Blått til kanarias fordel?

Den 22. desember er det statsministerskifte i Spania. En måned etter at det konservative partiet Partido Popular (PP) vant regjeringsvalget med absolutt majoritet, tiltrer Mariano Rajoy sin stilling som kaptein på ei skute i sterkt uvær.

Rajoy har brukt adskillige timer på talerstolen, der han med sin karakteristiske lesping har forsikret velgerene om at han vil endre kurs, gjøre de nødvendige forandringer for at landet skal komme seg ut av sitt økonomisk uføre. Dette har han utslagsgivende gjort på en overbevisende måte, uten på noen måte å røpe sin plan. Spanias nye statsminister må levere detaljerte kuttplaner for å berolige nervøse investorer, som nå sender renten oppover i påvente av svar. Mariano Rajoy mangler visjon, eller så mangler han evnen til å uttrykke sin visjon. Time will tell.

Jubelen brøt løs i den høyreorienterte leiren etter brakseieren den 20. november i år, selv om meningsmålingene hadde spådd dette resultatet langt i forvei. Rajoys konservative Partido Popular (PP) fikk 44,6 prosent av stemmene og rent flertall i nasjonalforsamlingen. Rajoy har surfet til valgseier på en bølge av velgermisnøye med sosialistenes regjering.
Utslaget ble at PP vant 186 av de 350 setene i nasjonalforsamlingen, noe som gir partiet rent flertall. Sosialistpartiet PSOE gjorde sitt dårligste valg noensinne og endte med en oppslutning på 28,7 prosent. Det gir partiet 111 seter i nasjonalforsamlingen, ned fra 169 etter forrige valg.
Oppmøte ved valgurnene var ikke overbevisende, og i alle fall ikke en forventet oppsluttning fra et spansk demokrati som sliter med stor arbeidsløshet, streiker, ungdomsopprør og stor trang til endring. Folk i en så presset situasjon burde være langt mer “taletrengte”, noe man synes burde gjort seg gjeldene ved stor valgoppsluttning. Har de kanskje generelt mistet troen på politikerne? Er det egentlig ingen av de store partiene med mulighet til regjeringsmakt som virker troverdige nok?

Spørsmålet er om det egentlig var så stor grunn til jubel i PP`s leir etter valgseireren. Var det den 56 år gamle juristen fra Galicia som på en overbevisende måte hadde gitt folket et nytt håp om framtiden. Eller var det bare et utslag av et enormt behov for forandring, som gjorde at folk stemte blått istedet for rødt? Nå har han i alle fall fått en massiv oppgave med å reformere den spanske økonomien. Og han har dårlig tid. I finansmarkedet er investorene utålmodige. Renten på Spanias lån stiger, og i samme åndedrag går kursen på børsen i Madrid i motsatt retning.

Avisa El Mundo skriver at han vil måtte gjennomføre smertefulle og upopulære tiltak, som trolig verken vil bli godtatt av opposisjonen eller fagforeningene.
Sosialdemokratenes (PSOE) statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero som ble valgt i 2004 har ikke levert, sier mange. Nå hadde han meldt sin avgang før valget, og hans partifelle og tidligere innenriksminister, Alfredo Pèrez Rubalcaba var PSOE`s statsministerkandidat, og den som drev valgkamp for sosialistene. En sliten statsminister går av, en statsminister som har styrt i sterk økonomisk motvind, blitt truffet av globale kriser og lån han ikke har klart å håndtere. Han har ikke funnet noen merkbar endring ut av uføret, og arbeidsledigheten har steget ham opp under ørene, helt inn i det siste. Dette på tross av eller på grunn av at han nok har forsøkt å følge Angela Merkels sterke formaninger om innstramninger og kutt med eksempler som Grekenland og Italia hengende foran ham på tavla i klasserommet.

Velgerne har straffet sosialistene for å ha reagert for sent på økonomikrisen i kjølvannet av boligboblen som sprakk. Spanias økonomi var i vekst da Sosialistpartiet overtok regjeringsmakten i 2004, men i løpet av de siste årene har Spania opplevd resesjon to ganger. Samtidig har arbeidsløsheten steget til 21,5 prosent, det høyeste nivået i hele EU. På kanariøyene er situasjonen enda verre, og arbeidsledigheten ligger straks oppunder 30%, noe som rammer de yngste verst.
Kanariøyene er en av 17 autonome regioner i Spania, med i overkant av 2 millioner innbyggere. Man har helt klart et “lillebror” kompleks i forhold til det spanske fastlandet. På den ene siden føler man med rett, at man geografisk sett ligger for langt ute i periferien for å få “spise kirsebær” med de store. På den annen side føler man seg så “spesielle” at det bør gis egne privilegier og bli tatt hensyn til særskilte behov.
Turismen er kanariøyenes akilleshæl, og selve livsunderlaget for hele øygruppen. At man ikke selv har vært i stand til å ivareta denne viktige næringsgrenen, fratar ikke kanarierne i å reklamere en sårt tiltrengt hjelp og oppmerksomhet fra regjeringens side.

Begge ordførerene i turistkommunene San Bartolomè de Tirajana og Mogan tilhører PP, og gledes derfor over at deres partifelle Mariano Rajoy har nådd helt opp til toppen i det politiske hierarkiet, og håper at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Det varsler også godt for Kanariøyene at han er en stor tilhenger av øygruppen, og bruker ikke minst Gran Canaria som feriedestinasjon og rekreasjon. Ofte har han vært å se på Amadores stranden iført shorts og snorkel.
Mariano Rajoy er også god venn med Gran Canarias kanskje mest omstridte politiker, nemlig José Manuel Soria (54). Denne meget omtalte og omdiskuterte politikeren fra Telde er sønn av en frukteksportør. Soria er utdannet markedsøkonom og påstår seg snakke flytende engelsk og fransk, samt ha god kunnskap i tysk. Etter et langt politisk liv ble han I 1995 borgemester I Las Palmas, og kanskje det var da han gjorde best inntrykk. Gran Canarias sovende hovedstad, våknet plutselig til liv. Synlig tegn på forbedringer i infrastrukturen lot ikke vente på seg. I 2003 ble han valgt til president i Cabildo (øyrådet), for deretter i 2007 bli valgt til visepresident, samt økonomi- og ligningsminister i den kanariske regjeringen. Det var i og med hans fornyede, politiske innflytelse at det begynte å skurre i moralen hos Josè Manuel Soria.
I 2008 ble han dratt inn i “Caso Eolo”, der mange av hans nærmeste ble beskyld og dømt for korrupsjon i forbindelse med utvinning av vindenergi i Arinaga (vindmøllene). Blant annet ble det slutten på hans bror Luis Sorias politiske karriere, som dengang satt som industri- og nyteknologi minister i den kanariske regeringen.
Som følge av “Caso Eolo” kom også “Caso Charlet” i 2009, da journalisten Carlos Sosa Bàez (canarias ahora) anmeldte Josè Manuel Soria for korrupsjon og forfalskning. Et privat firma som med Sorias innflytelse var satt inn i “Caso Eolo”, viste seg også å ha gitt Soria og hans familie husly i 21 måneder mens hans nye villa i Tafira var under bygging. Josè Manuel Soria svarte med å anmelde journalisten for ærekrenkelse, og etter en langs tids offentlig oppvask rant saken ut i sanden.
Den 6 oktober 2008 begjærte politiets antikorrupsjonsenhet etterforskning av Josè Manuel Soria fra hans tid som president i Cabildo (øyrådet). Denne saken ble kalt “Caso Salmon” (laksesaken). Her mente man at det var sterke indisier på at den nå avdøde, norske gründeren av Anfi del Mar, Bjørn Lyng hadde hatt store fordeler forretningsmessig etter at han inviterte Soria og hans familie på laksefiske i Norge, sommeren 2005. Blant annet ble det gitt Bjørn Lyng klarsignal for utbygging i Tauro etter denne reisen. Ni måneder etterpå ble saken henlagt på grunn av bevistets stilling, og at saken var foreldet.

Nå er Josè Manuel Soria igjen i vinden. Denne gangen fordi hans partifelle og gode venn Mariano Rajoy tiltrer som ny statsminister i Spania den 22. desember. Media regner det som ganske klart at Soria blir en av hans disipler, i form av minister i regjeringen. Soria selv springer fra det ene TV-intervjuet til det andre, og svarer med en falsk beskjedenhet at han overhodet ikke har blitt lovet noe, men at han setter sin lit til Rajoy når det gjelder å velge rett mann for jobben. Blant det store antallet blåe kommunal- og fylkespolitikere på øya håper man selvsagt at Rajoy tilgodeser sin venn på Gran Canaria en mulighet til “å spise kirsebær” med de store. Da tar de det for gitt at “storebror” oftere vil kaste sitt øye mot Kanariøyene og at turismen her i “utkantstrøket” oftere vil stå på dagsorden når de viktige avgjørelsene tas i Madrid.

ARGUINNEGUIN OG PUERTO RICO FERIEPARADIS I FORFALL

En vandring fra Arguineguin til Puerto Rico

Jeg har med interesse lest redaktørens artikler om møtet med Don Paulino Rivero og om Arkitekt César Munoz Sosa. Ut fra innholdet i artiklene virker det som om det nå omsider begynner å gå opp for Gran Canarias myndigheter at noe bør gjøres med øyas turistfaciliteter. Dette gjelder ikke minst i de områdene undertegnede har besøkt årlig de siste 15 årene. Hittil har det mest vært prat.

Som angitt i overskriften bør området mellom Arguineguin og Puerto Rico snarest få en betydelig standardheving. Jeg er en av de flere hundre som daglig går hele, eller deler, av strekningen mellom Puerto Rico og Arguineguin. Denne turen kunne jeg godt ha tenkt meg å gå sammen med Don Paulino og representanter for bevilgende myndigheter. Jeg tviler sterkt på at de er klar over hvor elendig det virkelig står til. Jeg tviler for så vidt også på at de har noe ønske om å få se tingenes bedrøvelige tilstand ved selvsyn.

År for år har besøk i området blitt en stadig dårligere opplevelse. Vedlikehold av strandpromenade og fortau virker etter hvert å være helt fraværende. Det er derfor nå på tide at den vanlige skandinaviske turist sier tydelig fra om at dersom ikke noe nå blir gjort vil vi finne andre reisemål. Det finnes heldigvis andre områder ikke langt fra Gran Canaria det myndighetene tar vedlikeholdet på alvor.

Like etter at vi har forlatt Den Norske Sjømannskirke i Arguineguin er det slutt på den flislagte strandpromenaden som, etter hva jeg i årevis har fått høre, snarest skal få en betydelig oppgradering. I stedet har forholdene blitt stadig verre. Forebygning mot sjøen er mange plasser vasket bort slik at også stien er borte og vandrende derfor er tvunget til nesten å drive fjellklatring.

At det av og til blir storm og store bølger kan ikke være ukjent for myndighetene. Skadene som har oppstått skyldes derfor kun kvalitetsmangler ved utført arbeid. Som eksempel kan nevnes at der det er lagt ut betongkonstruksjoner er det tydelig at disse er uten armering og at betongkvaliteten er alt for dårlig. Ved et stort anlegg som Anfi var det tidligere en asfaltert veg. Her har bølger, på grunn av dårlig sikring mot sjøen, rasert vegen. Dette har nå stått slik i flere år uten at noe er blitt gjort. Det forundrer meg at ikke ledelsen ved Anfi selv tar tak i forfallet. Manglende reaksjoner skyldes muligens uklare ansvarsforhold eller kanskje at reparasjonsarbeidet ikke genererer noen inntekter for dem. En redegjørelse fra Anfi kunne godt ha vært etterlyst av redaktøren

Når vi kommer inn på vegen mellom Balito og Natural Park øverst i Aqua La Perra er denne flere steder skylt bort av kraftig regnvær. Dette har også stått slik i årevis uten at det ser ut som om noe noen gang vil bli gjort. Jeg går ut fra at en skikkelig strandpromenade mellom Balito og nyhavna i Puerto Rico ligger mange år fram i tida.

På vegen mot Puerto Rico ergres jeg flere steder over tilstand på gangvegene. Der disse er flislagt er et stort antall flis sprukket og burde vært utskiftet. På de stedene dette er gjort er det som oftest lagt inn flis med et annet mønster. Rengjøring av gangveger er ikke utført på flere år. Mer enn halvparten av kantsteinene er gått i stykker. Betong i kantstein, på gangveger og trapper er tært opp grunnet for dårlig betongkvalitet. Flere steder er det løse kumlokk eller for høye omramminger. At det hittil kanskje ikke har skjedd alvorlige personskader må kun skyldes flaks.

Som nevnt ovenfor utfordrer jeg redaktøren til å invitere bevilgende myndigheter til å avsette 2 – 3 timer til å vandre strekningen mellom Arguineguin og Puerto Rico. Jeg utfordrer også redaktøren til å få mitt innlegg oversatt til spansk og distribuert til rette vedkommende.

Jeg er klar over at finanskrisen har rammet Spania hardt og at arbeidsløsheten, ikke minst i bygg og anlegg, er svært høy. I stedet for å se på dette som et problem burde det heller ses på som en mulighet til å få gjort noe nå når prisene sannsynligvis er svært lave og arbeidskraft tilgjengelig.

Puerto Rico
G. Hanssen

Innsender til Dag&Natt fra Maud Spaander

Läste din artikel om den nye turistchefen Ramón Suárez. Artikeln var informativ och välskriven, och Suárez verkar ha många bra tankar och idéer om vad som behöver åtgärdas vad gäller turismen. Man ser att det händer mycket redan nu. Men ett viktigt utvecklingsområde saknas helt i artikeln – nämligen tillgängligheten och framkomligheten för rörelsehindrade personer.

Jag har vistats mycket på Gran Canaria de senaste 20 åren, framför allt i San Agustin. Under de senaste två åren har jag blivit mer och mer beroende av rullstol för att ta mig fram. Jag använder både manuell och elektrisk rullstol. Det har fört med sig

• att jag inte längre på egen hand kan besöka min favorit restaurang eftersom det saknas handikapptoalett
• att jag inte kan shoppa i köpcentret i lugn och ro eftersom allmän handikapptoalett saknas
• att jag ibland måste åka långa omvägar för att ta mig upp- eller nerför de höga trottoarkanterna, de fasade kanterna är väldigt få
• att jag inte kan besöka de butiker, restauranger och caféer där det finns trappsteg vid entrén, ingenstans har jag sett en ramp
• att det är mycket svårt att hitta boende som fungerar för mig som rörelsehindrad.
• Allt detta gör att jag inte längre kan ta vara på och njuta av min vistelse här såsom jag kunde förr. Det gör mig ledsen.

En del av de åtgärder som behövs kostar mycket pengar, medan andra är billiga och enkla, t. ex. en flyttbar ramp som klarar 1 – 2 trappsteg vid entréer.

Flygplatsen i Las Palmas är en föregångare vad gäller service till oss rörelsehindrade. Allt fungerar väldigt effektivt och smidigt och man får ett bra bemötande. Det vore fint om deras logga - ”Sin barreras” - kunde gälla över hela ön!




I San Agustin finns faktiskt två handikapptoaletter som jag vet om, nämligen på Gloria Palace och i Svenska Kyrkan. Vet någon om det finns på fler ställen?


Jag har två syften med detta brev:
1. göra dig som journalist uppmärksam på problemet, kanske något att skriva om i en kommande artikel?
2. fråga dig om du har mail adress till R S, i så fall skulle jag gärna vilja ha den för att framföra mina åsikter till honom.

I 10 år han man tatt byråkratisk kveletak på nye initiativ

I løpet av de 10 seneste årene har ikke politikerne klart å utnytte et investeringstilbud på rundt 5 000 millioner euro fra ulike aktører som har ønsket å etablere industriforetak på Kanariøyene. Det dreier seg om ulike initiativ innen energiproduksjon, industri, jordbruk og ikke minst fornøyelsesparker og fritidsaktiviteter for turismen. Det er godt gjort!!!!! Resultatet ser vi i dag, turistene svikter, industrien stopper opp og arbeidsledigheten øker med turbohastighet.

Og hvorfor finnes det 5 000 millioner, hypotetiske euro som ikke er unyttet til de endemål de var tiltenkt?

Det stimulerer ikke akkurat til vekst når man de ti seneste årene ikke har klart å utnyttet rundt regnet 5. 000 millioner fordelaktige euro for den kanariske økonomien, på grunn av den blokkaden som investorene møter i kontakt med regelverket. Midt i fianskrisen, driver nå den kanariske regjeringen en aksjon for å rydde i jungelen av kronglete plan- og byggningslover, samt et tungrodd byråkrati for en dag å kunne standardisere gjeldende regler og forenkle dagens unødvendige prosesser. Spørsmålet er
bare om det ikke kommer noe sent.

Antallet investeringer som har blitt paralysert på Kanariøyene er ingen småpenger. Rundt 5 000 millioner euro (nesten en billion pesetas). I følge utregninger gjort av regjeringen og private foretak, utgjør blokkeringen av territorial planlegging, forhindringer av turistprosjekter, industriprosjekter, jordbruk- og energiprosjekter.
Mange mener at inkompetanse er et like stort hinder når prosjekter og byggeplaner skal vurderes og godkjennes. At mangel på kunnskap og visjoner hos tekniske etater er utslagsgivende når viktige prosjekter bare blir liggende, blir borte i forsendelser eller kastes mellom ulike etater og utvalg uten at endelige avgjørelser blir tatt eller at viktige prosjekter i det minste blir besvart og begrunnet.

Med andre ord er det et byråkratisk kveletak som er årsaken til eventuelle investorer ikke har fått slippe til på Kanariøyene. Slik høres det nå ut fra politisk hold, og man leter etter å kunne slette tunge omveier, der ikke bare planer, men også penger og tiltakslyst forsvinner underveis for de som eventuelt måtte ønske å investere.
Mange ganger har kanariske politikere blitt beskylt for å være udugelige, ikke bare av folket, men også av sine egne. Hverken innsyn, vidsyn eller gangsyn har vært tilstede hos de fleste av dem. Men man har også i tillegg klart å organisere bort sin egen mulighet til å få andre å stå for den drivkraften de selv lider under mangel av.
Det fremkommer nå at multinasjonale selskaper innenfor attraksjons- og temaparker har fått sine ivesteringsprosjekt henlagt i et surr av oranisatorisk kaos. Det gjelder også søknader om nyinvesteringer fra ulike energinbedrifter. Investorene har mistet tålmodigheten og muligheten til fornyelse i form av ulike innstallasjoner mens besluttningsevnen ikke har vært til stede hos de ansvarlige. Fornyelse kunne i seg selv vært positivt, med en ringvirkning på turismen og ikke minst ville det ha kunnet skape arbeidsplasser.

Som en tung konsekvens av den fiansielle krisen, klapper små og store selskaper sammen, og arbeidsløsheten eskalerer. Den er nå totalt sett på øyene oppe i 270 000 arbeidsledige, tilsvarende nesten 30%. Det totale antallet arbeidsløse i Spania utgjør nå snart 5 millioner mennesker. Bare nå i siste kvartal av året økte antall arbeidsløse med 144.700.

De absolutt værste tilfellene er å finne i kommunen San Bartolomé og Mogán, der den enkleste behandling og videresending av papirer ikke engang er påbegynt (!)
Det statlige selskapet Gesplan som ønsker at noe skal skje, mener at nå eller aldri må visse fornyelsesplaner effektueres og iverksette , fritatt fra å følge de tilsynelatende snorklete godkjennings instanser som både er forsinkende og politisk umulige.

Om vi ikke gjør det

- så dør vi

Det var rene ord for pengene, uttalt lørdag 1. oktober av presidenten i den kanariske regjeringen, D. Paulino Rivero. Og da, mine damer og herrrer sikter han til storsatsing og renovering av turistområdene på sørsiden av Gran Canaria.
For jeg vet ikke hvilken gang, er de slipskledde herrer med all sin viktighet, makt og begjær samlet under en felles parole som handler om hvordan man skal gjøre seg mer attraktiv for å tiltrekkes turismen. Her er vi samlet, journalister med ulike kamerastørrelser, noen med notatblokk andre med mikrofon. Felles har vi et snev av oppgitthet, en resingnasjon ovenfor de samme lovord, kjedelig formulert, repeterende fraser, gjerne ispedd en posisjon arroganse og med sin totale mangel på kreativiet, visjoner og uniformering. Men det verste er mangelen på evner, lyst , økonomi og kunnskap til å sette noe som helst ut i det virkelige liv.

I dag er de invitertes nervøsitet nesten hørbar, kommuens sektreærer stapler på høye heler og vifter med armene. Lokalpolitiet dirigerer trafikken og det hele skyldes at Don Paulino Rivero kommer rullende fram i sin Mercedes med sotede vinduer og privasjåfør; “skynd dere inn og sett dere “ blir det ropt - nå kommer han!!!

Men selve presentasjonen er det GESPLAN som står for. Det er ikke uten at man lar seg imponere. Det hele begynner som vanlig med at man presiserer hvilke fordelaktigheter Gran Canaria kan by på; suverene strender, natur og klima.....og man tenker at “å nei, nå skal det belæres og ikke læres igjen!!!! Men så tar presentasjonen en annen vinkling. Gesplan som på oppdrag av den kanariske regjeringen har laget en plan for moderisering, forbedring og økning av konkurranse evnen i turistsektoren fyrer løs; Maspalomas, Playa del Ingles og San Agustin trenger å samles under en felles parole, et felles mål der alt som skal gjøres fra og med nå bør utgå. Hoppsan!

På lik linje med en dråpe parfyme som kan gi assosiasjoner til blomster, natur, urter, frukt etc. skal et ferieopphold på Gran Canaria også gi assosiasjoner til positive opplevelser. Det ble snakket om alt fra renovering av turistkomplekser der eierne må få hjelp og veiledning, såvel som hjelp til finansiering. Det ble påpekt at man ikke nødvendigvis er negative til at fastboende og turister bor i samme kompleks. Men når et turistkompleks er så nedkjørt at turistene vender det ryggen, er ikke klientellet som ønsker å bosette seg der, nødvendigvis det rette publikum og det rette alternativ for felleskap med turistene. Med andre ord, nedslitte turistkomplekser trekker til seg et publikum man ikke ønsker.

Videre ble det presisert at man i resten av Europa jobber for å kvitte seg med trafikken i storbyene. Enda viktigere er det i et turistområde der folk søker ro og rekreasjon. Det bør derfor legges opp til et helt nytt trafikkbilde der visse gater stenges helt av, mens andre har visse restriksjoner for kollektivtrafikk og varetransport. Alle veier bør ha gode fotgjenger alternativer, sykkelstier og muligheter for hvilesteder og skyggelunder.

Signaliseringen bør også bli klar og tydelig. Ikke bare hvilken type vei du befinner deg på, og hva som gjelder for denne type vei, men også gode signaler om hvor veiene fører og hvordan du enklest kan ta deg fra A til B. Hovedveien GC-1 er den eneste som bør være tungt traffikert, og ha klare og opplyste avfarter ned til den gamle hovedveien GC-500 som har betydelig redusert trafikk, og derfra distribueres den yttererst nødvendige trafikken ned til bykjernen der ro og orden skal råde.
Grøntområder bør alltid prioriteres, men også her legges i et system. Noen grønne pletter her og der gir ingen sammenheng. Tanken er at du skal kunne ta deg fra San Agustin til Maspalomas gjennom grøntområdene, som turgåer eller syklist. Tilgjengeligheten bør være maksimal til naturreservat, fjellområder, dalganger, strender. Alle naturlige elementer Gran Canaria kan by på, bør flettes inn i turistområdene på en naturlig måte gjennom ny og moderne tankegang og arkitektur. Kjøpesenterne bør planes ut og gi større rom for uteserveringer og nærhet til omgivelsene. Strandpromenader og kjøpesentere bør ha skyggeområder og benker som i seg selv kan utformes som kulturelle seeverdigheter ved bruk av rette materialer og ikke minst ved bruk av kanarisk kultur og historie.

Når det gjelder materialer bør det finnes en uniformering, være seg stenplatter på gangveier, rekkverk, søpplebøtter osv. som er valgt ut fra passende materialer for klima på Gran Canaria, men også arkitektonisk riktig i forhold til kultur og historie. Betongklosser bør nedprioriteres, og materialvalget mykes opp. Til og med planter, trær og blomster som brukes i offentlige områder bør ha en uniformering. Dette også ut fra vedlikholds hensyn. Bruker man et utvalgt av levende og statiske materialer kan kommunens vedlikeholdsansvarlige lære om deres skjødsel og ivaretagelse på en enklere måte.
Etter presentasjonen spurte José Miguel Bravo de Laguna, president i øyrådet om vi likte filmen. Og det var akkurat den følelsen vi satt igjen med; at vi hadde sett en vakker film med “happy ending”.
Ja, kjære lesere, hvis vi kan komme i nærheten av denne presentasjonen og denne planen i nær framtid, da ville jeg investert alt jeg eide og hadde på Gran Canaria. Det høres ut som den ulitimate idyllen der du finner at moderne teknologi og arkitektur vandrer hånd i hånd med et vakkert og bilfritt bybilde, der sport og friluft kan utøves i den grad og i den utstrekning behovet er der. Men du kan også rusle rundt i en omgivelse som for hver 100 meter gir deg en grunn til å stoppe opp, enten for å beundre et kunstnerisk minnesmerke eller for å hvile bena på en benk plassert i en skyggelund. I tillegg har du et klima og noen strender som er like tilgjengelige hele året rundt, gitt oss fra naturens side. Dessuten finnes det snart fler flyavganger om dagen til hjemlandet enn det finnes bussavganger i hjembyen din, og prisene synker i takt med utøkningen og konkurransen mellom lavprisselskapene.

Da presidenten i den kanariske regjeringen, Paulino Rivero fikk sluttordet hadde han 2 spørsmål, som han trodde vi delte med ham. Det ene var “Er det mulig å utføre”? Her mente han at det svaret i hovedtrekk lå hos politikerene, og lovet at innen året er omme vil det foreligge et helt konkrete prosjekt over hva som skal gjøres, og hva som skal iverksettes umiddelbart . Neste spørsmål er “Hvorfor skal vi gjøre dette”? Hans svar var at det er ytterst nødvendig. Han inrømmet at vi hadde sakket akterut som turistdestinasjon , at vi hadde mistet vår konkurransevne, at vi ikke har noe valg. Om vi ikke iverksetter en totalrenovering nå, så er det for sent om 10 år. Turismen er ene og alene det Gran Canaria lever av ,og når den motoren stopper, kan vi gjøre som vi var tvunget til før i tiden; nemlig å emigrere!! Om vi ikke gjør det - så dør vi!! Klare ord for pengene!!!

Vår i luften!

Det går mot vår! I alle fall om man ikke bor i Skandinavia der Kong Vinter takket for seg, snudde seg i døra og kom tilbake inn i stua igjen! Selv på Gran Canaria fornemmer man våren med en mer intens varme fra solen, samtidig som luften bibeholder sin ettertraktede friskhet. I og med at Påsken kommer sent i år, forlenger det forhåpentligvis den turistmessige høysesongen helt til slutten av april.

I VG og Expressen meldes det om rekordlave priser på under 500-lappen for reiser til Gran Canaria. I kanariske aviser leser man om skuffelsen over at tragedien i Japan ikke gav øygruppen flere turister, på lik linje med konsekvensene av opprøret i Egypt og Tunisia.

Denne våren er en travel tid, og da tenker jeg ikke på alt som skal spire og gro. Jeg tenker på alle ordførere og borgemestere rundt om på Gran Canaria som skal innvie så mye som mulig av offentlige institusjoner før kommunevalget den 22. mai i år. Det er utvilsomt borgemesterinnen Mari Pino Torres Melián i kommunen San Bartolomé de Tirajana (Playa del Ingles, San Agustin, Maspalomas) som vinner kappløpet. Det klippes snorer løpende på stiletthæler, med en forsikring om at pressefotografer løper på armlengdes avstand etter. Dette for å kunne forevige den gyllende øyeblikket. Ja, ellers ville jo alt sammen være forgjeves! Hun har i disse dager 6-8 offentlige stevnemøter med pressen der hun i form av ulike ”åpningsseremonier” skal forsøke å meddele den gemene mann at her jobbes det min sann med fornyelse og utvikling!

Nå er det overhodet ikke slik at under hennes mandat så har det skjedd en rivende utvikling. Nei snarere tvert i mot. Det skjer overhodet ingenting! Men i nøden spiser fanden fluer. Her om dagen innviet hun en ambulanse som nylig var innkjøpt til et mindre sykehus, samt en butikk i Maspalomas som ikke skal åpne før i desember. For ikke å snakke bibliotek, sykehjemsplasser og lignende som skulle vært klare for et par år siden, men der konstruksjonen eller renoveringen har blitt stanset og forsinket slik at åpningen skulle falle på oppløpssiden til valget. Men pytt, pytt dette er valgflesk så fett at det blir vanskelig å holde seg oppreist. Alle lar seg rive med i begeistring og facebook siden til borgemesterinnen selv er full av kommentarer på hennes alltid feilfrie kledsel !!!

Uansett i mai avgjøres det om Mari Pino Torres Melián fortsetter som borgemesterinne, eller om hun som nå er turistrådmann, Conchi Narvaez blir borgemesterinnen, slik hun var tidligere, da Mari Pino var turistrådmann!!!! Det kan også hende at Marco Aurelio Pérez, som også tidligere var borgemester vinner valget. Han representerte den gang PP (de konservative), men gikk senere ut av partiet og startet sitt eget parti ved navn Agrupacion de Vecinos. Undertegnede var selv til stede på et møte da han sverget på aldri mer å samarbeide med PP. I mai stiller han til valg igjen for PP!!! Håper jeg ikke er alene om å mene at selv borgemestere burde ha en ”best føre” dato! I Mogán kommune er sannsynligheten stor for at Francisco González blir gjenvalgt som borgemester. Han er sønn av tidligere ordfører og et ekte bysbarn fra Mogán. Han har vært arrestert og mistenkt for korrupsjon og illegalitet , men sitter godt i høysetet om enn lakken har fått noen skrammer.
Det ryktes om dannelsen av et nytt parti ved navn ”El sentido común” , som nærmest kan oversettes på norsk til ”Bondevett-partiet”! Det frister utvilsomt til nærmere bekjentskap!

For er du en av de som overvintrer på Gran Canaria, og har skrevet deg inn i manntall, dvs. er i besittelse av en såkalt ”residencia”, med alt hva den kan gi deg av fordeler. Som for eksempel rabatterte flybilletter fra Gran Canaria til fastlandet!!! Ja da har du også rett til å hevde din medbestemmelsesrett i nærmiljøet. Kanskje ikke så dumt med tanke på at alle avgjørelser som tas berører deg i positiv eller negativ forstand.

Ellers er det ingen tvil om at vi er på full fart inn i en ny turisme som ønsker å flykte fra en lei vintertid i Norden. Et klima som frarøver dem sosial kontakt og mulighet til fysisk utfoldelse i større grad. Unge pensjonister som søker livskvalitet, som ønsker å bestemme over sin egen alderdom og ikke minst sin egen hverdag. I denne utgaven av Dag & Natt møter du fire par som har tatt steget helt ut og forlenget sommeren med et lengre opphold på Gran Canaria vinterstid. La deg inspirere og realiser dine drømmer du også!

Forsikring till ingen nytte!

Til glede for liten og stor, gammel og ung, opplever jeg strandpromenaden i San Agustin. Fra soloppgang til sene kveldstimer brukes den snirklete veien langs klippene mot havet og strandområdene flittig av mosjonister i alle kategorier. Her møter du svenskene fra Svenska Re i hurtig gange, utstyrt med fektende staver, noen mer kontrollert og erfarne enn andre. Her kommer spanjoler i servicebransjen svettende i power walk tempo og ettersittende sykkelbukser for å rekke sitt treningspass før frokosten skal serveres på hotellene. Her kommer den spanske farbroren som har fått beskjed om høyt blodtrykk og dertil råd om å mosjonere, småspringende i tynne tøysko, krimpelin bukser med stort nøkkelknippe skramlende i beltet, åpen skjorte og slipset hengende ut av bukselomma. Her møtes Birkebeiner fantaster som springer for heder og fedreland, utstyrt med pulsklokker og luftbobler i skosålene. Her kommer masse middelaldrene damer som meg selv, med en irriterende, ekstra polstring rundt livet som bare skal bort, helst før helgen!!! Svette, dårlig samvittighet, stress og frustrasjon får så til de grader utløp langs denne herlige strandpromenaden i San Agustin



Men i dag skjer det som ikke skal skje, - men som likevel har skjedd så mange ganger tidligere. En svensk kvinne har hektet skotuppen i det ujevne og nedslitte underlaget. Kanskje sollyset har blendet, kanskje svetten har rent ned i øynene. Et øyeblikks uoppmerksomhet, og ulykken er ute. Hun registrerte hendelsen, hun forstod hva som skulle skje. Derfor grep hun fortvilet etter en dame som gikk bare noen centimeter ved siden av henne, men hånden glapp! Hun fektet da fortvilet etter rekkverket langs strandpromenaden, men ikke heller det var velvillig. Fallet var et faktum, og bakhodet slo hardt i underlaget – blodet sivet ut over den falske brostenen.

Sympatiske landsmenn hjelper til. En brannmann vet hva han gjør da han beordrer bena høyt. En dame på vei til stranden ofrer sitt håndkle. Noen holder hånden, og andre ringer etter ambulanse. Man ringer 112 – den offentlige sykebil tjenesten fra SUC (Servicios de Urgencia Canaria). Centralen koordineres felles for samtlige øyer og vedkommende som ringer lurer på hvorfor hun må oppgi hvilken øy hun befinner seg på! Nåvel, etter en del forklaringer blir hun fortalt at ambulansen er på vei! Den forulykkede er ved bevissthet og etter forholdene har hun det bra der hun ligger.
Rundt svinger kommer etter hvert to unge kanariske menn, med en førstehjelpskoffert. Bena skal ned, og kvinnen skal opp i sittende stilling mens de vasker bort blodet i hodet for å kunne undersøke såret. Brannmannen konstaterer at ”Spain is different” og jogger videre. Etter å ha konstatert at kvinnen ikke lider av hjerteproblemer eller andre alvorlige lidelser hjelper beordres de frivillige til å hjelpe henne gående bort til ambulansen.

Kvinnen ber om å få komme til Clinica Roca i San Agustin, da det vil være nær hotellet der hun bor og enkelt for de pårørende å ta seg dit, når de får beskjed om hva som har skjedd. Hun er i besittelse av privat reiseforsikring. Ambulansesjåførene må ta en telefonsamtale først. Etter en stund konstaterer de at hun ikke kan føres til et privat sykehus fordi hun ikke har sine forsikringspapirer med seg, hun skal kjøres til Ambulatoriet i Maspalomas (den offentlige legevakten). Slik er normer og regler her, sier de med en autoritet som overgår en høyesterettsdommer!

Vel, vel når sant skal sies er legene på Ambulatoriet sikkert like dyktige som på Clinica Roca. Men hva skjer nå kvinnen er ferdig behandlet der nede, kjører dere henne tilbake til hotellet i San Agustin? – Nei, det inngår ikke i vår service, svarer den ene ambulansesjåføren, da får hun ta en taxi!! Men hun har jo verken papirer eller penger med seg? Jeg blir møtt med et skuldertrekk. Det er da jeg spør om de ikke kan kjøre via hennes hotell og hente de nødvendige papirer hos en ektemann som sitter og venter urolig i leiligheten og lurer på hvor det ble av hans kone på 73 år som var ute og morgenpromenerte. Deretter kan de kjøre henne til Clinica Roca. Jeg får det samme svar om normer og regler, og at dette ligger utenfor deres service!

Vi kommer ingen vei, her har normer og regler satt en stopper for medmenneskelighet! Men normer og regler stopper ikke oss andre. Damen som først kom til unnsetning melder seg frivillig til å bli med ambulansen, mens jeg løper til den forulykkedes hotell og varsler en noe bekymret ektemann. Vi titter på kart og med sin leiebil og en god nabo som følge setter han seg i bilen og kjører til Ambulatoriet i Maspalomas for å hente sin kone hjem. Med seg tar han pass, dokumentasjon og bevis på sin private reiseforsikring, som denne gangen ikke kom til nytte!

Likhet for loven- Spain is different!

Da jeg skulle svinge ut fra bensinstasjonen her forleden, var utkjørselen nærmest stengt av en slitt, liten rød Polo som noen hadde slengt på tvers og forlatt. Det ante meg straks at den kunne tilhøre noen av de fire personene som befant seg i en heftig diskusjon bare noen meter lenger ned i gata. Nåvel, det gikk på et vis å kjøre forbi, dog med en stor risiko for å få bli av med fronten på bilen da utkjørselen førte rett ut i en trafikkert fil der bilene kom ovenfra i stor hastighet. På grunn av den helt idiotiske parkeringen til Polo`n kunne verken de se meg, eller jeg se dem!

Da jeg kom forbi gruppen med fire mannfolk lenger ned i gata kunne jeg ikke la være å markere den idiotiske parkeringen med et oppgitt skuldertrekk, hvorpå en snobbete ungdom med oppsvulmet overkropp og en faststøpt frisyre nærmer seg bilen og gir tegn til at jeg skal ta ned vinduet. Med et blikk som kunne drepe spør han om jeg har noe problem? Jeg svarer at jeg ikke er spesielt imponert over at man bare kaster fra seg bilen på tvers i en utfart! Det er da han slenger opp noe som minner om en fet lommebok, men som viser seg å være hans politi-legitimasjon!!!! Jeg kjenner jeg begynner å bli het – nå har jeg tråklet meg inn i noe jeg helt klart burde holdt meg unna! Men jeg velger likevel å gjenta det jeg sa. Da kommer en tøffing til bort og brauter seg vei forbi sin kollega; -men du kom forbi, hæ – du hadde ikke noe problemer med å komme forbi, hæ, sier han mens arrogansen lyser ut av øynene. De to tenåringene med hettegenseren trukket nedover ørene sitter bare på fortauskanten og stirrer ned i asfalten. De håper sikkert at noen skal glemme deres eksistens.
Men nå kjenner jeg at det er nok av denne testosteron demonstrasjonen. Jeg svarer at jeg håper jeg har anledning til å svare det samme, den dagen jeg har slengt fra meg bilen utenfor super`n (det skjer ofte) og politiet prikker meg på skuldrene. Kan jeg da svare; – Men du hadde ikke noe problem med å kjøre forbi eller, hæ!!! Jeg sveiver opp vinduet og kjører rolig derfra mens det dunker i tinningen!!! Forbaskede kjærring – at du aldri kan holde kjeft!!

Rett før jul bestemmer jeg meg for å gjøre en sak i avisen på de mange godt fungerende turistkontorene som finnes over hele Gran Canaria. Et fantastisk servicetilbud til samtlige besøkende turister, og andre som vil utforske øyas gastronomi, natur, shopping eller kultur. I San Agustin er det et kontor som i særdeleshet utmerker seg. Det ligger i C.C. El Portón, vís a vís Clinica Roca. Min tanke var å fokusere på dette turistkontoret der kanariske Juani jobber som snakker flytende tysk og engelsk, har en fantastisk serviceinnstilling og behjelplighet. I tillegg til at mange turister bemerker dette faktum, har jeg selv erfart å få masse nyttig informasjon og hjelp nettopp fra henne.

Jeg drar dit med kamera og blits i beredskap. Juani overrasker meg ved å bli negativt overrasket over min idè. – Nei, du får ikke under noen omstendighet ta bilde av meg, sier hun. Det går en stund før jeg forstår at det ikke handler om kledelig blyghet. Hun får ikke lov til å bli avbildet! I og med at turistkontorene ligger under turistmyndighetene i kommunen, er det vedtatt at kun turistrådmannen (i dette tilfellet en kvinne) er den eneste som får figurere på bilde i forbindelse med omtale av turistkontorene. Jeg tror ikke mine ører!!!

Politiker Conchi Narváez (turistrådmann) er jo ikke den personen folk møter når de behøver veibeskrivninger for utflukter med leiebil, gode råd for restaurang besøk, busstabeller, konsertprogram og informasjon om alternative utfluksmål. Jeg ringer opp min kontakt på kommunehuset, og forventer høre at hele er en misforståelse, og at de engentlig setter pris på å få gratis og positiv omtale i Dag&Natt. Jo, positiv omtale vil de gjerne ha, men nettopp derfor er det viktig at ikke en ”hvilken som helst” ansatt figurerer i en slik sammenheng, men i stedet fremmer kvinnen bak det hele, som dessuten behøver vinne stemmer til kommunevalget til våren!!!!!!!!! Hvis jeg ikke godtar dette, får det bli omtale uten bilde! Jeg lover dem dyrt og hellig at det verken blir bilder eller omtale, beklager ovenfor damen på turistkontoret, og drar derfra med uforrettet sak!!!

Borgemesteren i Las Palmas kan synes være en stor bamse med godt lynne og lydhørhet for folks krav til et bredere kulturtilbud. Det er nemlig ingen hemmelighet at Jerónimo Saavedra elsker klassisk musikk og opera! Nå vil han gjøre Las Palmas til europeisk kulturhovedstad. Den 75 år gamle sosialisten har dessuten bred politisk erfaring. Både på 80-tallet og på 90- tallet var han president i den kanariske regjeringen, og i to perioder har han også vært minister i den spanske regjeringen.
Lang livserfaring og solid politisk erfaring burde ha bidratt til en bedre besinnelse, enn den han utviste her om dagen dag da en stakkars politimann bøtla den flotte Mercedesen som stod feilparkert på en parkeringslomme klart avmerket for ambulanser. Dessverre for politimannen tilhørte Mercedesen den kjente borgemesteren i byen. Politimannen havnet i skikkelig uvær, og ble umiddelbart permitert fra jobben! Det gjelder å se forskjell på folk og folk!!!

Godt nytt fly-år!

Kanarierne er ikke kjent som et reisende folk, sjelden har jeg venner som skal lenger enn til en naboøy på ferie. Kanskje en og annen som skal til det spanske fastlandet for å besøke sine nærmeste venner og familie. Grunnene kan være mange, de kan være kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske. Som øyboere med relativ fjern beliggenhet i forhold til resten av moderlandet sier det seg selv at en 3 timers flytur krever mer planlegging enn mange ganger ønskelig for å ta en svipptur i ny og ne.

Derimot har kanarierne lang erfaring i å ta imot ferierende, folk som følger sine drømmer og dekker sine solfylte behov sammen med familie og venner, og samtidig opprettholder den industrien som kanarierne har som eneste levebrød, og som de så sårt trenger.

Likevel vet jeg med sikkerhet at det finnes en liten drøm hos de fleste kanariere; drømmen om å få oppleve en hvit jul. For selv om juleevangeliet er så fjernt fra snømenn, lysløyper, fjøsnisser, graut og minusgrader som tenklig er, har coca cola som markedføringsmessig skapte den røde nissen på slede, brent seg inn i minnet til de fleste og overtatt som hovedrolle innehaver når desember måned nærmer seg. Selv gode venner som er født og oppvokst på armlengs avstand til ørkenstrendene i Maspalomas, beskriver ”den riktige” julen slik min barndoms jul så ut i Norge.

For de fleste av dem er nok drømmen uoppnålig. Det finnes i alle fall ingen chartertur tilbud til Skandinavia for to-tre tusenlapper der stort sett alt er inkludert. Å besøke julelandet Norge, eller Sverige og Finland for den saks skyld, er kun for få utvalgte og priviligerte. Om du ikke er så heldig å ha nære, skandinaviske venner som byr deg husrom og mat for natten. Helst skal de låne deg klær, og ikke minst hente deg på flyplassen også, for offentlig transport er dyrt. Tenk når en spansk familie skal leie skiutstyr og gå på skiskole i tillegg – ja, da bør de helst ha ordnet en sponsor før avreise!

Likevel, den snøen alle drømmer om å få til jul, lammet i stor utstrekning storflyplassene i Storbritannia og på kontinentet denne julen. Tusenvis av kansellerte avganger og lufthavner omgjort til sovesaler flerret over TV-skjermene, og gav alle som satt hjemme i go`stolen en grunn til å trekke lettelsens sukk.

Mens Europa fryser, ble julaftentempratur i Betlehem varslet til 14 grader, det vestlige Tyrkia til 18 grader, og kanarieøyene klarte seg gjennom hele desember uten at gradestokken beveget seg under 20 plussgrader. Like fullt er altså ”White Christmas” med Bing Crosby solgt i 50 millioner eksemplarer, den suverent mest solgte platen noensinne i følge Guinness rekordbok.

Men Europa kom seg hjem til jul, stort sett i alle fall, selv om det holdt hardt. For å legge ut på reise i vår moderne tid, handler ikke lenger om tilgangen på kommunikasjon, men på alle uforutsatte kjepper som til stadighet stikker seg inn i h(jula)?! Året som gikk har bydd på en del utfordringer vi tilsynelatende ikke kunne ha forutsett. De maktdemonstrasjoner som utpeker seg fra naturens side, utløser avmakt og til en viss grad forståelse. I alle fall fram til det punkt at vitenskapen kommer i kapp, og forteller at det slett ikke er farlig å bevege seg i luftrommet selv om asken fra islandske vulkaner ligger tykk og svart over Europa. Hadde engelskmenn og franskmenn visst mer om snømåking og avising, hadde et hvitt Europa blitt en eventyrlig nytelse og ikke et iskaldt kaos, som man verken materalistisk eller komunikativt klarte å takle.
Nåvel, her kan vi bare håpe at det blir lenge til neste gang, i alle fall statistisk sett. Kanskje også håper vi at erfaringer gjør oss rikere og bedre rustet!

Vi som lever på Gran Canaria har i løpet av året som gikk blitt overumplet av helt andre maktdemonstrasjoner som rammet flytrafikken. Uten varsel valgte bakkepersonalet til Iberia å gjennomføre en ”gå sakte aksjon”, der fakturering av kofferter og annen baggasje helt falt utenfor prioriteringen. Det innebar, i tillegg til mange timers forsinkelse og en overfylt flyplass, at de skandinaviske flyene reiste tilbake med baggasjen til de som akkurat hadde ankommet øya. Og de som reiste hjem, fikk ikke med seg sine tilhørigheter.

Selv ikke involverte kan levende forestille seg det kaos som oppstod i dagene etter denne hendelsen. Trusselen om at noe lignende ville skje kontinuerlig i påfølgende helger, gjorde frustrasjonen bare mer omfattende. Det vi ikke visste da, var at dette bare var barnemat i forhold til det som senere skulle komme.

I begynnelsen av desember har kanarierne en av sine få muligheter til å reise hjem før jul, da faller nemlig hele 3 fridager sammen med en helg. Mange velger å hilse på foreldre, barn og venner på fastlandet. I tillegg har vi en gledlig strøm av tilreisende turister til Gran Canaria som alltid i førjuls tider. Det var da det gikk ut et bud over Europa, at de ekstemt godt betalte flygelederne hadde tatt en omfattende pause i arbeidet og lagt ned dagens tjenestegjøring – rett over disk! De uheldigste fikk denne beskjeden mens de satt i et fly på vei fra Skandinavia til f.eks. Gran Canaria. Noen hadde rukket en 2-3 timers flytur og nådd Storbritannia før de fikk snu i luften og vende nesa hjemover igjen.

Det er første gang i det spanske demokratiets historie at det i landet ble erklært unntakstilstand. Den er forlenget til 15. januar slik at juletrafikken forhåpentligvis skal gå som normalt. Da har de fleste kommet seg til og fra sine hjem i julen, og de ”hellige tre konger” har vært på turnè og besøkt de fleste spanske hjem, der de spiser masse spanske julegotter som ”turron” og drikker champange. I den utstrekning noen har utmerket seg i feil retning får de en kull-klump lagt i skoene, mens de som fortjener en utmerkelse har fått det i form av gaver og gleder av ymse slag.

På samme måte som nissefar, tyr de tre hellige konger til trygge, primitive framkomstmidler, og viser med det at de ikke stoler på hverken Iberia, spanske flygeledere eller sentral europeeres kunnskap om snømåking. På den måten unngår de også å måle og veie håndbaggasjen, ta av seg belter, spenner, klokker, støvletter, få kofferten etterlatt på flyplassen, evakueres på grunn av bombetrussler og betale dyre dommer for overvekt!

Godt nytt fly-år!