tirsdag 4. januar 2011

Godt nytt fly-år!

Kanarierne er ikke kjent som et reisende folk, sjelden har jeg venner som skal lenger enn til en naboøy på ferie. Kanskje en og annen som skal til det spanske fastlandet for å besøke sine nærmeste venner og familie. Grunnene kan være mange, de kan være kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske. Som øyboere med relativ fjern beliggenhet i forhold til resten av moderlandet sier det seg selv at en 3 timers flytur krever mer planlegging enn mange ganger ønskelig for å ta en svipptur i ny og ne.

Derimot har kanarierne lang erfaring i å ta imot ferierende, folk som følger sine drømmer og dekker sine solfylte behov sammen med familie og venner, og samtidig opprettholder den industrien som kanarierne har som eneste levebrød, og som de så sårt trenger.

Likevel vet jeg med sikkerhet at det finnes en liten drøm hos de fleste kanariere; drømmen om å få oppleve en hvit jul. For selv om juleevangeliet er så fjernt fra snømenn, lysløyper, fjøsnisser, graut og minusgrader som tenklig er, har coca cola som markedføringsmessig skapte den røde nissen på slede, brent seg inn i minnet til de fleste og overtatt som hovedrolle innehaver når desember måned nærmer seg. Selv gode venner som er født og oppvokst på armlengs avstand til ørkenstrendene i Maspalomas, beskriver ”den riktige” julen slik min barndoms jul så ut i Norge.

For de fleste av dem er nok drømmen uoppnålig. Det finnes i alle fall ingen chartertur tilbud til Skandinavia for to-tre tusenlapper der stort sett alt er inkludert. Å besøke julelandet Norge, eller Sverige og Finland for den saks skyld, er kun for få utvalgte og priviligerte. Om du ikke er så heldig å ha nære, skandinaviske venner som byr deg husrom og mat for natten. Helst skal de låne deg klær, og ikke minst hente deg på flyplassen også, for offentlig transport er dyrt. Tenk når en spansk familie skal leie skiutstyr og gå på skiskole i tillegg – ja, da bør de helst ha ordnet en sponsor før avreise!

Likevel, den snøen alle drømmer om å få til jul, lammet i stor utstrekning storflyplassene i Storbritannia og på kontinentet denne julen. Tusenvis av kansellerte avganger og lufthavner omgjort til sovesaler flerret over TV-skjermene, og gav alle som satt hjemme i go`stolen en grunn til å trekke lettelsens sukk.

Mens Europa fryser, ble julaftentempratur i Betlehem varslet til 14 grader, det vestlige Tyrkia til 18 grader, og kanarieøyene klarte seg gjennom hele desember uten at gradestokken beveget seg under 20 plussgrader. Like fullt er altså ”White Christmas” med Bing Crosby solgt i 50 millioner eksemplarer, den suverent mest solgte platen noensinne i følge Guinness rekordbok.

Men Europa kom seg hjem til jul, stort sett i alle fall, selv om det holdt hardt. For å legge ut på reise i vår moderne tid, handler ikke lenger om tilgangen på kommunikasjon, men på alle uforutsatte kjepper som til stadighet stikker seg inn i h(jula)?! Året som gikk har bydd på en del utfordringer vi tilsynelatende ikke kunne ha forutsett. De maktdemonstrasjoner som utpeker seg fra naturens side, utløser avmakt og til en viss grad forståelse. I alle fall fram til det punkt at vitenskapen kommer i kapp, og forteller at det slett ikke er farlig å bevege seg i luftrommet selv om asken fra islandske vulkaner ligger tykk og svart over Europa. Hadde engelskmenn og franskmenn visst mer om snømåking og avising, hadde et hvitt Europa blitt en eventyrlig nytelse og ikke et iskaldt kaos, som man verken materalistisk eller komunikativt klarte å takle.
Nåvel, her kan vi bare håpe at det blir lenge til neste gang, i alle fall statistisk sett. Kanskje også håper vi at erfaringer gjør oss rikere og bedre rustet!

Vi som lever på Gran Canaria har i løpet av året som gikk blitt overumplet av helt andre maktdemonstrasjoner som rammet flytrafikken. Uten varsel valgte bakkepersonalet til Iberia å gjennomføre en ”gå sakte aksjon”, der fakturering av kofferter og annen baggasje helt falt utenfor prioriteringen. Det innebar, i tillegg til mange timers forsinkelse og en overfylt flyplass, at de skandinaviske flyene reiste tilbake med baggasjen til de som akkurat hadde ankommet øya. Og de som reiste hjem, fikk ikke med seg sine tilhørigheter.

Selv ikke involverte kan levende forestille seg det kaos som oppstod i dagene etter denne hendelsen. Trusselen om at noe lignende ville skje kontinuerlig i påfølgende helger, gjorde frustrasjonen bare mer omfattende. Det vi ikke visste da, var at dette bare var barnemat i forhold til det som senere skulle komme.

I begynnelsen av desember har kanarierne en av sine få muligheter til å reise hjem før jul, da faller nemlig hele 3 fridager sammen med en helg. Mange velger å hilse på foreldre, barn og venner på fastlandet. I tillegg har vi en gledlig strøm av tilreisende turister til Gran Canaria som alltid i førjuls tider. Det var da det gikk ut et bud over Europa, at de ekstemt godt betalte flygelederne hadde tatt en omfattende pause i arbeidet og lagt ned dagens tjenestegjøring – rett over disk! De uheldigste fikk denne beskjeden mens de satt i et fly på vei fra Skandinavia til f.eks. Gran Canaria. Noen hadde rukket en 2-3 timers flytur og nådd Storbritannia før de fikk snu i luften og vende nesa hjemover igjen.

Det er første gang i det spanske demokratiets historie at det i landet ble erklært unntakstilstand. Den er forlenget til 15. januar slik at juletrafikken forhåpentligvis skal gå som normalt. Da har de fleste kommet seg til og fra sine hjem i julen, og de ”hellige tre konger” har vært på turnè og besøkt de fleste spanske hjem, der de spiser masse spanske julegotter som ”turron” og drikker champange. I den utstrekning noen har utmerket seg i feil retning får de en kull-klump lagt i skoene, mens de som fortjener en utmerkelse har fått det i form av gaver og gleder av ymse slag.

På samme måte som nissefar, tyr de tre hellige konger til trygge, primitive framkomstmidler, og viser med det at de ikke stoler på hverken Iberia, spanske flygeledere eller sentral europeeres kunnskap om snømåking. På den måten unngår de også å måle og veie håndbaggasjen, ta av seg belter, spenner, klokker, støvletter, få kofferten etterlatt på flyplassen, evakueres på grunn av bombetrussler og betale dyre dommer for overvekt!

Godt nytt fly-år!