Ta ditt eget ansvar!

-Ungdommen eier ingen ansvarsfølelse lenger, sier den ene pelskledde damen til den andre, mens de venter på baggasjen fra Alicante som forhåpentligvis snart kommer opp på rullbåndet på Gardermoen en kald desemberkveld. Damene er på vei hjem til barn og barnebarn for å feire julen på tradisjonelt vis. Tradisjonen er det barna som står for. Selv har de flyttet til varmere og mer ”kvalitetsholdig” livvstil allerede for 20 år siden. Nå er de skjønt enige om at oppholdet i Norge skal bli så kort som mulig, de lengter allerede tilbake til varmen. Den ene av damene skal passe på å få med seg et tannlegebesøk i Norge før hun vender sydover på nyåret – hun stoler ikke riktig på den spanske tannlegen. Den andre skal lagre noen Tamiflu pakker, -du vet i tillfelle , sier hun og påpeker håpløsheten over at disse medikamentene ikke kan fåes reseptfritt på spanske ”farmacias”! Begge er enige om at de må besøke en tredje vennindes barnebarn er bosatt hos mormor på solkysten, men som har dratt hjem for å føde sin førstfødte, for å få med seg fødselspenger og barnetrygd.
– ”For å komme inn i systemet”, som en av damene uttrykte det!

Kanskje har de funnet den ultimate lykken, den perfekte kombinasjonen mellom to ”velferdsstater”. Det er godt å ha norsk pass og tilhøre landet som nå for tredje gang er kåret til det beste stedet i verden å bo. Da hadde nominasjonskomiteen glemt å titte på værmeldiga. Gradestokken, vindstyrken, nedbørsmengden , glattføret og mørket var ikke tatt i betraktning. Som nordmann er du automatisk en del av oljemiljonærklubben, en attraktiv klubb med inngangsparti som et nåløye. Som nordmann tilhører du et folk kun forsvarer, ikke kriger. Et folk som argumenterer for likeverd og fred, som bidrar i alt fra internasjonal fredsmegling til nødhjelp og miljøvern. Med andre ord som nordmann med norsk pass har er du egentlig i besittelse av det beste internasjonale visittkort det overhodet er mulig å ha. Det oppdaget jeg allerede som 19 åring da jeg kom til Sveits som au-pair og var plutserlig en del av et internasjonalt miljø for første gang. Sjelden eller aldri har noen noe imot en nordmann, - bortsett fra hans sterke nasjonalfølelse, og derav kanskje også en god porsjon selvgodhet!!!!

Spania har aldri vært kåret til ”verdens beste land å bo i”, bortsett fra av over 40 – 50 000 nordmenn som indirekte har gjort det ved å flytte dit. Her føler man åpenbart at lyset og klima hjelper på alt fra depresjoner til fysiske helseproblemer, eller allmenn forbedring av livskvaliteten. Det har ikke vært alle forundt å kunne forflytte seg til sydligere strøk. En følelse av forpliktelser for yngre og eldre har vært en av grunnene, en utilstrekkelig økonomi en annen grunn, eller bare en uteblivelse av eventyrlyst har forhindret andre ”syden trengere” i å flytte på seg.

I og med EØS-avtalen har nordmenn i ”syden” fått flere og bedre rettigheter, dvs. like rettigheter som innbyggerene i det landet de har valgt å bosette seg har. Ikke verst! At man ikke synes de rettighetene er tilstrekkelig har ikke gjort at man har engasjert seg i sine nye landsmenns svakere rettigheter. Nei, i tillegg til at den norske pensjonen ettersendes og utbetales i Spania, at NAV har åpnet lokalkontor på Solkysten for å bedre kunne betjene nordmennenes rettigheter og krav. Norske politiske partier har åpnet lokalkontorer i ”Syden” for bedre å sikre seg disse stemmeberettigede nordmennenes stemmer hjemme i Norge.

Nå leser man at ”syden nordmennene” har begynt å dra på åra. Mange er pleietrengende og har fått kroniske og uhelbredlige sykdommer som Alzheimer. De krever nå at Norge tar ansvar og bygger opp et norskt helse- og pleietilbud til dem, der de befinner seg i Spania!!!!!!!!!! De er ikke spesielt fornøyde med det lokale tilbudet som de gratis kan benytte seg av gjennom EØS-avtalen, og det europeiske helsetrygdekortet. At det må duge for den spanske lokalbefolkningen får så være, men er du nordmann kreves noe langt bedre. Dessuten snakker ikke det lokale og offentlige helsevesenet norsk, hvilket forstålig nok hadde vært en fordel. At de selv ikke snakker spansk etter 20 år i Spania tillempes det fakta at de knapt har sett en spanjol siden de kom dit. De er medlem av den norske klubben, spiller bridge med nordmenn, spiller bocca og golf med nordmenn og er med på Sjømannskirkens alle arrangemanger fra bazarer til gudstjenester. Jeg kritiserer ikke, bare konstanterer fakta!!

Norge svarer forløpig at de er velkommen hjem om de blir syke. Da med alle de rettigheter andre nordmenn i Norge har i forhold til sykehjem, hjemmehjelp etc. etc. Alternativ 2 er å bli der de er og ”ta til takke med” de lokale rettighetene. Alternativ 3 er å selv betale for privat helsetjeneste i den utstrekning det er behov for det.

Ikke alle har 3 alternativer å velge på, når alderdommens ubarmjertighet setter inn. Deres argumenter for at Norge må ta ansvar og bygge opp et norsk helsetilbud i deres umiddelbare nærhet, er at de har spart norske staten for masse penger ved å bo så lenge i utlandet(?)

Mine tanker går tilbake til de to pelskledde damene på Gardermoen som synes ungdommen bør ta ansvar. Jeg synes eldre sydenfarere bør ta mer ansvar! Man kan ikke ta det beste fra to stater og skape sin egen suverenitet. Vi er alle nødt til å velge. Daglig tar vi små og store valg; idet du velger det ene, velger du bort det andre! Det er ingen menneskerett å bli forstått på norsk, hvorhen du beveger deg i verden. Det er ingen menneskerett å kunne flytte fra Norge. Det er heller ingen menneskerett at det norske helsevesenet skal pakke snippsekken og flytte etter deg fordi du har fått muligheten og viljen til å flytte til et annet land. Det er ingen konstant tilstand å føle lykke, men kanskje de som har trivdes de seneste 20 årene i syden, har fått en større tildelt opplevelse av lykke enn de som aldri hadde muligheten til å bosette seg nærmere ekvator, lyset og varmen. Kanskje man som eldre og fornuftig skal legge bort egoismen og istedet føle takknemlighet for å ha fått muligheten til å tilbringe alderdommen under palmene etter eget ønske, med norsk pensjon og uføretrygd på baklomma, et europeisk helsekort med alt hva det innebærer og sist men ikke minst en ”velkommen tilbake” billett til det landet som er kåret til verdens beste land å bo i!