Sitter på et noe nedslitt kjøpesenter, eller skal man kanskje kalle det et ”fritidssenter” på sørsiden av øya. En av disse labyrintene av sementblokker som tilbyr en del varer som har gått ut på dato. En og annen koselig restaurant, en overfylt bar, et nyttig apotek og flere stengte dører.
Jeg leser dagens nyheter og gremmes av alt fra menneskeskapt global oppvarming til diskriminering av svart ungdom blant polititjenestemenn i USA. Året som gikk fylte nyhetsbildet med ebola epidemi i Afrika, skrekkscener fra terrorangrep på uskyldige barn i Pakistan, bombinger i Gaza, en russisk bjørn som har våknet fra sin dvale, syriske flyktninger uten håp for fremtiden, et Middelhavet som er i ferd med å bli en kirkegård for båtflyktninger, et Norge som hever terrorberedskapen og bomber som sprenges mellom bolighus i Malmø. Bare for å nevne noe.
Og alt dette er menneskeskapt. På julekortene jeg fikk ønskes alle fred. Jeg takker for ønskene og håper på det beste. Tør vi håpe at det nye året bringer bedre tanker, bedre tider og bedre handlinger?
Det er da det dukker opp en liten gjeng med mindreårige barn. Litt for tynne, blåaktig bleke og med sterk britisk aksent. Den største i gjengen kan enten være en ung mor, eller en storesøster. De spør hva restauranten tar for en pizza, og får et svar de kan leve med. Mens pizzaen bakes, springer de høylytt rundt bordene. En tilsynelatende veloppdratt kelner ber de roe seg ned litt, av hensyn til andre gjester. Etter noen minutter kommer han ut med to kartonger rykende fersk pizza.
I stedet for å ta med seg maten hjem setter de seg ved et par høye bord på motsatt side. Bordene tilhører et annet spisested som ennå ikke har åpnet. De innbruddsikre stålpersiennene er trukket ned og låst. Barna spiser glupsk og prater i munnen på hverandre, uten å forstyrre noen. Etter en stund kommer det frem en mann i voksen alder, med mange tatoveringer og lite klær. Han spiser den siste pizza biten, gir barna ordre om å følge ham, og hele gjengen forsvinner. Det som ligger igjen er et par tomme kartonger og noen pizza skorper.
Det går ennå en stund før en liten og trinn fyr dukker opp med et stort nøkkelknippe, og sur mine. Han rekker så vidt å få åpnet døra da han oppdager to pizza kartonger og noen smuler som ligger på bordet utenfor hans restaurant. Han gjør store øyne, senker pannen og marsjerer med små, hissige trinn over gangen og inn på restauranten der jeg sitter. Han kan ikke være mer enn 1,60 på strømpelessen men er så forbanna at han nesten tipper bakover.
Med to hender i siden gyver han løs verbalt. Han begynner med begynnelsen. Hvordan mødre bør oppdra sine barn, og da refererer han ikke til barna som spiste pizzaen, for de traff han aldri. Han mener moren til kelneren på ”min” restaurant. Han stiller spørsmål ved hele hans oppvekst, om han har lært seg hva som er rett og feil? Så overgår han til en mer aktuell problemstilling, og lurer på om han er ved sine fulle fem. Hva som har gjort at en tullete restauranteier overhodet har vært så uansvarlig å ansette en person som han? Det er først når han kommer til poenget at han ikke har ord igjen. Han blir bare stående å fekte med armene, sprengrød i ansiktet og peker bort på to, åpne pizza kartonger som ligger og gapskratter mot han. Så faller det avgjørende ordene; ”hijo de puta” (sønn av en hore)!!!!
Det føles som taket skal løfte seg, og tallerken vibrerer i takt med bestikket da den andre uten noen som helst form for verbalt hinder, ber den første å dra til hel....! Det triller ut en masse gloser som ikke er nevnt i ordboka. Det er min sann ikke hans ansvar å løpe etter kunder som bestiller ”take away” å plukke opp tom emballasje. Han vil ha seg frabedt beskyldninger om både det ene og det andre og lurer på hva den første har for type handikapp som gjør at han ikke er istand til å brette sammen og kaste et par kartonger uten å blåse seg så jæ......ig opp!
Nå begynner gjestene å røre på seg. De har fått nok! Folk fra andre serveringssteder rundt omkring stiller seg i dørene og titter. I stedet for å forsøke roe ned to fullkommelige idioter, begynner kollegene rundt omkring å ta parti........Dette lover godt for fremtiden. Følgene av dette oppgjøret kommer å leve lenge etter at pizzakartongene har gått i oppløsning.
Et håp om å sikre verdensfreden svinner hen. Det begynner og slutter med oss selv. Jeg legger igjen betalingen under tallerken og sniker meg ut, tar med meg verdensnyhetene og ser om jeg kan finne et sted i fred og ro!!!
Et godt nytt år ønskes med ord fra Arnulf Øverland:
Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I natt reiste de skafottet i gården
De henter meg klokken fem i morgen
Hele kjelleren her er full
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
Vi ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter
og hvem der kan bli den neste de henter
Vi stønner vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingen ting gjøre?
Ingen får se oss
Ingen får vite hva der skal skje oss
Ennu mer:
Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo at skolebarn er soldater
som stimer med sang over torg og gater
og oppglødd av mødrenes fromme svik
vil verge sitt land og gå i krig
Du kjenner det nedrige folke bedrag
med heltemot og med tro og ære-
du vet at en helt, det vil barnet være,
du vet han vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende stjerne vær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!
