-Ungdommen eier ingen ansvarsfølelse lenger, sier den ene pelskledde damen til den andre, mens de venter på baggasjen fra Alicante som forhåpentligvis snart kommer opp på rullbåndet på Gardermoen en kald desemberkveld. Damene er på vei hjem til barn og barnebarn for å feire julen på tradisjonelt vis. Tradisjonen er det barna som står for. Selv har de flyttet til varmere og mer ”kvalitetsholdig” livvstil allerede for 20 år siden. Nå er de skjønt enige om at oppholdet i Norge skal bli så kort som mulig, de lengter allerede tilbake til varmen. Den ene av damene skal passe på å få med seg et tannlegebesøk i Norge før hun vender sydover på nyåret – hun stoler ikke riktig på den spanske tannlegen. Den andre skal lagre noen Tamiflu pakker, -du vet i tillfelle , sier hun og påpeker håpløsheten over at disse medikamentene ikke kan fåes reseptfritt på spanske ”farmacias”! Begge er enige om at de må besøke en tredje vennindes barnebarn er bosatt hos mormor på solkysten, men som har dratt hjem for å føde sin førstfødte, for å få med seg fødselspenger og barnetrygd.
– ”For å komme inn i systemet”, som en av damene uttrykte det!
Kanskje har de funnet den ultimate lykken, den perfekte kombinasjonen mellom to ”velferdsstater”. Det er godt å ha norsk pass og tilhøre landet som nå for tredje gang er kåret til det beste stedet i verden å bo. Da hadde nominasjonskomiteen glemt å titte på værmeldiga. Gradestokken, vindstyrken, nedbørsmengden , glattføret og mørket var ikke tatt i betraktning. Som nordmann er du automatisk en del av oljemiljonærklubben, en attraktiv klubb med inngangsparti som et nåløye. Som nordmann tilhører du et folk kun forsvarer, ikke kriger. Et folk som argumenterer for likeverd og fred, som bidrar i alt fra internasjonal fredsmegling til nødhjelp og miljøvern. Med andre ord som nordmann med norsk pass har er du egentlig i besittelse av det beste internasjonale visittkort det overhodet er mulig å ha. Det oppdaget jeg allerede som 19 åring da jeg kom til Sveits som au-pair og var plutserlig en del av et internasjonalt miljø for første gang. Sjelden eller aldri har noen noe imot en nordmann, - bortsett fra hans sterke nasjonalfølelse, og derav kanskje også en god porsjon selvgodhet!!!!
Spania har aldri vært kåret til ”verdens beste land å bo i”, bortsett fra av over 40 – 50 000 nordmenn som indirekte har gjort det ved å flytte dit. Her føler man åpenbart at lyset og klima hjelper på alt fra depresjoner til fysiske helseproblemer, eller allmenn forbedring av livskvaliteten. Det har ikke vært alle forundt å kunne forflytte seg til sydligere strøk. En følelse av forpliktelser for yngre og eldre har vært en av grunnene, en utilstrekkelig økonomi en annen grunn, eller bare en uteblivelse av eventyrlyst har forhindret andre ”syden trengere” i å flytte på seg.
I og med EØS-avtalen har nordmenn i ”syden” fått flere og bedre rettigheter, dvs. like rettigheter som innbyggerene i det landet de har valgt å bosette seg har. Ikke verst! At man ikke synes de rettighetene er tilstrekkelig har ikke gjort at man har engasjert seg i sine nye landsmenns svakere rettigheter. Nei, i tillegg til at den norske pensjonen ettersendes og utbetales i Spania, at NAV har åpnet lokalkontor på Solkysten for å bedre kunne betjene nordmennenes rettigheter og krav. Norske politiske partier har åpnet lokalkontorer i ”Syden” for bedre å sikre seg disse stemmeberettigede nordmennenes stemmer hjemme i Norge.
Nå leser man at ”syden nordmennene” har begynt å dra på åra. Mange er pleietrengende og har fått kroniske og uhelbredlige sykdommer som Alzheimer. De krever nå at Norge tar ansvar og bygger opp et norskt helse- og pleietilbud til dem, der de befinner seg i Spania!!!!!!!!!! De er ikke spesielt fornøyde med det lokale tilbudet som de gratis kan benytte seg av gjennom EØS-avtalen, og det europeiske helsetrygdekortet. At det må duge for den spanske lokalbefolkningen får så være, men er du nordmann kreves noe langt bedre. Dessuten snakker ikke det lokale og offentlige helsevesenet norsk, hvilket forstålig nok hadde vært en fordel. At de selv ikke snakker spansk etter 20 år i Spania tillempes det fakta at de knapt har sett en spanjol siden de kom dit. De er medlem av den norske klubben, spiller bridge med nordmenn, spiller bocca og golf med nordmenn og er med på Sjømannskirkens alle arrangemanger fra bazarer til gudstjenester. Jeg kritiserer ikke, bare konstanterer fakta!!
Norge svarer forløpig at de er velkommen hjem om de blir syke. Da med alle de rettigheter andre nordmenn i Norge har i forhold til sykehjem, hjemmehjelp etc. etc. Alternativ 2 er å bli der de er og ”ta til takke med” de lokale rettighetene. Alternativ 3 er å selv betale for privat helsetjeneste i den utstrekning det er behov for det.
Ikke alle har 3 alternativer å velge på, når alderdommens ubarmjertighet setter inn. Deres argumenter for at Norge må ta ansvar og bygge opp et norsk helsetilbud i deres umiddelbare nærhet, er at de har spart norske staten for masse penger ved å bo så lenge i utlandet(?)
Mine tanker går tilbake til de to pelskledde damene på Gardermoen som synes ungdommen bør ta ansvar. Jeg synes eldre sydenfarere bør ta mer ansvar! Man kan ikke ta det beste fra to stater og skape sin egen suverenitet. Vi er alle nødt til å velge. Daglig tar vi små og store valg; idet du velger det ene, velger du bort det andre! Det er ingen menneskerett å bli forstått på norsk, hvorhen du beveger deg i verden. Det er ingen menneskerett å kunne flytte fra Norge. Det er heller ingen menneskerett at det norske helsevesenet skal pakke snippsekken og flytte etter deg fordi du har fått muligheten og viljen til å flytte til et annet land. Det er ingen konstant tilstand å føle lykke, men kanskje de som har trivdes de seneste 20 årene i syden, har fått en større tildelt opplevelse av lykke enn de som aldri hadde muligheten til å bosette seg nærmere ekvator, lyset og varmen. Kanskje man som eldre og fornuftig skal legge bort egoismen og istedet føle takknemlighet for å ha fått muligheten til å tilbringe alderdommen under palmene etter eget ønske, med norsk pensjon og uføretrygd på baklomma, et europeisk helsekort med alt hva det innebærer og sist men ikke minst en ”velkommen tilbake” billett til det landet som er kåret til verdens beste land å bo i!
onsdag 30. desember 2009
tirsdag 1. desember 2009
Woow
Woow, her har det skjedd noe revolusjonerende i det politiske miljøet, eller er det bare autoritets snikksnakk for å slåss om spalteplassen etter at kanariske medier de siste par årene har hatt korrupsjon som en følgetong i sine aviser?
Nå springer det plutserlig slipsprydede og viktige provinspolitikere rundt og snakker om at politisk korrupsjon er en større trussel for demokratiet enn terrorist angrep!!!! Jøss, og jøss! Dette føles som om lille Per lengst bak i klassen plutserlig våkner opp fra sin tyste dvale og griper til ordet for å systematisk begynne å gjennomgå kapittel 1, uten å legge merke til at vi andre allerede har kommet til kapittel 16!!!!!
