torsdag 12. mars 2009

Dag&Natt tar ikke saken!

Vi har bestemt oss for å bli trekkfugler. Fjærene har begynt å falle av og til syne kommer gåsehuden. Vi er ikke lenger så hardhudet og barske som våre oppskrytte forfedre Vikingene. Behovet for sol, lys og varme er stadig mer alarmerende, samtidig som alle ledd i kroppen knirker av stivhet. Avisenes reiselivssider møter oss med strender og palmesus så fort vi setter oss ved frokostbordet. Ute råder et stummende mørke og våte dråper klasker mot vindusruta. Avgjørelsen tas der og da. Vi flytter til syden!!

Med oss i baggasjen legger vi ned en bunke sedler som kan brukes til kjøp eller leie av en leilighet. Vi vil gjerne ha noe i første rekke med havsutsikt, fungerende heissystem og naboer som kan språket. Det vil si vårt språk! Vi har allerede tatt kontakt med mange lokale, skandinaviske eiendomsformidlere på stedet.....det føles tryggest!

Vi legger også ned papirer på innboforsikringen fra hjemlandet, i tilfelle noe skulle bli stjålet fra oss under ferien. Hvis ikke finns det vel et konsulat som kan være behjelpelig om det verste skulle hende? Vi har også gått til anskaffelse av det europeiske trygdekortet slik at vi uten videre kan benytte oss av det lokale helsesystemet om nødvendig. Alderspensjonen og uføretrygden har vi ordnet slik at den blir sendt direkte ned til varmere strøk. For uføretrygden var det nødvedig å sannsynliggjøre helsemessig gevinst ved utenlandsoppholdet. Men kjære noen, - hvem forbedrer ikke helsen under et opphold i syden? Rekvisisjonene fra legen for fysikalsk behandling legges også ved, slik at kontinuiteten kan fortsette uten problem på stedet dit vi kommer. Litt uklart om honnørkortet fungerer på bussene der nede, og om de lokale taxiene vil akseptere rekvisisjonene fra folketrygden, men det kan jo være verdt et forsøk.

Syden – Here we come!!! Vi slår oss selvsagt ned blant andre landsmenn og melder oss inn i den skandinaviske klubben. Om ikke for annet så vil vi gjerne ta del i det sosiale samværet! Her treffer man likesinnede, faktisk flere fra samme hjemby som en selv. Sett på maken !!! Trivselfaktoren er stor, og før man vet ordet av det har man blitt en innbitt Botcha-spiller. Man blir raskt oppdatert på hvilke restauranger i lokalmiljøet som serverer ordentlig middagsmat i rikelige posjoner med saus og poteter, slik vi er vant til. Synd det ikke selges kald Ringnes fra tappekran bare – det hadde sittet fint her i varmen!!

Rett rundt hjørnet ligger dagligvarebutikken som selger livsnødvendige ting for en stakkar som skal oppholde seg over en lengre tid borte fra hjemlandet. Fersk kålrabi importert fra Ringsaker, Solbærsaft, Toro`s brunsausposer, Maria-kjeks og ikke minst tørrgjær.....underlig forresten, hvordan spanjolene får hevet bollene sine..............?

Et annet positivt innslag i tilværelsen er de ulike skandinaviske kirkesamfunnene som utover en forpliktende gudstjeneste i ukesluttet, også tilbyr aktiviteter hele uken med mye sang og musikk, temakvelder og syklubber. Også her kan man fortære tradisjonell skandinavisk ertesuppe, smørbrød og .....takk Gud.... for kanelbollene og den norske kaffen !!!!!

Kontakten med lokalbefolkningen, dvs. spanjolene foregår stort sett på markedsdagene. Da forvandles lokalmiljøet til en pittoresk og tradisjonell liten landsby slik vi helst vil se den, med sine fargerike boder og muligheter for pruting. Ikke for det vi kjøper så mye, men det er hyggelig bare å gå rundt å titte.

Oppstår det et helseproblem slik som at enkelte medisiner tar slutt, benytter vi oss av det europeiske trygdekortet. Dessverre er språkkunnskapene dårlig hos de lokale legene, og køene lange, så det gjelder å ta opp flere ting når man vel er der. Det koster i alle fall ingenting . Ikke engang engenandel !! Skulle man ikke orke å sitte så lenge på et venterom uten air-condition kan man alltids betale en slant og slinke inn hos den norske legen på hjørnet. Det koster derimot!

I og med at solen er oppe så lenge på disse breddegrader er det godt at det finns ulike alternativer å fylle dagen med – ellers skulle det bli laaannge dager. Og kjedsommelighet vet vi at kan føre til irritasjon. For det er klart det finns ett og annet å irritere seg over her nede. At det ikke finns kildesortering av søppel, at buss sjåføren kjører for fort, at ”han” i banken prater i telefonen, at julekortene kommer først etter jul, at lyktestolpene opptar hele fortauskanten, at de prøver å lure deg i elektronikk butikken, at kassadama på Spar alltid er premensturell, at språkkunnskapene generelt er for dårlige, at politiet ikke får ryddet opp i nabolaget, og at det har blitt så mye dyrere etter at euroen kom. Dessuten har vi hørt at politikerne ikke er til å stole på?

Merkelig egentlig, at ingen tar tak i alt dette. De burde jo forstå, disse spanjolene, at det tross alt er takket være oss de har det så bra. Ellers så hadde de jo kun levd av tomatodling ...........ha,ha, ha.

Kanskje vi skulle ringe til den skandinavisk gratisavisa Dag & Natt og be dem ordne opp i saken?

Hørt på Norwegian

Etter første barservering på Norwegians flyvning DY 1817 fra Las Palmas til Oslo den 19. desember 2008, bestilte jeg en kaffe og en flaske vann. Da de meget tilknepte purseren kom forbi med sin søppelvogn, spurte jeg forsiktig hva som skulle til for å få en kopp kaffe til?

- Nei, nå må du jammen vente på neste barservering! Det tar faktisk litt tid å flylle på våre bartraller igjen, svarte han stramt.

Skal innrømme at jeg ble paff!! Selv jeg som har blitt noe herdet etter de senere årenes nivåfall i servicebransjen. Det skal tillegges at flyet var halvfullt.....

- Det var da en forskrekkelig dårlig service, svarte jeg etter å ha summet meg litt.

- Å, synes du det svarte vedkommende! Hadde du ment at jeg skulle slippe det jeg hadde i hendene? Jeg holder faktisk på å samle inn søppel...., sa den fornærmede, og skulle til å gå videre.

Jeg forsøkte forklare ham at dette overhodet ikke var personlig ment, og at de som flyselskap var i sin fulle rett til å legge den serviceplanen de måtte ønske. Men på lik linje, måtte det være i min fulle rett å bemerke om jeg synes den var tilfredsstillende eller ikke.

Etter noen minutter kom det en flyvertinne fra bakre del av flyet og plantet en kopp kaffe på mitt bord, tok betalt og forsvant. Deretter gikk alle i besettningen i tur og orden forbi for å titte på dette monsteret som satt på rad 12!

Mine barn begynte etterhvert å prate litt med noen andre barn som satt et par rader bak oss. Jeg delte ut noen boller vi hadde med oss til samtlige barn. Da kom moren bort og takket meg fordi hennes datter hadde sovet under den første serveringen. Nå hadde hun våknet sulten og tørst. Men da moren spurte om å få kjøpt noe mat og drikke, hadde hun fått streng beskjed om å vente til neste servering.

Etter 2 timer og 2 minutter kom neste barservering ut..............................

Jeg har flytt Norwegian to ganger etter denne hendelsen, siste gang fra Oslo til Las Palmas i begynnelsen av februar. Historien gjentar seg. Jeg havner midt i en gjeng sporty herrer som skal ned på treningsleir. Anstendige menn med en sund innstilling til livet og i strålende godt humør. De bestiller hver sin øl og en "pannini" når første serveringsvogn trilles ut. For de som ikke vet det, er "pannini" en oppvarmet baguett, liggende i en lukket plastemballasje, hvilket resulterer i noe som ligner en innpakket våt og varm klut som daskes ned på bordet foran deg.

Da deigklumpen og ølen er fortært ønsker herrene en kopp kaffe og en cognac. De trykker på den lille serviceknappen i panelet ovenfor dem og en flyvertinne dukker opp. Men i motsetning til det de trodde, kom hun ikke for å ta opp bestillingen. Hun kom kun for å markere at her blir det minsann ingen servering før vi kommer ut med våre vogner i midtgangen igjen!!!! Seks godt voksne mannfolk blir sittende målløse.....

For å markere dette ytterligere bruker man deretter høytaleranlegget og forklarer at nå skal personalet hvile en stund, og fortære sitt måltid i ro og fred. Så om vi passasjerer vennligst vil la de være uforstyrret en tid fremover..........

Hvem i jøssenavn kan ta matpause på jobben etter halvannen times arbeidstid - dessuten alle på en gang??? Som gammel flyvertinne vet jeg hvor romslig det blir når alle trykker seg inn i gally og trekker for gardinen! Om behovet for hvile og bespisning er så prekært kan vel èn og èn ta en pause mens de andre i besettningen er til disposisjon for passasjerene. Men dengang ei !!!!

Trykker du på serviceknappen som dessuten markerer en karikatur av en flyvertinne bærende på et brett med drikkevarer, kommer personalet kun ut for å fortelle deg at du er nektet servering......... nesten med en liten skadefro selvsikkerhet som provoserer selv den mest disiplinerte passasjer. De vet jo med sikkerhet at ingen kan reise seg opp og gå til et annet serveringssted...!!

Hvor ellers i verden blir voksne mennesker nektet servering i timesvis i klin edru tilstand? Dessuten med minimale muligheter for å bevege seg, og en oppfordring til ikke å bruke midtgangen unødvendig fordi den "faktisk" utgjør deres arbeidsområde. På toppen av det hele blir du henstilt til ikke å forstyrre personalet som etter kort arbeidstid har et akutt behov for å spise og hvile alle på en gang?? Skandaløst er det eneste ordet jeg kan finne. Du kan jo forsøke å nyte medbrakt, da kommer de uten oppfordring - det kan jeg love!!!

Når andre servicevogn har trillet gjennom cabinen er det ikke lenge igjen til landingsforberedelsene. En liten forsynt dame spør etter taxfree salg ombord. Hun får til svar at det rekker de dessverre ikke i dag, dessuten har de så lite varer med ombord slik at de skal prioriteres til de passasjerer som reiser hjem fra Gran Canaria!!!

Det er patetisk å snakke om alt som var "bedre før", men jeg kan ikke la være å trekke frem et serviceprogram som eksisterte for ikke så mange år siden og som de fleste sydenfarere husker; Da var det brikker med varm mat til samtlige, påfyll av kaffe og te. Opp til flere barserveringer og individuelle serveringer så lange tiden strakk til. Da fulgte det gjerne underlegg til glasset, serviett og rørepinne. Og før allergien slo ut i full blomst også en liten peanøttpose med på kjøpet. I tillegg var det taxfree vogn gjennom cabinen, pre-pack utdelinger og vogner med ekstratilbud fra taxfree`n. Noen har sikkert også opplevd utdeling av varme kluter til vask av hendene og et lite drops like før landing.

I tillegg tok kapteinen imot en strøm av nyskjerrige barn som gjerne ville besøke cockpit og dannet en jevn kø i midtgangen sammen med trofaste toalettbesøkere. Cabinepersonalet spiste når flyet stod på bakken eller passet på å få i seg noe lett mens man varmet matbrikkene i gally.

Ikke kanskje helt ideelt i følge dagens fagforeninger men tiden gikk fort, og moro hadde vi - noe jeg tror passasjerene merket!!!!!!!!! I dag da den globale, økonomiske verdenskrisen tar knekken på det ene flyselskapet etter det andre, er det trist å observere at Norwegian snubler i sine egne servicebegreper istedetfor å utmerke seg ved hjelp av enkelhet, spontaniet og imøtekommenhet. Det satt folk pris på før, og det setter folk pris på idag.