Selv om vi allerede i begynnelsen av april i år har lagt Påsken bak oss, er det ikke historien om en enkelt manns korsfestelse, død og oppstandelse som ligger spikret på netthinna.
En flykapring i Egypt som endte godt, selv om det var dramatisk nok for de som skulle fra Alexandria til Kairo og endte opp på Kypros med status som gissel. En tulling med “personlig” motiv krevde å komme hjem til ekskona, og truet med å være i besittelse av et såkalt bombebelte. En slik hendelse kan ta reiselysten fra noen og enhver.
Det er nettopp summen av en rekke skrekkinnjagende hendelser i nær og fjern omkrets som gjør oss mindre eventyrlystne. Det er få som ønsker å reise med livet som innsats. Vi har lopper i blodet og penger på bok, men er underernærte på sol og varme. Nå nærmer sommeren seg og planer for ferien skal legges. Hvor i all verden drar vi?
Terrorfrykt gjorde at turistene uteble fra Brussel i Påsken. Vanligvis så ferietravle handlegater, cafeer og restauranter stod folketomme. Den dramatiske effekten av terror viste seg i kroner og øre allerede i desember. Etter at terroristene slo til i Paris, høynet også den belgiske hovedstaden terrortrusselnivået i landet til det høyeste, og dermed mistet mange appetitten på EU-hovedstaden.
Ikke var det spesielt romantisk å oppsøke ”kjærlighetens by” etter at Saint Denis, en forstad til Paris ble angrepet med automatgevær, håndgranater og eksplosiver i november i fjor, der 130 menneskeliv brutalt ble tatt av dage, mens ennå flere mennesker ble offer for en bunnløs sorg og en ubeskrivelig redsel.
Etter revolusjonen i 2011 har etterspørselen på reiser til Egypt falt betraktelig. Utenriksdepartementet frarådet alle reiser eller opphold på Sinai. Etter at landets militære avsatte president Mohammed Mursi i et kupp i 2013 håpet man på en stabilitet i landet. Men den gang ei. Sinai-halvøya i Egypt har vært rammet av en rekke drap og bombeangrep de siste månedene. Nåværende president Abedel Fattah al-Sisi sier hele regionens stabilitet er truet av opprørsgrupper, og har erklært unntakstilstand i deler av Nord-Sinai.
Egyptiske turistmyndigheters ambisiøse plan for å få turistene tilbake fikk nok et slag i ansiktet. Hele 50% av chartersalget til Egypt forsvant som dugg for solen da et passasjerfly med 224 mennesker om bord styrtet på vei fra Sharm el-Sheikh i november 2015. Britisk etterretning var raskt ute med teorien om at det lå en bombe i flyet, og forholdet til Russland ble satt på prøve.
Det ble ikke bedre av at væpnede menn angrep et turisthotell i Hurgahada, der to svensker og en østerriksk kvinne ble skadet. Hurgahada som sammen med feriestedet Sharm el-Sheikh står på menyen til de største skandinaviske reisearrangører.
I Tunisia ble den ”Arabiske våren” innledet den 17. Desember 2010. Det var rettet mot det sittende regimet, med krav om demokratiske reformer. Tunisia er landet lengst nord i Afrika med vakre strender, eksotiske matretter og et historisk sus.
Det vakre reklamebildet slo sprekker da en selvmordbomber sprengte seg selv i luften på en turiststrand i nærheten av byen Sousse utenfor hovedstaden Tunis i oktober 2013.
To år senere blir 40 turister drept i to forskjellige angrep i byen Sousse. Turister av ulike nasjonaliteter ble regelrett slaktet ned midt på dagen mens de solte seg og badet på stranden.
Da var det bare tre måneder siden 22 mennesker ble drept og like mange såret i angrepet mot et museum og landets nasjonalforsamling. Tunisiske myndigheter beskriver angrepet som en terrorhandling. Den 24 november samme år smeller det igjen i en buss i Tunis, hovedstaden i Tunisia.
Tyrkia er et attraktivt reisemål. Men også der går reiselysten på akkord med seg selv. Reisearrangørene forteller om 50 til 70 prosent nedgang. Senest i februar i år ble Ankara rammet av en bilbombe som tok 28 menneskeliv, og i januar ble Istanbul rammet av et terrorangrep som krevede 10 menneskeliv. Går vi tilbake til oktober i fjor ble en fredsmarsj i Ankara angrepet og over 100 personer ble drept.
På grunn av konflikten med Russland, kommer det nok færre russiske turister. Det gjør plass til flere skandinaver og eventuelt billigere priser for den som ikke lar redselen ta overhånd. Mange har leilighet i Antalya-området og mener det vakre ferieområdet ved Middelhavet er trygt og fredfullt.
Det meldes om en større dreining i chartertrafikken mot Hellas, Italia og ikke minst Spania.
Hellas har hatt sitt å slite med. De stakkars grekerne har fått smake mer av den globale krisen enn de har godt av. Dessuten har de sin egen krise å slite med etter grådig å ha forsynt seg av et nesten ubegrenset lånemarked da de fikk tilgang til valutaunionen. Det viste seg at de i årevis hadde løyet grundig om størrelsen på gjelden, og da ble ikke kredittratingbyråene nådige. Nå håper de at turistene ikke ville svikte dem i en vanskelig tid og forventet turistrekord med over 20 millioner besøkende i 2015. Det kriserammede landet står på konkursens rand. Men turistnæringen skaper direkte 750 000 arbeidsplasser i Hellas. Her er det ikke terror aksjoner som skremmer turistene, men en bekymring for ikke å komme seg hjem igjen om flyselskapet går konkurs. Eller om minibankene ikke kan gi solhungrige turister cash når de behøver det.
En annen prøvelse for grekerne er flyktninger på flukt fra krig og elendighet, drevet av håpet om et bedre liv. Begrepet ”øyhopping” har fått et helt annen betydning. Middelhavet har blitt en gravplass for tusenvis av mennesker som aldri kom frem. De siste årene har både Hellas og Italia hatt skrekkelige kapasitetsproblemer, nå er det nye land som Ungarn som opplever det – og mottakssystemet er satt ut av spill. Barnelik som skylles i land, og mennesker som utnyttes av smuglere og gis falske forhåpninger, men blir møtt av høye stengsler og et Europa som har ikke klarer å ta imot flere, som har kollapset og som stadig blir mer redde for ”fremmede”.
”Frykt ikke”, sier engelen i Påskeevangeliet. Og det er omtrent det samme som politikere av ulik valør og nasjonalitet sier til sine landsmenn, etter at de har skrevet et offentlig telegram til det rammede landets myndigheter, og fordømt hendelsen. Som om det var et plaster på såret.
Seriøst??? Det er ikke så enkelt å følge oppfordringen. For frykten er snublende nær oss. Vi frykter for krig, kriser, ulykker, fattigdom, sykdom og død. Og det har ikke blitt mindre å frykte i vår tid. Stadig erfarer vi menneskets groteske evne til å utføre onde handlinger motivert av hat, ekstremisme og hevn.
Men i spenningen mellom å trygge vår fremtid og vissheten om at vi ikke kan kontrollere det som kommer, må vi leve våre liv. Kanskje aller mest frykter vi frykten selv, at den skal få oss til å resignere eller bli likegyldige av skrekk.
Terror er angrep på demokratiske grunnverdier. Å kunne bevege seg fritt er et av kjennetegnene ved et demokratisk samfunn.
Nå lokker reisearrangørene med billig-Karibia, nemlig Puerto Rico dit det går direktefly fra Oslo. Eller det spektakulære Dubai, dit kvinnekampen ennå ikke har nådd. Siri Lanka og Columbo som byr på kolonihistorie og te plantasjer høres fristende ut, men da må du eventuelt fly Turkish Airlines via Istanbul…!!!
Tryggere høres det ut med landsby ferie i England, sykkeltur på Gotland, en Besseggen tur i Norge eller Vertshus ferie i Danmark. Men så var det været da….man kan jo aldri være trygg på at det blir sol og varmt nok.
Da er det godt med Gran Canaria. Øya som alltid innfrir. Varmt og godt. Nært og kjært. Utfordrende og oppmuntrende.
Du er alltid velkommen … og velkommen tilbake!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar