-”Nordmenn har et ufortjent godt rykte i utlandet”, var det en norsk forretningsdrivende som sa til meg for en kort stund tilbake. Og da tenker jeg at ryktet ikke har sprunget ut fra de som sitter tilbakelent i hjemlandet og sutrer over alle som steker seg i solen på sydlige breddegrader, drikker ”cerveza” og sover ”siesta” hver dag. Der råder viktigheten av å opprettholde en avstand mellom dem selv og de som lever et ”harry liv” i utlendighet.
Nei, jeg tenker på spanjolenes syn på de bleke oljebaronene som inntar Gran Canaria rundt høstferien, slår seg til knusende ro fram til Påsken, fyller opp alle kvadratmeter med havutsikt det er mulig å oppdrive fra den ene enden av kyststripa til den andre. De som invaderer supermercadon med gå staver og rullatorer, prater til kassadama på klingende bergensk, men kjøper kjøttet sitt hos den danske slakter´n og importert kålrabi i den norske nærbutikken.
De som flyr oppover fjellskrentene på gamle stier, uten annet mål for øyet enn å svette av seg et par kilo, forårsaket av det gode liv. Mellom slaga strikker de ullgensere i 30 grader pluss, drikker kaffe på kjerka og samler seg kveldstid på terrasser og torg for å få seg en god matbit akkompagnert av en syngende landsmann som får det å rykke i dansefoten.
Dette folkeslaget er gjenstand for en uforbeholden beundring ute i den store verden. Når man befinner seg i den andre enden av Europa er folk så stinne av beundring når det gjelder Norge at man lett lar seg påvirke. Det norske flagget er et kvalitetsstempel, og det røde passet en døråpner.
Sjefredaktøren av den spanske storavisen El Pais ble engang spurt hvorfor de aldri skrev om Norge. Han svarte: «Happy countries don’t make news».
I nærkontakt med spanske venner kan man virkelig få høre litt om riktets tilstand der hjemme i gamlelandet. Det er ganske fasinerende å tilhøre det folkeslaget som er gjenstand en grenseløs beundring.
HØRT og BETRODD
De fleste er sikker på at alle verdens fredsavtaler blir underskrevet med minst 2 norske meglere til stede. At folk spiser insekter som proteinkilde, og maur fra Østmarka markedsføres som en delikatesse. Tesla er biler som folk får gratis hvis de bare brukes i nødstilfeller, og mellom 01:00 og 03:00 på natten. Derfor velger de fleste nordmenn å jobbe hjemmefra, noe enhver arbeidsgiver setter pris på. Folk som skal på jobb dagtid er villige å sykle helt fra Trondheim til Oslo om så behøves. Ofte sykler de i fellesskap, det ser man på TV.
Vi har en egen politienhet for å ta vare på dyrenes interesser, og de fleste norske husstander er selvforsynt når det gjelder strøm. Programmet ”der hvor ingen skulle tru at nokken kunne bu” viser at ungdommen flytter tilbake til grisgrendte strøk, og forsørger seg på egen buskap og kortreist mat. Den berømte, norske laksen oppbevares levende i store tønner som senkes ned i havet, og drikkevannet så næringsrikt at det tappes på flasker og markedsføres som ”pure refreshing artic water” ute i den store verden. Alkohol er ikke forbeholdt gud og hvermann, det kjøpes i spesielle ”kvote butikker”, derfor passer nordmenn forståelig nok på å kose seg litt ekstra når de kommer til utlandet.
TV-programmet ”Minutt for minutt” med Hurtigruta gjør at Syd-Europeere tror at ingen sitter i ”tidsklemma” i dette fagre landet mellan bakkar og berg, der alle får bo på luksushotell etter fylte 64 år, utstyrt med en Thailandsk dame ved sin side, for den som ønsker det.
De som ikke ønsker å bo i kulda, får hjelp av staten i form av noe som heter ”uføretrygd”, (på grunn av dårlig føre), slik at de kan kjøpe seg bolig f.eks. på Gran Canaria. Ønsker man å få barn blir landets ledere så glade, at de betaler en ”overgangssum” slik som i fotball til foreldrene ved fødselen, i tilfelle ungen skulle vise seg å være verdt investeringen. Videre får man en utbetaling hver måned for at foreldrene ikke skal kvitte seg med den håpefulle. Alle kostnader som barnehage og videre utdannelse er betalt, men ønsker mammaen å ta hånd om barnet selv, betaler selvfølgelig staten henne for det!! Pappaen slipper heller ikke unna, han MÅ lære seg å kjøre barnevogn, bytte bleier etc., det er obligatorisk i Norge. Akkurat som glattkjøring! Når folk føler seg klar til å jobbe igjen, tar de bare opp lap-top`en og fortsetter jobbe hjemmefra.
Alle høye stillinger er besatt av kvinner, men sitter du på Stortinget er kravet at du bruker D-cup i bh-størrelse, et sikkert tegn på at du har ammet barna dine fram til minst 3 års alderen.
Sollyset som oppstår som et hel døgns fenomen i sommerhalvåret lagrer mann i kjelleren, sammen med tørka insekter, sopp, bær, tang og tørrfisk slik at man er selvforsynt hele året. Vinterstid er det lite å ta seg til bortsett fra å gå på ski og fyre i peisen, så det er i grunnen da nordmenn hogger ved (det eneste landet som har en bestselgende bok om hel ved) og ser litt ut over landegrensene. De er opptatt av regnskog som de samler inn mye penger til, fengselsforholdene i Kongo, andre verdenskrig og Palestina konflikten der de har en utsendt medarbeider ved navn Mats Gilbert.
Nordmenn er et værbitt og uredd folkeslag, og frykter egentlig ingenting annet enn synkende oljepriser, pollen og flått.
Det er nesten så man begynner å tro på det selv!
Det eneste som er litt forvirrende for spanjolene er at sååå mange nordmenn befinner seg på Gran Canaria når Tenketanken The Legatum Institute, som holder til i London, har kåret Norge til verdens beste land å bo i, for syvende året på rad.
¿Que pasa?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar