Han tapte prinsessen og halve kongeriket….

Det var den italienske avisen ”La Repubblica” som detonerte bomben først. En kongelig skilsmisse var nært forestående påstod de, og spanjolene ble ikke sjokkert. Selv de mest konservative rojalistene i Spania har de senere år måttet svelge mange kameler etter utallige fadeser, i større eller mindre alvorlighetsgrad, fra de kongeliges hoff.

Spaltister og spesialister på kongelighet, har badet i vissheten om en tålmodig og behersket dronning som stilltiende har godtatt erotiske utskeielser og en enerådende konge ved sin side gjennom flere årtiender. Hun får sågar skryt for sin uklanderlige opptreden, slik en god, gammeldags dronning bør oppføre seg i et gyllent ekteskap. 

Som gresk prinsesse, oppdratt til å bli giftet bort som dronning har hun et uklanderlig rulleblad, utøver en underdanighet fritt for temperament og upassende uttalelser. Et oppriktig engasjement i veldedighet, og en altoppofrende morskjærlighet som er fordelt mellom 3 barn og 8 barnebarn. Som hustru til en macho konge i et macho land har hun stått last og brast ved hans side uten noen gang å verken i ord eller mimikk, gi utrykk for misnøye. 

Hans kvinnehistorier sies å være utallige, de fleste dekket av et tungt sceneteppe som nok aldri kommer til å gå opp. Hans påståtte siste erobring har derimot blitt avslørt i bokform, og sies være den tyske Corinna zu Sayn-Wittgenstein, som utløste en politisk skandale da man mente forholdet kunne ha hatt betydelse for statlige anliggender, der hun hadde blandet seg inn som rådgiver (?). Derfor ble ”affaire Corinna” den kongelige kjærlighetshistorien som det har blitt brukt mest spalteplass på i det spanske demokratiets historie, og som kan ha fått dronning Sofias berømte vannglass til å renne over. 

En annen utløsende faktor er at Kong Juan Carlos og Dronning Sofia den 2. juni i år abdiserte og overlot tronen til sin eneste sønn, Felipe VI og han hustru Letizia. Ex dronning Sofia valgte deretter å tilbringe sommeren sammen med sin søster og kusine på Mallorca, mens ingen har sett snurten av exkonge Carlos før han dukket opp på en basketballkamp mellom Spania og Argentina på sensommeren. 

Det skandalepressen påstår er verken skjult eller kamuflert. Ekteskapet mellom Don Juan Carlos og dronning Sofia opphørte å fungere siden mange, mange år tilbake. Det har praktisk talt vært et brudd lenge. Men ikke desto mer dysset ned. Offisielt hykleri og sosialt uinteressant. Skinnet bedro og alle var fornøyd med dagsorden.  Etter skandalen med elefantjakt i Botswana og amorøse forbindelser med Corinna ble historien uunngåelig blåst opp. Doña Sofia hadde tilgitt ham år med utskeielser som ikke åpenlyst hadde skadet opinionen. Men denne afrikanske jakten ble for mye, selv for Sofia. Nå var tiden inne for innkreving av gamle fakturaer. 

Abdiseringen av kongeparet gav fart på ryktene om skilsmisse i La Zarzuela (navnet på det spanske slottet). En skjult virkelighet åpnet døren på vid gap. Skandalepressen satt seg på trappen i påvente av en nær forestående offisiell kunngjøring, som ennå lar vente på seg. Ryktene om skilsmisse har vært gjenstand for mange konversasjoner i de kongelige og politiske kretser gjennom årene. Nå er det imidlertid lagt et lokk på slike samtale emner i de kongelige kretser og folket holder pusten, mens slottets talsmann har lagt det hele i en hermetisk boks.

Den 12 mai 2012 hadde Juan Carlos og Sofia vært ektefeller i et halv århundre. Selv de som tror (eller håper) at det ikke er noen skilsmisse i sikte, mener man det vil komme en offisiell rapport fra slottet i løpet av et par måneder, der man i det minste er tvunget til å oppgi en status rundt parets forhold. Carlos og Sofia har nesten lagt ned sin offisielle agenda, sluttet å representere Spania, ferierer på hvert sitt  hold og har ikke blitt sett i nærheten av hverandre på hele sommeren. Har det gått så langt at de ikke lenger er på talefot??

Arveprinsen som nå har blitt konge ser ut til å være støpt i ansvar, sindighet og ro. Han skal ta over et land med brukket ryggrad, der tilliten til konge og fedreland er nesten ikke-eksisterende. Et kongerike der politikere og finaseliten daglig taues inn og dissekeres i et suspekt lys av korrupsjonsanklager. Og det viser seg selvfølgelig at korrupsjonen er godt forankret i hele den øvre sositetsverdenen. Alle ser ut til å ha forsynt seg av statskassa siden Franco overlot tronen til  Kong Juan Carlos og Spania fikk sitt demokrati. Han har sågar en svoger og en søster som begge ble tatt med hendene gått nede i den offisielle pengesekken. Nå venter de bare på den utøvende maktens nådeløse dom over deres framtid. 

Siste uken i september ble det dessuten offentliggjort at Dronning Letizias far, farmor og tante må møte i retten. Det hele bunner ut i en anmeldelse av Henar Ortiz (dronningens tante) fordi hun ikke har betalt en utestående gjeld fra 2009 på 22.66,73 euro grunnet at hun ikke besitter økonomiske midler. De tre er tiltalt for å omgå den beslagleggelsen som var gjort på Henar Ortiz`s arv etter sin far, for at hun skal slippe å betale. Blir de dømt er strafferammen på 6 måneder til 2 års fengsel. 

Nåværende Kong Felipe VI har dessuten selv fått smake av sladderpressens unådige pisk, da det bare var et knapt år siden blekket flittig ble brukt til å spekulere i han og dronning Letizias mulige separasjon og skilsmisse. Den rosa pressen var ikke nådig ovenfor den tidligere nyhetsankeren i TV, som de mente ønsket seg mer frihet til å leve sitt liv med venninner og personlige interesser. Det ble også skrevet at hennes sterke personlighet gjør at hun tar seg til rette, uansett hva andre måtte mene om det. 

Nå skal altså den stakkars Felipe slite med et par foreldre som ikke er på talefot og et rykte som tilsier at de snart går hver sin vei. Selv har han aldri vært gjenstand for skandaler, og har tilsynelatende levd et prikkfritt liv, med gode vurderingsevner og flotte valg som har falt det spanske folket i smak. Ja, bortsett fra den gangen han forelsket seg i norske Eva Sannum. Hun var aldri god nok for verken ham eller Spania i følge spanjolene selv!

Nå skal Kong Felipe VI forhåpentligvis sette seg i respekt hos det spanske folket, samtidig som han bidrar til økt tillit til autoriteter og dere evne til å foreta de riktige valg. Offentlig administrasjon skal bli mer transparent og autoriteter og kongehus en betydelig større tilnærming til folket. Som om ikke utfordringene så langt er nok, skal han også forsøke å samle et Spania som mange ønsker å splitte, ikke minst katalanerne som ønsker å bryte seg løs og skape et eget land. 

Lykke til!

Det lukter testosteron og gammelt etterbarberingsvann....

Det må ha vært Guds velsignelse at man tok fornuften fatt. I tolvte time snudde president  Mariano Rajoy i Spanias konservative regjering på helen og gjorde helomvending i spørsmålet om endring av abortloven i Spania. Justisminister Alberto Ruiz Gallardó hadde fremmet forslag om en innskrenking av dagens abortlov. Han ville gjeninnføre loven som bare tillater abort dersom kvinnens liv er i fare, eller dersom hun er blitt voldtatt. 

Blant en mengde macho inspirerte argumenter, blandet med en fundamental, religiøs unnskyldning ønsket han å gå tilbake på en lovgivning som sosialistenes president José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) hadde fått gjennom i sin regjeringsperiode, så sent som i 2010.  En etterlengtet lov rett til selvbestemt abort i et land der kvinnene ikke har hatt rett til å bestemme over egne liv og framtid. Et land der både mor og barns liv har gått tapt under kniven til illegale kvakksalver i et skittent lokale for en stor sum penger. I et land der kvinnene er pent nødt til å bære fram sine barn uten rett til verken fødselspenger eller barnetrygd. I et land der kun de med fast ansettelse i arbeidslivet har rett til skarve 16 ukers arbeidsledighet og hvor det eneste barnehage alternativet er et eldre, oppofrende familiemedlem. 

Nå ønsket, eller rettere sagt ville justisminister Alberto Ruiz Gallardó i den konservative regjeringen trumfe gjennom et tilbakeslag for likestillingen av kvinner, anno 2014. En av hans sterkeste argumenter var utrolig nok den synkende fødselsraten i Spania, som er en av de laveste i Europa. Man trodde ikke det var sant, det man hørte!!!!

Det tror jeg det! Ved på ingen som helst måte å tilrettelegge forholdene for kvinner i fertil alder, må de fleste ta sin fornuft til fange og begrense barnefødsler i familien. Et nesten ikke eksisterende sosialt nettverk, eller økonomisk hjelp,  blandet med en skyhøy arbeidsledighet sier det meste. I tillegg lider Spania av en kritikkverdig skolepolitikk der hver fjerde elev under fjorten år går om et år på skolen, og språkkunnskapene lyser med sin fraværenhet. De som ønsker å trygge fremtiden for sine barn, velger derfor å tro at privatskoler er eneste løsning. En kostbar affære som også innskrenker muligheten for å sette mer enn ett barn til verden. 

Det finnes altså en mengde politiske løsninger som umiddelbart ville bidratt til at kvinnen kunne ha valgt å sette flere barn til verden. Men nå mente justisministeren at å forby kvinners rett til selvbestemt abort, ville være en beste veien å gå.  Uønskede barn skulle bli det som kunne rette framtidens befolkningsøkning i Spania!!!

For en gangs skyld tok kvinnene i Spania til motmæle i fellesskap med opposisjonen og et målløst internasjonalt søsterskap.  President Mariano Rajoy hadde ikke noe annet valg enn å trekke lovforslaget tilbake, og ofre justisministeren. Han fikk gå av!  Begrunnelsen fra regjeringens hold, som sitter i majoritet, var at man ikke kunne trumfe gjennom en abortlov som helt sikkert ville bli endret igjen, så fort sosialistene kom til makten. 

Jeg velger å se det som en seier til kvinnekampen som er på sterk anmarsj, bedre sent enn aldri!!!!

Dog ble det presisert, fra regjeringens hold at unge jenter i 16-17 års alderen ikke får ta abort uten at foreldrene informeres. En delseier kaller de det.

Oss menn imellom

I mellomtiden kjemper Arthur Mas en kamp østfronten, der han marsjerer med sitt felttog gjennom Katalonia. Han tviholder på sin overbevisning om at en løsrivelse fra Spania er til det beste for hans folk. Koste hva det koste vil. Han har fastsatt datumet for folkeavstemning til 9. November i år. Samme dato som Berlin muren falt, vil han reise en ny mur i Europa. Det han holder på med er lovstridig, slik grunnloven tolkes og den spanske regjeringen lover trøbbel om han bryter den. 

Onde tunger vil ha det til at det brenner under føttene på presidenten i den katalanske regionale parlamentet. Hans forgjenger og grunnlegger av separatistpartiet CiU er tauet inn for korrupsjon av tredje grad. Den avgåtte, helgenforklarte Jordi Pujol har et forklaringsproblem når det gjelder en masse penger funnet på en konto i Andorra. I september skulle han forklare opprinnelsen til denne formuen lovet han. Det ble en trist seanse, der den gamle eneherskeren dirret med en krokete pekefinger i luften, mens han beskylte opposisjonspolitikerne for å fare med løgner. De burde utvise en totalitær respekt for en mann som kun har hatt som formål å tjene sitt folk i 23 år, og bygd opp dagens Katalonia til det beste for alle.  Han gjentok til det kjedsommelige at han ikke var en korrupt politiker. De astronomiske summene han hadde gjemt unna for offentligheten, var kun hans farsarv. Punkt slutt!

I 1980 hadde han arvet skarve 140 millioner pesetas av sin far. De har blitt forvaltet bra av konfidensielle personer han ikke vil oppgi navnet på. I dag “innrømmer” han at det finnes 4,8 millioner euro i Andorra. Skattemyndighetene mener det finnes rundt 30 millioner euro. 

Hans eldste sønns eks-kjæreste fortalte offentligheten om bunker med sedler de fraktet over til Andorra i sin tid. Da de ble stoppet av Guardia Civil politiet ved grenseovergangen, var det bare en telefonsamtale som skulle til, før de glatt ble vinket videre med honnør!

Nå svirrer ryktene om at Arthur Mas har stått i ledtog med Jordi Pujol. Han må med andre ord skynde seg å løsrive Katalonia fra Spania slik at ingen egentlig kan gå økonomien nærmere etter i sømmene. Bare i hans eget Katalonia kan både han og den gamle Jordi Pujol få immunitet. Da kan de lukke dørene etter seg og stenge Europa ute fra alt innsyn, mener motstanderne. 

Mens sentralregjeringen i Madrid advarer Arthur Mas fra å sette seg over lover og regler, med de strafferettslige følger det vil ha for ham personlig.

Det ser ikke ut til å bite på Arthur Mas, som mener å ha katalanerne med seg i kampen om et fritt Katalonia. Han oser av selvtillit, testosteron og Old Spice. Med et selvsikkert smil om munnen taler han Spania midt i mot. Han er som mange andre, spanske menn........veldig sikker i sin sak!

Redaktøren