Selve uttrykket “kvalitetsturisme” har vært mye omdiskutert, og lite akseptert av denne avisen tidligere i ulike sammenheng. Utrykket har ikke minst vært brukt av kanariske politikere når de forsvarer videre utbygging av 5-stjernes giganthotell, et utall golfbaner og spa-anlegg!
Nå har uttrykket kommet til sin rett igjen, når lokalpressen setter søkelyset på solsengene som tilbys turistene på stranden i Playa del Ingles. Med all rett mener de at det kun er “fillene” igjen av det som engang lignet på solsenger og parasoller til utleie for solhungrige turister. “Kvalitets turismen” krever bedre kvalitet og høyere standard, mener de.
At solsengene er falmet, plastikken skjør og vevet i stoffet fulle av hull og revner er et faktum. I tillegg gir både lukten og synet av gammel Hawaiian Tropic sololje et ulekkert inntrykk. Parasollene minner og gammel, bleket badetøy som elastisitenen har forlatt, og som minst av alt kan brukes til å skjerme for solen! Mens kommunen svarer at de ikke har penger til nyinnkjøp, blir turistenes utstillingsvindu ar Gran Canaria, noe som minner om en slitt turistbrosjyre.
Selv sier de brunbarka solstolutleierne at de heller burde betale turistene for å legge seg på solsengene, istedet for å forlange dagleiepriser av våre sårt trengte turister. De som står fram i pressen vil helst være anonyme, da de er redd for represalier fra arbeidsgiveren. Dette er flaut!!! De fleste turister som er villige til å betale 2,50 euro for en seng, ber straks om å få en uten hull og skavanker. Det er bare det at de ber om det umulige - det finnes ikke en hel solseng å oppdrive, sier de fortvilte utleierne til pressen. - Dessverre befinner vi oss i en umulig
situasjon; vi forstår kunden så godt, men kan ingenting gjøre!
Siden 1997 er selve forretningsdriften direkte underlagt kommunen, derimot står utleierne (tilsammen 54 personer) på lønningslista til et firma som heter Perfaler Canarias SA. Her foregår det som vanlig en hel masse grums vi vanlig dødlige ikke forstår. En dom i høyesterett (Tribunal Supremo) fra februar 1997 pålegger man kommunen å fortsette å legge ut denne tjenesten på anbud, til den grad at alle anbud som er lagt inn før kommunen tok over driften, også skal tas i betraktning.
Selve utleieaktiviteten på stranden genererer 4 millioner euro i året, mens stranddepartementet (Concejalia de Playas) som er pålagt å renovere materialet og garantere for kvaliteten på servicen, alltid gråter over sitt lille budsjett som ikke strekker til for å kjøpe nytt utstyr. I skrivende stund skal dette tema opp på tapeten på arbeidernes foreningsmøte i Maspalomas. Om man da ikke kommer til enighet, vil den trolige konsekvensen bli en streik, hvilket straffer turistsektoren om mulig enda mer.
Dette er bare en av mange tilsynelatende “små” problemer som direkte berører våre kjært trengende turister på denne øya. Dessuten burde det være et greit problem å løse, rent ut sagt over natten. Effekten vil være synlig direkte og hver enkelt besøkende på stranden vil være berørt i positiv forstand. Gudene skal vite at vi står ovenfor andre og mektigere problem, som enn om viljen hadde vært til stede, vil ta år å rette til eller se effekten av.
I stedet har vi akkurat vært gjennom noen dager i januar da alle politikere, sammen med alle direktører og underdirektører, samt deres sekretærer forlot Gran Canaria og alle problem for en stakket stund. De dro på Fitur!!! Ja, ikke misforstå ordet - Fitur er nemlig den årlige turistmessen i Madrid! Det er kanskje den eneste gangen kanarierne forlater øya, man da gjør de det også til gangs. Da stopper maskineriet opp, ingen blir fakturert, ingen får betalt, alle telefoner er slått av og øya opplever en slags unntaktstilstand. Fitur er i stor grad skapt og gjort for “gutteklubben rask”. Det konsumeres industrielle mengder vin, ost og skinke, samt at Madrids prostitusjonindustri får en oppblomstring det aldri snakkes høyt om. Nå skal det vel om sant skal sies, nevnes en og annen som i beste mening forsøker å markesføre Gran Canaria som turistøy, og håper at slagord som “No to winter” vil få halvt ihjel frossene nordeuropeere til å løpe inn på reisebyrå og kjøpe seg en pakketur til varmen!
Nåvel, Fitur er tydeligvis et sted det er viktig å synes og bli sett! Det mente i alle fall de politikerene som bevilget 1,8 millioner euro i markedsføringskampanjen og den nette sum av 1,1 millioner euro for den kanariske paviljongen på messen som skulle representere øygruppen. Standen var på 2 000 kvadratmeter med konferanselokaler, presserom, en egen plaza til “preformance” og en sensasjonstunnel(?). I tillegg kommer hotell-, restaurang- og flybillettregninger for samtlige av øyas politikere.
Kanarierne samles stort sett rundt sin egen paviljon, og selv den som alltid sitter på bakrommet uten tilgang til hverken styremøter eller viktige avgjørelser til daglig, kan av en slump komme i kontakt med an makt eller stor sosial anerkjennelse. Her slår man på stortromma, “prater turisme” med hvem det enn er som gidder å høre på. Her legger man ut om sin ekspertise på området, og er så langt fra mottagerlig fra enhver imput utenfra, som det overhodet er mulig. Det satses på “kvalitetsturisme”, dette uttrykket kommer stadig tilbake, ikke nok med at vi vil ha turisme til øya, men vi vil også gjerne ha dem kvalitetsstemplet først!!!
Nå skal jeg med dette ikke ta gleden fra dem som føler de har et ærende på turistmessen i Madrid, ei heller de myndigheter som mener de har et budskap å formidle til omverden. Viktigheten av markedsføring skal ikke undergraves, og alt som kan få Gran Canaria til å fremstå som det mest fristende når øvrigheten skal på ferie skal vi takke og ta imot. Men mange ganger er det enkleste det beste! Turister med kvalitetsstempel eller ikke. Hvem gidder å spandere tid i en solseng der store deler av kroppen siger gjennom vevet, og rompa hviler nedpå de skjeve sengbeina? Hvem gidder å komme tilbake til et turiststed de føler er akterutseilt og utgått på dato? Da hjelper det ikke at designet og prislappen på Kanarieøyenes paviljong på turistmessa i Madrid er skyhøy og får de store utmerkelsene!