Hvorfor blinker korrupsjonens varsellamper så ekstremt her i Spania? Er det fordi det latiske blodet, på lik linje med italienerne er infisert med uærlighets serum. Er det fordi demokratiet er relativt nytt og innført uten større kamp og oppoffring, eller er det en arv som overføres fra de rollemodellene man vokser opp med. Uansett grunn tror jeg at det frem til nå har funnets en slags akseptanse i samfunnet for korrupsjon. Det kanskje rent av har sine idealer i det spanske matchobildet. Fram til nå har korrupsjon heller ikke vært forbundet med skam, og derav egentlig heller ingenting som har foregått i det skjulte. Derfor blir også omfanget stort når korrupsjonssaker nå rulles opp, hele kommunestyrer har rottet seg sammen i kampen for egen vinning. Og offentlighetens ubarmhjertlige lys er som å straffe en liten unge som ikke forstod at han gjorde noe galt!
Mange offentlig ansatte har omgitt seg med en slik åpenbar luksus at kun de enkleste matematiske kunnskaper skulle til for å forstå at de økonomiske tilgangene har ligget langt utenfor det lønnslippen tilsier.
I tillegg er man i alle fall på kanariøyene underlagt en presse som fram til dags dato har hatt større forbehold til hva man ikke får skrive om, enn hva man tillates å berøre. Dette er derfor ingen oppfordring til undersøkende journalestikk og således ingen drahjelp i kampen mot korrupsjon. At kanarierne skårer lavt i forhold til nyhetsinteresse og avislesning gjør ikke saken bedre.
At tilliten til politifolk og rettsystem har ligget jevnet med jorden gjør at en hedelig menigmann ikke har følt den nødvendige tryggheten han behøver for å gå til kamp mot autoriteter.
I et demokrati får folket den regjeringen de fortjener, er et utsagn sosm kan ha noe i seg. I de tilfeller korrupsjonssaker blir diskutert med kanarierne selv, blir ofte den beskylte forsvart iherdig av befolkningen og dermed av velgerne. Det hele blir en diskusjon om partipolitisk tilhørighet. Er det en høyrepolitisker (PP) som er anmeldt, beskyldes arbeiderpartiet (PSOE) for å stå bak, og vise versa. Sakens kjerne, nemlig at korrupsjon er et mangtydig begrep får ikke feste. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. Korrupsjon er med på å skape fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme.
I lakse-saken (caso salmon) der presidenten i Cabildo (fylkestinget) José Manuel Soria dro på fornøyelsestur med den avdøde, norske forretnigsmannen Bjørn Lyng i hans privatfly til Trondheim, ble en følgetong i spansk presse. De skulle fiske laks bare noen få dager før Bjørn Lyng med Soria `s drahjelp fikk konsesjon til utbygging 3.600 turissenger i Anfi Tauro under sterke protester . Dette ble en langdragen høring der Sr. Soria skulle legge frem kvitteringer for egenhendig betaling av flyturen, div. middager og hotellopphold i Trondheim. At en mann i hans stilling aldri skulle vært med på en privat fornøyelsestur sammen med en forretnings-drivende som bare noen uker etterpå var avhengig av hans hjelp – er det ingen som stiller spørsmålstegn ved?
Saken ble henlagt og for bare et par dager siden gikk Sr. Soria ut i pressen for å henge med på populærjournalismen for tilfellet; ”Vi må kjempe hardere mot korrupsjon”. Hva annet skal ha si, .....men hva skal vi tro????
Fra 2005 ble i løpet av 36 måneder ble mer enn 40 offentlig ansatte i høye og betrodde stillinger arrestert for korrupsjon på Kanariøyene. Dvs. en hver 26. dag.....
Den 9. februar 2006 arresterer politiet syv personer, blant dem generaldirektøren i den kanariske statsbygg, Celso Perdomo. Dette ble ”Caso Eolico” (vindkraft-saken). Her hadde mannen helt enkelt bygd opp en privat buisness på vegne av vindmølle parkene på øygruppen, der han uten å mukke tok seg betalt i form av kommisjon pr. kilovatt kraft som ble produsert!!!!
Dette var bare begynnelen. Den 1. mars 2006 ved 7-tiden på morgenen slo politiet inn døra til Toñi Torres i calle Galicia i Las Palmas. Hun er rådmann for offentlig konstruksjon i Telde kommune, og har tydeligvis hatt som første prioritet å ta seg godt betalt av alle foretak som ble tilkjennegitt byggelisens. Ikke bare hennes konto av overfylt, men også hennes barns som dessuten kjørte rundt i biler ingen hadde sett maken til før!!!! Operasjon Faycan er en av de mest omfattende korrupsjonssaker hittil på Kanariøyene, der minst 50 personer var innvolvert, tolv av dem med statlige verv. Borgemesteren selv (Francisco Valido), ni rådmenn, en offentlig byggningskonsulent, en tidligere parlamentariker, for å være nøyaktig.
Etter at ”bomben” eksploderte i Telde tok korrupsjonsruta veien sørover mot turistkommunen Mogan med sine 21.000 innbyggere. Den 23. januar 2007 ble borgemesteren Francisco Gonzales og hans nærmeste medarbeider Onalia Bueno tatt på sengen i sine egne bosteder, av politiet!!! Men ikke helt overrasket må de ha blitt, for under alle avlyttede konversasjoner dem imellom som senere kom frem, hadde de klart uttrykt at de kjente den svidde lukten av en lunte som brant i baken!
Etter Mogan, kom turen i en annen turistkommune, San Barolomé de Tirajana og rådmannen Pacuco Guedes. Han fikk imidlertid fengselstraff, men har etter et par års soning fått ny posisjon i kommunestyret – og skal være en av våre betrodde, som om ingenting har skjedd!!!!
Toñi Torres møter du fortsatt den dag i dag på kommunekontoret i Telde, og borgemesteren i Mogan er den samme nå som dengang. Forretningsmannen Bjørn Lyngs partner i Anfi del Mar, spanjolen Santiago Carzola har vært innblandet i flere ulike korrupsjonssaker og lidd under sterke beskyldninger som har blitt henlagt p.g.a. bevisets tilstand. I dag gis han konsesjon for bygging av offentlige bygg slik som havnen i Telde. Med andre ord; han er forstatt en betrodd mann.
I min lille verden blir jeg etter mange år på Gran Canaria like forbauset da jeg ved et kjøp av planter på et av øyas gartnerier her om dagen, ble spurt om jeg ville betale cash eller med kort? Jeg svarte at jeg skulle betale kontant. Som sagt, så gjort!
Jeg bad om en kvittering med et firmastempel, da innkjøpet ble gjort for en hotelldrift.
-Hvorfor sa du ikke det med en gang, sa dama i kassen. Da blir jeg nødt til å plusse på momsen, skjønner du!!!!!!!!!!!
Med andre ord; betaler du kontant går pengene rett i lomma deres, det betales ingen moms og registreres ikke. Betaler du derimot med kort, registreres kjøpet og skattemyndighetene kan gå etter i sømmene.
Så enkelt og åpenlyst kan det gjøres !!!!!!
Nå springer det plutserlig slipsprydede og viktige provinspolitikere rundt og snakker om at politisk korrupsjon er en større trussel for demokratiet enn terrorist angrep!!!! Jøss, og jøss! Dette føles som om lille Per lengst bak i klassen plutserlig våkner opp fra sin tyste dvale og griper til ordet for å systematisk begynne å gjennomgå kapittel 1, uten å legge merke til at vi andre allerede har kommet til kapittel 16!!!!!
Hvorfor blinker korrupsjonens varsellamper så ekstremt her i Spania? Er det fordi det latiske blodet, på lik linje med italienerne er infisert med uærlighets serum. Er det fordi demokratiet er relativt nytt og innført uten større kamp og oppoffring, eller er det en arv som overføres fra de rollemodellene man vokser opp med. Uansett grunn tror jeg at det frem til nå har funnets en slags akseptanse i samfunnet for korrupsjon. Det kanskje rent av har sine idealer i det spanske matchobildet. Fram til nå har korrupsjon heller ikke vært forbundet med skam, og derav egentlig heller ingenting som har foregått i det skjulte. Derfor blir også omfanget stort når korrupsjonssaker nå rulles opp, hele kommunestyrer har rottet seg sammen i kampen for egen vinning. Og offentlighetens ubarmhjertlige lys er som å straffe en liten unge som ikke forstod at han gjorde noe galt!
Mange offentlig ansatte har omgitt seg med en slik åpenbar luksus at kun de enkleste matematiske kunnskaper skulle til for å forstå at de økonomiske tilgangene har ligget langt utenfor det lønnslippen tilsier.
I tillegg er man i alle fall på kanariøyene underlagt en presse som fram til dags dato har hatt større forbehold til hva man ikke får skrive om, enn hva man tillates å berøre. Dette er derfor ingen oppfordring til undersøkende journalestikk og således ingen drahjelp i kampen mot korrupsjon. At kanarierne skårer lavt i forhold til nyhetsinteresse og avislesning gjør ikke saken bedre.
At tilliten til politifolk og rettsystem har ligget jevnet med jorden gjør at en hedelig menigmann ikke har følt den nødvendige tryggheten han behøver for å gå til kamp mot autoriteter.
I et demokrati får folket den regjeringen de fortjener, er et utsagn sosm kan ha noe i seg. I de tilfeller korrupsjonssaker blir diskutert med kanarierne selv, blir ofte den beskylte forsvart iherdig av befolkningen og dermed av velgerne. Det hele blir en diskusjon om partipolitisk tilhørighet. Er det en høyrepolitisker (PP) som er anmeldt, beskyldes arbeiderpartiet (PSOE) for å stå bak, og vise versa. Sakens kjerne, nemlig at korrupsjon er et mangtydig begrep får ikke feste. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. Korrupsjon er med på å skape fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme.
I lakse-saken (caso salmon) der presidenten i Cabildo (fylkestinget) José Manuel Soria dro på fornøyelsestur med den avdøde, norske forretnigsmannen Bjørn Lyng i hans privatfly til Trondheim, ble en følgetong i spansk presse. De skulle fiske laks bare noen få dager før Bjørn Lyng med Soria `s drahjelp fikk konsesjon til utbygging 3.600 turissenger i Anfi Tauro under sterke protester . Dette ble en langdragen høring der Sr. Soria skulle legge frem kvitteringer for egenhendig betaling av flyturen, div. middager og hotellopphold i Trondheim. At en mann i hans stilling aldri skulle vært med på en privat fornøyelsestur sammen med en forretnings-drivende som bare noen uker etterpå var avhengig av hans hjelp – er det ingen som stiller spørsmålstegn ved?
Saken ble henlagt og for bare et par dager siden gikk Sr. Soria ut i pressen for å henge med på populærjournalismen for tilfellet; ”Vi må kjempe hardere mot korrupsjon”. Hva annet skal ha si, .....men hva skal vi tro????
Fra 2005 ble i løpet av 36 måneder ble mer enn 40 offentlig ansatte i høye og betrodde stillinger arrestert for korrupsjon på Kanariøyene. Dvs. en hver 26. dag.....
Den 9. februar 2006 arresterer politiet syv personer, blant dem generaldirektøren i den kanariske statsbygg, Celso Perdomo. Dette ble ”Caso Eolico” (vindkraft-saken). Her hadde mannen helt enkelt bygd opp en privat buisness på vegne av vindmølle parkene på øygruppen, der han uten å mukke tok seg betalt i form av kommisjon pr. kilovatt kraft som ble produsert!!!!
Dette var bare begynnelen. Den 1. mars 2006 ved 7-tiden på morgenen slo politiet inn døra til Toñi Torres i calle Galicia i Las Palmas. Hun er rådmann for offentlig konstruksjon i Telde kommune, og har tydeligvis hatt som første prioritet å ta seg godt betalt av alle foretak som ble tilkjennegitt byggelisens. Ikke bare hennes konto av overfylt, men også hennes barns som dessuten kjørte rundt i biler ingen hadde sett maken til før!!!! Operasjon Faycan er en av de mest omfattende korrupsjonssaker hittil på Kanariøyene, der minst 50 personer var innvolvert, tolv av dem med statlige verv. Borgemesteren selv (Francisco Valido), ni rådmenn, en offentlig byggningskonsulent, en tidligere parlamentariker, for å være nøyaktig.
Etter at ”bomben” eksploderte i Telde tok korrupsjonsruta veien sørover mot turistkommunen Mogan med sine 21.000 innbyggere. Den 23. januar 2007 ble borgemesteren Francisco Gonzales og hans nærmeste medarbeider Onalia Bueno tatt på sengen i sine egne bosteder, av politiet!!! Men ikke helt overrasket må de ha blitt, for under alle avlyttede konversasjoner dem imellom som senere kom frem, hadde de klart uttrykt at de kjente den svidde lukten av en lunte som brant i baken!
Etter Mogan, kom turen i en annen turistkommune, San Barolomé de Tirajana og rådmannen Pacuco Guedes. Han fikk imidlertid fengselstraff, men har etter et par års soning fått ny posisjon i kommunestyret – og skal være en av våre betrodde, som om ingenting har skjedd!!!!
Toñi Torres møter du fortsatt den dag i dag på kommunekontoret i Telde, og borgemesteren i Mogan er den samme nå som dengang. Forretningsmannen Bjørn Lyngs partner i Anfi del Mar, spanjolen Santiago Carzola har vært innblandet i flere ulike korrupsjonssaker og lidd under sterke beskyldninger som har blitt henlagt p.g.a. bevisets tilstand. I dag gis han konsesjon for bygging av offentlige bygg slik som havnen i Telde. Med andre ord; han er forstatt en betrodd mann.
I min lille verden blir jeg etter mange år på Gran Canaria like forbauset da jeg ved et kjøp av planter på et av øyas gartnerier her om dagen, ble spurt om jeg ville betale cash eller med kort? Jeg svarte at jeg skulle betale kontant. Som sagt, så gjort!
Jeg bad om en kvittering med et firmastempel, da innkjøpet ble gjort for en hotelldrift.
-Hvorfor sa du ikke det med en gang, sa dama i kassen. Da blir jeg nødt til å plusse på momsen, skjønner du!!!!!!!!!!!
Med andre ord; betaler du kontant går pengene rett i lomma deres, det betales ingen moms og registreres ikke. Betaler du derimot med kort, registreres kjøpet og skattemyndighetene kan gå etter i sømmene.
Så enkelt og åpenlyst kan det gjøres !!!!!!
mandag 2. november 2009
Yes, we can
Å gi fredsprisen til Barack Obama var modig, overraskende og offensivt. At den amerikanske presidenten står for mye bra, er jeg ikke i tvil om. Dette vil løfte hans og USAs anseelse i store deler av verden. Nobelprisen er jo svært anerkjent, også i USA. Dette vil gjøre godt for amerikanernes syn på Europa også, og gi økt legitimitet til den amerikanske presidenten.
Ikke minst legger det press på Obama om å fortsette dialoglinjen og ikke la seg presse av de neokonservative kreftene i USA.
Noen sier det er for tidlig. Men om noen år kan det være for sent. Det er nå Obama har skapt et nytt internasjonalt klima. Det er nå han forsøker å bygge en bro mellom den kristen og den muslimske verden. Det er nå han har brakt USA tilbake til FN med full kraft, og det er nå han har tatt initiativ til å avskaffe atomvåpen i hele verden.
Om man hadde ventet kunne det jo også unektelig blitt for sent for Europarådets nyvalgte leder Thorbjørn Jagland og de andre i Nobelkomiteen som hadde sjansen nå, og valgte å bruke den. For det er helt klart at det er kuulere å få Obama til Oslo med seg selv som vertskap, enn en liten menneskerettsaktivist ved navn Hu Ja, Morgan Tsvangirai eller Sima Samar.
Det var bare å ta en titt på Nobelkomiteens sektretær Geir Lundestad som boblet over av latter og entusiasme i bakgrunnen, da Thorbjørn Jagland slapp “bomben” om Obama. Mannen holdt bokstavlig talt på å gå ned i kneståede, og man så at han allerede hadde begynt å glede seg.
Til og med Sverige finansminister Anders Borg innrømmet i et Skavlan program at han hadde vært tilstede på klimakonferansen i New York, da han for sent kom bort til statsminister Reinfeldt etter at han hadde fått Obama i samtale i hele 10 minutter. Etterpå forsøkte han febrilsk å få et bilde av seg selv sammen med den amerikanske presidenten. Du kan tenke deg hva Jagland har oppnådd for egen vinning. Jeg gjetter at hele stua hans blir tapesert etter 10. desember i år.
Heldigvis har det kommet offisielt frem at Obama selv vil komme for å motta prisen. Tenk deg noe mer fornedrigende enn om han hadde sendt Hillary eller Jo i stedet!!!
I beste fall bidrar prisutdelingen til at Obama får drahjelp i sitt arbeid med å skape et nytt samarbeidsklima i verden. I verste fall kan Obama fremstå som annerledes om noen år, og Nobelkomiteen står svekket tilbake. Det kan Norge leve med.
For hadde jeg selv sittet i Nobelkomiteen er jeg ikke i tvil om hvem jeg helst ville møtt av de mer enn 200 nominerte kandidatene.
Det første Obama sa var at han var takknemlig og ydmyk, og at han så frem til å komme til Norge. Hva skulle han ha sagt da??? Takknemlighet og ydmykhet kan også være et tegn på sjokk, tross alt tok det Obama 72 timer å svare på utnevnelsen. Da hadde Jagland slurpet i seg utallige kopper kaffe og repetert engelske gloser i det uendelige. Obama selv så ut som han hadde fått mer enn byrde enn en ære å bære!!
“I look foreward to come”, er en standardfrase på lik linje med “how do you do”. Det er klart det ikke passer den amerikanske presidenten. Først og fremst har han et fullspekket program langt ut i 2010, som nå blir enda tightere i og med de norske håndspåleggelsene og ikke minst med de forpliktelser som Nobels testamente pålegger ham. Dessuten er utdelingen i Oslo den 10. desember - midt i julestria!! Men hvis Brustad-bua holder åpent kanskje han i det minste kan få meg seg litt julemarispan til småjentene sine. Kan aldri tenke meg at han blir innlosjert i taxfree`n på Gardermoen der han ellers ville kunnet kjøpe alt fra linjeakvavit til norsk røkalaks.
I alle fall er det godt at vi med stor sikkerhet vet at Se & Hørs ledelse er i full gang med strikking av lusekofte til den amerikanske presidenten. Samtidig som “Tore på Sporet” jobber iherdig med å spore opp Barack Obamas forfedre som sikkert har aner tilbake til ei lita bygd i norske fjellheimen.
Det er ikke rart svenskene synes det hele er “jævla pinsamt”!!!!
Statsminister Stoltenberg har et stort ønske om å unngå de utsatte glassdørene i statsministerboligen og vil gjerne ta med seg Obama på en skitur i Nordmarka. Kanskje det blir lagt opp til en aldri så liten jaktseanse med tamrein som statister i bakgrunnen. Synd bare at Holmenkollbakken ikke blir klar, men dekk-kongen Tommy Sharif har lovet å flytte dit Kollen-tårnet på den gamle bakken slik at presidenten får et inntrykk av hvordan vi tar vare på Norges kulturarv.
Tidligere finansminister Kristin Halvorsen vil aller helst ta med Barack Obama på en flerkulturell visning i Oslos svar på “Greenwich Village” og vise ham sitt nærområde på Grünerløkka. Der kan de også legge inn et kaffe & vaffel møte hos bistandsminister Erik Solheim som gjerne vil uttrykke sin begeistring for amerikas nye “cafe latte” president.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre som ser litt lenger enn dit nesa rekker, har en drøm om å ta presidenten med seg til Lofoten og nordområdene. For likevel å gi presidenten et inntrykk av at Norge er noe mer enn fisk og atter fisk legger de inn en liten mellomlanding på Strand ved Sunnylvsfjorden i Møre og Romsdal der Grandiosa fabrikken ligger. Alle som har sett utenriksministeren på lørdagshandel, vet at handlekurven rommer opp til flere varianter av Grandiosa pizza`en!!
Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navasete har lovet å holde kjøreledningene permanent oppe i en 3 dagers periode på Østfoldbanen slik at om Obama vil ta en togtur ned mot svenskegrensa skal det foregå uten pinlige forsinkelser.
Vinneren reiser tradisjonelt til Sverige for å treffe den svenske kongen Carl Gustav. Denne gangen vil det gjøres et svensk/norsk samerbeide og landene har blitt enige om at istedet for å treffes på Stockholms slott, vil de to møtes i tv-studio sammen med Fredrik Skavlan. Det er fortsatt utsikkert hvem de øvrige gjestene vil være, men det er trolig at vl være såkalte “betalingsplasser” og både Stein Erik Hagen og Petter Stordalen har meldt sin interesse.
Sistnevnte har forøvrig tilbudt seg å bli kurset av “secret service” slik at han kan følge med Obama på hans treningsturer i Vigelandsparken. Ellers har han også vært på tapeten i forbindelse med confransierjobben der han kunne tenke seg å repetere sitt stunt hvor han kommer seilende over publikum i en line fra taket før han lander på scenekanten!! Spektakulært! Underholdningen vil selvfølgelig være en potpurri av samtlige norske artister som har deltatt i den internasjonale Melodifesteivalen.
Seriøse kilder denne avisen har vært i kontakt med påstår at det seriøst har blitt vurdert fra Nobelkomiteens side å forsøke sjøsette Kon-Tiki, slik at presidenten går ombord ved Bygdøy og seiler inn til den røde løperen som legges ned mot vannkanten i Bjørvika på den Norske Opera. Der vil tidligere kulturminister Trond Giske holde et Hawaii-party til ære for presidenten.
Norwegian gründer Bjørn Kjos har tilbudt seg å kjøpe inn egne helikoptere som kan frakte presidenten rundt på ulike arrangemanger. De skal sette i komersiell drift etterpå, og Kjos uttaler at prisen for å sitte på samme sete som Obama satt, vil ligge på en halv million kroner for en halv times sightseeing tur. Stein Erik Hagen og Petter Stordalen har allerde meldt sin interesse.
Det meldes også fra kabineforeningen i SAS at de eldste flyvertinnene er villige til å gå ned til halv lønn om Kjus kan bruke dem til noe!! Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund melder at så mange som 3000 polititjenestemenn og kvinner vil ta turen til Oslo. Denne gangen ikke for å demonstrere, men for å fremme sin rettmessige krav til overtid i forbindelse med Nobelsermonien. Justisminister Storberget sier at man vil bli tilbudt overtid (uten godtgjørelse) etter ansinitetsprinsippet.
Dronning Sonja har bedt kongen legge inn sin vetorett og forlange at Barack Obama overnatter på slottet. Løfter om nattmat på slottet har hjulpet Ari Behn ut av den verste depresjonen, meldes det fra sikre kilder som står Ari og Märtha nær.
Da får vi bare ønske arrangemangskomiteen lykke til, og håpe at det ikke forfatter Anne Holst hadde forutsigbare anelser, og at hennes bok “Presidentens Valg” for alltid forblir fiksjon. Det ville jo blitt leit om presidenten skulle blitt kidnappet rett foran øynene på en forbløffet Thorbjørn Jagland og hans Nobelkomite midt i selveste Oslo.
Ikke minst legger det press på Obama om å fortsette dialoglinjen og ikke la seg presse av de neokonservative kreftene i USA.
