Prinsessa på erta

Det var en gang en prins som så gjerne ville ha en prinsesse, men det skulle være en ordentlig prinsesse. Så reiste han hele verden rundt for å finne en, men overalt var det noe i veien. Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prinsesser, se det kunne han ikke være sikker på. Det var alltid noe som ikke var så ordentlig.

Slik starter eventyret av H.C. Andersen om Prinsessen på erten.

…..videre fortsetter historien; Da skjønte de at dette var en ordentlig prinsesse, siden hun kunne merke erten gjennom tyve madrasser og tyve edderdunsdyner. Så ømskinnet kan bare en ordentlig prinsesse være.

I Spania finnes det to ektefødte voksne prinsesser, begge søstre til tronarvingen og døtre til nåværende konge og dronning. Den yngste heter Cristina de Borbón y Grecia. Ei dame som alle trodde var en ordentlig prinsesse etter H.C. Andersens prinsipper. Det har i løpet av de siste to årene vist seg at om noen hadde kvalitets testet henne tidligere, så hadde de helt sikkert funnet ut at ved bare å legge en enkel skumgummi madrass over erten, hadde hun sovet dypt og uberørt.

Nå er det imidlertid grunn til å tro at hun har noen søvnløse døgn på nakken. Men det er i og for seg ingen ytre tegn som tyder på det. Hun er prinsessen som sjelden gikk i Askepott sko. Holdt en nøktern stil og ble ofte observert spaserende til jobben med skulderveska slengende, en kopp kaffe i høyre hånda og et nedsenket blikk på vei inn til Fundación La Caixa (katalansk bank) der hun hadde ansvaret for kulturelle arrangement.

Så traff hun sin utvalgte. På en arena hun likte godt. Iñaki Urdangarin var en av landet store sports helter. Et spansk svar på en vaskekte langrennsløper fra Trøndelag. Han spilte på OL laget i håndball, representerte kongeriket på sitt ytterste, var nest yngst av syv søsken og så både klok og fin ut. Hele 1,97 cm på strømpelessen. Her var det tydeligvis både vett i panna og stål i ben og armer. Og alle hjerter gledet seg!

Det ble et frydefullt bryllup i 1997, og fire barn kom som perler på en snor. De bosatte seg i Barcelona. Iñaki ble utnevnt til Hertug av Mallorca og fikk gatenavn oppkalt etter seg. Han var Askeladden som hadde vunnet prinsessen og halve kongerike.

Ja, jeg sier halve kongerike, for resten fikk han dele med sin eks svoger, Jaime de Marichalar som giftet seg med Spanias andre prinsesse Elena. I dag observert i fargesprakende outfits, altfor korte bukser, uten strømper i skoa, telefonplugg i øra og med et fraværende blikk på samtlige av landet motevisninger. For å sitere sensasjonspressen i Spania. Det ryktes om et stort forbruk av kokain. Han er stadig presentert i pressen, men kun i bilder, sjelden i tekst. Man mener vel at bildene prater for seg. Inget unntak som ikke bekrefter regelen dog. For et år siden fikk han en verbal omgang i forbindelse med at sønnen, alle helgeners Froilan (han heter faktisk Froilan de todos los santos) skjøt seg selv i beinet, etter at pappen hadde latt han få ha ubevoktet tilgang til skytevåpen.

Nåvel. Den andre av Spanias svigersønner, den olympiske mesteren Iñaki fikk desto mer oppmerksomhet. Han hadde lagt håndballen på hylla og startet et eget firma. Arbeidsom kar. Tilsynelatende suksessfull og velrenommert. Firmaet het Nóos og hadde som formål å skaffe til veie økonomiske midler fra ulike ledende markedsaktører, såkalte sponsorer. Pengene skulle brukes til veldedighetsformål for barn. Spesielt barn i utsatte situasjoner som gjennom idrett skulle få en økt livskvalitet. Nobelt og vakker.

Iñaki hadde en partner fra Mallorca ved navn Diego Torres. Iñaki´s kone, prinsessen på erten var medeier selv om hun ikke figurerte på lønningslisten. I styret satt også prinsessens hoffnarr og sekretær, en betrodd mann som siden mange år har inngått i kongens hoff. Anbefalt og arrangert av kongen selv, for å passe på hans lille prinsesse.

Den lille prinsesse familien hadde kjøpt seg et nydelig hus i det luksuriøse kvartalet Pedralbes i Barcelona til den nette sum av 7,3 millioner euro, der de hadde gjort noen reformer for ytterligere 600 000 euro for å tilpasse heimen til deres og barnas behov. Men plutselig bestemmer de seg for å ta et par år i utlandet. Valget faller på USA, og de flytter til Washington for å forbedre språkkunnskapene.
Samtidig som de bor i utlendighet, jobber spanske økokrim i stillhet med prosjektet Nóos. I ettertid kan det virke som noen på innsiden tipset kongehuset om at prinsessefamilien kanskje burde forsvinne ut av medienes strålkastere en periode. For alles  beste.

Så sprakk såpeboblen! Iñaki´s partner ble tauet inn til forhør. Her hadde man funnet masse grums i regnskapet. I følge statsadvokaten helt åpenbare feil og mangler som lyste rødt i bokføringen. Dessuten nøstet man inn forbindelser til skatteparadis og skjulte kontoer. Partneren Diego Torres innså etter endel fortvilte forsøk på bortforklaringer, at her kom han helt enkelt til kort. Han hadde kjørt seg inn i en mørk blindgate. Og for ikke å stå alene med fornedrelsen synes han bare det var rett og rimelig å dra med seg prinsessen og hennes olympiske mester ned i møkka.

Mens rettsaken mot Iñaki har pågått, han man i all stillhet fjernet bildet av ham på kongehusets nettsider. Man har nedmontert gateskiltet på Mallorca som innehar hans navn. Og man har fra offentlig hold fratatt han alle noble titler. Prinsessen og Iñaki ble pålagt å selge heimen i Barcelona og har flyttet i eksil til Sveits (av alle steder!!).

Iñaki Urdangarin er i dag tiltalt for å ha brukt sin posisjon som nært medlem i kongefamilien til å skaffe seg inngang hos de fleste. Mange mener han har fått god hjelp av kongen selv. I all iver etter å være “kamerat” med kongens svigersønn åpnet mange lommeboka på vid gap. Det var bare det at pengene aldri gikk til noen form for annen veldedighet, enn til hertugparet selv, og mer eller mindre lysskye formål. Mange av de som gav penger hadde nok en mistanke om at så var tilfelle, men i korrupsjonens mekka er det få som sliter med ryggmargsreflekser når det kommer til slikt! Å spise kirsebær med de store, vet man i Spania at ikke er gratis!

Den oppnevnte aktor i saken er kanskje den mannen i eventyret som er minst spansk på så vis. Han har nemlig jobbet iherdig for å bevise at dette er så stort, at det kan ikke ha gått prinsessen hus forbi. Hun har brukt et forgylt kredittkort i selskapets navn uten å reagere på at  betalingsevnen var ubegrenset. Hun hadde tilgang til en ønskebrønn uten bunn….., selv om hun påstår at hun ikke hadde aning. Hun sov søtt og uforstyrret om natten uten å merke erten!!!

Med andre ord hun var ingen ordentlig prinsesse!

Den 8. Februar står hun tiltalt for retten i Spania. Det om ikke annet gjør henne historisk, nesten eventyrlig!

Yes, this is Christmas….

Så er vi der igjen. Måneden da masse kalorier skal inn under vesten på relativt kort tid, for så å forbrennes i noen korte helvetesuker under fysisk og psykisk benkepress i begynnelsen av det nye året. I tillegg skal vi befri oss selv fra en stor prosent av årets opptjente midler i form av “overraskelser” til familie og venner som  allerede er i besittelse av det nyeste markedet har å tilby. Vi skal dessuten ta oss tid til å lukte på stemningen, kjenne barndommens vemodige minner legge seg som varm vatt rundt hjerterota, hoste opp gamle sanger og melodier fra glemselen og helle nedpå med søtvin uten å sette mandelen i halsen.

Yes, this is Christmas…
Her nedpå Gran Canaria sitter liksom den naturlige julestemning litt lengre inne for oss nordboere. Ikke så gode føreforhold for mannen som skal komme med reinsdyr og slede vil mange si. Likevel er det mer snø i skrivende stund like nord for Roma, enn det som er å skue på Trysilfjellet. Men der julens budskap hadde sin opprinnelse var det min sann så varmt at man både kunne bo og føde i et åpent stall. Dessuten var det ingen menn med røde toppluer å oppdrive i Betlehem på den tiden. Gaver til verdens mest berømte guttebarn ble brakt ham av tre vise menn. Symbolsk sett de samme tre menn som kommer hit på Gran Canaria på 13:ende dagen med gaver til kanariske barn.
Med dagens ustoppelige, globale oppvarming er det kanskje like bra å venne seg til en ny type julestemning. For som Øystein Sunde skrev; noen tror på Gud og andre tror på Djevelen,..men de fleste tror at bilen er begges stedfortreder! Og for oss som ustanselig vil til Gran Canaria står flyselskapene i kø for å tilby billettpriser snart under dagens busspriser mellom Oslo og Kolbotn. Men alt har en pris, om ikke å regne i kroner og øre!

Derfor blir også ventetiden og advent en tid for refleksjon og eksistensielle spørsmål. Hvorfor er vi her? Hvordan kom vi til? Og hvor er vi på vei?

Apropos vise menn, så skrev kreftsyke Per Fugelli, norsk lege og professor i sosialmedisin nylig at mennesket er ikke bare biologisk, men også eksistensiell og  en sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen; Verdighet, Handlingsrom i eget liv, Tilhørighet, Mening og Trygghet.

I folkehelsearbeidet er det et evig gnål om individuell livsstil. Du er din egen helseminister med dyr betalt, privat coching. Hvis du bare steller pent med fettcellene og muskelcellene dine, får du god helse. Det er ikke sant, fordi mennesket er mer enn en privat kropp. Mennesket er også sjel og flokk.
Per Fugelli skriver videre at Jesus og kompani, det vil si de første sosialdemokrater, jaget pengevekslerne ut av tempelet og advarte mot dansen rundt gullkalven. Nøysomhet og rettferdighet fordeling, ikke penger som lykkemål, skulle sikre mennesket og samfunnet. I dag har mange dollartegn i stedet for god samvittighet i øyene.

