torsdag 12. mars 2009

Hørt på Norwegian

Etter første barservering på Norwegians flyvning DY 1817 fra Las Palmas til Oslo den 19. desember 2008, bestilte jeg en kaffe og en flaske vann. Da de meget tilknepte purseren kom forbi med sin søppelvogn, spurte jeg forsiktig hva som skulle til for å få en kopp kaffe til?

- Nei, nå må du jammen vente på neste barservering! Det tar faktisk litt tid å flylle på våre bartraller igjen, svarte han stramt.

Skal innrømme at jeg ble paff!! Selv jeg som har blitt noe herdet etter de senere årenes nivåfall i servicebransjen. Det skal tillegges at flyet var halvfullt.....

- Det var da en forskrekkelig dårlig service, svarte jeg etter å ha summet meg litt.

- Å, synes du det svarte vedkommende! Hadde du ment at jeg skulle slippe det jeg hadde i hendene? Jeg holder faktisk på å samle inn søppel...., sa den fornærmede, og skulle til å gå videre.

Jeg forsøkte forklare ham at dette overhodet ikke var personlig ment, og at de som flyselskap var i sin fulle rett til å legge den serviceplanen de måtte ønske. Men på lik linje, måtte det være i min fulle rett å bemerke om jeg synes den var tilfredsstillende eller ikke.

Etter noen minutter kom det en flyvertinne fra bakre del av flyet og plantet en kopp kaffe på mitt bord, tok betalt og forsvant. Deretter gikk alle i besettningen i tur og orden forbi for å titte på dette monsteret som satt på rad 12!

Mine barn begynte etterhvert å prate litt med noen andre barn som satt et par rader bak oss. Jeg delte ut noen boller vi hadde med oss til samtlige barn. Da kom moren bort og takket meg fordi hennes datter hadde sovet under den første serveringen. Nå hadde hun våknet sulten og tørst. Men da moren spurte om å få kjøpt noe mat og drikke, hadde hun fått streng beskjed om å vente til neste servering.

Etter 2 timer og 2 minutter kom neste barservering ut..............................

Jeg har flytt Norwegian to ganger etter denne hendelsen, siste gang fra Oslo til Las Palmas i begynnelsen av februar. Historien gjentar seg. Jeg havner midt i en gjeng sporty herrer som skal ned på treningsleir. Anstendige menn med en sund innstilling til livet og i strålende godt humør. De bestiller hver sin øl og en "pannini" når første serveringsvogn trilles ut. For de som ikke vet det, er "pannini" en oppvarmet baguett, liggende i en lukket plastemballasje, hvilket resulterer i noe som ligner en innpakket våt og varm klut som daskes ned på bordet foran deg.

Da deigklumpen og ølen er fortært ønsker herrene en kopp kaffe og en cognac. De trykker på den lille serviceknappen i panelet ovenfor dem og en flyvertinne dukker opp. Men i motsetning til det de trodde, kom hun ikke for å ta opp bestillingen. Hun kom kun for å markere at her blir det minsann ingen servering før vi kommer ut med våre vogner i midtgangen igjen!!!! Seks godt voksne mannfolk blir sittende målløse.....

For å markere dette ytterligere bruker man deretter høytaleranlegget og forklarer at nå skal personalet hvile en stund, og fortære sitt måltid i ro og fred. Så om vi passasjerer vennligst vil la de være uforstyrret en tid fremover..........

Hvem i jøssenavn kan ta matpause på jobben etter halvannen times arbeidstid - dessuten alle på en gang??? Som gammel flyvertinne vet jeg hvor romslig det blir når alle trykker seg inn i gally og trekker for gardinen! Om behovet for hvile og bespisning er så prekært kan vel èn og èn ta en pause mens de andre i besettningen er til disposisjon for passasjerene. Men dengang ei !!!!

Trykker du på serviceknappen som dessuten markerer en karikatur av en flyvertinne bærende på et brett med drikkevarer, kommer personalet kun ut for å fortelle deg at du er nektet servering......... nesten med en liten skadefro selvsikkerhet som provoserer selv den mest disiplinerte passasjer. De vet jo med sikkerhet at ingen kan reise seg opp og gå til et annet serveringssted...!!

Hvor ellers i verden blir voksne mennesker nektet servering i timesvis i klin edru tilstand? Dessuten med minimale muligheter for å bevege seg, og en oppfordring til ikke å bruke midtgangen unødvendig fordi den "faktisk" utgjør deres arbeidsområde. På toppen av det hele blir du henstilt til ikke å forstyrre personalet som etter kort arbeidstid har et akutt behov for å spise og hvile alle på en gang?? Skandaløst er det eneste ordet jeg kan finne. Du kan jo forsøke å nyte medbrakt, da kommer de uten oppfordring - det kan jeg love!!!

Når andre servicevogn har trillet gjennom cabinen er det ikke lenge igjen til landingsforberedelsene. En liten forsynt dame spør etter taxfree salg ombord. Hun får til svar at det rekker de dessverre ikke i dag, dessuten har de så lite varer med ombord slik at de skal prioriteres til de passasjerer som reiser hjem fra Gran Canaria!!!

Det er patetisk å snakke om alt som var "bedre før", men jeg kan ikke la være å trekke frem et serviceprogram som eksisterte for ikke så mange år siden og som de fleste sydenfarere husker; Da var det brikker med varm mat til samtlige, påfyll av kaffe og te. Opp til flere barserveringer og individuelle serveringer så lange tiden strakk til. Da fulgte det gjerne underlegg til glasset, serviett og rørepinne. Og før allergien slo ut i full blomst også en liten peanøttpose med på kjøpet. I tillegg var det taxfree vogn gjennom cabinen, pre-pack utdelinger og vogner med ekstratilbud fra taxfree`n. Noen har sikkert også opplevd utdeling av varme kluter til vask av hendene og et lite drops like før landing.

I tillegg tok kapteinen imot en strøm av nyskjerrige barn som gjerne ville besøke cockpit og dannet en jevn kø i midtgangen sammen med trofaste toalettbesøkere. Cabinepersonalet spiste når flyet stod på bakken eller passet på å få i seg noe lett mens man varmet matbrikkene i gally.

Ikke kanskje helt ideelt i følge dagens fagforeninger men tiden gikk fort, og moro hadde vi - noe jeg tror passasjerene merket!!!!!!!!! I dag da den globale, økonomiske verdenskrisen tar knekken på det ene flyselskapet etter det andre, er det trist å observere at Norwegian snubler i sine egne servicebegreper istedetfor å utmerke seg ved hjelp av enkelhet, spontaniet og imøtekommenhet. Det satt folk pris på før, og det setter folk pris på idag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar