Hva skal man si? Nå har PP (Partido Popular) fått makta og begge endene, og det gjør seg utslag i forbud. I alle fall når det gjelder Mogan kommune. Borgemesteren Paco González og hans disipler bestemte seg over natten at det skulle bli røykeforbud på alle strender i den populære feriekommunen. Og hvem kan si noe i mot det? De som røyker bør helt klart ti stille, de er allerede klassifisert som mindre intelligente. De som ikke røyker lider mindre, og de fleste utlendinger har ikke stemmerett.
Å røyke har ingenting positivt med seg, bortsett fra at det sysselsetter tobakksodlere, og gir klingende mynt i statskassa. Ellers hadde man sementert salget for lenge siden. At røykere skyves lenger og lenger ut i kulda er jo vi skandinaver vant med, men at man nå var på trappene til å kastes oss ut fra strendene i Mogan, kom kanskje litt brått på. At man ville bøtelegge synderne 450 euro var kanskje noe saftig, sånn rett over disk. Men smaker det, så koster det sa ei gammel tante til meg en gang. Hun visste hva hun snakke om!
Jeg tror de fleste forstår at et slikt forbud er til det bedre, både helsemessig og miljømessig. Men jeg tror ærlig talt ikke det var den noble tanken som lå bak forbudet. I mange år har det vært påpekt at strendene på Gran Canaria burde være i besittelse av filtreringsmaskiner som siler sanden. Det har man valgt å nedprioritere. Selv om det store markedføringsproduktet på sørsiden av Gran Canaria, alltid har vært klima og strendene. Man har også påpekt at det bør være påbud og plikt til å plukke opp skiten etter lufting av hunden. En annen sak man har nedprioritert. Skal man få orden og renslighet er det bedre å pålegge, og ikke minst pålegge andre, enn selv å prestere service. Det gjør at man slår 2 fluer i en smekk; man både legger ansvaret over på andre, og man kan økonomisk tjene på det.
En god idé synes Paco Gonzàlez!!!
En annen god idé kom bare et par dager senere. Da foreslo samme borgemester at når man vel var igang med forbud, så kunne man like gjerne dra til med flere. Forrige ukes tragisk drukningsulykke i La Coruña i Nord-Spania, der 4 liv gikk tapt etter at et par studenter hoppet i et stormfullt hav nattestid, ble det som utløste ideen om å forby bading i havet etter mørkets utbrudd i Mogan kommune!!!!
At 12 mennesker tragisk nok omkom i trafikken samme helg, førte heldigvis ikke til at samme mann benyttet sitt mandat til å forby bilkjøring generelt i Mogan kommune! Hvordan han hadde tenkt å ordne med overvåking av samtlige strender nattestid fremkom aldri. Men jeg må spørre meg om det ikke ville kostet det samme å ha et par livreddere spaserende ved strandkanten nattestid, som å ha en konstant overordnet maktelite som skulle sett til at forbudet ble overhold, og bøter rekvirert. Det ville i så fall vært som et servicetilbud å betrakte, og således et positivt signal! Han påstår at forbudet skulle vedtas ene og alene fordi man bekymrer seg for folks sikkerhet. Så da så!
Protestene lot ikke vente på seg. Heldigvis. Hvor går grensen? Om man vasser i vannkanten, er det å bade? Mange mener at det bare er fulle folk som bader nattestid. Og så lenge det ikke er noe man selv kunne tenke seg å gjøre så er det greit å forby det? Fiskerne lurte på om de kunne kaste loss nattestid. Fikk du bade fra din private båt, om den ligger forankret noen meter ut fra vannkanten? Har en borgemester rett til å forby en allemannsrett? Hva skjer med den som bader? Hva skjer om du er uheldig å falle i vannet?
Vi snakker dessuten om en destinasjon som gråter over tapt turisme og stadig økende arbeidsledighet? I samme kommune opplevde vi en tragisk dødsulykke der to mennesker omkom i en gasseksplosjon, bl.a. en norsk kvinne. Ikke ble det noe forbud om å fylle gass under de omstendigheter som rådet. Ikke ble noen sikkerhetsregler endret, rapporter offentliggjort eller ansvar plassert.
At folk drukner er så utrolig tragisk i seg selv, at preventive innsatser for å unngå at det skal skje, er noe alle takker og tar imot. Men et forbud mot å rusle ned på stranden og ta et kveldsdupp, føle friheten, varmen langt inn i sene nattetimer, eller kanskje spasere i vannkanten henger ikke på greip. Det blir nesten som å sette opp et generelt «uvedkommende forbudt» skilt i kommunen som nettopp lever av de fleste andre europeere ikke har dette privilegiet i sitt hjemland, og dermed opprettholder en kjærkommen besøksstatistikk i Mogan.
Er det kanskje slik at vi sliter med unormalt høy statistikk når det gjelder drukningsdød om natten. Nei, det er akkurat omvendt. De fleste drukningsulykker skjer midt på dagen, mens stranden er full av folk. Utrolig og tragisk er også at mange druker i pooler, og kan ligge på bunnen en stund før de andre badegjestene eller badevakter oppdager det! Det er altså ikke en masse drukningsulykker nattestid i kommunen som har utløst dette forbudet. Det er rett og slett en spinnvill idé om maktutøvelse, isteden for å plassere ansvaret der det hører hjemme.
Paco Gonzàlez innså til slutt at slaget var tapt. Facebook reddet oss fra overmakten. Eller så var det slik at de reddet seg selv. Borgemester Gonzàlez la seg flat og tok tilbake sitt forslag. Motstanden og protestene hadde gjort inntrykk. Og kommentarene kom ikke fra turistene, de kom fra spanjolene som forstod seg på turisme og egen frihet til leve, og ta de risikoer som følger med det. Jeg er stolt av kanarierne som ofte lar autoritetsrespekten gå foran sunn fornuft. Men denne gang ei! Mange mente at det nå var på tide å feie for egen dør. Var man red for at folk skulle drukne i kanariske farvann så fikk man bruke penger og energi på å ansette badevakter som jobber nattestid. De ville antageligvis kreve mindre enn et lov utøvende politikorps som skulle springe etter halvnakne badegjester i tussmørket.
Dessuten var det en del andre sikkerhetsvariabler i kommunen som siden lenge tilbake var påpekt, uten at noen som helst tiltak var iverksatt. Rekkverk der folk kan falle ned, dårlige trapper der eldre snubler, dårlige veier der folk kjører utfor. At sikkerheten generelt skulle ivaretas for såvel kanarierne som for besøkende gjester. Men disse tingene løses ikke ved generelle forbud, de løses ved tiltak som krever noe annet av kommunen enn å skrive ut bøter!
Nå sier Paco Gonzàlez at han leter etter andre løsninger. Eventuelle røykfrie soner på strendene, eller visse påbud isteden for forbud!! Men det totale røykeforbudet i Mogan er altså ikke gjeldene lenger. Det kom ikke lenger enn til forsiden i pressen. Når det gjelder forbud mot natt bad i havet, innser han i en offentlig uttalelse at det hele var lite gjennomtenkt, og rett og slett ikke lar seg gjennomføre. Det ryktes også om at han har fått reprimande fra høyere hold for å begi seg inn på et område der han verken har forbudsrett eller utøvende makt. Det mest positive var at folkets røst hadde så stor gjennomslagskraft. Mon tro om han ikke også i fremtiden vil teste ut sine kreative påfunn på Facebooksiden sin først.............
Det gjelder å henge med..!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar