Vi er innsyltet i krisetider, vi lever på bevegende grunn sier spanjolene og nynner på et refreng som går igjen i annenhver setning. Bekreftelsen er udiskutabel med utgangspunkt i tall og statistikker. Arbeidsløsheten er skyhøy, størst blant ungdom, nedskjæringene angår deg direkte eller treffer en sektor du har kjennskap til. Lønningene reduseres for statlig ansatte mens ny lovgivning gir arbeidsgiverne større frihet med hensyn til ansettelseskontrakter. I følge statistikken kastes hundrevis av landets 40 millioner innbyggere på gaten daglig fordi de ikke kan betjene sine boliglån. Landets konservative leder får så øra flagrer på folkemunne fordi han som oppryddningsminister ikke har nubbesjanse til å oppnå popularitet hos dem innstramningene og nedskjæringene rammer. I nådeløs takt med at frustrasjonens temperatur stiger så sørger ratingbyråene for at Spanias kredittverdighet synker med noen “hakk” som ingen vet hva innebærer, bare at det ikke er noe å gledes over.
Nå har vi lagt bak oss årets “konsumerings måned” nr 1, ja i alle fall vi i Nord-Europa. Katolikkene har så vidt begynt. Deres store gavedryss med dertil fest- og familiemiddager ligger etter nyttår, godt ut i januar da de tre hellige konger kommer ridende på sine kameler for å dømme de som har oppfylt sine plikter eller ikke, i løpet av året som gikk. Det vanker pakker og oppfyllelser av ønsker for de som har bestått, og kullbiter til de som ikke klarte å oppføre seg som forventet! Nåvel, denne konsumeringen skal forhåpentligvis redde handelsstanden i Spania slik som desember måned får budsjett kabalen til å gå opp i de fleste kjøpesentre i hele vide verden.
Og det er her man ikke kan la være å forundres over den tilsynelatende mangel på krise stemning i Spania. Jeg tenker selvfølgelig på de overfylte handlevognene som hele storfamilien må være med på å dytte rundt på Spar, Carrefour eller Hiper Dino. Noen har dessuten tatt til vettet og fordelt innkjøpene på mer enn en vogn. For selv ei jerntralle viker seg under lasset av paller med melkekartonger som har holdbarhetsdato til midten av 2015, brett med Magdalenas som kunne forsynt en SOS barneby i 2 måneder, frokostblandinger i form av sjokoladepuffer tilsatt kalsium, jern, C-vitaminer og gud vet hva!!! Når det gjelder proteiner spares det heller ikke på forpakningene. Det kjøpes hele spekeskinker, halve griser og kilovis av vakumpakka indrefileter. Kasser med appelsiner og brett med cerveza i industrielle mengder. Helt klart at her er det kvantitet og ikke kvalitet som råder. Neste vogn har man fylt til randen med katt og hundemat i 5 kilos sekker, vanskelig å forestille seg at de driver kennel alle sammen, og så vaskemiddel i form av 8-10 flasker renspikka klor nok til å rense opp i en mindre by`s kloakksystem!
I disse høytider vanker det spanjolenes svar på vår “julemarsipen” dessuten. Den evige turronen som består av en særdeles søt karamellmasse i ulike varianter , som i den verst tenkelige varianten kan gi ruinerende tannlege regninger ut`på nyåret! Å så cava til de voksne og ColaCao til ungene. Sjokoladepulveret som alle unger må ha for å vokse i Spania kommer i 10 kilos sekker i de store matvarehusene nå i juletider. Som krona på verket ligger det øverst en svær kartong med et oppslagbart juletre og en 30 meter ledning med blinkende julelys i alle farger. Og ofte betales festen kontant. Store seddelbunker blas opp, og mor betaler mens far pakker i store kartonger.
Med en risiko for å virke som jeg ikke unner spanjolene julekos synes jeg likevel det er vanskelig å se den altoppslukende krisen når man vandrer rundt i de store matbutikkene på Gran Canaria, akkompagnert av en skrell høytalerlyd med et tappert forsøk på å skape musikalsk julestemning, og observerer disse overfylte handlevognene som nesten er som en turistattraksjon å regne her på øya. For det er ikke bare i juletider at bunkers fenomenet er å skue. Nei, også ellers i året blir man betenksom over fenomenet og lurer på om de ruster for begynnelsen av jordens undergang, eller en varslet naturkatastrofe jeg har gått klipp av.
Som om hamstringen eller overkonsumeringen av kolonialprodukter ikke gir et umiddelbart inntrykk av krisen det nynnes på i hytt og pine, vil jeg nevne at jeg ikke ble desto mindre overrasket ca. 2 uker før julaften. Da min sedvanlige besluttsomhet hadde hengt seg opp, og jeg ikke fikk bestemt meg for å kjøpe iPad i julepresang før det gjenstod to fattigslige uker til julekvelden, fikk jeg sjokk! Mine damer og herrer, på den kriserammede kanari øya var det totalt utsolgt på årets store duppeditt!!!! Ingen av Apple-butikkene, ikke El Corte Ingles og heller ikke Media Markt hadde så lite som en mini-iPad liggende på lager. Salget av nettbrettet til 5 – 6000 kroner hadde forsvunnet som dugg for solen, og nådd helt andre høyder enn først antatt. Personalet i Appel`s butikk “Banana Computer” kunne helt sjokkskadet og antageligvis merket for livet, fortelle at det første partiet som ventes inn på nyåret med Ipad`er allerede er reservert – det også !!!!
Når de tre hellige konger har reist igjen, handlefesten er over og forholdene tilsynelatende skal være tilbake i normal gjenge, kan det kanskje være godt at melka som er igjen ikke har gått ut på dato. Da skal nemlig det som er igjen av kronasjer brukes på “rebajas”, for nå starter det store salget!!!! Da kan du kjøpe 3 for prisen av 2, eller i beste fall 5 for prisen av 3, og den som da trodde at alle lå utslåtte, mette og trette tok helt feil! Det frarådes på det sterkeste å ta seg en handletur etter 13 dag jul, for da står kjærringene og drar i hver ende av klesplaggene mens handlevogna fylles til randen nok engang. Musikken har endret tekst men ikke tone og hodepinen kommer illevarslende fort.
Men vil du få med deg motvekten til den tragedien som utspiller seg i media, og som statistikker og hjelpeorganisasjoner forteller om, er det bare å at en tur i de store matbutikkene der handlevognene kneler under vekten av jordisk gods og unødvendig snadder i industrielle forpakninger!
Godt nytt år!