Festen er over og vi sliter med dagen derpå! Ikke nok med at den store turistmassen har forlatt øya, det skjer som alltid noen gang etter Påske. Men øygruppen har som resten av Spania vært igjennom et kommune- og regionsvalg i slutten av mai måned.
Generelt i hele Spania fikk man konstatert at trusselen var reell. Opposisjonspartiet Podemos (yes, we can) har kommet faretruende nær all makt, og sørger for at samtlige politikere må ta en opprydding i skaper og skuffer. Nå gjelder det å ha en mildere forhandlingstone, lære seg å kompromisse, samt respektere et demokrati slik det var ment å være.
Fram til nå har de konservative (PP) med statsminister Mariano Rajoy i spissen vært så og si eneveldene i Spania og kunnet nesten uten innblanding, styrt den spanske skuta ut av uværet og inn på stø kurs, om vi skal tro det de selv sier. Ingen tvil om at tallene viser positive piler oppover i det økonomiske markedet. Hjemmeleksene fra Angela Merkel har blitt utført og levert til avtalt datum. Dette selvfølgelig på bekostning av store innstramninger og nedskjæringer som har rammet de fleste uten adelig tittel, diplomatisk immunitet, ubegrensede tilganger og lysskye kontakter.
At menigmann har mistet jobb og inntekt, i mange tilfeller også hus og hjem, har skapt en grem murring i grasrota. Bankene som har lånt ut gull og grønne skoger, er ikke sene om å purre på utestående betalinger. Og kan du ikke betale, kastes du nådeløst ut på gata med et par pappkartonger. Arbeidsledigheten blant ungdom er oppe i 50 prosent, og utsiktene til studiestipend forsvant i takt med at utenlandsgjelda ble betalt. Bankene lukket dører, og utenfor stod pensjonistene med lua i hånda og hadde mistet alle sine oppsparinger de edelt hadde betrodd banken.
At korrupsjons skandalene ruller over TV-skjermer og sosiale media som nylanserte og Oscar nominerte Hollywood filmer opp til flere ganger daglig, uten tegn til merkbar deflasjon, hjelper ikke på verken nasjonalfølelse eller dugnadslyst. Sjokkerte sitter folket tilbake og forsøker forstå innholdet i hva den ufattbare grådighet som har funnet sted siden Franco døde betyr. En sammenhengende fest siden 70-tallet der bankfolk og politikere har gitt seg selv ubegrenset tilgang til felleskapets midler. De har beriket seg og sine i kunnskapen om gode viner, gastronomiske opplevelser, eksotiske utenlandsreiser, gull og edle stener, samt gjort innvesteringer i eiendom for familien i mange generasjoner fremover!!
Slikt skaper desperasjon og opprør. Ungdommen flyttet inn i telt midt på Plaza Mayor i Madrid og nektet å flytte på seg. Bortsett fra mye leven og protest rop, søppel og hippivirksomhet, vokste det frem en felles plattform og til slutt en utskytningsrampe for det politiske partiet som i dag heter Podemos (yes, we can).
Lederen bærer samme etternavn som den spanske smørsangeren Iglesias, uten sammenligning forøvrig. Han samler hårmanken i en karakteristisk hestehale i nakken og nekter å bruke slips og dress. Men ikke alt er like heroisk som det kan se ut som. Partiet har under sitt første leveår blitt satt under lys og lupe, og man har uten tvil funnet en del grums. Litt virksomhet i gråsonen, mistanke om økonomisk støtte fra land som Venezuela, en del mistanke om politisk umodenhet, en ekstrem venstreholdning. Deres levedyktighet har vært lagt under enhver tvil.
Nå har Pablo Iglesias og Podemos gjort enhver spådom til skamme, og ramlet hodestups inn i et tradisjonelt, politisk kart, sammen med partiet Ciudadanos som ligger på indre høyre i den politiske orienteringsbaen. De tradisjonelle politikerne har våknet til en skikkelig dagen derpå...! Det regjerende partiet (PP) til statsminister Mariano Rajoy er fremdeles landets største parti i oppslutning, men i forhold til valget i 2011 har det opplevd et skrekkelig fall fra 44,6 til 27 prosent. Tilbakegangen for Sosialistpartiet (PSOE) er med 25 prosent av stemmene nå mot 27,8 prosent i 2011 mer begrenset. Samlet har de tapt 13 prosentpoeng fra kommunevalget og 20,2 fra parlamentsvalget som begge var i 2011. Dette var et valg i alle kommunene i landet og i 13 av 17 regionale landsdeler. Det varsler om store forandringer og kanskje et regjeringsskifte foran det nasjonale valget sener i år.
I skrivende stund sitter det politikere rundt i det ganske land, med en Alka-Seltzer i vannglasset og forsøker legge en politisk kabal, sammen med kollegaer de eller ikke hadde villet ta i med en ildtang for en tid tilbake. Nå gjelder det å kunne forhandle fram dine velgeres krav uten å gi for mye etter. Alle vet vi hva muligheten for makt kan gjøre med mennesker.
I turistkommunen San Bartolomé de Tirajana (San Agustín, Maspalomas, Playa del Inglés m.m.) fortsetter samme borgemester (PP) som tidligere. At Marco Aurelio Pérez er nødt til å åpne dørene for andre politiske partier, og ikke lenger kan sitte med all makt alene og dermed stenge for alt innsyn, gjør han ikke mindre arrogant. Skråsikkert uttalte han at det var nedgangen i valgdeltagelsen som gjorde at han ikke fikk fortsette som enehersker.
I Mogán kommune har Paco vært borgemester (PP) riktig lenge. Og hans far før det. Mannen som tilsynelatende ser veldig hyggelig ut har vært innblandet i flere korrupsjonssaker fra tid til annen. Den størst som han fortsatt er beskylt men ikke dømt for, kalles på folkemunne for Gondola-saken. I den porteføljen er også hans tidligere elskerinne, om man får tro på by sladder og skandalepresse involvert. De to er dog i dag bitre uvenner, og Onalia Bueno leder i dag det konkurrerende partiet Ciuca, som dessuten ble vinneren ved kommunevalget og med mulighet for at nettopp hun blir den nye borgemesterinnen i Mogán. Hun behøver derimot støtte fra et annet parti for å komme til makten. Det nærliggende ville være å gå i koalisjon med Nueva Canaria (NC), men lederen Isabel Santiago sier til pressen at hun ikke under noen omstendighet vil slå seg sammen med politikere som er beskyldt og mistenkt for korrupsjon, selv om det vil koste henne mye makt. Hoppsan! Slike uttalelser en verdt en applaus i spansk politikk! Onelia forhandler nå desperat med sosialistene, i håp om å finne støtte der. På toppen av det hele etterforskes det nå for fullt, etter at Onelia er anmeldt for juks i forbindelse med valget den 24 mai i år. Ikke minst hennes ex, og tidligere borgemester Paco Gonzáles sier han kjenner mange som hardnakket påstår at de har blitt tilbudt penger for å gi sin stemme til henne. Forsømt kjærlighet og tapt ære kan lede til så meget!
Ja, du og du!!! Det skal bli godt med ferie. Det håper vi dere også føler. Forandring fryder, og det gjelder også i politikken.
Vi er tilbake etter sommeren, og da blir det spennende å se hvem som står i med hvem, rent politisk sett mener jeg!
God sommer og nyt av øya vår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar