Det må jo være trist når du som oppvokst på beste, borgerlige side i Lillehammer, med Østfold-byen Halden som verste skrekk eksempel, hadde drømt om en ferie til Vietnam og havnet av ukjent grunn på chartertur til Harry beltets høyborg Arguineguin. Og ikke nok med det! Du havnet dessuten rett opp i rumpesprekka til en nordmann, etter å ha fått huden avskrelt i cocktail rus på en solstol i ett oppskrytt turist høl, som du selvvalgt ønsker å kalle det.
Det hender selv den beste, at vi havner på feil sted i livet. Reisen ble deg til ingen nytte. Du føler deg snytt av reisearrangørenes katalog, og det viste seg dessuten at det hadde gått inflasjon i reisemålet. Du møtte for mange landsmenn, dvs. nordmenn. Kulturen ble lavmål og historien ble for lite eksotisk. Uff og uff, det kan skje selv den beste.
Da gjør man som de fleste andre, som har trødd feil i livet. Man pakker snippsekken og lusker seg ut bakdøra uten ett ord. Men akk, det gjorde ikke du. Uten tegn til selvironi, uten kronikkens lumske humor, som får selv den mest innhugga kanarifuglen til å humre over sin primitivitet og enkle gleder, tok du fart og hoppet på en kjepphøy hest i fart!
Du forsøkte i stedet å drite ut et helt folkeslag.
For det er nemlig et ganske grovt tverrsnitt av den norske befolkning du nå har begitt deg inn på danseband festival med. Håper du vet å holde rytmen!
For som det kjente og kjære dansebandet Ole Ivars synger;
Jeg trøster meg med en ting
Jeg kan slanke bort litt fett
Det er mere synd på dem som er født med for lite vett
Så til deg som sleng med leppa
Det kan kanskje lønne seg - å finne et anna tema......
Jeg kommer aldri til å diskutere hvorvidt Arguineguin er pittoresk eller ikke, kanskje hadde jeg også problemer med å finne gamlebyen første gang jeg var der. Helt uinteressant! Få eller ingen av de du beskriver med synlig rumpesprekk eller med en halvliter i hånda, kraftig i utakt med kristelig tid, tror jeg overhodet ikke føler at de har blitt lurt av en turoperatørs reklame. Tallene du refererer til taler imot din sak. Forøvrig feil tall (anbefaler deg å lese statistikk sidene i Dag og Natt). Så mange nordmenn, har år etter år har funnet sitt paradis her. Et sted de trives, et sted de gleder seg til å komme til. Hver og en ut fra egne ønskemål, forventinger og krav. Det du ser, er pur glede, livskvalitet og trivselsfaktor satt ut i det virkelige liv.
At det nødvendigvis ikke stemmer overens med dine krav, din oppvekst, dine idealer, din alder eller dine forventninger, gjør ikke andre mennesker til mindreverdige. Å ta inn på Dr. Holms hotell på Geilo for 15 000 kroner natta og spy opp champagne til enda flere tusenlapper flaska, på det nylagte vegg til vegg teppe, mens Tidemand og Gude ser strengt ned på deg fra nasjonalskatter på veggen, gjør ikke nødvendigvis folk til mer sofistikerte.
En ferie i ei hytte dit du må slite deg frem på truger i motvind og snøstorm med ei ukes proviant på ryggen, for etterpå å nyte kveldene med vri åtter, tina tørrfisk og hjemmesylta tyttebær, er ikke gjort for hvermannsen det heller.
Ei svindyr uke i bushen med rekordhøy luftfuktighet og adrenalinopplevelser, der ingen kan språket ditt og gode råd er dyrekjøpte, er kanskje mer eksotisk enn trivelig, men heller ikke gjort for folk flest.
Det er derimot Gran Canaria, som i mine 30 leveår her aldri har blitt kalt for Granka (?). Dette reisemålet er for folk flest. Det er akkurat det jeg synes er så fantastisk med denne unike øya midt i Atlanterhavet. En gjestfrihet, et innbydende klima, en tilgjengelighet og en nærhet som gjør at man kan komme ofte og lenge. Hva er dessuten galt med dansemusikk og sosialt samvær med landsmenn?
Var du ute etter kultur jenta mi, så høres det ikke ut som du gjorde de helt store anstrengelsene. De var nærmere enn du ante. En fantastisk og spennende natur i øyas fjellverden, der de fleste du møter er nordmenn med tursekk på ryggen. Hadde du kommet deg opp av solstolen skulle jeg tatt deg med rundt neste hjørne. Der finner du arkitektur, musikk og kunst i en herlig blanding med genuin kanarisk tapaskultur, lokalhistorie og gjestfrihet. Økologiske og velsmakende produkter, lokalprodusert vin, spanske rytmer, varmblodige følelser og et pulserende storbyliv om så måtte ønskes. Men som du selv beskrev, du ramlet ned på en solseng og der ble du liggende!!
Uansett, jeg skal ikke diskutere med deg hvorvidt Arguineguin er pittoresk eller ikke, heller ikke hvor langt opp på ryggen rompa til nordmenn når. Det er for meg helt uinteressant. Ikke heller er det overhengende viktig hva folk foretrekker på tallerken når de velger sin restaurant. Det jeg derimot har registrert gjennom åra er folks utrolige takknemlighet over muligheten til å få komme hit ned. Det være seg mennesker i alle aldre som behøver sosial kontakt, andre behøver ro og tid til å lese ei god bok, eller bedrive fysisk aktivitet i en eller annen utstrekning. Noen behøver enkelt og grei å komme bort, andre behøver å komme nærmere hverandre.
For alle de menneskene du dro over en kam, utgjør hver og en sin egen verden. Tro ikke at alle som reiser til denne flotte øya, er noe du kan kategorisere etter en ukes hvile i solstolen. Her finner du alle type mennesker representert. Også de som har reist verden rundt i sitt virke, eller sin ungdom. De som skriver bøker, låter, manus og skaper kunst. De som behøver solens stråler som medisinsk alternativ, de som behøver stagge sin rastløshet i form av sykling, golf, eller turer, de som behøver ro og hvile, og de som behøver å omgås.
Midt i Harry-beltet møter du et gjennomsnitt av den norske befolkningen, og i den grad du tolererer dem som nasjon og behandler dem med respekt, mangler de verken kultur eller humør. En herlig gjeng glade og fornøyde mennesker, som har hevet standarden på sin livskvalitet med å tilbringe kortere eller lengre tid på Gran Canaria. Så enkelt og så komplisert. At man til stadighet må være gjenstand for ydmykelse fra media, tror jeg bare er med på å sterke folks kjærlighet til denne øya som har så mange alternativer og som gir folk så mye livsglede.
En får væra som en er når’n itje vart som en sku
Inni e vi like, både je og du.........
Kjære Sanna, ta ikke dette personlig. Jeg tar for gitt at din artikkel for VG helt sikkert var et tildelt oppdrag. Du hadde som misjon å skape bølger i media, bølger som kunne føre til større opplag og økte lesertall. Det har du oppnådd. Ikke engang i kanarisk presse har denne kritikken av Arguineguin og de som besøker stedet, gått upåaktet hen. Men det beste av alt, er at din artikkel har ført til en massiv og omfavnende kjærlighets erklæring til øya fra et helt folkeslag. Aldri har man følt større samhold og vernetrang om det som beriker livene våre.
Gran Canaria - we love you!!!
