Om vi ikke gjør det

- så dør vi

Det var rene ord for pengene, uttalt lørdag 1. oktober av presidenten i den kanariske regjeringen, D. Paulino Rivero. Og da, mine damer og herrrer sikter han til storsatsing og renovering av turistområdene på sørsiden av Gran Canaria.
For jeg vet ikke hvilken gang, er de slipskledde herrer med all sin viktighet, makt og begjær samlet under en felles parole som handler om hvordan man skal gjøre seg mer attraktiv for å tiltrekkes turismen. Her er vi samlet, journalister med ulike kamerastørrelser, noen med notatblokk andre med mikrofon. Felles har vi et snev av oppgitthet, en resingnasjon ovenfor de samme lovord, kjedelig formulert, repeterende fraser, gjerne ispedd en posisjon arroganse og med sin totale mangel på kreativiet, visjoner og uniformering. Men det verste er mangelen på evner, lyst , økonomi og kunnskap til å sette noe som helst ut i det virkelige liv.

I dag er de invitertes nervøsitet nesten hørbar, kommuens sektreærer stapler på høye heler og vifter med armene. Lokalpolitiet dirigerer trafikken og det hele skyldes at Don Paulino Rivero kommer rullende fram i sin Mercedes med sotede vinduer og privasjåfør; “skynd dere inn og sett dere “ blir det ropt - nå kommer han!!!

Men selve presentasjonen er det GESPLAN som står for. Det er ikke uten at man lar seg imponere. Det hele begynner som vanlig med at man presiserer hvilke fordelaktigheter Gran Canaria kan by på; suverene strender, natur og klima.....og man tenker at “å nei, nå skal det belæres og ikke læres igjen!!!! Men så tar presentasjonen en annen vinkling. Gesplan som på oppdrag av den kanariske regjeringen har laget en plan for moderisering, forbedring og økning av konkurranse evnen i turistsektoren fyrer løs; Maspalomas, Playa del Ingles og San Agustin trenger å samles under en felles parole, et felles mål der alt som skal gjøres fra og med nå bør utgå. Hoppsan!

På lik linje med en dråpe parfyme som kan gi assosiasjoner til blomster, natur, urter, frukt etc. skal et ferieopphold på Gran Canaria også gi assosiasjoner til positive opplevelser. Det ble snakket om alt fra renovering av turistkomplekser der eierne må få hjelp og veiledning, såvel som hjelp til finansiering. Det ble påpekt at man ikke nødvendigvis er negative til at fastboende og turister bor i samme kompleks. Men når et turistkompleks er så nedkjørt at turistene vender det ryggen, er ikke klientellet som ønsker å bosette seg der, nødvendigvis det rette publikum og det rette alternativ for felleskap med turistene. Med andre ord, nedslitte turistkomplekser trekker til seg et publikum man ikke ønsker.

Videre ble det presisert at man i resten av Europa jobber for å kvitte seg med trafikken i storbyene. Enda viktigere er det i et turistområde der folk søker ro og rekreasjon. Det bør derfor legges opp til et helt nytt trafikkbilde der visse gater stenges helt av, mens andre har visse restriksjoner for kollektivtrafikk og varetransport. Alle veier bør ha gode fotgjenger alternativer, sykkelstier og muligheter for hvilesteder og skyggelunder.

Signaliseringen bør også bli klar og tydelig. Ikke bare hvilken type vei du befinner deg på, og hva som gjelder for denne type vei, men også gode signaler om hvor veiene fører og hvordan du enklest kan ta deg fra A til B. Hovedveien GC-1 er den eneste som bør være tungt traffikert, og ha klare og opplyste avfarter ned til den gamle hovedveien GC-500 som har betydelig redusert trafikk, og derfra distribueres den yttererst nødvendige trafikken ned til bykjernen der ro og orden skal råde.
Grøntområder bør alltid prioriteres, men også her legges i et system. Noen grønne pletter her og der gir ingen sammenheng. Tanken er at du skal kunne ta deg fra San Agustin til Maspalomas gjennom grøntområdene, som turgåer eller syklist. Tilgjengeligheten bør være maksimal til naturreservat, fjellområder, dalganger, strender. Alle naturlige elementer Gran Canaria kan by på, bør flettes inn i turistområdene på en naturlig måte gjennom ny og moderne tankegang og arkitektur. Kjøpesenterne bør planes ut og gi større rom for uteserveringer og nærhet til omgivelsene. Strandpromenader og kjøpesentere bør ha skyggeområder og benker som i seg selv kan utformes som kulturelle seeverdigheter ved bruk av rette materialer og ikke minst ved bruk av kanarisk kultur og historie.

Når det gjelder materialer bør det finnes en uniformering, være seg stenplatter på gangveier, rekkverk, søpplebøtter osv. som er valgt ut fra passende materialer for klima på Gran Canaria, men også arkitektonisk riktig i forhold til kultur og historie. Betongklosser bør nedprioriteres, og materialvalget mykes opp. Til og med planter, trær og blomster som brukes i offentlige områder bør ha en uniformering. Dette også ut fra vedlikholds hensyn. Bruker man et utvalgt av levende og statiske materialer kan kommunens vedlikeholdsansvarlige lære om deres skjødsel og ivaretagelse på en enklere måte.
Etter presentasjonen spurte José Miguel Bravo de Laguna, president i øyrådet om vi likte filmen. Og det var akkurat den følelsen vi satt igjen med; at vi hadde sett en vakker film med “happy ending”.
Ja, kjære lesere, hvis vi kan komme i nærheten av denne presentasjonen og denne planen i nær framtid, da ville jeg investert alt jeg eide og hadde på Gran Canaria. Det høres ut som den ulitimate idyllen der du finner at moderne teknologi og arkitektur vandrer hånd i hånd med et vakkert og bilfritt bybilde, der sport og friluft kan utøves i den grad og i den utstrekning behovet er der. Men du kan også rusle rundt i en omgivelse som for hver 100 meter gir deg en grunn til å stoppe opp, enten for å beundre et kunstnerisk minnesmerke eller for å hvile bena på en benk plassert i en skyggelund. I tillegg har du et klima og noen strender som er like tilgjengelige hele året rundt, gitt oss fra naturens side. Dessuten finnes det snart fler flyavganger om dagen til hjemlandet enn det finnes bussavganger i hjembyen din, og prisene synker i takt med utøkningen og konkurransen mellom lavprisselskapene.

Da presidenten i den kanariske regjeringen, Paulino Rivero fikk sluttordet hadde han 2 spørsmål, som han trodde vi delte med ham. Det ene var “Er det mulig å utføre”? Her mente han at det svaret i hovedtrekk lå hos politikerene, og lovet at innen året er omme vil det foreligge et helt konkrete prosjekt over hva som skal gjøres, og hva som skal iverksettes umiddelbart . Neste spørsmål er “Hvorfor skal vi gjøre dette”? Hans svar var at det er ytterst nødvendig. Han inrømmet at vi hadde sakket akterut som turistdestinasjon , at vi hadde mistet vår konkurransevne, at vi ikke har noe valg. Om vi ikke iverksetter en totalrenovering nå, så er det for sent om 10 år. Turismen er ene og alene det Gran Canaria lever av ,og når den motoren stopper, kan vi gjøre som vi var tvunget til før i tiden; nemlig å emigrere!! Om vi ikke gjør det - så dør vi!! Klare ord for pengene!!!