Da har det gått hele fire år siden San Agustín ble fylt opp med glede og solidaritet. En drøm hadde gått i oppfyllelse. Nestenså mange drømmer og så veldig få forventninger. 1 300 mennesker hadde møtt opp på et arrangement som tilfredsstilte
Det begynte med en telefonsamtale til etaten for kultur, idrett og fritid i kommunen San Bartolomé de Tirajana (San Agustín, Playa del Ingles og Maspalomas) med et ønske om å organisere et gateløp i San Agustín.
Hvorfor? Jo, kanskje fordi idretten og dens miljø i så stor grad har preget min oppvekst på bare godt. Kanskje fordi man ønsket å gjøre noe for en liten bydel som San Agustín, turismens vugge på sørsiden av Gran Canaria, men også en bydel med egen identitet, kulturelle minnesmerker, et rolig atmosfære, stor trivselsfaktor og ikke minst hjembyen til mange fastboende. Et eksisterende bevis på at fastboende kan leve sitt eget liv midt i turismens tilstedeværelse uten noen tydelige skillelinjer. En symbiose av mennesker med ulike nasjonaliteter og forutsetninger som likevel har de samme mål for dagen; Nyte den i aller største grad!
At noen går på jobben, mens andre går sin faste promenade på stranden utgjør ingen tydelig skillelinje i miljøet. At noen kjøper Canarias7 , der andre kjøper Expressen går upåaktet hen. Begge kjøper en lotto-kupong! Alle venter på at brødet skal komme nystekt ut av ovnen på Spar, og kjøper den samme yoghurten på tilbud. Vi benytter de samme restaurantene, drikker den samme vinen, og sitter side ved side i venterommet på sykehuset. Er det det som kalles den perfekte turistintegrering?
Nåvel, et gateløp som kunne synliggjøre denne fantastiske integreringen. En festdag i San Agustin med mosjon og idrett i fokus. Ansvarlig for Sportsetaten (consejal de deporte) Roberto Martel, var ikke umulig ved vårt første møte, om enn noe skeptisk. Etter flere møter kom det fram at kommunen støttet fullt og helt vårt arrangement men satte selvfølgelig visse krav. Vi måtte kontraktere et eksternt firma som skulle montere infrastrukturen, dvs. målområdet, tidtaking, speaker, strøm, scene, mikrofoner, premier, plakater, nummerlapper og mere til. Hoppsaen, det var uforventet. Med liten eller ingen erfaring fra å arrangere lignende events i Norge/Sverige trodde jeg i min naivitet at sportsetaten i kommunen kunne stille opp med den type rekvisita. Men den gang ei!
Det var da jeg banket på døren til Hospiten Roca, og sa jeg behøvde en umiddelbar sponsor. Tiden var knapp, avgjørelsen måtte tar på 48 timer. Var de villige til å betale for at min drøm skulle gå i oppfyllelse? Bak meg hadde jeg en fantastisk gruppe mennesker; “Los Suecos”. En komité eller kall det “syklubb” om du vil. Bestående av totalt 8 mennesker, samlet rundt et felles ønske om å fremme svenskenes betydelse i oppstarten av turismen for 50 år siden. Ann, Jens Ole, Karin, Tina, Lena, Elizabeth og Birgitta. Vi hadde jobbet iherdig, vi hadde planene, vi hadde opplegget, men vi manglet pengene!
Hospiten Roca svarte et uforbeholdent JA!!!! – veien har aldri vært kortere vei til kommunekontoret og sportsetaten!!
Forundringen var derfor mektig stor da jeg traff Rosa Masek fra den katolske kirkens bymisjon Cáritas rundt det samme bordet! Hun hadde også en drøm, den samme drømmen som meg. Hun ønsket et gateløp, noe hun hadde kjempet for i over to år. Hennes motiver var langt fra egoistiske. Cáritas avdeling Caipsho som hjelper husløse i kommunen har ikke lenger råd til å betale to sosionomer som er de eneste som opptar lønningslisten, resten jobber frivillig.
Som et lite paradoks, er ansvarlig sportssjef i kommunen, samme person som er ansvarlig for sosial anliggender. Cáritas med sine to sosionomer avlaster en stor del av kommunens ansvar som de har løftet over på kirken og de frivillige, fikk jeg lære meg den dagen. Nå ville Rosa ha et gateløp med en mulig inntekt til Cáritas. Hun fikk avskjed! “Los Suecos” fikk sin drøm oppfylt, Cáritas fikk vente til neste anledning.
Den kvelden ringte Rosa meg og spurte om det var mulig at vi med vårt gateløp kunne donere noen sårt trengte kroner til hennes Cáritas. Jeg hadde allerede slitt med en vond smak i munnen siden jeg forlot kommunekontoret den formiddagen.
Jeg svarte; “Rosa hvordan kan jeg gi deg en del av inntekten, hvor skulle det komme fra? Jeg vet jo ikke hvordan jeg skal betale for selve arrangementet engang, om det nå ikke hadde vært for Dr. Cristina Roca på Hospiten Roca”.
Den enorme gleden over å få arrangere et gateløp hadde avtatt litt i styrke, da jeg hadde neste møte med sponsoren Hospiten Clinica Roca. Jeg fortalte om min samtale med Rosa Masek. Det var da det skjedde! Det var da Elisabeth Svele på Hospiten Roca tok opp telefonen. Det var da beskjeden kom fra Dr. Cristina Roca at dette skulle de ta på sin kappe; For hver eneste en som stiller opp på gateløpet (som er totalt gratis for hver eneste deltager, store og små), så gir Hospiten Roca 5 euro til Caritas.
Den dagen var det mange drømmer som gikk i oppfyllelse. Nå var det bare å brette opp armene. Som sagt, så gjort!
Mot alle odds, det kom nesten 1300 påmeldte!!! Hele San Agustín ble en familiefest. Den norske og svensk kirken stilte opp med vaffelsteking og kanelbullar, hoteller og restauranter gav fine premier. Eldre og unge løp eller gikk hånd i hånd, spanjoler og turister, utkledde guider, små unger med medaljer rundt halsen…
Søndag den 8.november braker det løs igjen. Nå er målet å slå forrige års (2014) rekord med 2838 påmeldte og hele 14 190 innsamlede euro de som ikke har tak over hodet i kommunen. Gateløpet har hatt en formidabel fremgang og oppslutning.
Vi gir oss ikke!! Hjelp oss å bli så mange fler. Det finnes kategorier for små barn, det finnes en kategori for deg som løper på tid, og det finns en solidaritetskategori for deg som bare ønsker å bidra både til glede og hjelp. Her behøver du ikke løpe, bare marsjere en drøy kilometer. Ta med deg hele familien, naboer og venner og hjelp oss å oppfylle nok en drøm!
Redaktøren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar