tirsdag 5. februar 2013

På Norske Vinger!

Har dere ankommet Gran Canaria så har dere troligvis tilbakelagt en lengre flyreise nylig. Kanskje har dere sittet ombord på nordmannen Bjørn Kjos`s flyselskap Norwegian. Det er nemlig ikke få ankomster og avganger dette selskapet har til Gran Canaria i uken, fra ulike nordiske byer hver eneste uke.

Denne lattermilde, sympatiske og tilsynelatende enkle nordmannen er daglig en del av mediebildet. Enten har han kjøpt en masse nye fly, til og med de nyeste 787 Dreamliner maskinene som skal tilby langturer til overkommelige priser. Og har han ikke mer enn mottatt en masse indirekte reklame for å ha kjøpt maskinene, så får han jammen masse oppmerksomhet da Boeing måtte trekke  dem tilbake, grunnet tekniske problemer som må videre utredes, pålagt amerikanske og europeiske fly myndigheter.

Som vi nå etterhvert har lært oss, er det generelt mye turbulens i flybransjen, og da tenker jeg ikke på den ristingen i kabinen som får kaffen til å skvulpe over, og magesyren til å krype oppover mot halsregionen. Nei, den bransjen har flyveledere som er underbetalte og overarbeidet, kabinpersonale og piloter som jobber til alle døgnets tider uten skikkelig kompensasjon, passasjerer som ikke er villige til å betale for det fly opplevelsen egentlig koster, og sist men ikke minst avsløringer av skyhøye pensjonsordninger og bonuser til gutta på toppen. Slik kan det i alle fall virke! Her er det så mange konflikt kilder at det virker utømmelig. Og selvfølgelig en grobunn for masse oppmerksomhet fra media. Fly og reiser angår oss jo alle!

Bjørn Kjos fikk også en hel verden til å løfte på øyebrynene da han påstod at det ikke var noen fare å fly rett gjennom askeskyene fra vulkanutbruddet på Island. Mannen selv er heller ingen som går i ett med tapeten. Han liker seg på toppen, eller i ekstreme høyder. Dokumentar program om den omtalte juristen da han klatrer i ekstreme fjellhøyder, eller presenterer sin smellvakre datter på talkshowet Skavlan, som i tillegg til å se sindig og rolig ut, har vært en av Norges beste  utforkjørere og er pilot og kaptein i pappas flyselskap. Selv er Bjørn Kjos i tillegg til å være næringslivsleder, jurist (vært advokat med skipsfart som spesialfelt) krimforfatter,  tidligere fallskjermjeger og jagerflyger i Luftforsvaret der han har en personlig fartsrekord med F-14 Starfighteren, på 2,5 ganger lydens hastighet. Bare så det er sagt.

Nå får han oppmerksomhet igjen! Denne gangen fordi han vil ansette thailandske flyvertinner.  Den norske regjeringen har sagt nei, med begrunnelsen at  han beveger seg utenfor EØS grensene. Kjos kaller det “ubetenksomt” , og rasjler med sablene. Ikke minst SAS puster lettet ut!!!! Og også norske og svenske kabinansatte i Norwegian, selv om de påstår seg få kaffen i halsen hver morgen de leser avisen, og ser nye kontroversielle utspill fra sjefen, som får grunden under dem til å riste litt.  Og Bjørn lurer nå høylytt på om han ikke skal gjøre som mange andre som møter motstand i “verdens beste land å bo i”, nemlig å pakke kofferten og dra sin “Kjos”!!

Sverige er en bra kandidat har han uttalt!!
Hva er det da som opprører folk i forhold til å ansette thailandske flyvertinner? Konkurrentene er redd for sosial dumping? Det betyr at de i sympatiens medfør er redd for at eventuelle thailandske flyvertinner ikke skal få den betalingen og arbeidstids reguleringen de har krav på? Nei, det de er redd for er konkurranse. Slik verden ser ut i dag, har man i Norge så høy levestandard og gode arbeidsvilkår at et flyselskap (på samme måte som mange andre selskaper) ikke blir økonomisk konkurransedyktige ute i den store og reelle verden. Her ute ser verden helt annerledes ut. I Spania har man nå nådd rekordhøye 32% arbeidsledighet, som reelt sett er mye høyere blant ungdommen. Den samme ungdommen som skulle vært sjeleglad for å få jobbe for et selskap som Norwegian. Så glade at de gjerne hadde jobbet for halve den lønnen som deles ut fra lønningskontoret i Norge, og gjerne med et strammere arbeidsskjema. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er så fryktelig mye verre! Dessuten er halve den norske lønnen, en meget bra gjennomsnittslønn i Spania, yrket har fortsatt en glorifisert status. Dette er ikke sosial dumping! Det å ha et arbeid, og dessuten en lønn som du kan leve for i det landet du bor er isteden “sosial status”!!!  På samme omstridt kabinpersonale fra Polen og andre tidligere østblokkland!

Det man gjør er å tilby dem et redelig arbeid der arbeid ellers ikke hadde vært å finne!
Men det er klart at som arbeidssituasjonen ser ut i Europa og resten av verden for tilfellet, kan det virke truende på det norske arbeidsmarkedet, og i dette tilfellet kabinpersonalet.
Det kan virke som det skal bli ganske utfordrende i framtiden å kunne sitte oppe på Bloksberg, som konge på haugen, på den berømte kjepphesten, og ha ekstremt gode arbeidsvilkår, høye lønninger når man jobber for noe som konkurrerer utenfor landegrensene. For der ute finnes et stort marked arbeidsløse ungdommer som hungrer etter å jobbe etter et tidskjema en nordmann aldri ville ha akseptert, og med en lønn som ikke engang hadde dekket mobilregningen til ungdommen i nord, men som faktisk hadde vært med på å heve deres levestandard fra misære til  velstand.

Se opp så man ikke biter seg i halen!!

Redaktøren