Det tok vel litt tid for de fleste, ja, mange forstod vel ikke at Jimmy Jumpikke var en del av det spanske bidraget i Eurovision Song Contest, før han løp ned trappene fra scenen og ble tatt hånd om av sortkledde vakter- og det hele var over!!
Det oppstod et øyeblikks forvirring. Spanias bidrag ”Algo pequenito” hadde et kor utkledd som klovner i ulike varianter. Plutserlig dukker det opp en klovn til på scenen og vifter i armene. Det kunne like godt vært en del av opplegget! Men da han forsvant like fort som han kom inn, dukket det opp en kopi i bakgrunnen av den spanske artisten Daniel Diges. Han så ut som han mimet en tekst han ikke riktig kunne, og jeg var hellig overbevist om at nok en ubuden gjest hadde inntatt scenen. Det var først da Spania fikk repetere sin “preformance” at jeg forstod at sistnevnte skulle være en del av showet.
Etterpå skulle det vise seg at Jimmy Jump ikke var en full engelskmann eller en dritafull nordmann som hadde inngått et idiotisk veddemål med kameratene- noe han skulle angre på idet øyeblikket morgendagen og alkoholrusen byttet plass med tømmermenn og rusens uovervinnelige tro på seg selv. Nei Jimmy Jump hadde planlagt det hele siden lang tid tilbake. Rettere sagt så lever og ånder han for slike stunt.
Mens noen slenger seg ut fra bergsveggen i fritt fall, andre klatrer opp på fjelltopper, får Jimmy sitt adrenalin kick og sin intense følelse av frihet ved å ”saltar” (hoppe) over barrierer som tar ham inn på arenaer der store menneskeskarer har valgt å rette sin oppmerksomhet. Han vil ha ”fame” som han selv uttrykker det!! Og for det løper han for livet inn på fotballarenaer, tennisturneringer, Formel-1 løp, og nå også Melodi Grand Prix 2010.
Jeg kjenner at jo mer jeg leser om denne 36-årige mannen, jo stoltere blir jeg av at han valgt akkurat MGP i Oslo. Det er nesten så jeg blir fylt med ærefryd. Jimmy Jump selv forteller at han gjerne mottar ideer om hvor han burde dukke opp uanmeldt og uten invitasjon, men presiserer at han er veldig selektiv i sin utvelgelse!! Men nå ble det altså Oslo og Norge!!
Han har dårlig råd, og behøver sponsorer. Det er ingen billig aktivitet han driver med. Det inngår både reiser, overnattinger og dyre inngangsbilletter. Fortjenesten er null og strafferammen kostbar. Det inngår i utførelsen av stunten at han blir tatt, den konsekvensen er han inneforstått med. I Norge skulle man være grei og kun gi Jimmy Jump en bot (15 000 nok) ,men det hadde nok vært mer humant å gi ham et lengre opphold i Norge med gratis kost og losji på en av våre trivelige anstalter. Nå må han istedet finne en måte å dekke gjelden til den norske statskassa på. Sure penger, men vel verdt et stort øyeblikk av ellevill lykke og et frihetsrus bare fartsidioter på toppnivå kan drømme om å være i nærheten av.
Jimmy Jump har et sympatisk utseende og er vel det man må kalle en ”mann som ser bra ut”. Han snakker engelsk bedre enn en gjennomsnitt spanjol og har en yrkesstolthet mange kan misunne ham. Han han drømmer om berømmelse og oppmerksomhet er en drift han deler med mange mennesker. Følger man med på reality program vil man fort oppdage at de fleste er villige til å gå mye lenger enn Jimmy Jump for å få sine drømmer oppfylt. Dessuten er han harmløs og ikke så lite sjarmerende. Noe man ikke kan beskylde alle svenske hollywood fruer, robinson deltagere og baren folk å være.
At han denne gangen valgte å dukke opp i MGP, har forhåpentligvis gitt ham den oppmerksomheten enn han ønsket seg. For hele MGP sirkuset er jo preget av ”jimmy jumps” varianter som sloss om oppmerksomhet og berømmelsens øyeblikk. Og må det hysteri og ”funny haircuts” til, gjerne på bekostning av det som var utgangspunktet for MGP, nemlig slagermelodien så gjør man gjerne det for å føle øyeblikket – akkurat som Jimmy Jump!!! Jimmy, eller Jaume Marquet som han heter, er i alle fall ærlig om sine hensikter, og legger ikke skjul på hva det er som driver ham, nemlig drømmen om å stå i sentrum for alles oppmerksomhet, higen etter strålkasternes lys. Og det gjør han uten å utlevere sjela si, uten å kaste ut falske beskyldninger, snakke nedsettende om andre, angripe ex-en eller andre trakasserier og offentlige grublerier som de fleste andre av dagens celebriteter får gjennom de mange tv-program som daglig sendes verden over.
Og hva er MGP – om ikke en suveren arena for idiotiske stunt. Det er jo selve grunnlaget for arrangemanget. Den europeiske konkurransen i hits og slagere har gått en lang vei forbi det som var utgangspunktet for MGP. Slik avstemmingen foregår er det uten tvil de land som har flest innbyggere boende utenfor landets grenser som har størst vinnersjanser. Om alle nordmenn på spanske solkysten og i Arguineguin hadde brukt sin mobiltelefon flittig lørdag den 29. mai kunne det ha løftet norske Didrik mye lengre frem i køen. Det blir også for forutsigbart når TV-komentatorer rundt om i verden kan forutse hvem de enkelte land gir sine største poengsummer til. Og det dessuten viser seg å stemme! Er det da kvaliteten på sangen som bedømmes eller er det den enkeltes nasjonalfølelse, tilhørighet, politisk- og kulturell sympati?? Det verste er nok at noen få utvalgte nasjoner får ”walk over” direkte til finalen fordi de skriver ut feite sjekker, og betaler seg inn i gamet.
Også er det alle lånte fjær, komiske kreasjoner, vakre halvnakne kvinner i underdanende roller, lær og plastikk i kombinasjon med folklore og vakre kroatiske hollywoodfruer, i et alt mer desperat forsøk på oppmerksomhet og å forlede oppmerksomheten bort fra selve utgangspunktet for MGP.
Likevel er det noe med dette sirkuset som drar forbi en gang i året, og etterhvert har fått mange ekstraforestillinger i form av delfinaler og masse andre yippo som kan knytets opp mot arrangemanget, og som kan fange TV-seerene. Alt dette har en magisk kraft og vekker glede, harme, irritasjon og ekstase blant folk flest. Det meste med MGP kan diskuteres, og det gjør det!
Men nå har altså Jimmy Jump i noen få sekunder klart å stjele oppmerksomheten til opp mot 120 millioner seere, med en katalansk topplue og et ekte gledesmil over hele ansiktet. Jeg kan ikke annet enn å more meg stort, samtidig som jeg som nordmann bosatt i Spania er veldig takknemlig for at Jimmy Jump ikke kom fra Toten og hadde en ekte norsk nisselue. Jeg synes det er deilig befriende at Jimmy er spansk og at han valgte å dukke opp under Spanias innslag – noe annet hadde blitt vanskerlig å leve med!
Det skulle ikke forundre meg om Jimmy Jump har sikret seg billetter til de viktigste fotballkampene i Sørafrika også. Det kanskje kan gjøre fotballen verdt å titte på...
