Med sprekkeferdige termometre siden mai måned er Gran Canaria den øya som har hatt det hetest om ørene i sommer. Hele 15 dager med den orange varsellampen tent, og 17 dager med gul varsellampe fram til 1. september. I september da fellesferien var over og alle barn skulle tilbake på skolebenken flatet bølgen ut, men den forsvant aldri!Hele skylden får øyas orografi (fjellbeskrivelse) som med sin runde formasjon og formidable skråning mot Atlanterhavet i sør, er den som klipt og skåret for å ta imot varmebølger, og ikke minst beholde dem. Når varmen skylles inn fra det nordafrikanske kontinent treffer det alltid Gran Canaria først, opplyser Aemet som er det spanske, statlige meteorologiske institutt
Kvikksølvet skyter i taket på grunn av ”kjele-effekten”. Dette skyldes orografien på sør- og vestsiden av øya. Den varme luften trenger inn i ravinene, som fullstendig mangler ventilasjon slik som for eksempel på sørsiden av Tenerife. Varmen blir da værende og lufttemperaturen øker jevnt gjennom hele dagen. På den måten har temperaturen oversteget 40 grader i blant annet byer som Tasarte og Tirajana. Det er som å sette en kjele med vann på bålet. Hvis bålet ikke slukkes, øker temperaturen på vannet uten stopp.
På øya La Palma har man samme effekt som på Gran Canaria. De andre Kanariøyene har en annen orografi som gir rom for mer ventilering. Bare de takknemlige passatvindene oppnår å kjøle ned atmosfæren, bortsett fra områdene sørvest på Gran Canaria hvor fjelltindene (la cumbre) bremser inngangen av vind fra nordøst.
Ikke nok med at varmebølgene har vært mange og lange i år, de har også vært intensivere. Det normale er at hetebølgen varer i 3 dager, men sommerens bølger har vart opp til 5-6 dager av gangen. Og som mange beskriver det: - den ene har avløst den andre!
På øya La Gomera vil det nok gå ganske lang tid før innbyggerne i Valle Gran Rey igjen får hvilepuls. Landskapet ligger i aske, og vitner om fortvilelse og ødeleggelse når de åpner sine vinduer. Ansatte i telefonselskapet løper rundt i området og forsøker å opprette noen form for service. Det er vanskelig da alle kabler og skap er fullstendig slukt av sommerens skogbrann. Her har 63 hjem blitt offer for flammene som herjet i august måned. Men også andre steder som Alajeró og San Sebastián på La Gomera behøver hjelp for å restituere seg etter sommerens tragedie.
I juli måned brøt det også ut skogbrann på sørsiden av øya Tenerife, der over 100 hektar skog ble svidd av. Det innebærer 1% av skogen på øya. Innbyggerne i tettstedene Ifonche og Tijoco Alto, samt kommunen Vilaflor ble evakuert, i det som lenge var en ukontrollert skogbrann. Det var mellom kommunene Adeje og Vilaflor at brannen brøt ut. Mens 180 brannmenn jobbet mot flammene og tiden, sank fuktigheten i luften og vinden økte til 30 km i timen mens termometeren viste unådige 35 grader pluss.
Den spanske miljøvern og landbruksminister Miguel Arias Cañate har kvalifisert dette året som ”det verste”, når det gjelder skogbranner. Med mer enn 165.000 hektar svidd av, vil det være meget vanskelig å gjenvinne den naturarven som har gått tapt.
Sommeren har vært fryktelig, fordi alle negative faktorer har fått spille inn; en hard og tørr høst, en vår uten nedbør, og en sommer med meget høye temperaturer, ekstremt lav luftfuktighet og sterke vinder. Dessverre presiserer ministeren at bare 5% av skogbrannene har hatt en naturlig opprinnelse, mens de fleste andre har startet på nattestid, når fly ikke kan være i luften, hvilket kan tyde på at ikke er noen tilfeldighet og at brannen er påsatt. Han har derfor informert at justisministeren nå kommer med et forslag om å forsterke sanksjoner og fengselsstraff for de som er skyldige.
Man vil også søke hjelp fra solidaritetsfondet i EU for de skader som øya La Gomera ble påført. Nå raser diskusjonene om ikke Kanariøyene bør ha en permanent brann fly base, slik at man ikke er avhengig av bistand fra fastlandet for å få bukt med flammene, når det oppstår en skogbrann.
I kampen mot høye temperaturer er det ingenting man kan få gjort, annet enn å duppe tærne i havet og putte hodet i hatten mens man svalker seg med mineralvann og leter skygge. Nå har vi nådd oktober måned og det er ingen tegn til drastiske nedganger i temperaturen. Det første regnet falt mandag den 24. september og forårsaket ingenting annet enn kaos, trafikk kort og strømavbrudd.
Vi behøver regn for å ernære naturen, palmer og trær som henger med hodet. Vi behøver regn for å rense luften, skylle bort gammelt sand støv og avfall som gir en uvelkommen odør. Vi behøver regn for å fylle opp våre drikkevannskilder, brønner og uttørkede innsjøer. Men selvfølgelig behøver vi også turister, og turister fra Nord-Europa behøver varme. Det ryktes om en kjølig og bløt sommer i Norden, og derfor et elementært behov for sollys og varme hos de som gjester øya.
Vi håper derfor på en ny turistsesong med en jevn fordeling av godene. Blå himmel og kjærkommen varme på dagtid, samt noen jevne regndager innimellom, gjerne forbeholdt til nattestid, slik at alle våkner opplagte etter en god natts søvn, klare til å nyte det Gran Canaria er best på; nemlig sol og varme!
Et varmt velkommen!