Noen sier det er for tidlig. Men om noen år kan det være for sent. Det er nå Obama har skapt et nytt internasjonalt klima. Det er nå han forsøker å bygge en bro mellom den kristen og den muslimske verden. Det er nå han har brakt USA tilbake til FN med full kraft, og det er nå han har tatt initiativ til å avskaffe atomvåpen i hele verden.
Om man hadde ventet kunne det jo også unektelig blitt for sent for Europarådets nyvalgte leder Thorbjørn Jagland og de andre i Nobelkomiteen som hadde sjansen nå, og valgte å bruke den. For det er helt klart at det er kuulere å få Obama til Oslo med seg selv som vertskap, enn en liten menneskerettsaktivist ved navn Hu Ja, Morgan Tsvangirai eller Sima Samar.
Det var bare å ta en titt på Nobelkomiteens sektretær Geir Lundestad som boblet over av latter og entusiasme i bakgrunnen, da Thorbjørn Jagland slapp “bomben” om Obama. Mannen holdt bokstavlig talt på å gå ned i kneståede, og man så at han allerede hadde begynt å glede seg.
Til og med Sverige finansminister Anders Borg innrømmet i et Skavlan program at han hadde vært tilstede på klimakonferansen i New York, da han for sent kom bort til statsminister Reinfeldt etter at han hadde fått Obama i samtale i hele 10 minutter. Etterpå forsøkte han febrilsk å få et bilde av seg selv sammen med den amerikanske presidenten. Du kan tenke deg hva Jagland har oppnådd for egen vinning. Jeg gjetter at hele stua hans blir tapesert etter 10. desember i år.
Heldigvis har det kommet offisielt frem at Obama selv vil komme for å motta prisen. Tenk deg noe mer fornedrigende enn om han hadde sendt Hillary eller Jo i stedet!!!
I beste fall bidrar prisutdelingen til at Obama får drahjelp i sitt arbeid med å skape et nytt samarbeidsklima i verden. I verste fall kan Obama fremstå som annerledes om noen år, og Nobelkomiteen står svekket tilbake. Det kan Norge leve med.
For hadde jeg selv sittet i Nobelkomiteen er jeg ikke i tvil om hvem jeg helst ville møtt av de mer enn 200 nominerte kandidatene.
Det første Obama sa var at han var takknemlig og ydmyk, og at han så frem til å komme til Norge. Hva skulle han ha sagt da??? Takknemlighet og ydmykhet kan også være et tegn på sjokk, tross alt tok det Obama 72 timer å svare på utnevnelsen. Da hadde Jagland slurpet i seg utallige kopper kaffe og repetert engelske gloser i det uendelige. Obama selv så ut som han hadde fått mer enn byrde enn en ære å bære!!
“I look foreward to come”, er en standardfrase på lik linje med “how do you do”. Det er klart det ikke passer den amerikanske presidenten. Først og fremst har han et fullspekket program langt ut i 2010, som nå blir enda tightere i og med de norske håndspåleggelsene og ikke minst med de forpliktelser som Nobels testamente pålegger ham. Dessuten er utdelingen i Oslo den 10. desember - midt i julestria!! Men hvis Brustad-bua holder åpent kanskje han i det minste kan få meg seg litt julemarispan til småjentene sine. Kan aldri tenke meg at han blir innlosjert i taxfree`n på Gardermoen der han ellers ville kunnet kjøpe alt fra linjeakvavit til norsk røkalaks.
I alle fall er det godt at vi med stor sikkerhet vet at Se & Hørs ledelse er i full gang med strikking av lusekofte til den amerikanske presidenten. Samtidig som “Tore på Sporet” jobber iherdig med å spore opp Barack Obamas forfedre som sikkert har aner tilbake til ei lita bygd i norske fjellheimen.
Det er ikke rart svenskene synes det hele er “jævla pinsamt”!!!!
Statsminister Stoltenberg har et stort ønske om å unngå de utsatte glassdørene i statsministerboligen og vil gjerne ta med seg Obama på en skitur i Nordmarka. Kanskje det blir lagt opp til en aldri så liten jaktseanse med tamrein som statister i bakgrunnen. Synd bare at Holmenkollbakken ikke blir klar, men dekk-kongen Tommy Sharif har lovet å flytte dit Kollen-tårnet på den gamle bakken slik at presidenten får et inntrykk av hvordan vi tar vare på Norges kulturarv.
Tidligere finansminister Kristin Halvorsen vil aller helst ta med Barack Obama på en flerkulturell visning i Oslos svar på “Greenwich Village” og vise ham sitt nærområde på Grünerløkka. Der kan de også legge inn et kaffe & vaffel møte hos bistandsminister Erik Solheim som gjerne vil uttrykke sin begeistring for amerikas nye “cafe latte” president.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre som ser litt lenger enn dit nesa rekker, har en drøm om å ta presidenten med seg til Lofoten og nordområdene. For likevel å gi presidenten et inntrykk av at Norge er noe mer enn fisk og atter fisk legger de inn en liten mellomlanding på Strand ved Sunnylvsfjorden i Møre og Romsdal der Grandiosa fabrikken ligger. Alle som har sett utenriksministeren på lørdagshandel, vet at handlekurven rommer opp til flere varianter av Grandiosa pizza`en!!
Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navasete har lovet å holde kjøreledningene permanent oppe i en 3 dagers periode på Østfoldbanen slik at om Obama vil ta en togtur ned mot svenskegrensa skal det foregå uten pinlige forsinkelser.
Vinneren reiser tradisjonelt til Sverige for å treffe den svenske kongen Carl Gustav. Denne gangen vil det gjøres et svensk/norsk samerbeide og landene har blitt enige om at istedet for å treffes på Stockholms slott, vil de to møtes i tv-studio sammen med Fredrik Skavlan. Det er fortsatt utsikkert hvem de øvrige gjestene vil være, men det er trolig at vl være såkalte “betalingsplasser” og både Stein Erik Hagen og Petter Stordalen har meldt sin interesse.
Sistnevnte har forøvrig tilbudt seg å bli kurset av “secret service” slik at han kan følge med Obama på hans treningsturer i Vigelandsparken. Ellers har han også vært på tapeten i forbindelse med confransierjobben der han kunne tenke seg å repetere sitt stunt hvor han kommer seilende over publikum i en line fra taket før han lander på scenekanten!! Spektakulært! Underholdningen vil selvfølgelig være en potpurri av samtlige norske artister som har deltatt i den internasjonale Melodifesteivalen.
Seriøse kilder denne avisen har vært i kontakt med påstår at det seriøst har blitt vurdert fra Nobelkomiteens side å forsøke sjøsette Kon-Tiki, slik at presidenten går ombord ved Bygdøy og seiler inn til den røde løperen som legges ned mot vannkanten i Bjørvika på den Norske Opera. Der vil tidligere kulturminister Trond Giske holde et Hawaii-party til ære for presidenten.
Norwegian gründer Bjørn Kjos har tilbudt seg å kjøpe inn egne helikoptere som kan frakte presidenten rundt på ulike arrangemanger. De skal sette i komersiell drift etterpå, og Kjos uttaler at prisen for å sitte på samme sete som Obama satt, vil ligge på en halv million kroner for en halv times sightseeing tur. Stein Erik Hagen og Petter Stordalen har allerde meldt sin interesse.
Det meldes også fra kabineforeningen i SAS at de eldste flyvertinnene er villige til å gå ned til halv lønn om Kjus kan bruke dem til noe!! Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund melder at så mange som 3000 polititjenestemenn og kvinner vil ta turen til Oslo. Denne gangen ikke for å demonstrere, men for å fremme sin rettmessige krav til overtid i forbindelse med Nobelsermonien. Justisminister Storberget sier at man vil bli tilbudt overtid (uten godtgjørelse) etter ansinitetsprinsippet.
Dronning Sonja har bedt kongen legge inn sin vetorett og forlange at Barack Obama overnatter på slottet. Løfter om nattmat på slottet har hjulpet Ari Behn ut av den verste depresjonen, meldes det fra sikre kilder som står Ari og Märtha nær.
Da får vi bare ønske arrangemangskomiteen lykke til, og håpe at det ikke forfatter Anne Holst hadde forutsigbare anelser, og at hennes bok “Presidentens Valg” for alltid forblir fiksjon. Det ville jo blitt leit om presidenten skulle blitt kidnappet rett foran øynene på en forbløffet Thorbjørn Jagland og hans Nobelkomite midt i selveste Oslo.
torsdag 12. mars 2009
Dag&Natt tar ikke saken!
Vi har bestemt oss for å bli trekkfugler. Fjærene har begynt å falle av og til syne kommer gåsehuden. Vi er ikke lenger så hardhudet og barske som våre oppskrytte forfedre Vikingene. Behovet for sol, lys og varme er stadig mer alarmerende, samtidig som alle ledd i kroppen knirker av stivhet. Avisenes reiselivssider møter oss med strender og palmesus så fort vi setter oss ved frokostbordet. Ute råder et stummende mørke og våte dråper klasker mot vindusruta. Avgjørelsen tas der og da. Vi flytter til syden!!
Med oss i baggasjen legger vi ned en bunke sedler som kan brukes til kjøp eller leie av en leilighet. Vi vil gjerne ha noe i første rekke med havsutsikt, fungerende heissystem og naboer som kan språket. Det vil si vårt språk! Vi har allerede tatt kontakt med mange lokale, skandinaviske eiendomsformidlere på stedet.....det føles tryggest!
Vi legger også ned papirer på innboforsikringen fra hjemlandet, i tilfelle noe skulle bli stjålet fra oss under ferien. Hvis ikke finns det vel et konsulat som kan være behjelpelig om det verste skulle hende? Vi har også gått til anskaffelse av det europeiske trygdekortet slik at vi uten videre kan benytte oss av det lokale helsesystemet om nødvendig. Alderspensjonen og uføretrygden har vi ordnet slik at den blir sendt direkte ned til varmere strøk. For uføretrygden var det nødvedig å sannsynliggjøre helsemessig gevinst ved utenlandsoppholdet. Men kjære noen, - hvem forbedrer ikke helsen under et opphold i syden? Rekvisisjonene fra legen for fysikalsk behandling legges også ved, slik at kontinuiteten kan fortsette uten problem på stedet dit vi kommer. Litt uklart om honnørkortet fungerer på bussene der nede, og om de lokale taxiene vil akseptere rekvisisjonene fra folketrygden, men det kan jo være verdt et forsøk.
Syden – Here we come!!! Vi slår oss selvsagt ned blant andre landsmenn og melder oss inn i den skandinaviske klubben. Om ikke for annet så vil vi gjerne ta del i det sosiale samværet! Her treffer man likesinnede, faktisk flere fra samme hjemby som en selv. Sett på maken !!! Trivselfaktoren er stor, og før man vet ordet av det har man blitt en innbitt Botcha-spiller. Man blir raskt oppdatert på hvilke restauranger i lokalmiljøet som serverer ordentlig middagsmat i rikelige posjoner med saus og poteter, slik vi er vant til. Synd det ikke selges kald Ringnes fra tappekran bare – det hadde sittet fint her i varmen!!
Rett rundt hjørnet ligger dagligvarebutikken som selger livsnødvendige ting for en stakkar som skal oppholde seg over en lengre tid borte fra hjemlandet. Fersk kålrabi importert fra Ringsaker, Solbærsaft, Toro`s brunsausposer, Maria-kjeks og ikke minst tørrgjær.....underlig forresten, hvordan spanjolene får hevet bollene sine..............?
Et annet positivt innslag i tilværelsen er de ulike skandinaviske kirkesamfunnene som utover en forpliktende gudstjeneste i ukesluttet, også tilbyr aktiviteter hele uken med mye sang og musikk, temakvelder og syklubber. Også her kan man fortære tradisjonell skandinavisk ertesuppe, smørbrød og .....takk Gud.... for kanelbollene og den norske kaffen !!!!!
Kontakten med lokalbefolkningen, dvs. spanjolene foregår stort sett på markedsdagene. Da forvandles lokalmiljøet til en pittoresk og tradisjonell liten landsby slik vi helst vil se den, med sine fargerike boder og muligheter for pruting. Ikke for det vi kjøper så mye, men det er hyggelig bare å gå rundt å titte.
Oppstår det et helseproblem slik som at enkelte medisiner tar slutt, benytter vi oss av det europeiske trygdekortet. Dessverre er språkkunnskapene dårlig hos de lokale legene, og køene lange, så det gjelder å ta opp flere ting når man vel er der. Det koster i alle fall ingenting . Ikke engang engenandel !! Skulle man ikke orke å sitte så lenge på et venterom uten air-condition kan man alltids betale en slant og slinke inn hos den norske legen på hjørnet. Det koster derimot!
I og med at solen er oppe så lenge på disse breddegrader er det godt at det finns ulike alternativer å fylle dagen med – ellers skulle det bli laaannge dager. Og kjedsommelighet vet vi at kan føre til irritasjon. For det er klart det finns ett og annet å irritere seg over her nede. At det ikke finns kildesortering av søppel, at buss sjåføren kjører for fort, at ”han” i banken prater i telefonen, at julekortene kommer først etter jul, at lyktestolpene opptar hele fortauskanten, at de prøver å lure deg i elektronikk butikken, at kassadama på Spar alltid er premensturell, at språkkunnskapene generelt er for dårlige, at politiet ikke får ryddet opp i nabolaget, og at det har blitt så mye dyrere etter at euroen kom. Dessuten har vi hørt at politikerne ikke er til å stole på?
Merkelig egentlig, at ingen tar tak i alt dette. De burde jo forstå, disse spanjolene, at det tross alt er takket være oss de har det så bra. Ellers så hadde de jo kun levd av tomatodling ...........ha,ha, ha.
Kanskje vi skulle ringe til den skandinavisk gratisavisa Dag & Natt og be dem ordne opp i saken?
Med oss i baggasjen legger vi ned en bunke sedler som kan brukes til kjøp eller leie av en leilighet. Vi vil gjerne ha noe i første rekke med havsutsikt, fungerende heissystem og naboer som kan språket. Det vil si vårt språk! Vi har allerede tatt kontakt med mange lokale, skandinaviske eiendomsformidlere på stedet.....det føles tryggest!
Vi legger også ned papirer på innboforsikringen fra hjemlandet, i tilfelle noe skulle bli stjålet fra oss under ferien. Hvis ikke finns det vel et konsulat som kan være behjelpelig om det verste skulle hende? Vi har også gått til anskaffelse av det europeiske trygdekortet slik at vi uten videre kan benytte oss av det lokale helsesystemet om nødvendig. Alderspensjonen og uføretrygden har vi ordnet slik at den blir sendt direkte ned til varmere strøk. For uføretrygden var det nødvedig å sannsynliggjøre helsemessig gevinst ved utenlandsoppholdet. Men kjære noen, - hvem forbedrer ikke helsen under et opphold i syden? Rekvisisjonene fra legen for fysikalsk behandling legges også ved, slik at kontinuiteten kan fortsette uten problem på stedet dit vi kommer. Litt uklart om honnørkortet fungerer på bussene der nede, og om de lokale taxiene vil akseptere rekvisisjonene fra folketrygden, men det kan jo være verdt et forsøk.
Syden – Here we come!!! Vi slår oss selvsagt ned blant andre landsmenn og melder oss inn i den skandinaviske klubben. Om ikke for annet så vil vi gjerne ta del i det sosiale samværet! Her treffer man likesinnede, faktisk flere fra samme hjemby som en selv. Sett på maken !!! Trivselfaktoren er stor, og før man vet ordet av det har man blitt en innbitt Botcha-spiller. Man blir raskt oppdatert på hvilke restauranger i lokalmiljøet som serverer ordentlig middagsmat i rikelige posjoner med saus og poteter, slik vi er vant til. Synd det ikke selges kald Ringnes fra tappekran bare – det hadde sittet fint her i varmen!!
Rett rundt hjørnet ligger dagligvarebutikken som selger livsnødvendige ting for en stakkar som skal oppholde seg over en lengre tid borte fra hjemlandet. Fersk kålrabi importert fra Ringsaker, Solbærsaft, Toro`s brunsausposer, Maria-kjeks og ikke minst tørrgjær.....underlig forresten, hvordan spanjolene får hevet bollene sine..............?
Et annet positivt innslag i tilværelsen er de ulike skandinaviske kirkesamfunnene som utover en forpliktende gudstjeneste i ukesluttet, også tilbyr aktiviteter hele uken med mye sang og musikk, temakvelder og syklubber. Også her kan man fortære tradisjonell skandinavisk ertesuppe, smørbrød og .....takk Gud.... for kanelbollene og den norske kaffen !!!!!
Kontakten med lokalbefolkningen, dvs. spanjolene foregår stort sett på markedsdagene. Da forvandles lokalmiljøet til en pittoresk og tradisjonell liten landsby slik vi helst vil se den, med sine fargerike boder og muligheter for pruting. Ikke for det vi kjøper så mye, men det er hyggelig bare å gå rundt å titte.
Oppstår det et helseproblem slik som at enkelte medisiner tar slutt, benytter vi oss av det europeiske trygdekortet. Dessverre er språkkunnskapene dårlig hos de lokale legene, og køene lange, så det gjelder å ta opp flere ting når man vel er der. Det koster i alle fall ingenting . Ikke engang engenandel !! Skulle man ikke orke å sitte så lenge på et venterom uten air-condition kan man alltids betale en slant og slinke inn hos den norske legen på hjørnet. Det koster derimot!
I og med at solen er oppe så lenge på disse breddegrader er det godt at det finns ulike alternativer å fylle dagen med – ellers skulle det bli laaannge dager. Og kjedsommelighet vet vi at kan føre til irritasjon. For det er klart det finns ett og annet å irritere seg over her nede. At det ikke finns kildesortering av søppel, at buss sjåføren kjører for fort, at ”han” i banken prater i telefonen, at julekortene kommer først etter jul, at lyktestolpene opptar hele fortauskanten, at de prøver å lure deg i elektronikk butikken, at kassadama på Spar alltid er premensturell, at språkkunnskapene generelt er for dårlige, at politiet ikke får ryddet opp i nabolaget, og at det har blitt så mye dyrere etter at euroen kom. Dessuten har vi hørt at politikerne ikke er til å stole på?
Merkelig egentlig, at ingen tar tak i alt dette. De burde jo forstå, disse spanjolene, at det tross alt er takket være oss de har det så bra. Ellers så hadde de jo kun levd av tomatodling ...........ha,ha, ha.
Kanskje vi skulle ringe til den skandinavisk gratisavisa Dag & Natt og be dem ordne opp i saken?
Hørt på Norwegian
Etter første barservering på Norwegians flyvning DY 1817 fra Las Palmas til Oslo den 19. desember 2008, bestilte jeg en kaffe og en flaske vann. Da de meget tilknepte purseren kom forbi med sin søppelvogn, spurte jeg forsiktig hva som skulle til for å få en kopp kaffe til?
- Nei, nå må du jammen vente på neste barservering! Det tar faktisk litt tid å flylle på våre bartraller igjen, svarte han stramt.
Skal innrømme at jeg ble paff!! Selv jeg som har blitt noe herdet etter de senere årenes nivåfall i servicebransjen. Det skal tillegges at flyet var halvfullt.....
- Det var da en forskrekkelig dårlig service, svarte jeg etter å ha summet meg litt.
- Å, synes du det svarte vedkommende! Hadde du ment at jeg skulle slippe det jeg hadde i hendene? Jeg holder faktisk på å samle inn søppel...., sa den fornærmede, og skulle til å gå videre.
Jeg forsøkte forklare ham at dette overhodet ikke var personlig ment, og at de som flyselskap var i sin fulle rett til å legge den serviceplanen de måtte ønske. Men på lik linje, måtte det være i min fulle rett å bemerke om jeg synes den var tilfredsstillende eller ikke.
Etter noen minutter kom det en flyvertinne fra bakre del av flyet og plantet en kopp kaffe på mitt bord, tok betalt og forsvant. Deretter gikk alle i besettningen i tur og orden forbi for å titte på dette monsteret som satt på rad 12!
Mine barn begynte etterhvert å prate litt med noen andre barn som satt et par rader bak oss. Jeg delte ut noen boller vi hadde med oss til samtlige barn. Da kom moren bort og takket meg fordi hennes datter hadde sovet under den første serveringen. Nå hadde hun våknet sulten og tørst. Men da moren spurte om å få kjøpt noe mat og drikke, hadde hun fått streng beskjed om å vente til neste servering.
Etter 2 timer og 2 minutter kom neste barservering ut..............................
Jeg har flytt Norwegian to ganger etter denne hendelsen, siste gang fra Oslo til Las Palmas i begynnelsen av februar. Historien gjentar seg. Jeg havner midt i en gjeng sporty herrer som skal ned på treningsleir. Anstendige menn med en sund innstilling til livet og i strålende godt humør. De bestiller hver sin øl og en "pannini" når første serveringsvogn trilles ut. For de som ikke vet det, er "pannini" en oppvarmet baguett, liggende i en lukket plastemballasje, hvilket resulterer i noe som ligner en innpakket våt og varm klut som daskes ned på bordet foran deg.
Da deigklumpen og ølen er fortært ønsker herrene en kopp kaffe og en cognac. De trykker på den lille serviceknappen i panelet ovenfor dem og en flyvertinne dukker opp. Men i motsetning til det de trodde, kom hun ikke for å ta opp bestillingen. Hun kom kun for å markere at her blir det minsann ingen servering før vi kommer ut med våre vogner i midtgangen igjen!!!! Seks godt voksne mannfolk blir sittende målløse.....
For å markere dette ytterligere bruker man deretter høytaleranlegget og forklarer at nå skal personalet hvile en stund, og fortære sitt måltid i ro og fred. Så om vi passasjerer vennligst vil la de være uforstyrret en tid fremover..........
Hvem i jøssenavn kan ta matpause på jobben etter halvannen times arbeidstid - dessuten alle på en gang??? Som gammel flyvertinne vet jeg hvor romslig det blir når alle trykker seg inn i gally og trekker for gardinen! Om behovet for hvile og bespisning er så prekært kan vel èn og èn ta en pause mens de andre i besettningen er til disposisjon for passasjerene. Men dengang ei !!!!
Trykker du på serviceknappen som dessuten markerer en karikatur av en flyvertinne bærende på et brett med drikkevarer, kommer personalet kun ut for å fortelle deg at du er nektet servering......... nesten med en liten skadefro selvsikkerhet som provoserer selv den mest disiplinerte passasjer. De vet jo med sikkerhet at ingen kan reise seg opp og gå til et annet serveringssted...!!
Hvor ellers i verden blir voksne mennesker nektet servering i timesvis i klin edru tilstand? Dessuten med minimale muligheter for å bevege seg, og en oppfordring til ikke å bruke midtgangen unødvendig fordi den "faktisk" utgjør deres arbeidsområde. På toppen av det hele blir du henstilt til ikke å forstyrre personalet som etter kort arbeidstid har et akutt behov for å spise og hvile alle på en gang?? Skandaløst er det eneste ordet jeg kan finne. Du kan jo forsøke å nyte medbrakt, da kommer de uten oppfordring - det kan jeg love!!!
Når andre servicevogn har trillet gjennom cabinen er det ikke lenge igjen til landingsforberedelsene. En liten forsynt dame spør etter taxfree salg ombord. Hun får til svar at det rekker de dessverre ikke i dag, dessuten har de så lite varer med ombord slik at de skal prioriteres til de passasjerer som reiser hjem fra Gran Canaria!!!
Det er patetisk å snakke om alt som var "bedre før", men jeg kan ikke la være å trekke frem et serviceprogram som eksisterte for ikke så mange år siden og som de fleste sydenfarere husker; Da var det brikker med varm mat til samtlige, påfyll av kaffe og te. Opp til flere barserveringer og individuelle serveringer så lange tiden strakk til. Da fulgte det gjerne underlegg til glasset, serviett og rørepinne. Og før allergien slo ut i full blomst også en liten peanøttpose med på kjøpet. I tillegg var det taxfree vogn gjennom cabinen, pre-pack utdelinger og vogner med ekstratilbud fra taxfree`n. Noen har sikkert også opplevd utdeling av varme kluter til vask av hendene og et lite drops like før landing.
I tillegg tok kapteinen imot en strøm av nyskjerrige barn som gjerne ville besøke cockpit og dannet en jevn kø i midtgangen sammen med trofaste toalettbesøkere. Cabinepersonalet spiste når flyet stod på bakken eller passet på å få i seg noe lett mens man varmet matbrikkene i gally.
Ikke kanskje helt ideelt i følge dagens fagforeninger men tiden gikk fort, og moro hadde vi - noe jeg tror passasjerene merket!!!!!!!!! I dag da den globale, økonomiske verdenskrisen tar knekken på det ene flyselskapet etter det andre, er det trist å observere at Norwegian snubler i sine egne servicebegreper istedetfor å utmerke seg ved hjelp av enkelhet, spontaniet og imøtekommenhet. Det satt folk pris på før, og det setter folk pris på idag.
- Nei, nå må du jammen vente på neste barservering! Det tar faktisk litt tid å flylle på våre bartraller igjen, svarte han stramt.
Skal innrømme at jeg ble paff!! Selv jeg som har blitt noe herdet etter de senere årenes nivåfall i servicebransjen. Det skal tillegges at flyet var halvfullt.....
- Det var da en forskrekkelig dårlig service, svarte jeg etter å ha summet meg litt.
- Å, synes du det svarte vedkommende! Hadde du ment at jeg skulle slippe det jeg hadde i hendene? Jeg holder faktisk på å samle inn søppel...., sa den fornærmede, og skulle til å gå videre.
Jeg forsøkte forklare ham at dette overhodet ikke var personlig ment, og at de som flyselskap var i sin fulle rett til å legge den serviceplanen de måtte ønske. Men på lik linje, måtte det være i min fulle rett å bemerke om jeg synes den var tilfredsstillende eller ikke.
Etter noen minutter kom det en flyvertinne fra bakre del av flyet og plantet en kopp kaffe på mitt bord, tok betalt og forsvant. Deretter gikk alle i besettningen i tur og orden forbi for å titte på dette monsteret som satt på rad 12!
Mine barn begynte etterhvert å prate litt med noen andre barn som satt et par rader bak oss. Jeg delte ut noen boller vi hadde med oss til samtlige barn. Da kom moren bort og takket meg fordi hennes datter hadde sovet under den første serveringen. Nå hadde hun våknet sulten og tørst. Men da moren spurte om å få kjøpt noe mat og drikke, hadde hun fått streng beskjed om å vente til neste servering.
Etter 2 timer og 2 minutter kom neste barservering ut..............................
Jeg har flytt Norwegian to ganger etter denne hendelsen, siste gang fra Oslo til Las Palmas i begynnelsen av februar. Historien gjentar seg. Jeg havner midt i en gjeng sporty herrer som skal ned på treningsleir. Anstendige menn med en sund innstilling til livet og i strålende godt humør. De bestiller hver sin øl og en "pannini" når første serveringsvogn trilles ut. For de som ikke vet det, er "pannini" en oppvarmet baguett, liggende i en lukket plastemballasje, hvilket resulterer i noe som ligner en innpakket våt og varm klut som daskes ned på bordet foran deg.
Da deigklumpen og ølen er fortært ønsker herrene en kopp kaffe og en cognac. De trykker på den lille serviceknappen i panelet ovenfor dem og en flyvertinne dukker opp. Men i motsetning til det de trodde, kom hun ikke for å ta opp bestillingen. Hun kom kun for å markere at her blir det minsann ingen servering før vi kommer ut med våre vogner i midtgangen igjen!!!! Seks godt voksne mannfolk blir sittende målløse.....
For å markere dette ytterligere bruker man deretter høytaleranlegget og forklarer at nå skal personalet hvile en stund, og fortære sitt måltid i ro og fred. Så om vi passasjerer vennligst vil la de være uforstyrret en tid fremover..........
Hvem i jøssenavn kan ta matpause på jobben etter halvannen times arbeidstid - dessuten alle på en gang??? Som gammel flyvertinne vet jeg hvor romslig det blir når alle trykker seg inn i gally og trekker for gardinen! Om behovet for hvile og bespisning er så prekært kan vel èn og èn ta en pause mens de andre i besettningen er til disposisjon for passasjerene. Men dengang ei !!!!
Trykker du på serviceknappen som dessuten markerer en karikatur av en flyvertinne bærende på et brett med drikkevarer, kommer personalet kun ut for å fortelle deg at du er nektet servering......... nesten med en liten skadefro selvsikkerhet som provoserer selv den mest disiplinerte passasjer. De vet jo med sikkerhet at ingen kan reise seg opp og gå til et annet serveringssted...!!
Hvor ellers i verden blir voksne mennesker nektet servering i timesvis i klin edru tilstand? Dessuten med minimale muligheter for å bevege seg, og en oppfordring til ikke å bruke midtgangen unødvendig fordi den "faktisk" utgjør deres arbeidsområde. På toppen av det hele blir du henstilt til ikke å forstyrre personalet som etter kort arbeidstid har et akutt behov for å spise og hvile alle på en gang?? Skandaløst er det eneste ordet jeg kan finne. Du kan jo forsøke å nyte medbrakt, da kommer de uten oppfordring - det kan jeg love!!!
Når andre servicevogn har trillet gjennom cabinen er det ikke lenge igjen til landingsforberedelsene. En liten forsynt dame spør etter taxfree salg ombord. Hun får til svar at det rekker de dessverre ikke i dag, dessuten har de så lite varer med ombord slik at de skal prioriteres til de passasjerer som reiser hjem fra Gran Canaria!!!
Det er patetisk å snakke om alt som var "bedre før", men jeg kan ikke la være å trekke frem et serviceprogram som eksisterte for ikke så mange år siden og som de fleste sydenfarere husker; Da var det brikker med varm mat til samtlige, påfyll av kaffe og te. Opp til flere barserveringer og individuelle serveringer så lange tiden strakk til. Da fulgte det gjerne underlegg til glasset, serviett og rørepinne. Og før allergien slo ut i full blomst også en liten peanøttpose med på kjøpet. I tillegg var det taxfree vogn gjennom cabinen, pre-pack utdelinger og vogner med ekstratilbud fra taxfree`n. Noen har sikkert også opplevd utdeling av varme kluter til vask av hendene og et lite drops like før landing.
I tillegg tok kapteinen imot en strøm av nyskjerrige barn som gjerne ville besøke cockpit og dannet en jevn kø i midtgangen sammen med trofaste toalettbesøkere. Cabinepersonalet spiste når flyet stod på bakken eller passet på å få i seg noe lett mens man varmet matbrikkene i gally.
Ikke kanskje helt ideelt i følge dagens fagforeninger men tiden gikk fort, og moro hadde vi - noe jeg tror passasjerene merket!!!!!!!!! I dag da den globale, økonomiske verdenskrisen tar knekken på det ene flyselskapet etter det andre, er det trist å observere at Norwegian snubler i sine egne servicebegreper istedetfor å utmerke seg ved hjelp av enkelhet, spontaniet og imøtekommenhet. Det satt folk pris på før, og det setter folk pris på idag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)