torsdag 2. november 2017

Forestillingen er over!

Det kan virke som forestillingen er over. Klovnen Carles Puigdemont har forsvunnet ut bakveien, ut i den varme katalanske høstnatten. Der ventet en bil med sotede vinduer som kjørte han og fem av hans medsammensvorne over grensen til Marseille. Derfra stakk han med privatfly til Belgia! Han tryllet bort seg selv. De som stod igjen fikk slukke lyset etter han.

Regjeringen har i dag, på selveste Halloween stengt hans offisielle web side, der han for kun et par dager siden la ut et foto av seg selv for å ønske sine følgere en ”Bon Dia” (god dag). Driftige journalister forstod straks at her var det ugler i mosen. Bildet var ikke dagsferskt, himmelen hadde en annen nyanse enn dagens. Fort oppstod det rykter om at Puigdemont hadde forlatt manesjen!

Den katalanske nasjonalisten hadde kontaktet en belgisk advokat, som tok imot ham med åpne armer. Advokat Paul Bekaert er ikke ukjent for spanjolene. Han har en lang forsvarshistorie i domstolene til fordel for ETA terrorister (en baskisk venstreradikal nasjonalistisk separatistgruppe som har utført over 700 terroraksjoner og tatt mer enn 800 liv). 

I skrivende stund tror man at Puigdemont og hans like vil søke politisk asyl i Belgia, men det er ikke bekreftet. Etter å ha splittet Catalonia, gitt masse mennesker falske forhåpninger, manipulert fakta, arrangert en illegal folkeavstemning og underholdt utenlands presse med historiske fakta som ikke henger på greip, drar han sin kos. Han er siktet for opprør, underslag og oppvigleri. Spørsmålet er om man på det grunnlaget kan få politisk asyl i et annet EU land. Det ville i så fall by på en del diplomatiske problemer mellom Belgia og Spania. 

I mellomtiden har den spanske sentralregjeringen med støtte fra de to nest største opposisjonspartiene overtatt regionstyret i Catalonia. Men det er ikke ment å vare evig. Allerede den 21 desember er det utlyst nyvalg, der alle katalanere på demokratisk og lovlydig vis kan gå til urnene og stemme for en ny katalansk regjering. Det betyr at i utgangspunktet at separatist vennlige politikere og nasjonalist partier igjen kan bli valgt. Det er rett og rimelig. Det er slik et demokrati skal fungere. Men de, som alle andre er underlagt loven, noe Carles Puigdemont og hans sirkus aldri tok hensyn til. 

Som troll i eske dukket Carles Puigdemont opp i manesjen igjen i dag. Han hadde fått låne et lokale i Brussel og invitert til pressekonferanse. Tydelig preget av nervøsitet og omgitt av internasjonalpresse forsøker han å appellere til Brussels forfengelighet ved å påstå han hadde valgt å rømme dit, fordi han anså byen som Europas hovedstad. Det hadde ingenting med at han forsøker unndra seg en straffeforfølgelse, men ønsker ro og sympati fra et Europa som må forstå at han er et offer i denne sammenhengen.

Han beskylte den spanske regjeringen for å bruke makt og vold mot Catalonia, mens han hele tiden selv hadde satt demokratiet i høysetet. Fred, dialog, nøytralitet og harmoni var ord han brukte for å beskrive seg selv og sine kollegaer.  

Tilbake sitter et splittet Catalonia i full forvirring. Også Puigdemont`s tilhengere lurer på hva som skjer? Lovet han ikke å løsrive dem fra resten av Spania. Han som hadde fortalt dem at de var så mye mer verdt enn resten av folket på den Iberiske halvøy. At de var mer kreative og driftige enn andre, og at de stod for en tredjedel av bruttonasjonalproduktet. Det handlet om stolthet og økonomi. Nå har 1500 av de største selskapene forlatt Catalonia. Det tilsvarer 35% av den katalanske økonomien. Selv om ex visepresident Oriol Jungeras forsøkte å roe ned folket med det faktum at 260 000 selskaper fortsatt har valgt å bli, glemte han å nevne at det er såkalte microselskaper; hele 87% av dem har færre enn 9 ansatte. Kun 5086 av dem har mer enn 50 ansatte. Av disse har 20% varslet om flytting av sitt hovedsete til et sted utenfor Catalonia. Næringslivet er rasende, og folket bekymret. Dette er den største økonomiske krisen i Catalonias historie, skriver økonomen Fernando Tras de Bes.

Oriol Junqueras har hele tiden forsøkt å overbevise separatistene om at den katalanske økonomien ikke vil bli berørt av det politiske kravet om uavhengighet og selvstendighet. Også når virkeligheten tilsa noe annet!

Og så var det resten av Catalonia. Majoriteten. Som er stolte av å være katalanere, men som fremfor alt er spanjoler. Som aldri har ønsket noe annet enn et helhetlig Spania. Som av naturlige grunner ikke gikk til urnene ved den illegale folkeavstemningen 1. oktober. Nettopp av den enkel grunn, at den var grunnlovsstridig! Nå har de tatt til orde, nå er de synlige i gatene med sine spanske flagg og paroler om fred og sameksistens. De har opplevd at deres grunnvoller vakler under en rebell som for enhver pris skal rive deres verdier, familier og historie i småbiter. Hvorfor? 

Den store motstanderen og den stygge ulven i følge Puigdemont er Spanias president, Mariano Rajoy (PP). At han i denne konflikten har med seg majoriteten av katalanere, samt de største opposisjonspartiene Ciduadanos og PSOE unngår Carles Puigdemont taktisk å nevne. Det er definitivt den sentrale regjeringens skyldighet å sette inn ordensmakten,- det handler om å beskytte statens grenser og folk. Puigdemont er heller ikke spesielt begeistret for landets konge, som naturlig nok verner om et samlet Spania slik en monark er forpliktet til å gjøre. 

Spania er en stat som består av mange autonome regioner. Noen har mer selvstyre enn andre – Catalonia er blant disse. 

Hva er så Carles Puidgemonts motiver for løsrive Catalonia fra Spania? Mange tror at de egentlige og kanskje personlige motivene vil dukke opp etterhvert. Nå sitter han på trappene i Brussel og ber så pent om noen kan ta han inn i varmen? La oss bare håpe at europeerne ikke kjøper hans løgnhistorier om ønsket dialog, respekt og fred. I dag sitter han i Brussel og ber for sin syke mor! Plan A var for egen del å vinne halve kongeriket. Plan B er å ikke havne i fengsel for sin lovløshet.


Ennå kan det virke som forestillingen ikke er over…..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar