Hvem skjuler seg i Norge…..

Terroristen José ”Ternera” ansvarlig for mer enn 800 drap

Den ettersøkte ETA-lederen Jose Antonio Urruticoechea (som også går under navnet “Jose Ternera”) har hatt et friår i Norge, på statens bekostning tror man. Offentlig har han vært på rømmen i 10 år. Den middelaldrende mannen med baskerlua er alt annet enn en rolig turist som nyter av norsk natur. Han er i en kortversjon, ansvarlig for  mer enn 800 mennesker død. Han begynte sin kriminelle bane allerede i 1968, og ble medlem av ETA i 1970.


I 1990 ble han dømt til 10 års fengsel i Frankrike, men sendt tilbake til Spania i  1996 der han ble sluppet fri år 2000. Man holder han som  ansvarlig for attentatet mot Guardia Civil i Zaragoza der 11 personer omkom i 2002.

Den spanske kvinnen Rosa Maria Alcarez er en av de som stiller seg helt uforstående til at denne massemorderen angivelig skal ha levd i skjul i Norge. Hun mistet nemlig sine små tvilling jenter på bare 3 år, samt sin bror i attentatet i 2002. “Ternera” skal ha flyktet fra Spania  i 2003, etter å ha blitt siktet for bombeangrepet i Zaragoza, der ytterligere 3 barn og 6 voksne,  i tillegg til tvilling jentene ble drept. I 1996 ble han funnet skyldig for angrepet på Plaza de la Republica Argentina i Madrid, hvor 12 sivile vakter mistet livet.

Tvilling jentene Esther og Miriam som ble drept av ETA

ETA har nå inngått en våpenhvile, som de har fornyet flere ganger. Siste ETA-angrep ble utført i april 2011, da en vakt ble skutt av to ETA-medlemmer som nektet å stoppe ved en politikontroll i byen Valliere i Limousin. Det har tidligere vært kjent at Norge spilte en rolle i prosessen som ledet frem til våpenhvilen, og det kommer nå frem i pressen at ETA-medlemmer har oppholdt seg i Norge for å møte representanter fra den spanske regjeringen.

I stortingets spørretime som ble direktesendt på spansk TV i mars, fikk statsminister Mariano Rajoy dette ubehagelige spørsmålet om han visste at ETA-terrorister befant seg i Norge. Svaret var negativt.

Likevel går spansk presse ut og forteller at den norske regjeringen har besluttet å ikke lenger gi politisk asyl til ETA som har hatt periodevis oppholdstillatelse i Oslo mens man angivelig har hatt møtevirksomhet med internasjonale kontrollører.  Det har i første rekke dreiet seg om ETA veteranen Josu Veal (62) som har holdt seg skjult i en studentbolig tilhørende universitetet i utkanten av den norske hovedstaden, melder spanske aviser.  Men også Jose Ternera, som angivelig også skal ha hatt besøk av sine barn.

Regjeringen i Norge skal ha tatt denne avgjørelsen fordi de mener det har vært et klart fravær av initiativ  og vilje fra ETAs side til å fremme fredsprosessen, som er grunnlaget for oppholdet i Norge.  I følge den spanske pressen er det trolig at ETA sjef har forlatt Norge, og at det ble gjort allerede den 12.februar i år.  Hans skjebne er nå ukjent, men det er trolig at han har søkt seg til Nord-Frankrike, Nord-Italia eller Venezuela.

I følge spansk presse, vil ikke utenriksdepartementet i Norge kommentere saken, men en talsmann for den spanske styresmaktene  Aitor Esteban sier at dette er “logisk” fordi møtene mellom terroristene og kontrollørene nå var over.

Andre kilder erkjenner i spansk presse at prosessen har vært svært stillestående i de 16 månedene som har gått etter kunngjøringen om en våpenhvile og avtale om opphør av vold fra ETAs side.  ETA har kun møtt en gang med såkalte internasjonale observatører, ledet av Ram Manikkalingam. Denne gruppen observatører sender videre sin rapport til den spanske regjeringen og de ulike politiske partiene. Ram Manikkalingam er direktør for Dialogue Advisory Group og professor ved universitetet i Amsterdam. Han har også deltatt i fredsprosessen i Sri Lanka og Nord Irland. De samme kildene påpeker at observatørene hadde de samme bekymringene for at ingen av partene hadde nærmet seg hverandre (verken ETA eller den spanske regjeringen) på flere måneder.  Dette kan igjen føre til at fredsprosessen kan blir rotete og komplisert. De påpeker at de tre viktigste spørsmålene som er lagt på bordet er nedrustning, ofre for terrorhandlingene og innsatte fanger.

Den siste offentlige uttalelsen fra ETA var fra ett av utallige rettsmøter i Paris der den siste store militære lederen for ETA, Garikoitz Aspiazu Rubina “Txeroki” sier at “skaden allerede er gjort” og referer til sine handlinger. Han sier at han angrer handlingene, men kun de som har gått ut over uskyldige mennesker, med andre ord tilfeldig tilstedeværende.

Observatørene har ønsket at ETA skulle gå mye lenger i sine symbolske handlinger for fred og våpenhvile, som for eksempel å levere inn sine våpenlagre, vise sine skjulesteder, røpe sine nettverk og hvordan de jobber. Men hittil har de ikke oppnådd noe som helst.  I mellomtiden har politiet fortsatt å gjøre arrestasjoner av ETA medlemmer etterhvert som de har snublet fram fra sine skjulesteder. 


Hva er ETA?
• ETA står for «Euskadi Ta Askatasuna», baskisk for «Baskerland og Frihet».

• Målet til ETA er å frigjøre Baskerland fra Spania. De krever fire fylker i Spania og tre i Frankrike. ETA har ikke ført væpnet kamp i Frankrike, og kunne i mange år bruke fransk jord som et fristed.

• ETA oppsto i 1959 under general Francisco Franco diktatur. Etter hvert ble ETA radikalisert og tok opp væpnet kamp mot Franco-diktaturet. I 1970 ble 16 ETA-medlemmer dømt til døden i «Burgos-prosessen» som vakte ramaskrik. De ble benådet.

• ETA spilte en avgjørende rolle i overgangen til demokrati i Spania. I 1973 gjennomførte en kommando på to personer et terroristangrep som tok livet av daværende statsminister admiral Luís Carrero Blanco. ETA uttalte den gang at dette ville øke spenningene innad i regimet, og fikk rett. Drapet var medvirkende til å ødelegge mulighetene til å fortsette diktaturet etter Francos død i 1975.

• Etter Francos død 1975 fikk fengslede ETA-medlemmer amnesti. Men spørsmålet om baskisk sjølstyre og rett til uavhengighet tok tid å løse. Uro og sammenstøt herjet Baskerland, og de som slapp ut av fengsel ble arrestert igjen. Splid delte ETA i en politisk-militær fløy, ETA (p-m), og en militær fløy, ETA (m), som var uenige om taktikken.

• I 1982 la ETA (p-m) ned våpnene og gikk inn i sivil politikk, mens ETA (m) fortsatte med væpnede aksjoner.