Blått til kanarias fordel?

Den 22. desember er det statsministerskifte i Spania. En måned etter at det konservative partiet Partido Popular (PP) vant regjeringsvalget med absolutt majoritet, tiltrer Mariano Rajoy sin stilling som kaptein på ei skute i sterkt uvær.

Rajoy har brukt adskillige timer på talerstolen, der han med sin karakteristiske lesping har forsikret velgerene om at han vil endre kurs, gjøre de nødvendige forandringer for at landet skal komme seg ut av sitt økonomisk uføre. Dette har han utslagsgivende gjort på en overbevisende måte, uten på noen måte å røpe sin plan. Spanias nye statsminister må levere detaljerte kuttplaner for å berolige nervøse investorer, som nå sender renten oppover i påvente av svar. Mariano Rajoy mangler visjon, eller så mangler han evnen til å uttrykke sin visjon. Time will tell.

Jubelen brøt løs i den høyreorienterte leiren etter brakseieren den 20. november i år, selv om meningsmålingene hadde spådd dette resultatet langt i forvei. Rajoys konservative Partido Popular (PP) fikk 44,6 prosent av stemmene og rent flertall i nasjonalforsamlingen. Rajoy har surfet til valgseier på en bølge av velgermisnøye med sosialistenes regjering.
Utslaget ble at PP vant 186 av de 350 setene i nasjonalforsamlingen, noe som gir partiet rent flertall. Sosialistpartiet PSOE gjorde sitt dårligste valg noensinne og endte med en oppslutning på 28,7 prosent. Det gir partiet 111 seter i nasjonalforsamlingen, ned fra 169 etter forrige valg.
Oppmøte ved valgurnene var ikke overbevisende, og i alle fall ikke en forventet oppsluttning fra et spansk demokrati som sliter med stor arbeidsløshet, streiker, ungdomsopprør og stor trang til endring. Folk i en så presset situasjon burde være langt mer “taletrengte”, noe man synes burde gjort seg gjeldene ved stor valgoppsluttning. Har de kanskje generelt mistet troen på politikerne? Er det egentlig ingen av de store partiene med mulighet til regjeringsmakt som virker troverdige nok?

Spørsmålet er om det egentlig var så stor grunn til jubel i PP`s leir etter valgseireren. Var det den 56 år gamle juristen fra Galicia som på en overbevisende måte hadde gitt folket et nytt håp om framtiden. Eller var det bare et utslag av et enormt behov for forandring, som gjorde at folk stemte blått istedet for rødt? Nå har han i alle fall fått en massiv oppgave med å reformere den spanske økonomien. Og han har dårlig tid. I finansmarkedet er investorene utålmodige. Renten på Spanias lån stiger, og i samme åndedrag går kursen på børsen i Madrid i motsatt retning.

Avisa El Mundo skriver at han vil måtte gjennomføre smertefulle og upopulære tiltak, som trolig verken vil bli godtatt av opposisjonen eller fagforeningene.
Sosialdemokratenes (PSOE) statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero som ble valgt i 2004 har ikke levert, sier mange. Nå hadde han meldt sin avgang før valget, og hans partifelle og tidligere innenriksminister, Alfredo Pèrez Rubalcaba var PSOE`s statsministerkandidat, og den som drev valgkamp for sosialistene. En sliten statsminister går av, en statsminister som har styrt i sterk økonomisk motvind, blitt truffet av globale kriser og lån han ikke har klart å håndtere. Han har ikke funnet noen merkbar endring ut av uføret, og arbeidsledigheten har steget ham opp under ørene, helt inn i det siste. Dette på tross av eller på grunn av at han nok har forsøkt å følge Angela Merkels sterke formaninger om innstramninger og kutt med eksempler som Grekenland og Italia hengende foran ham på tavla i klasserommet.

Velgerne har straffet sosialistene for å ha reagert for sent på økonomikrisen i kjølvannet av boligboblen som sprakk. Spanias økonomi var i vekst da Sosialistpartiet overtok regjeringsmakten i 2004, men i løpet av de siste årene har Spania opplevd resesjon to ganger. Samtidig har arbeidsløsheten steget til 21,5 prosent, det høyeste nivået i hele EU. På kanariøyene er situasjonen enda verre, og arbeidsledigheten ligger straks oppunder 30%, noe som rammer de yngste verst.
Kanariøyene er en av 17 autonome regioner i Spania, med i overkant av 2 millioner innbyggere. Man har helt klart et “lillebror” kompleks i forhold til det spanske fastlandet. På den ene siden føler man med rett, at man geografisk sett ligger for langt ute i periferien for å få “spise kirsebær” med de store. På den annen side føler man seg så “spesielle” at det bør gis egne privilegier og bli tatt hensyn til særskilte behov.
Turismen er kanariøyenes akilleshæl, og selve livsunderlaget for hele øygruppen. At man ikke selv har vært i stand til å ivareta denne viktige næringsgrenen, fratar ikke kanarierne i å reklamere en sårt tiltrengt hjelp og oppmerksomhet fra regjeringens side.

Begge ordførerene i turistkommunene San Bartolomè de Tirajana og Mogan tilhører PP, og gledes derfor over at deres partifelle Mariano Rajoy har nådd helt opp til toppen i det politiske hierarkiet, og håper at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Det varsler også godt for Kanariøyene at han er en stor tilhenger av øygruppen, og bruker ikke minst Gran Canaria som feriedestinasjon og rekreasjon. Ofte har han vært å se på Amadores stranden iført shorts og snorkel.
Mariano Rajoy er også god venn med Gran Canarias kanskje mest omstridte politiker, nemlig José Manuel Soria (54). Denne meget omtalte og omdiskuterte politikeren fra Telde er sønn av en frukteksportør. Soria er utdannet markedsøkonom og påstår seg snakke flytende engelsk og fransk, samt ha god kunnskap i tysk. Etter et langt politisk liv ble han I 1995 borgemester I Las Palmas, og kanskje det var da han gjorde best inntrykk. Gran Canarias sovende hovedstad, våknet plutselig til liv. Synlig tegn på forbedringer i infrastrukturen lot ikke vente på seg. I 2003 ble han valgt til president i Cabildo (øyrådet), for deretter i 2007 bli valgt til visepresident, samt økonomi- og ligningsminister i den kanariske regjeringen. Det var i og med hans fornyede, politiske innflytelse at det begynte å skurre i moralen hos Josè Manuel Soria.
I 2008 ble han dratt inn i “Caso Eolo”, der mange av hans nærmeste ble beskyld og dømt for korrupsjon i forbindelse med utvinning av vindenergi i Arinaga (vindmøllene). Blant annet ble det slutten på hans bror Luis Sorias politiske karriere, som dengang satt som industri- og nyteknologi minister i den kanariske regeringen.
Som følge av “Caso Eolo” kom også “Caso Charlet” i 2009, da journalisten Carlos Sosa Bàez (canarias ahora) anmeldte Josè Manuel Soria for korrupsjon og forfalskning. Et privat firma som med Sorias innflytelse var satt inn i “Caso Eolo”, viste seg også å ha gitt Soria og hans familie husly i 21 måneder mens hans nye villa i Tafira var under bygging. Josè Manuel Soria svarte med å anmelde journalisten for ærekrenkelse, og etter en langs tids offentlig oppvask rant saken ut i sanden.
Den 6 oktober 2008 begjærte politiets antikorrupsjonsenhet etterforskning av Josè Manuel Soria fra hans tid som president i Cabildo (øyrådet). Denne saken ble kalt “Caso Salmon” (laksesaken). Her mente man at det var sterke indisier på at den nå avdøde, norske gründeren av Anfi del Mar, Bjørn Lyng hadde hatt store fordeler forretningsmessig etter at han inviterte Soria og hans familie på laksefiske i Norge, sommeren 2005. Blant annet ble det gitt Bjørn Lyng klarsignal for utbygging i Tauro etter denne reisen. Ni måneder etterpå ble saken henlagt på grunn av bevistets stilling, og at saken var foreldet.

Nå er Josè Manuel Soria igjen i vinden. Denne gangen fordi hans partifelle og gode venn Mariano Rajoy tiltrer som ny statsminister i Spania den 22. desember. Media regner det som ganske klart at Soria blir en av hans disipler, i form av minister i regjeringen. Soria selv springer fra det ene TV-intervjuet til det andre, og svarer med en falsk beskjedenhet at han overhodet ikke har blitt lovet noe, men at han setter sin lit til Rajoy når det gjelder å velge rett mann for jobben. Blant det store antallet blåe kommunal- og fylkespolitikere på øya håper man selvsagt at Rajoy tilgodeser sin venn på Gran Canaria en mulighet til “å spise kirsebær” med de store. Da tar de det for gitt at “storebror” oftere vil kaste sitt øye mot Kanariøyene og at turismen her i “utkantstrøket” oftere vil stå på dagsorden når de viktige avgjørelsene tas i Madrid.

ARGUINNEGUIN OG PUERTO RICO FERIEPARADIS I FORFALL

En vandring fra Arguineguin til Puerto Rico

Jeg har med interesse lest redaktørens artikler om møtet med Don Paulino Rivero og om Arkitekt César Munoz Sosa. Ut fra innholdet i artiklene virker det som om det nå omsider begynner å gå opp for Gran Canarias myndigheter at noe bør gjøres med øyas turistfaciliteter. Dette gjelder ikke minst i de områdene undertegnede har besøkt årlig de siste 15 årene. Hittil har det mest vært prat.

Som angitt i overskriften bør området mellom Arguineguin og Puerto Rico snarest få en betydelig standardheving. Jeg er en av de flere hundre som daglig går hele, eller deler, av strekningen mellom Puerto Rico og Arguineguin. Denne turen kunne jeg godt ha tenkt meg å gå sammen med Don Paulino og representanter for bevilgende myndigheter. Jeg tviler sterkt på at de er klar over hvor elendig det virkelig står til. Jeg tviler for så vidt også på at de har noe ønske om å få se tingenes bedrøvelige tilstand ved selvsyn.

År for år har besøk i området blitt en stadig dårligere opplevelse. Vedlikehold av strandpromenade og fortau virker etter hvert å være helt fraværende. Det er derfor nå på tide at den vanlige skandinaviske turist sier tydelig fra om at dersom ikke noe nå blir gjort vil vi finne andre reisemål. Det finnes heldigvis andre områder ikke langt fra Gran Canaria det myndighetene tar vedlikeholdet på alvor.

Like etter at vi har forlatt Den Norske Sjømannskirke i Arguineguin er det slutt på den flislagte strandpromenaden som, etter hva jeg i årevis har fått høre, snarest skal få en betydelig oppgradering. I stedet har forholdene blitt stadig verre. Forebygning mot sjøen er mange plasser vasket bort slik at også stien er borte og vandrende derfor er tvunget til nesten å drive fjellklatring.

At det av og til blir storm og store bølger kan ikke være ukjent for myndighetene. Skadene som har oppstått skyldes derfor kun kvalitetsmangler ved utført arbeid. Som eksempel kan nevnes at der det er lagt ut betongkonstruksjoner er det tydelig at disse er uten armering og at betongkvaliteten er alt for dårlig. Ved et stort anlegg som Anfi var det tidligere en asfaltert veg. Her har bølger, på grunn av dårlig sikring mot sjøen, rasert vegen. Dette har nå stått slik i flere år uten at noe er blitt gjort. Det forundrer meg at ikke ledelsen ved Anfi selv tar tak i forfallet. Manglende reaksjoner skyldes muligens uklare ansvarsforhold eller kanskje at reparasjonsarbeidet ikke genererer noen inntekter for dem. En redegjørelse fra Anfi kunne godt ha vært etterlyst av redaktøren

Når vi kommer inn på vegen mellom Balito og Natural Park øverst i Aqua La Perra er denne flere steder skylt bort av kraftig regnvær. Dette har også stått slik i årevis uten at det ser ut som om noe noen gang vil bli gjort. Jeg går ut fra at en skikkelig strandpromenade mellom Balito og nyhavna i Puerto Rico ligger mange år fram i tida.

På vegen mot Puerto Rico ergres jeg flere steder over tilstand på gangvegene. Der disse er flislagt er et stort antall flis sprukket og burde vært utskiftet. På de stedene dette er gjort er det som oftest lagt inn flis med et annet mønster. Rengjøring av gangveger er ikke utført på flere år. Mer enn halvparten av kantsteinene er gått i stykker. Betong i kantstein, på gangveger og trapper er tært opp grunnet for dårlig betongkvalitet. Flere steder er det løse kumlokk eller for høye omramminger. At det hittil kanskje ikke har skjedd alvorlige personskader må kun skyldes flaks.

Som nevnt ovenfor utfordrer jeg redaktøren til å invitere bevilgende myndigheter til å avsette 2 – 3 timer til å vandre strekningen mellom Arguineguin og Puerto Rico. Jeg utfordrer også redaktøren til å få mitt innlegg oversatt til spansk og distribuert til rette vedkommende.

Jeg er klar over at finanskrisen har rammet Spania hardt og at arbeidsløsheten, ikke minst i bygg og anlegg, er svært høy. I stedet for å se på dette som et problem burde det heller ses på som en mulighet til å få gjort noe nå når prisene sannsynligvis er svært lave og arbeidskraft tilgjengelig.

Puerto Rico
G. Hanssen

Innsender til Dag&Natt fra Maud Spaander

Läste din artikel om den nye turistchefen Ramón Suárez. Artikeln var informativ och välskriven, och Suárez verkar ha många bra tankar och idéer om vad som behöver åtgärdas vad gäller turismen. Man ser att det händer mycket redan nu. Men ett viktigt utvecklingsområde saknas helt i artikeln – nämligen tillgängligheten och framkomligheten för rörelsehindrade personer.

Jag har vistats mycket på Gran Canaria de senaste 20 åren, framför allt i San Agustin. Under de senaste två åren har jag blivit mer och mer beroende av rullstol för att ta mig fram. Jag använder både manuell och elektrisk rullstol. Det har fört med sig

• att jag inte längre på egen hand kan besöka min favorit restaurang eftersom det saknas handikapptoalett
• att jag inte kan shoppa i köpcentret i lugn och ro eftersom allmän handikapptoalett saknas
• att jag ibland måste åka långa omvägar för att ta mig upp- eller nerför de höga trottoarkanterna, de fasade kanterna är väldigt få
• att jag inte kan besöka de butiker, restauranger och caféer där det finns trappsteg vid entrén, ingenstans har jag sett en ramp
• att det är mycket svårt att hitta boende som fungerar för mig som rörelsehindrad.
• Allt detta gör att jag inte längre kan ta vara på och njuta av min vistelse här såsom jag kunde förr. Det gör mig ledsen.

En del av de åtgärder som behövs kostar mycket pengar, medan andra är billiga och enkla, t. ex. en flyttbar ramp som klarar 1 – 2 trappsteg vid entréer.

Flygplatsen i Las Palmas är en föregångare vad gäller service till oss rörelsehindrade. Allt fungerar väldigt effektivt och smidigt och man får ett bra bemötande. Det vore fint om deras logga - ”Sin barreras” - kunde gälla över hela ön!




I San Agustin finns faktiskt två handikapptoaletter som jag vet om, nämligen på Gloria Palace och i Svenska Kyrkan. Vet någon om det finns på fler ställen?


Jag har två syften med detta brev:
1. göra dig som journalist uppmärksam på problemet, kanske något att skriva om i en kommande artikel?
2. fråga dig om du har mail adress till R S, i så fall skulle jag gärna vilja ha den för att framföra mina åsikter till honom.

I 10 år han man tatt byråkratisk kveletak på nye initiativ

I løpet av de 10 seneste årene har ikke politikerne klart å utnytte et investeringstilbud på rundt 5 000 millioner euro fra ulike aktører som har ønsket å etablere industriforetak på Kanariøyene. Det dreier seg om ulike initiativ innen energiproduksjon, industri, jordbruk og ikke minst fornøyelsesparker og fritidsaktiviteter for turismen. Det er godt gjort!!!!! Resultatet ser vi i dag, turistene svikter, industrien stopper opp og arbeidsledigheten øker med turbohastighet.

Og hvorfor finnes det 5 000 millioner, hypotetiske euro som ikke er unyttet til de endemål de var tiltenkt?

Det stimulerer ikke akkurat til vekst når man de ti seneste årene ikke har klart å utnyttet rundt regnet 5. 000 millioner fordelaktige euro for den kanariske økonomien, på grunn av den blokkaden som investorene møter i kontakt med regelverket. Midt i fianskrisen, driver nå den kanariske regjeringen en aksjon for å rydde i jungelen av kronglete plan- og byggningslover, samt et tungrodd byråkrati for en dag å kunne standardisere gjeldende regler og forenkle dagens unødvendige prosesser. Spørsmålet er
bare om det ikke kommer noe sent.

Antallet investeringer som har blitt paralysert på Kanariøyene er ingen småpenger. Rundt 5 000 millioner euro (nesten en billion pesetas). I følge utregninger gjort av regjeringen og private foretak, utgjør blokkeringen av territorial planlegging, forhindringer av turistprosjekter, industriprosjekter, jordbruk- og energiprosjekter.
Mange mener at inkompetanse er et like stort hinder når prosjekter og byggeplaner skal vurderes og godkjennes. At mangel på kunnskap og visjoner hos tekniske etater er utslagsgivende når viktige prosjekter bare blir liggende, blir borte i forsendelser eller kastes mellom ulike etater og utvalg uten at endelige avgjørelser blir tatt eller at viktige prosjekter i det minste blir besvart og begrunnet.

Med andre ord er det et byråkratisk kveletak som er årsaken til eventuelle investorer ikke har fått slippe til på Kanariøyene. Slik høres det nå ut fra politisk hold, og man leter etter å kunne slette tunge omveier, der ikke bare planer, men også penger og tiltakslyst forsvinner underveis for de som eventuelt måtte ønske å investere.
Mange ganger har kanariske politikere blitt beskylt for å være udugelige, ikke bare av folket, men også av sine egne. Hverken innsyn, vidsyn eller gangsyn har vært tilstede hos de fleste av dem. Men man har også i tillegg klart å organisere bort sin egen mulighet til å få andre å stå for den drivkraften de selv lider under mangel av.
Det fremkommer nå at multinasjonale selskaper innenfor attraksjons- og temaparker har fått sine ivesteringsprosjekt henlagt i et surr av oranisatorisk kaos. Det gjelder også søknader om nyinvesteringer fra ulike energinbedrifter. Investorene har mistet tålmodigheten og muligheten til fornyelse i form av ulike innstallasjoner mens besluttningsevnen ikke har vært til stede hos de ansvarlige. Fornyelse kunne i seg selv vært positivt, med en ringvirkning på turismen og ikke minst ville det ha kunnet skape arbeidsplasser.

Som en tung konsekvens av den fiansielle krisen, klapper små og store selskaper sammen, og arbeidsløsheten eskalerer. Den er nå totalt sett på øyene oppe i 270 000 arbeidsledige, tilsvarende nesten 30%. Det totale antallet arbeidsløse i Spania utgjør nå snart 5 millioner mennesker. Bare nå i siste kvartal av året økte antall arbeidsløse med 144.700.

De absolutt værste tilfellene er å finne i kommunen San Bartolomé og Mogán, der den enkleste behandling og videresending av papirer ikke engang er påbegynt (!)
Det statlige selskapet Gesplan som ønsker at noe skal skje, mener at nå eller aldri må visse fornyelsesplaner effektueres og iverksette , fritatt fra å følge de tilsynelatende snorklete godkjennings instanser som både er forsinkende og politisk umulige.