torsdag 3. november 2016

Av politisk pølsespinn gror det ingenting....

Det kanariske flagget vaier i sterk vind….

Det var engang, for et halvt århundre siden, en gjeng kanariske nasjonalister, overentusiaster eller som mange vil kalle dem; separatister eller det som verre er; terrorister! De valgte seg et flagg som symbol. Tilsynelatende et uskyldig flagg med sine kanariske farger; gult, blått og hvitt! Sentralt i flagget fans en sirkel med 7 grønne stjerner; en for hver av Kanariøyene. 

Det var ikke utseende på flagget som var feil, det var selvfølgelig hva flagget symboliserte synes mange; Terrorisme!

Separatist bevegelsen het “Movimiento por la Autodeterminacion de Independencia del Archipielago Canario” (MPAIAC). De kjempet for kanarisk selvstendighet med ulovlige midler og lysskye metoder. Blant annet fikk de stå til ansvar for drapet på en politimann. Han ble sprengt i filler da han forsøkte å deaktivere en bombe som denne gruppen hadde plantet i La Laguna (universitetsbyen på Tenerife). De var også indirekte ansvarlige for den største flyulykken i den sivile luftfartens historie. Hele 582 mennesker ble drept da to Boeing 747 maskiner fra KLM og PanAm krasjet på Los Rodeos flyplassen på nordsiden av Tenerife den 27. mars 1977. Las Palmas flyplass hadde stengt etter en bombetrussel fra MPAIAC og flytrafikken ble omdirigert til Tenerife, der flere ulykkelige omstendigheter førte til denne grufulle ulykken. 

Nå har det gått 52 år siden dette flagget kom til, og av en eller annen forunderlig anledning oppfordret politikerne alle offentlige institusjoner å heise flagget med syv stjerner, for å markere flaggets tilblivelse! Dette falt i særlig god jord i de kanariske kommuner og regioner der partiene NC (Nueva Canaria) og CC (Coalicion  Canaria) sitter i ledende posisjoner. Men hos andre ikke! Noen heiste flagget, andre tok det ned, noen reagerte med forferdelse og sterkt indignasjon. Noen påberopte seg retten til ytringsfrihet, andre gikk med hud og hår inn i en sterk forsvarstale for et flagg de mente tilhørte og representere folket. De mest tilgivende mente at det har rent mye vann under broen, og at flagget i dag kun symboliserer 7 grønne øyer over et blått hav.

-”Det er å være blåøyd”, i ordets rette forstand var det en universitetsprofessor som uttalte. Han var oppgitt over folkets uforstand, og mente at i den grad man ønsker å bruke symboler ved markeringer, må det finnes et minstekrav om oppdatering i forhold til hva symbolet betyr, dets opprinnelse og egentlige uttrykk. 

Som om den kanariske regjeringen, øyrådet, kommunepolitikere og andre løsgjengere innen politikken ikke har annet å gjøre, så har de nå fått et flagg til skisma og kontrovers, eller en grunn til å flagge ut !!!

I tider da Spania stadig sterkere behøver å enes, å stå sammen for felles verdier, klarte man igjen å finne en anledning til munnhuggeri, oppgitthet og splittelse. Det gikk som det måtte gå; nemlig til retten! Nå foreligger det et rettsavgjørelse som forbyr offentlige institusjoner å heise dette flagget. Men mange sinner er satt i kok!
For å unngå forvirring opplyser vi herved om at det eksisterer et  offentlig og godkjent kanarisk flagg som er en trikolor i fargene hvitt, blått og gult, med og uten Kanariøyenes riksvåpen i det midtre feltet.  Flagget som har våpenet i midten er statsflagg for myndighetene i Den autonome regionen Kanariøyene. Flaggene ble innført som en del av Kanariøyenes selvstyrestatutter av 16. august 1982.

Mer av det samme..?
Mange spanjoler trekker et lettelsens sukk i disse dager. Etter et år med rot, splittelse og stygge meningsutvekslinger skal vi nå endelig få på plass en regjering. Det er et kjent fjes som inntar statsministerstolen. Han heter Mariano Rajoy, har vært statsminister i 4 år for de konservative (PP), har figurert som “fungerende statsminister” i en ni måneders periode da landet har vært uten styre og stell. Nå har han etter mye bedruljer klart å skape en mindretalls regjering, og unngår med det at spanjolene må gå til valgurnene for tredje gang på under ett år! Derimot blir det nok ikke en regjering som på noen som helst måte inviterer til stabilitet og felleskap. Man kan høre knivene slipes….

–Du har ikke vår tillit, og heller ikke vår støtte, sa Antonio Hernando, sosialistpartiets talsmann i nasjonalforsamlingen. I en bitter debatt før tillitsvotumet gikk han hardt ut mot Rajoys politikk i den forrige regjeringsperioden.
Med støtte fra det liberale mellompartiet Ciudadanos (C) og den ene folkevalgte fra Coalición Canaria vil Rajoy få 170 av de 350 stemmene. Et klart flertall i salen har åpent uttrykt mistillit til Rajoy, det gjelder til og med de to støttepartiene. Hans parlamentariske grunnlag i PP er 137 av de 350 setene, det svakeste i demokratiets historie. Statsministeren kommer til å måtte svelge den ene oksen etter den andre for å få vedtatt et statsbudsjett og forslag til lover. Opposisjonen kommer til å påtvinge ham reformer, noe flere allerede har lovt.

I løpet av ti måneder som har gått er det mange politikere som sitter igjen med en fakturert selvtillit, en knekt stolthet, et desillusjonert framtids håp og mye bitter smak i munnen. Verst har det gått ut over sosialistene (PSOE) som ligger med brukket rygg, og en lang rehabiliteringsperioden framfor seg, i håp om å komme sterkere tilbake. 

Politikerforakten er stor i Spania, det har både kriser, store og mange korrupsjonsskandaler og ikke minst innstramninger i pensjoner, - helse og utdanningspolitikk sørget for. At man på ti måneder ikke har klart å enes om en koalisjonsregjering etter at velgerne i Spania for første gang i demokratiets historie, ikke valgte å la ett parti sitte i majoritet, har ikke gjort forakten mindre. 

På folkemunne har man i resignasjon laget en mengde humoristiske bilder på et Spania der det ikke har noen betydelse om man har en regjering eller ikke! Men så er naturligvis ikke tilfelle. 
Redaktøren

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar