ikke bare liste oss rundt en stund til, som en stille kamp for en fredelig sameksistens og et sundt fornuft? ” Låt oss bädda mjukt”, som svenskene sier. 
Godt nytt 2018

mandag 4. desember 2017

Hvem var de magiske kongene?

Forståelig nok kommer ikke den snille mannen, med det hvite skjegget helt fra Nordpolen ned til Kanariøyene med Rudolf på slep. Klimatisk sett egner det seg bedre med kameler på disse breddegrader og katolisismen følger juleevangeliet mye tettere i så måte, enn det vi nordboere gjør!
Den 5. Januar ankommer derfor de tre vise menn, eller de Tre Magiske Konger Gran Canaria og andre små og store byer i hele Spania. Før kom de på kameler, slik historien forteller, men de senere årene har vi sett at hurtigferjen til Fred Olsen legge til kai med tre konger om bord, nylig ankommet fra Tenerife. Vi har også sett helikopter lande i San Fernando med tre kult figurer fra forne tider klive ut mens rotoren feier asfalten ren for søppel og mindre barn, på parkeringen foran idrettstadioen og kommunehuset. 
Folket møter opp utkledd som hyrder, sauer, kameler og ørkenvandrere. Sammen går de i prosesjon gjennom gatene mens de kaster karameller til folket, tar imot håndskrevne ønskelister fra ungene og samler inn smukkene til de i familien som ønsker å slutte med den slags. 
På kvelden, ved leggetid setter man ut tre glass med cava (det står ikke skrevet at de var avholdsmenn) og litt turron som er spansk julegodt. Neste morgen ligger det en eller flere pakker til de som har vært snille, mens de slemme får kull biter. 
Hvem var så de tre vise menn, eller magiske konger? Historien om barselbesøket i stallen i Betlehem er vel kjent, men hva mer vet vi? Trolig var de grunnleggerne for dagens babyshower.
De besøkende som kom for å finne Jesusbarnet, kom først til Kong Herodes, men måtte reise videre til Betlehem før de fant ungen. Matteusevangeliet forteller videre at de vise menn som gikk inn i stallen, fikk se barnet og falt på kne. Så åpnet de sine skrin og bar frem gull, røkelse og myrra. Gaver som har blitt tolket ut fra Jesus senere liv; gull fordi han var konge, røkelse som viser til hans prestegjerning og myrra som symboliserer lidelse og død. 
Ikke under noen omstendighet leser vi at de reagerer på de kummerlige forholdene ungen var født under, og ikke stilles det noen spørsmålstegn om de utenomekteskapelige forholdene foreldrene lever i. Om Maria forsøkte forklare dem sin jomfruelige befruktning, så var det ingenting de ble synlig forbauset over. 
I Spania kalles de altså for de tre magiske konger; Kaspar, Melchor og Balthasar. Man tolker det dithen at det å være magiker eller filosof er en som har studert astrologi og som ble tillagt okkulte krefter. Helt klart er at de drev med stjernetyding, ellers skulle de ikke forstått hvilken stjerne de skulle følge på sporet av Jesusbarnet. Astrologer var da som nå, kjent for å kunne forutsi framtiden. 
Datidens astronomer kartla stjernene og var i stand til å forutsi bevegelsene på himmelhvelvingen med forbløffende nøyaktighet. Blant forskjellige grupper prester og astronomer/astrologer, var magikerne fra Østen blant de som var mest respektert. De skal ofte ha vandret fra hoff til hoff, og det var ikke uvanlig at de la bak seg store avstander for å være til stede ved fødselen av en konge, eller dronning. De viste sin respekt og overrakte gaver. Dermed er det ikke så overraskende at Matteus nevner dem som en forsikring om at Jesus virkelig var en konge, eller at Kong Herodes oppfattet deres ankomst som en alvorlig trussel. 
De tre vise menn er den kristne tradisjonens tolkning av de østerlandske stjernetyderne som Betlehemsstjernen førte til Betlehem og Jesu fødested. De omtales i Matteusevangeliet kapittel 2, vers 1-12 i Bibelen. 

Paranoide Kong Herodes ble, som vi husker fra Bibelen, meget bekymret og planla å drepe den nyfødte kongen. Dette gikk i vasken fordi de vise mennene ble advart i en drøm, og røpet aldri hvor barnet befant seg.  Kong Herodes beordret så soldatene sine til å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn, som var to år og yngre. Jesus var trygg fordi Josef også hadde blitt advart i en drøm, og hadde flyktet med familien til Egypt. 
I kunsten blir de tre karene fremstilt i Østens drakter med fint mønster, edelstener og hermelinpels. På hodet har de en kjegleformet topplue som frygerne i Lilleasia bar i oldtiden, og som ble overtatt av grekerne og derfra brakt videre inn i Europa. 
Melchor, var en eldre mann med hvitt hår og langt skjegg i matchende farge. Han var opprinnelig fra Europa og hvit i huden. Melchor hadde med seg myrra, en rød, aromatisk substans som er vanlig i Østen og Somalia. Før i tiden var myrra veldig verdifullt, og en meget viktig komponent i framstillingen av parfyme. Myrra er symbolet på mann. Oldtidens egyptere kjente godt til myrra og brukte det til balsamering. 
Gaspar er den yngre og blonde av de tre ”magiske konger”, og kommer fra Asia. Han gir Jesusbarnet røkelse, som er en aromatisk og vegetarisk harpiks, eller trefiber/bark fra Commiphora, også kalt røkelses trær. Man tilfører olje, slik at når den brenner gir den fra seg en røyk med karakteristisk lukt. 
Baltasar er mørkhudet, det man før i tiden kalte neger. Han kom fra Afrika, og virker som den mest sympatiske. Baltasar gav Jesusbarnet gull, det vakreste av alle metaller. Gull er symbolet på konge. 
De tre magiske konger fikk ikke sine navn fra Bibelen. På 200-tallet fant kirkefader Tertullina ut at de østerlandske, vise mennene måtte være konger. Først 500 år etter Jesus fødsel ble de tildelt sin identitet. I en kirke i Trastevere i Roma fra år 560 finnes en mosaikk der deres navn er risset inn. Likevel heter de ulik i ulike kulturer; grekerne kaller dem Appelico, Amerin og Damascon for eksempel. 
Bibelen spesifiserer heller ikke at de kun var tre konger. Antallet har blitt tilpasset de gaver som ble gitt; tre gaver, altså må det ha vært tre givere. Visse kulturer tror at de var opp til 12 personer, slik det var 12 disipler, 12 måneder etc. 
Deres påståtte relikvier forvares i Kølnerdomen i Köln i Tyskland. Den tysk-romerske keiser Fredrik Bararossa førte angivelig deres lik fra Milano til Köln i 1164, hvor de ennå hører til domkirkens merkligste relikvier. 
Deres besøk hos Jesusbarnet feires på trettende dag jul i Spania (epifania).
Gå ut i gatene, sammen med de forventningsfulle barna dagen i forveien, og ønsk dem velkommen slik Josef og Maria gjorde!

God Jul


torsdag 2. november 2017

Forestillingen er over!

Det kan virke som forestillingen er over. Klovnen Carles Puigdemont har forsvunnet ut bakveien, ut i den varme katalanske høstnatten. Der ventet en bil med sotede vinduer som kjørte han og fem av hans medsammensvorne over grensen til Marseille. Derfra stakk han med privatfly til Belgia! Han tryllet bort seg selv. De som stod igjen fikk slukke lyset etter han.

Regjeringen har i dag, på selveste Halloween stengt hans offisielle web side, der han for kun et par dager siden la ut et foto av seg selv for å ønske sine følgere en ”Bon Dia” (god dag). Driftige journalister forstod straks at her var det ugler i mosen. Bildet var ikke dagsferskt, himmelen hadde en annen nyanse enn dagens. Fort oppstod det rykter om at Puigdemont hadde forlatt manesjen!

Den katalanske nasjonalisten hadde kontaktet en belgisk advokat, som tok imot ham med åpne armer. Advokat Paul Bekaert er ikke ukjent for spanjolene. Han har en lang forsvarshistorie i domstolene til fordel for ETA terrorister (en baskisk venstreradikal nasjonalistisk separatistgruppe som har utført over 700 terroraksjoner og tatt mer enn 800 liv). 

I skrivende stund tror man at Puigdemont og hans like vil søke politisk asyl i Belgia, men det er ikke bekreftet. Etter å ha splittet Catalonia, gitt masse mennesker falske forhåpninger, manipulert fakta, arrangert en illegal folkeavstemning og underholdt utenlands presse med historiske fakta som ikke henger på greip, drar han sin kos. Han er siktet for opprør, underslag og oppvigleri. Spørsmålet er om man på det grunnlaget kan få politisk asyl i et annet EU land. Det ville i så fall by på en del diplomatiske problemer mellom Belgia og Spania. 

I mellomtiden har den spanske sentralregjeringen med støtte fra de to nest største opposisjonspartiene overtatt regionstyret i Catalonia. Men det er ikke ment å vare evig. Allerede den 21 desember er det utlyst nyvalg, der alle katalanere på demokratisk og lovlydig vis kan gå til urnene og stemme for en ny katalansk regjering. Det betyr at i utgangspunktet at separatist vennlige politikere og nasjonalist partier igjen kan bli valgt. Det er rett og rimelig. Det er slik et demokrati skal fungere. Men de, som alle andre er underlagt loven, noe Carles Puigdemont og hans sirkus aldri tok hensyn til. 

Som troll i eske dukket Carles Puigdemont opp i manesjen igjen i dag. Han hadde fått låne et lokale i Brussel og invitert til pressekonferanse. Tydelig preget av nervøsitet og omgitt av internasjonalpresse forsøker han å appellere til Brussels forfengelighet ved å påstå han hadde valgt å rømme dit, fordi han anså byen som Europas hovedstad. Det hadde ingenting med at han forsøker unndra seg en straffeforfølgelse, men ønsker ro og sympati fra et Europa som må forstå at han er et offer i denne sammenhengen.

Han beskylte den spanske regjeringen for å bruke makt og vold mot Catalonia, mens han hele tiden selv hadde satt demokratiet i høysetet. Fred, dialog, nøytralitet og harmoni var ord han brukte for å beskrive seg selv og sine kollegaer.  

Tilbake sitter et splittet Catalonia i full forvirring. Også Puigdemont`s tilhengere lurer på hva som skjer? Lovet han ikke å løsrive dem fra resten av Spania. Han som hadde fortalt dem at de var så mye mer verdt enn resten av folket på den Iberiske halvøy. At de var mer kreative og driftige enn andre, og at de stod for en tredjedel av bruttonasjonalproduktet. Det handlet om stolthet og økonomi. Nå har 1500 av de største selskapene forlatt Catalonia. Det tilsvarer 35% av den katalanske økonomien. Selv om ex visepresident Oriol Jungeras forsøkte å roe ned folket med det faktum at 260 000 selskaper fortsatt har valgt å bli, glemte han å nevne at det er såkalte microselskaper; hele 87% av dem har færre enn 9 ansatte. Kun 5086 av dem har mer enn 50 ansatte. Av disse har 20% varslet om flytting av sitt hovedsete til et sted utenfor Catalonia. Næringslivet er rasende, og folket bekymret. Dette er den største økonomiske krisen i Catalonias historie, skriver økonomen Fernando Tras de Bes.

Oriol Junqueras har hele tiden forsøkt å overbevise separatistene om at den katalanske økonomien ikke vil bli berørt av det politiske kravet om uavhengighet og selvstendighet. Også når virkeligheten tilsa noe annet!

Og så var det resten av Catalonia. Majoriteten. Som er stolte av å være katalanere, men som fremfor alt er spanjoler. Som aldri har ønsket noe annet enn et helhetlig Spania. Som av naturlige grunner ikke gikk til urnene ved den illegale folkeavstemningen 1. oktober. Nettopp av den enkel grunn, at den var grunnlovsstridig! Nå har de tatt til orde, nå er de synlige i gatene med sine spanske flagg og paroler om fred og sameksistens. De har opplevd at deres grunnvoller vakler under en rebell som for enhver pris skal rive deres verdier, familier og historie i småbiter. Hvorfor? 

Den store motstanderen og den stygge ulven i følge Puigdemont er Spanias president, Mariano Rajoy (PP). At han i denne konflikten har med seg majoriteten av katalanere, samt de største opposisjonspartiene Ciduadanos og PSOE unngår Carles Puigdemont taktisk å nevne. Det er definitivt den sentrale regjeringens skyldighet å sette inn ordensmakten,- det handler om å beskytte statens grenser og folk. Puigdemont er heller ikke spesielt begeistret for landets konge, som naturlig nok verner om et samlet Spania slik en monark er forpliktet til å gjøre. 

Spania er en stat som består av mange autonome regioner. Noen har mer selvstyre enn andre – Catalonia er blant disse. 

Hva er så Carles Puidgemonts motiver for løsrive Catalonia fra Spania? Mange tror at de egentlige og kanskje personlige motivene vil dukke opp etterhvert. Nå sitter han på trappene i Brussel og ber så pent om noen kan ta han inn i varmen? La oss bare håpe at europeerne ikke kjøper hans løgnhistorier om ønsket dialog, respekt og fred. I dag sitter han i Brussel og ber for sin syke mor! Plan A var for egen del å vinne halve kongeriket. Plan B er å ikke havne i fengsel for sin lovløshet.


Ennå kan det virke som forestillingen ikke er over…..