Og da kommer vi til et tema som er gjennomgående i desemberutgaven av Dag&Natt. Hvor viktig det er å føle tilhørighet. Det være seg  i et kirkerom, en forening, et arbeidsmiljø eller en vennekrets. Det gir trygghet. Men man kan også tilføre fellesskapet noe mer gjennom et meningsfylt arbeid. Slik Hattedamene er et godt eksempel på. Å utføre noe i fellesskap gir ofte en følelse av handlingsrom i eget liv. Kan energien og kraften  dette skaper gi en hjelp til andre, som ved en utstrakt arm kan føle verdighet i sitt liv, ja da er i følge professor Fugelli de grunnleggende 5 daglige behovene dekket.
Drikkes det dessuten et og annet glass vin, får vårt legeme sine sårt tiltrengte antioksidanter, latteren sitter løsere, noe vi vet at forlenger livet!

Om man hedning eller velger å tro på det kristne evangeliet og Jesu lære, så er nestekjærlighet det som triumferer alt, i politisk forstand kalt solidaritet. Derfor er også kirkene på Gran Canaria så mye mer enn formidlere av de kristne budskap. Med sine åpne dører og lette tilgjengelighet gir de mange mennesker en følelse av tilhørighet og en mulighet for sosialt samvær. Vafler er ikke bare kalorier, men også hjertevarme, i følge norske sjømannskirken. Mennesket er som sagt sjel og flokk, en sosial skapning med et stort behørighetsbehov. Den siste tiden har det vært mye grums og triste signaler rundt den svenske kirken. Også for oss som står utenfor og titter inn. For oss som ønsker å trygge et fungerende samfunn rundt kirken. For oss som har barn som skal vokse opp i nærmiljøet, og for alle som hver dag står opp for å gjøre en god jobb og en innsats for andre. Noe som for øvrig er selve kjennetegnet ved kirken. Nå ønsker vi å be sammen. Ikke til Gud, men til kirken selv; Gjør døren høy, gjør porten vid!

Var det ikke Doris Lessing som i et TV-intervju en gang ble spurt om hva hun synes kjennetegner et godt menneske? Hun svarte: ”et godt menneske er et menneske som får andre mennesker til å føle seg vel”.

Et godt ord til hver og en i sær!

Med ønske om en fredfull Jul og et Godt Nytt År!

I have a dream

Da har det gått et helt år siden San Agustin ble fylt opp med glede og solidaritet. En drøm hadde gått i oppfyllelse. Nesten 1 300 mennesker hadde møtt opp på et arrangement som tilfredsstilte så mange drømmer og så veldig få forventninger.

Det begynte med en telefonsamtale til etaten for kultur, idrett og fritid i kommunen San Bartolomé de Tirajana (San Agustin, Playa del Ingles og Maspalomas) med et ønske om å organisere et gateløp i San Agustin.

Hvorfor? Jo, kanskje fordi idretten og dens miljø i så stor grad har preget min oppvekst på bare godt. Kanskje fordi man ønsket å gjøre noe for en liten bydel som San Agustin, turismens vugge på sørsiden av Gran Canaria, men også en bydel med egen identitet, kulturelle minnesmerker, et rolig atmosfære, stor trivselsfaktor og ikke minst hjembyen til mange fastboende. Et eksisterende bevis på at fastboende kan leve sitt eget liv midt i turismens tilstedeværelse uten noen tydelige skillelinjer. En symbiose av mennesker med ulike nasjonaliteter og forutsetninger som likevel har de samme mål for dagen; Nyte den i aller største grad!

At noen går på jobben, mens andre går sin faste promenade på stranden utgjør ingen tydelig skillelinje i miljøet. At noen kjøper Canarias7 , der andre kjøper Expressen går upåaktet hen. Begge kjøper en lotto-kupong! Alle venter på at brødet skal komme nystekt ut av ovnen på Spar, og kjøper den samme yoghurten på tilbud. Vi benytter de samme restaurantene, drikker den samme vinen, og sitter side ved side i venterommet på sykehuset. Er det det som kalles den perfekte turistintegrering? 

Nåvel, et gateløp som kunne synliggjøre denne fantastiske integreringen. En festdag i San Agustin med mosjon og idrett i fokus. Ansvarlig for Sportsetaten (consejal de deporte) Roberto Martel, var ikke umulig ved vårt første møte, om enn noe skeptisk. Etter flere møter kom det fram at kommunen støttet fullt og helt vårt arrangement men satte selvfølgelig visse krav. Vi måtte kontraktere et eksternt firma som skulle montere infrastrukturen, dvs. målområdet, tidtaking, speaker, strøm, scene, mikrofoner, premier, plakater, nummerlapper og mere til. Hoppsan, det var uforventet. Med liten eller ingen erfaring fra å arrangere lignende events i Norge/Sverige trodde jeg i min naivitet at sportsetaten i kommunen kunne stille opp med den type rekvisita. Men den gang ei!

Det var da jeg banket på døren til Hospiten Clinica Roca, og sa jeg behøvde en umiddelbar sponsor. Tiden var knapp, avgjørelsen måtte tar på 48 timer. Var de villige til å betale for at min drøm skulle gå i oppfyllelse? Bak meg hadde jeg en fantastisk gruppe mennesker; “Los Suecos”. En komité eller kall det “syklubb” om du vil. Bestående av totalt 8 mennesker, samlet rundt et felles ønske om å fremme svenskenes betydelse i oppstarten av turismen for 50 år siden. Ann, Jens Ole, Karin, Tina, Lena, Elizabeth og Birgitta. Vi hadde jobbet iherdig, vi hadde planene, vi hadde opplegget, men vi manglet pengene!

Hospiten Clinica Roca svarte et uforbeholdent JA!!!! – veien har aldri vært kortere vei til kommunekontoret og sportsetaten!!

Forundringen var derfor mektig stor da jeg traff Rosa Masek fra den katolske kirkens bymisjon Cáritas rundt det samme bordet! Hun hadde også en drøm, den samme drømmen som meg. Hun ønsket et gateløp, noe hun hadde kjempet for i over to år. Hennes motiver var langt fra egoistiske. Cáritas avdeling Caipsho som hjelper husløse i kommunen har ikke lenger råd til å betale to sosionomer som er de eneste som opptar lønningslisten, resten jobber frivillig. 

Som et lite paradoks, er ansvarlig sportssjef i kommunen, samme person som er ansvarlig for sosial anliggender. Cáritas med sine to sosionomer avlaster en stor del av kommunens ansvar som de har løftet over på kirken og de frivillige, fikk jeg lære meg den dagen. Nå ville Rosa ha et gateløp med en mulig inntekt til Cáritas. Hun fikk avskjed! “Los Suecos” fikk sin drøm oppfylt, Cáritas fikk vente til neste anledning. 

Den kvelden ringte Rosa  meg og spurte om det var mulig at vi med vårt gateløp kunne donere noen sårt trengte kroner til hennes Cáritas. Jeg hadde allerede slitt med en vond smak i munnen siden jeg forlot kommunekontoret den formiddagen. 

Jeg svarte; “Rosa hvordan kan jeg gi deg en del av inntekten, hvor skulle det komme fra? Jeg vet jo ikke hvordan jeg skal betale for selve arrangementet engang, om det nå ikke hadde vært for Dr. Cristina Roca på Hospiten Clinica Roca”. 

Den enorme gleden over å få arrangere et gateløp hadde avtatt litt i styrke, da jeg hadde neste møte med sponsoren Hospiten Clinica Roca. Jeg fortalte om min samtale med Rosa Masek. Det var da det skjedde! Det var da Elisabeth Svele på Clinica Roca tok opp telefonen. Det var da beskjeden kom fra Dr. Cristina Roca at dette skulle de ta på sin kappe; For hver eneste en som stiller opp på gateløpet (som er totalt gratis for hver eneste deltager, store og små), så gir Hospiten Clinica Roca 5 euro til Caritas. 

Den dagen var det mange drømmer som gikk i oppfyllelse. Nå var det bare å brette opp armene. Som sagt, så gjort!

Mot alle odds, det kom nesten 1300 påmeldte!!! Hele San Agustin ble en familiefest. Den norske og svensk kirken stilte opp med vaffelsteking og kanelbullar, hoteller og restauranter gav fine premier. Eldre og unge løp eller gikk hånd i hånd, spanjoler og turister, utkledde guider, små unger med medaljer rundt halsen…

Søndag den 10.november braker det løs igjen. Vi gir oss ikke!! Hjelp oss å bli så mange fler. Det finnes kategorier for små barn, det finnes en kategori for deg som løper på tid, og det finns en solidaritetskategori for deg som bare ønsker å bidra både til glede og hjelp. Ta med deg hele familien, naboer og venner og hjelp oss å oppfylle nok en drøm!

"A relaxing cup of café con leche in la Plaza Mayor"

Etterhvert har livets brutale realitet lagt seg som et sørgelig slør over den spanske hovedstaden, og tatt et dødelig strupetak på den olympiske komiteen som la sin sjel i å ta hjem et OL til Madrid i 2020 , - på tredje forsøket!!! 

Men den gang ei! Og som om det ikke var nok, står de strippet tilbake på tillit, anseelse og et markedsføringsbudsjett de i utgangspunktet ikke hadde.

Men det mest oppsiktsvekkende er kanskje idiotforklaringen av Madrids borgemesterinne, Ana Botella eller Ann Bottle som hun nå mere kalles på folkemunne. Hennes tale, ment som en frierferd til den internasjonale olympiske komite i Buenos Aires har fått masse oppmerksomhet og går som en farsott på youtube, på lik linje med alt annet som vekker avsky eller begeistring i våre dager. 

Ana Botella, er fruen til den tidligere konservative statsministeren i Spania, José Maria Aznar, og har av mange blitt beskylt for å ha fått tildelt jobben som en liten bonus, eller “fjær i hatten” til hennes  avtroppende mann, og som overhodet ikke har noe med hennes egne meritter å gjøre. Vel, nå hadde hun altså sjansen til å dra hjem et OL, en sjanse hun lot gå fra seg i dèt hun åpnet munnen. Hennes dårlige engelskkunnskaper burde i utgangspunktet vært det første som begrenset henne fra å åpne munnen på en slik forestilling. At hun forsøkte å kompensere de manglende språkkunnskaper med teatralske uttrykk a là Shakespeare med dertil markante gestikulasjoner og en mimikk som grenset til det burleske gjorde at selv den mest innbitte, spanske patriot følte seg latterliggjort. Selv forsvarer hun seg med at hun kun forsøkte tydeliggjøre et språk det ville være galskap å si at hun har i sin hule hånd. Men hun påstår hardnakket at hun behersker engelsk, selv om uttalelsen tilhører en forgangen generasjon!!!

Nå har hun i alle fall servert showbiz sektoren et fruktfat de kan gotte seg med. Også i den bransjen sliter de med stor arbeidsløshet som ellers i Spania. Nå er det derimot full sysselsetting med å lage parodier, video-klipp, revyer og stand-up show med Ann Bottles tale (botella på spansk betyr flaske) til grunn. 

Den mest attraktive frasen fra talen; “A relaxing cup of café  con leche in la Plaza Mayor” har dessuten gitt næring til tekstilindustrien som febrilsk jobber overtid for å trykke opp nok T-shirt til folket. 

Humoren har nok ikke vært noe særlig til glede for Ana Botella, hun har blitt gjort til latter for en hel nasjon, og det går nok veldig lenge før hun holder en tale på engelsk igjen. I kjølevannet av dette nederlaget har også andre politikere fått så hatten passer, og parodier har blitt gjort på de fremste statslederne i dette landet som ikke engang kan takke for maten på engelsk!

Det er med andre ord mye å ta av for den som lever av satire og ironi på andres bekostning. Paradokset i det hele er at spanjolene selv har skapt denne ydmykelsen, denne totale blottleggelsen av et stort problem som hele nasjonen sliter med, ikke bare Ana Botella. Nemlig den totale mangelen på engelskkunnskaper!!!

Og det er ikke bare morsomt. Det er snarere riktig trist fordi ikke bare er gamle, fine fruer av tidligere statsledere som innehar posisjoner de ikke er klassifisert til, som sliter med inglishen. Det er også de yngre generasjoner. Derfor er det som kunne bli virkelig morsomt med Ana Botellas tale, kanskje det faktum at man gjennom gledes tårer og hikstende latterkramper fikk satt fokus på et stort, reelt og viktig problem som landet sliter med. 

Hva er det da som gjør at spanjolene er så dårlige på engelsk?? Jeg tror vi kan begynne med stormannsgalskap. Å tilhøre et stort språkområde, utgjør en sovepute for spanjolene. Man regner at rundt 500 millioner mennesker er spansktalende på verdensbasis. Nødvendigheten av å lære seg engelsk føles rett og slett ikke tilstedeværende. 

Det neste er selvfølgelig et skolesystem som ikke legger vekt på språkkunnskaper. Engelsklærere som aldri har vært utenfor landegrensene, og som innehar en uttalelse man ikke forstår selv om man legger godviljen til. De manglende engelskkunnskapene og usikkerheten gjør at man tar sats og løper over setningene slik spansk kabinpersonale på flyet har en tendens til å gjøre. 

I tillegg eksponeres ikke spanjolene for språket. Man dubber alle filmer og intervjuer på engelsk, noe som er en kunstnerisk og kulturell forbrytelse. Men den skjebnen deler spanjolene med de fleste europeer. Du er altså skjermet fra den engelsk språklige verden, enten du vil eller ei. Det betyr at den som mot alle odds lærer seg en god teoretisk og grammatikalsk engelsk, likevel vil ha problemer med uttalelsen. 

Denne mangelen på engelskkunnskaper har kanskje ikke vollet spanjolene så store problemer som nasjon fram til nå. Turistene har strømmet til uansett, og reiser de på ferie til det store utland vil de helt sikkert finne en som kan oversette det nødvendigste til spansk.

Men i dag blir det veldig tydelig, da landet sliter med nesten 30% arbeidsledighet, og 52% blant unge mennesker i alderen 18-25 år. Selv med universitetsutdannelse har de problemer med å få jobb i et annet land der deres kompetanse er mangelvare, og hvor de skulle få ansettelse på dagen…..- om de bare hadde behersket engelsk!

Dette er ikke morsomt i det hele tatt! Derfor er det meget spesielt at en hel nasjon, og ikke minst ungdommen selv har samlet seg rundt nedverdigelsen av Ana Botella`s  manglende engelskkunnskaper og idiotiske uttalelse. La oss håpe at de egner et øyeblikk til selvgranskning og en titt i speilet. For om denne bølgen som rir på sosiale medier for tilfellet er et uttrykk for selvinnsikt og ikke minst selvironi, ja da kan det blir riktig morsomt. Først da kan trenden snu, og kravet om bedre undervisning, rett til filmer på originalspråk, stipend til utenlandsreiser og utveksling gjøre at det ikke gjorde noen ting at Ana Botella måtte ofres til fordel for en god sak!

I mellomtiden kan jeg fortelle at mine barns begeistring over ny skole, sympatiske lærere og hyggelige bekjentskaper dempet seg noe…, når guttungen sier; “Men vi har fått Ana Botella i engelsk mamma”………..

Las Palmas - et gledelig valg!

FOTO: El Coleccionista De Instantes

Gratulerer!

Du har valgt å tilbringe sommerferien på Gran Canaria. Et fornuftig valg. Du vil oppleve en ro som senker seg over øya og gir deg armsleng, en følelse av frihet og en mulighet til å utforske øya uten trengsel fra den store turistmassen. Velger du å tilbringe tiden på sydsiden vil du nok måtte dele stranden og parkeringsplassen med spanske storfamiliene fra innlandsbyene på øya, som på samme måten som utlendinger, søker seg til sol og bad når de har late dager. August er dessuten fellesferie i Spania, og spanske barn begynner ikke på skolen før i september.

Du vil oppleve at den berømte varmen ved Middelhavet som gjerne viser 40 plussgrader, har svalnet  når den inntar Kanariøyene. Her er temperaturen stabil, og kveldene er helt himmelske. Dog kan vi bli hjemsøkt av noen dager varmebølge, som oftest skyldes sirocco med sand vinder fra Sahara ørkenen. Da er det bare å bite tennene sammen, og ligge med tærne konstant i Atlanterhavet.

I denne utgaven av Dag & Natt har vi gitt provinshovedstaden Las Palmas ekstra stor plass. Dette ene og alene fordi den fortjener det. Det handler om  en moderne storby med en lang, hvit sandstrand og en kystpromenade hvor du finner hvitvins drikkende tavernagjester i salig blanding med joggende mosjonister som alle har samme mål for øyet, nemlig å se og bli sett mens man nyter det man trives aller best med.

Ønsker du å benytte anledningen til å besøke noen av de andre Kanariøyene, gir vi deg et generøst tips til øyhopping! Om ikke annet håper vi å pirre din nysgjerrighet med å presentere noen særegenheter hos de enkelte øyene, som kanskje gjør at du tar turen dit neste gang! Anita og Birger Løvland`s turguider er blitt velkjente for nordmenn som går turer i fjell- og kystområder i sydligere strøk. De har en unik kjennskap til Kanariøyene og deler i sommerutgaven av Dag & Natt noen av sine erfaringer og kunnskap med våre lesere.

Glem ei at mye av kulturen ligger i spanjolenes gastronomi, og at øya fråtser i kortreiste og økologiske produkter til en billig penge. Lokale oster, viner, øl, fisk og ikke minst grønnsaker og frukt er absolutt noe som anbefales å prøve. Ta en avstikker, gjør noe “kanarisk” og fremfor alt ha en fantastisk sommer på Gran Canaria!

Redaktøren

Hvem skjuler seg i Norge…..

Terroristen José ”Ternera” ansvarlig for mer enn 800 drap

Den ettersøkte ETA-lederen Jose Antonio Urruticoechea (som også går under navnet “Jose Ternera”) har hatt et friår i Norge, på statens bekostning tror man. Offentlig har han vært på rømmen i 10 år. Den middelaldrende mannen med baskerlua er alt annet enn en rolig turist som nyter av norsk natur. Han er i en kortversjon, ansvarlig for  mer enn 800 mennesker død. Han begynte sin kriminelle bane allerede i 1968, og ble medlem av ETA i 1970.


I 1990 ble han dømt til 10 års fengsel i Frankrike, men sendt tilbake til Spania i  1996 der han ble sluppet fri år 2000. Man holder han som  ansvarlig for attentatet mot Guardia Civil i Zaragoza der 11 personer omkom i 2002.

Den spanske kvinnen Rosa Maria Alcarez er en av de som stiller seg helt uforstående til at denne massemorderen angivelig skal ha levd i skjul i Norge. Hun mistet nemlig sine små tvilling jenter på bare 3 år, samt sin bror i attentatet i 2002. “Ternera” skal ha flyktet fra Spania  i 2003, etter å ha blitt siktet for bombeangrepet i Zaragoza, der ytterligere 3 barn og 6 voksne,  i tillegg til tvilling jentene ble drept. I 1996 ble han funnet skyldig for angrepet på Plaza de la Republica Argentina i Madrid, hvor 12 sivile vakter mistet livet.

Tvilling jentene Esther og Miriam som ble drept av ETA

ETA har nå inngått en våpenhvile, som de har fornyet flere ganger. Siste ETA-angrep ble utført i april 2011, da en vakt ble skutt av to ETA-medlemmer som nektet å stoppe ved en politikontroll i byen Valliere i Limousin. Det har tidligere vært kjent at Norge spilte en rolle i prosessen som ledet frem til våpenhvilen, og det kommer nå frem i pressen at ETA-medlemmer har oppholdt seg i Norge for å møte representanter fra den spanske regjeringen.

I stortingets spørretime som ble direktesendt på spansk TV i mars, fikk statsminister Mariano Rajoy dette ubehagelige spørsmålet om han visste at ETA-terrorister befant seg i Norge. Svaret var negativt.

Likevel går spansk presse ut og forteller at den norske regjeringen har besluttet å ikke lenger gi politisk asyl til ETA som har hatt periodevis oppholdstillatelse i Oslo mens man angivelig har hatt møtevirksomhet med internasjonale kontrollører.  Det har i første rekke dreiet seg om ETA veteranen Josu Veal (62) som har holdt seg skjult i en studentbolig tilhørende universitetet i utkanten av den norske hovedstaden, melder spanske aviser.  Men også Jose Ternera, som angivelig også skal ha hatt besøk av sine barn.

Regjeringen i Norge skal ha tatt denne avgjørelsen fordi de mener det har vært et klart fravær av initiativ  og vilje fra ETAs side til å fremme fredsprosessen, som er grunnlaget for oppholdet i Norge.  I følge den spanske pressen er det trolig at ETA sjef har forlatt Norge, og at det ble gjort allerede den 12.februar i år.  Hans skjebne er nå ukjent, men det er trolig at han har søkt seg til Nord-Frankrike, Nord-Italia eller Venezuela.

I følge spansk presse, vil ikke utenriksdepartementet i Norge kommentere saken, men en talsmann for den spanske styresmaktene  Aitor Esteban sier at dette er “logisk” fordi møtene mellom terroristene og kontrollørene nå var over.

Andre kilder erkjenner i spansk presse at prosessen har vært svært stillestående i de 16 månedene som har gått etter kunngjøringen om en våpenhvile og avtale om opphør av vold fra ETAs side.  ETA har kun møtt en gang med såkalte internasjonale observatører, ledet av Ram Manikkalingam. Denne gruppen observatører sender videre sin rapport til den spanske regjeringen og de ulike politiske partiene. Ram Manikkalingam er direktør for Dialogue Advisory Group og professor ved universitetet i Amsterdam. Han har også deltatt i fredsprosessen i Sri Lanka og Nord Irland. De samme kildene påpeker at observatørene hadde de samme bekymringene for at ingen av partene hadde nærmet seg hverandre (verken ETA eller den spanske regjeringen) på flere måneder.  Dette kan igjen føre til at fredsprosessen kan blir rotete og komplisert. De påpeker at de tre viktigste spørsmålene som er lagt på bordet er nedrustning, ofre for terrorhandlingene og innsatte fanger.

Den siste offentlige uttalelsen fra ETA var fra ett av utallige rettsmøter i Paris der den siste store militære lederen for ETA, Garikoitz Aspiazu Rubina “Txeroki” sier at “skaden allerede er gjort” og referer til sine handlinger. Han sier at han angrer handlingene, men kun de som har gått ut over uskyldige mennesker, med andre ord tilfeldig tilstedeværende.

Observatørene har ønsket at ETA skulle gå mye lenger i sine symbolske handlinger for fred og våpenhvile, som for eksempel å levere inn sine våpenlagre, vise sine skjulesteder, røpe sine nettverk og hvordan de jobber. Men hittil har de ikke oppnådd noe som helst.  I mellomtiden har politiet fortsatt å gjøre arrestasjoner av ETA medlemmer etterhvert som de har snublet fram fra sine skjulesteder. 


Hva er ETA?
• ETA står for «Euskadi Ta Askatasuna», baskisk for «Baskerland og Frihet».

• Målet til ETA er å frigjøre Baskerland fra Spania. De krever fire fylker i Spania og tre i Frankrike. ETA har ikke ført væpnet kamp i Frankrike, og kunne i mange år bruke fransk jord som et fristed.

• ETA oppsto i 1959 under general Francisco Franco diktatur. Etter hvert ble ETA radikalisert og tok opp væpnet kamp mot Franco-diktaturet. I 1970 ble 16 ETA-medlemmer dømt til døden i «Burgos-prosessen» som vakte ramaskrik. De ble benådet.

• ETA spilte en avgjørende rolle i overgangen til demokrati i Spania. I 1973 gjennomførte en kommando på to personer et terroristangrep som tok livet av daværende statsminister admiral Luís Carrero Blanco. ETA uttalte den gang at dette ville øke spenningene innad i regimet, og fikk rett. Drapet var medvirkende til å ødelegge mulighetene til å fortsette diktaturet etter Francos død i 1975.

• Etter Francos død 1975 fikk fengslede ETA-medlemmer amnesti. Men spørsmålet om baskisk sjølstyre og rett til uavhengighet tok tid å løse. Uro og sammenstøt herjet Baskerland, og de som slapp ut av fengsel ble arrestert igjen. Splid delte ETA i en politisk-militær fløy, ETA (p-m), og en militær fløy, ETA (m), som var uenige om taktikken.

• I 1982 la ETA (p-m) ned våpnene og gikk inn i sivil politikk, mens ETA (m) fortsatte med væpnede aksjoner.

Hoderulling og kronerulling

Lynet har slått ned i Vatikanet. Pave Benedicte XVI velger å forlate den katolske tronen, helt frivillig og begrunner det med sin høye alder, og dertil avtagende energi. Mange spekulerer i om det kan ligge en pedofili skandale bak, men til sannheten hører at mannen høster masse respekt blant sine, og regnes som en liberal leder for den katolske kirken, med stor forståelse for den tiden vi lever i. Og kanskje akkurat derfor, beviser han sin storhet ved å selv se sin begrensning. Måtte flere lære av ham. Ikke siden Pave Gregorio XII i 1415 har noen annen pave abdisert til dags datum. Nå utlyses stillingen som skal besettes før Påske. Kvinner oppmuntres ikke til  å søke.

I Spania akselerer korrupsjonsskandalene i antall og omfang. Det har etter hvert blitt så mange saker ”casos” som florerer i mediene at man må holde tungen rett i munnen for å henge med. Men ingen går av! Til og med kongehuset sliter med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Kongens svigersønn Iñaki Urdangarin sitter i ”deep shit” er tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon, bedrageri, forfalskning, underslag og hvitvasking av penger gjennom sitt selskap NOOS. For ett år siden var han sterkt opptatt av å bedyre sin uskyld i retten, nå ett år etter, er han mer opptatt av å holde svigerfar og fruen og hennes sekretær gjennom 20 år på slottet (respektive konge og prinsesse) borte fra saken, etter at hans tidligere kompanjong Diego Torres har lagt fram papirer som angivelig beviser det motsatte. Nå blir han fratatt alle offentlige plikter, han blir bedt om ikke å bruke sin noble tittel som ”Duque det Palma de Mallorca”, han er ekskludert fra slottets web-side, og man monterer nå ned gateskiltet med hans navn på den populære ferieøya, og henger opp det gamle navnet ”Rambla” i stedet. Men frivillig trekker han seg ikke, han er blottet for selvkritikk og ser overhodet ikke sin begrensning.

Kong Juan Carlos sliter som nevnt med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Ingenting i løpet av hans 32 år som monark (ble utnevnt til konge 23 feb 1981) har gjort kongehusets image så ondt som dette, ikke engang hans mange påståtte utroskap har påvirket hans popularitet gjennom årene. Nå har den gamle kongen vært gjennom en turbulent tid. Han har tydeligvis store problemer med hofter og knær. Til den grad at han gikk ”rett på trynet” under en (ulovlig) elefantjakt i Botswana som kostet flesk, (i disse krisetider) og måtte bytte ut hoften. I fallet, som fikk masse internasjonal oppmerksomhet mistet han også sin tittel som øverste beskytter av WWF (World Wide Fund for Nature) Tragiskomisk!! I kjølevannet av dette har det blitt mange operasjoner på kongen( hele 12) for å styrke en totalt utslitt beinstomme. Det har gjort ondt å se ham i media, haltende, vaklende og flere ganger snublende, som da han i fjor under en militærseremoni misset på trappetrinnet og seilte bortover den røde løper! Nå har dette selvfølgelig gått utover ryggen, så nå skal den gamle mannen inn på operasjonsstua igjen!!  Hva er det som gjør at man ikke går av??  Setter seg foran peisen og leser en god bok! Arveprinsen står klar. Han er en av de få som har unngått de store skandalene og er uhyre populær. Han holdt på å tråkke feil, da han presenterte norske Eva Sannum for spanjolene, men heldigvis havnet han i fanget på ei spansk snelle på dagsrevyen (som i og for seg hadde vært gift før), og alle hjerter gledet seg! La gutten ta over, tiden er inne!!

Uten sammenligning forøvrig ligger en meget syk Hugo Chavez angivelig på et sykehus på Cuba og snapper etter luft. Den tragiske sykdommen har etter flere operasjoner og behandlinger resultert i en slags paralysering av situasjonen. Vanskelig å si egentlig, for alle vet vi at de opplysninger som kommer fra den kanten av verden ikke nødvendigvis bør ha det minste med sannheten å gjøre. Uansett utgang, mannen er alvorlig syk og kan ikke gjøre sin jobb som øverste politiske leder for landet. Men kaste inn håndkledet????? Nei, makten er viktigere enn selve livet, at et helt venezuelansk folk står uten styre og stell, i en slags unntakstilstand med kun et bilde av en smilende Hugo i en sykeseng sammen med sine døtre å trøste seg med, er av underordnet viktighet. Gå av mann!!!!

Tilbake til korrupsjonsskandalene der det finnes mye å ta av, viser det seg nå at den tidligere kassereren i PP, det regjerende konservative partiet i Spania, Luis Bárcenas hadde gjemt unna 22 millioner euro på en bankkonto i Sveits, tilsvarende 164 millioner norske kroner!!! Selv om både Bárcenas og det konservative partiet gikk ut og hardnakket bedyret hans uskyld, mener man at pengene stammer fra en affære der forretningsselskaper bestakk politikere og tjenestemenn for å få oppdrag fra det offentlige – som vanlig!! Statsminister (PP) Rajoy har vært nødt til å legge frem dokumenter fra skattemyndighetene som detaljert viser hans inntekt og skatt de siste ti årene. Hans parti la fram regnskaper for fire år tilbake i et desperat forsøk på å legge saken død. Men ingen går frivillig, og til slutt henlegges saken på grunn av bevisets tilstand…! – det skjer daglig!

Banco de Espana skal nå etterforskes fordi de har unnlatt å etterforske forretningsbankenes lysskye virksomhet. Man snakker om at pengefolket karrer til seg det de kan, i et land der en fjerdedel av den arbeidsføre befolkningen nå står uten jobb, og folk til daglig kastes ut av sine bosteder og rett ut på gata.

Men saken er at vi snakker om en ukultur som gjennomsyrer hele landet, fra Jørgen Hattemaker til Kong Salomo. Man blir flasket opp på en mentalitet der det står respekt av den som kan lure og ikke la seg lure!! Har du mulighet til å karre til deg ”litt ekstra” i ditt daglige virke, ja da gjør du det! Stiger du i gradene og muligheten til en ulovlig ”gevinst” blir større, ja da lurer du til deg litt mer! Og når du helt til topps, og får muligheten til å spise kirsebær med de helt store, ja da er sjansen stor for at du kan opprette bankkonti i skatteparadis helt åpenbare. Alle vet at det er slik, alle lever etter den samme regelen, men mulighetene er ikke de samme for alle! At du unndrar deg skatt i små mengder, og at du ikke betaler moms på varer og tjenester, gjør deg moralsk sett ikke til et bedre menneske enn de som svever over deg!

Uansett, er det viktig å vite sin besøkelsestid! Forhåpentligvis er det nye tider, også i positiv forstand. Krisen gjør at avløpet tørker ut, og stanken av dritt kommer opp på bakkenivå. Har du blitt tatt med buksene nede, så gjør som pave Benedicte XVI; skyld på helsa og gå av !!!!!!!!!!