Mens de som leser dette har fått tilfredsstilt sitt ønske om å føle sanden mellom tærne og solen brenne i nakken, er vi mange som drømmer om hvite fjellvidder, appelsiner, kvikklunsj og sterke solstråler i hytteveggen.
Påskequiz og stabler med krimbøker er drømmen noen forbinder med Påsken, mens andre igjen lengter etter asfal t og tomme byer. Uansett, de fleste forbinder Påsken med noen etterlengtede fridager fra jobben.
I Spania derimot er Påsken, Semana Santa blant de mest rotfaste feiringer som finnes. En feiring med mange hundre års tradisjon, der Kristi lidelse og død markeres til det skremmende. Så fort karnevalsdagene er over, starter forberedelsene til Påsken i alle spanske hjørner. Karnevalet er siste krampetrekning av overdådighet før fastetiden. I alle fall slik det er ment å være. Lik Jesus som tilbrakte 40 dager i ørkenen, går kirketro spanjoler inn i en sjelig forberedelse av det katolske årets høydepunkt.
Gatene i de fleste byene og landsbyene forvandles til scene for relgiøs glød og hengivenhet, der sorgen over – og minnet om Kristi død blandes med musikken, kunsten, fargen og folkesjela. Det skaper en magi over de mange prosesjonene, de høytidlige opptogene der store menneskemasser følger de religiøse ikonene.
Relgiøse figurer, avbildninger og ikoner av Jesus Kristus og Jomfru Maria, reaistiske og mange ganger mersterlige ikoner som kan være opp til 500 år gamle, bæres ut i gatene så de kan ses av tusenvis av mennesker, som beundrer dem med hengivenhet og respekt. Dette skjer hver dag fra Palmesøndag til og med første Påskedag. Hos mange utløser det faktum å se disse ikonene en slik emosjonell berørelse at de begynner å gråte uhemmet.
Alle deltar i et slags rollespill som lokker frem ekte følelser.
Alle elementer i feiringen vektlegges. Spanjolene får det inn med morsmelken. Tradisjonen overføres fra besteforeldre til barn og barnebarn. Tradisjonen stammer fra middelalderen og skulle markere at katolismen var den ekte kristendommen, mens lutheranere og protestanter var kjettere. Brødreskapet (las hermandades) som bærer figurene i prosesjonene, har sin opprinnelse i yrkeslaug, ofte håndverkere av ulike slag. Hver kommune har forskjellige brorskap. Som regel velger man tilhørighet etter der familien tidligere har vært. Brorskapene er religiøse samfunn som viser seg felles bare i Påsken. De er knyttet til helgner, og framstiller hver sin del av budskapet fra lidelseshistorien. Når det ikke er Påske og prosesjoner deltar brorskapet med humanitært arbeid i lokalsamfunnet.
Selv om hodeplaggene til brorskapet kan få det å gå kaldt nedover ryggen på utenforstående, finnes det ingen politisk agenda eller mystiske ritualer knyttet til brorskapet. Hodeplaggene til brorskapet er heldekkende hetter og kan direkte assosieres til Ku Klux Klan. Hettene skal i stedet symbolisere og faktisk gi anonymitet. I prosesjonen utøver man gjerne botsøvelser overfor sin skaper og Gud!
Prosesjonene består av prangende vogner med tablåer fra lidelseshistorien som dekkes av blomster og bæres av et førtitalls beærede unge menn. Med verdighet skal Jesu gang mot Golgata billedgjøres. Om og om igjen! Prosesjonen Palmesøndag er til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Da står palmeblader i sentrum. Utover uken kommer Skjærtorsdag og Langfredag som høydepunkter i selve lidelseshistorien. Langfredag har ofte en taus prosesjon. Det viktigste blir likevel Påskedag til minne om Jesu oppstandelse. Dette er den absolutt viktigste høytiden i den katolske kirke, slik den burde være i hele verden, sier vår kanariske forteller.
Han tilhører selv brorskapet. La Semana Santa betyr ”den hellige uka”. Men som alltid når det er fridager og folk samles i gatene er det for spanjoler, og katolikker flest en anledning til fest! Og fest uten ”copas” og glede er uaktuelt for dette livsglade folkeslaget, selv om budskapet bak markeringen er tung og trist.
Spanjolene er fabelaktige på å flette sammen en folkefest med det religiøse budskapet uten at noen ville kalle det dobbeltmoral. Det ville være som å banne i kjerka.
Begivenheten rundt Jesu død og oppstandelse tar ikke slutt før Kristi Himmelfartsdag. Perioden fra Påske og fram til denne dagen kalles på spansk for Pasqua. Feiringen av den katolske Påsken kan virke voldsom og annerledes på oss utenforstående, men er en kulturhistorisk reise det er verdt å få med seg.
Husk at det er vi skandinaver som forsøker å skape et skjevt bilde av skaperverket og lidelseshistorien ovenfor nye generasjoner.Vi begynner så vakkert med Adam og Eva. Videre innbilder vi barna at ungene kommer med storken og for å glede Jesus på fødselsdagen så dumper det ned en mann gjennom pipa og ned i peisen. Han har hvitt skjegg , rød lue og er altfor varmt kledd for å komme fra Jesus trakter. Videre for å markere Jesu død, lidelse og oppstandelse smykker vi huset med avbildede høner og lar ungene markere høytiden med å lete etter et egg med smågodt i(?) !
Spanjolene holder seg i alle fall til historien!
