Nå handler det om å vente, en ventetid som kalles advent og som før i tiden gikk så uendelig sakte. Dagene snek seg avgårde og gjorde hverdagen nesten uutholdelig. Huset ble fylt med gode dufter av bakst og smult, blandet med svette og fett.
Midt i ventetiden fant jeg en halv gris liggende og flyte i badekaret, skåret på langs, da jeg kom hjem fra skolen. Det var julematen i bare netto`en! Nå skulle hundre prosent av halve grisen utnyttes til sylte, rull og ribbe! Alle syv slagene skulle bakes, og pappas stod modell for “fattigmann”, slik han alltid fortalte oss mens han humret i vei.
Det ser ikke ut på den måten hjemme hos oss idag. Men barnens forventninger er like mye til stede nå som da. Det fundamentale med advent og forhåpninger er og forblir det samme, det gjelder bare å utnytte tiden på best mulig måte og skape glede for en selv, for familien og alle andre vi har rundt oss! Men det kan også være en tid for årsoppgjør, en selvransakelse og en tanke om noe så dypt som meningen med selve livet!
For en tid siden var det en norsk kvinne som satt inn en annonse i dagsavisen. Hun ville ha noen å feire julen med, aller helst en familie dit hun kunne komme på julaften. Hun var villig til å betale godt for det! Svarene lot ikke vente på seg. Saken fikk mye oppmerksomhet, og damen fikk problemer med å velge!
Det ble et voldsomt fokus på alle de som eventuelt sitter alene, og ikke har noen å feire høytiden med. Jeg har lyst til å flytte fokus litt. Min reaksjon var umiddelbart at folk er fantastiske! En liten annonse fra en ukjent dame, og folk sender invitasjoner fra fjern og nær. Det viser hvor mye godt det bor i folk og hvor villige man er til å hjelpe. Ikke bare å sette penger inn på en konto, eller slippe en 100-lapp på en innsamlingsbøsse. Nei, man er også villig til å ta ukjente hjem i sin egen stue for å dele varme og glede.
Advent kommer av kirkelatin; Adventus Domine. Det betyr ”Herrens komme”, og er navnet på forberedelsene før jul. Alle fester begynner med forberedelser og der vokser forventningene fram. Men kanskje er det også tid for årsoppgjøret igjen. Det er det advent handler om, ikke om å handle ting, men å handle ovenfor seg selv. Ikke bare en kosetid, men en oppgjørstid.
Hvordan er min innsats?
Har dette året gjort meg til et bedre menneske?
Har jeg blitt mer selv disiplinert, storsinnet, arbeidsom, rettferdig, tålmodig?
Advent var de første fire ukene av et nytt kirkeår, ikke slutten på det gamle. Ny begynnelse, ny start. Hvordan har jeg levd?
Ble jeg den jeg kunne ha blitt?
Kristendommen postulerer at livet er alvor fordi det har en menig. Det er ikke likegyldig hvordan vi velger å leve våre liv. Men også for oss som ikke sverger til den kristne tro, ligger det i vår rasjonelle natur at vi også har en etisk innsikt, et ansvar ovenfor egne liv og våre medmennesker.
Jeg vet at nordmenn i Arguineguin og Puerto Rico gjør en stor innsats for å hjelpe de mange kanariere som sliter med arbeidsledighet, og alle følger det drar med seg. Jeg vet at man samler inn både klær og mat, gir penger og holder marked. Mange sier de gjør det i sympati, andre i takknemlighet for å få lov til å være her. Uansett grunn, generøsiteten og innsatsen er beundringsverdig. Som Rosa på Càritas sa; “Jeg liker ikke ordet hjelpe, å dele høres rausere ut”!!
Nylig ble det avholdt et gateløp i San Agustin. Hospiten Clinica Roca donerte 5 euro pr deltager til den katolske kirkens nødhjelp, Càritas. Utrolige 1120 mennesker deltok, og både arrangører og politikere stod med åpen munn. Kanariere hånd i hånd med turister stilte opp for å hjelpe de mest trengende i kommunen. Den katolske kirken fikk penger, men den norske og svenske kirken stekte vafler og solgte kanelbullar til samme formål. En gledens dag!
Nå går vi i vente en gledens tid, hvor vi skal ha omsorg for andre og gledes ved å kunne glede! Ikke bare de som har mistet jobben behøver å gledes. Vi vet at mange som gjester ferieøya i julen har et innvendig sår som det rippes opp i hver gang høytiden nærmer seg. Mennesker som ikke har noen synlige, elementære behov vi umiddelbart kan dekke med mat og pledd.
Vi vet også at mange mennesker har et overskudd av energi og omsorg, de skal bare vises vei.
Med Håkon Blekens ord; ønsker vi fra redaksjonen i Dag & Natt alle en gledelig Jul og et Godt nytt år!
-Man må ikke spørre om meningen
