tirsdag 2. april 2013

Hvem skjuler seg i Norge…..

Terroristen José ”Ternera” ansvarlig for mer enn 800 drap
Den ettersøkte ETA-lederen Jose Antonio Urruticoechea (som også går under navnet “Jose Ternera”) har hatt et friår i Norge, på statens bekostning tror man. Offentlig har han vært på rømmen i 10 år. Den middelaldrende mannen med baskerlua er alt annet enn en rolig turist som nyter av norsk natur. Han er i en kortversjon, ansvarlig for  mer enn 800 mennesker død. Han begynte sin kriminelle bane allerede i 1968, og ble medlem av ETA i 1970.


I 1990 ble han dømt til 10 års fengsel i Frankrike, men sendt tilbake til Spania i  1996 der han ble sluppet fri år 2000. Man holder han som  ansvarlig for attentatet mot Guardia Civil i Zaragoza der 11 personer omkom i 2002.

Den spanske kvinnen Rosa Maria Alcarez er en av de som stiller seg helt uforstående til at denne massemorderen angivelig skal ha levd i skjul i Norge. Hun mistet nemlig sine små tvilling jenter på bare 3 år, samt sin bror i attentatet i 2002. “Ternera” skal ha flyktet fra Spania  i 2003, etter å ha blitt siktet for bombeangrepet i Zaragoza, der ytterligere 3 barn og 6 voksne,  i tillegg til tvilling jentene ble drept. I 1996 ble han funnet skyldig for angrepet på Plaza de la Republica Argentina i Madrid, hvor 12 sivile vakter mistet livet.


Tvilling jentene Esther og Miriam som ble drept av ETA
ETA har nå inngått en våpenhvile, som de har fornyet flere ganger. Siste ETA-angrep ble utført i april 2011, da en vakt ble skutt av to ETA-medlemmer som nektet å stoppe ved en politikontroll i byen Valliere i Limousin. Det har tidligere vært kjent at Norge spilte en rolle i prosessen som ledet frem til våpenhvilen, og det kommer nå frem i pressen at ETA-medlemmer har oppholdt seg i Norge for å møte representanter fra den spanske regjeringen.

I stortingets spørretime som ble direktesendt på spansk TV i mars, fikk statsminister Mariano Rajoy dette ubehagelige spørsmålet om han visste at ETA-terrorister befant seg i Norge. Svaret var negativt.

Likevel går spansk presse ut og forteller at den norske regjeringen har besluttet å ikke lenger gi politisk asyl til ETA som har hatt periodevis oppholdstillatelse i Oslo mens man angivelig har hatt møtevirksomhet med internasjonale kontrollører.  Det har i første rekke dreiet seg om ETA veteranen Josu Veal (62) som har holdt seg skjult i en studentbolig tilhørende universitetet i utkanten av den norske hovedstaden, melder spanske aviser.  Men også Jose Ternera, som angivelig også skal ha hatt besøk av sine barn.

Regjeringen i Norge skal ha tatt denne avgjørelsen fordi de mener det har vært et klart fravær av initiativ  og vilje fra ETAs side til å fremme fredsprosessen, som er grunnlaget for oppholdet i Norge.  I følge den spanske pressen er det trolig at ETA sjef har forlatt Norge, og at det ble gjort allerede den 12.februar i år.  Hans skjebne er nå ukjent, men det er trolig at han har søkt seg til Nord-Frankrike, Nord-Italia eller Venezuela.

I følge spansk presse, vil ikke utenriksdepartementet i Norge kommentere saken, men en talsmann for den spanske styresmaktene  Aitor Esteban sier at dette er “logisk” fordi møtene mellom terroristene og kontrollørene nå var over.

Andre kilder erkjenner i spansk presse at prosessen har vært svært stillestående i de 16 månedene som har gått etter kunngjøringen om en våpenhvile og avtale om opphør av vold fra ETAs side.  ETA har kun møtt en gang med såkalte internasjonale observatører, ledet av Ram Manikkalingam. Denne gruppen observatører sender videre sin rapport til den spanske regjeringen og de ulike politiske partiene. Ram Manikkalingam er direktør for Dialogue Advisory Group og professor ved universitetet i Amsterdam. Han har også deltatt i fredsprosessen i Sri Lanka og Nord Irland. De samme kildene påpeker at observatørene hadde de samme bekymringene for at ingen av partene hadde nærmet seg hverandre (verken ETA eller den spanske regjeringen) på flere måneder.  Dette kan igjen føre til at fredsprosessen kan blir rotete og komplisert. De påpeker at de tre viktigste spørsmålene som er lagt på bordet er nedrustning, ofre for terrorhandlingene og innsatte fanger.

Den siste offentlige uttalelsen fra ETA var fra ett av utallige rettsmøter i Paris der den siste store militære lederen for ETA, Garikoitz Aspiazu Rubina “Txeroki” sier at “skaden allerede er gjort” og referer til sine handlinger. Han sier at han angrer handlingene, men kun de som har gått ut over uskyldige mennesker, med andre ord tilfeldig tilstedeværende.

Observatørene har ønsket at ETA skulle gå mye lenger i sine symbolske handlinger for fred og våpenhvile, som for eksempel å levere inn sine våpenlagre, vise sine skjulesteder, røpe sine nettverk og hvordan de jobber. Men hittil har de ikke oppnådd noe som helst.  I mellomtiden har politiet fortsatt å gjøre arrestasjoner av ETA medlemmer etterhvert som de har snublet fram fra sine skjulesteder. 


Hva er ETA?
• ETA står for «Euskadi Ta Askatasuna», baskisk for «Baskerland og Frihet».

• Målet til ETA er å frigjøre Baskerland fra Spania. De krever fire fylker i Spania og tre i Frankrike. ETA har ikke ført væpnet kamp i Frankrike, og kunne i mange år bruke fransk jord som et fristed.

• ETA oppsto i 1959 under general Francisco Franco diktatur. Etter hvert ble ETA radikalisert og tok opp væpnet kamp mot Franco-diktaturet. I 1970 ble 16 ETA-medlemmer dømt til døden i «Burgos-prosessen» som vakte ramaskrik. De ble benådet.

• ETA spilte en avgjørende rolle i overgangen til demokrati i Spania. I 1973 gjennomførte en kommando på to personer et terroristangrep som tok livet av daværende statsminister admiral Luís Carrero Blanco. ETA uttalte den gang at dette ville øke spenningene innad i regimet, og fikk rett. Drapet var medvirkende til å ødelegge mulighetene til å fortsette diktaturet etter Francos død i 1975.

• Etter Francos død 1975 fikk fengslede ETA-medlemmer amnesti. Men spørsmålet om baskisk sjølstyre og rett til uavhengighet tok tid å løse. Uro og sammenstøt herjet Baskerland, og de som slapp ut av fengsel ble arrestert igjen. Splid delte ETA i en politisk-militær fløy, ETA (p-m), og en militær fløy, ETA (m), som var uenige om taktikken.

• I 1982 la ETA (p-m) ned våpnene og gikk inn i sivil politikk, mens ETA (m) fortsatte med væpnede aksjoner.

tirsdag 5. mars 2013

Hoderulling og kronerulling

Lynet har slått ned i Vatikanet. Pave Benedicte XVI velger å forlate den katolske tronen, helt frivillig og begrunner det med sin høye alder, og dertil avtagende energi. Mange spekulerer i om det kan ligge en pedofili skandale bak, men til sannheten hører at mannen høster masse respekt blant sine, og regnes som en liberal leder for den katolske kirken, med stor forståelse for den tiden vi lever i. Og kanskje akkurat derfor, beviser han sin storhet ved å selv se sin begrensning. Måtte flere lære av ham. Ikke siden Pave Gregorio XII i 1415 har noen annen pave abdisert til dags datum. Nå utlyses stillingen som skal besettes før Påske. Kvinner oppmuntres ikke til  å søke.

I Spania akselerer korrupsjonsskandalene i antall og omfang. Det har etter hvert blitt så mange saker ”casos” som florerer i mediene at man må holde tungen rett i munnen for å henge med. Men ingen går av! Til og med kongehuset sliter med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Kongens svigersønn Iñaki Urdangarin sitter i ”deep shit” er tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon, bedrageri, forfalskning, underslag og hvitvasking av penger gjennom sitt selskap NOOS. For ett år siden var han sterkt opptatt av å bedyre sin uskyld i retten, nå ett år etter, er han mer opptatt av å holde svigerfar og fruen og hennes sekretær gjennom 20 år på slottet (respektive konge og prinsesse) borte fra saken, etter at hans tidligere kompanjong Diego Torres har lagt fram papirer som angivelig beviser det motsatte. Nå blir han fratatt alle offentlige plikter, han blir bedt om ikke å bruke sin noble tittel som ”Duque det Palma de Mallorca”, han er ekskludert fra slottets web-side, og man monterer nå ned gateskiltet med hans navn på den populære ferieøya, og henger opp det gamle navnet ”Rambla” i stedet. Men frivillig trekker han seg ikke, han er blottet for selvkritikk og ser overhodet ikke sin begrensning.

Kong Juan Carlos sliter som nevnt med dårlig ryggrad i dobbelt forstand. Ingenting i løpet av hans 32 år som monark (ble utnevnt til konge 23 feb 1981) har gjort kongehusets image så ondt som dette, ikke engang hans mange påståtte utroskap har påvirket hans popularitet gjennom årene. Nå har den gamle kongen vært gjennom en turbulent tid. Han har tydeligvis store problemer med hofter og knær. Til den grad at han gikk ”rett på trynet” under en (ulovlig) elefantjakt i Botswana som kostet flesk, (i disse krisetider) og måtte bytte ut hoften. I fallet, som fikk masse internasjonal oppmerksomhet mistet han også sin tittel som øverste beskytter av WWF (World Wide Fund for Nature) Tragiskomisk!! I kjølevannet av dette har det blitt mange operasjoner på kongen( hele 12) for å styrke en totalt utslitt beinstomme. Det har gjort ondt å se ham i media, haltende, vaklende og flere ganger snublende, som da han i fjor under en militærseremoni misset på trappetrinnet og seilte bortover den røde løper! Nå har dette selvfølgelig gått utover ryggen, så nå skal den gamle mannen inn på operasjonsstua igjen!!  Hva er det som gjør at man ikke går av??  Setter seg foran peisen og leser en god bok! Arveprinsen står klar. Han er en av de få som har unngått de store skandalene og er uhyre populær. Han holdt på å tråkke feil, da han presenterte norske Eva Sannum for spanjolene, men heldigvis havnet han i fanget på ei spansk snelle på dagsrevyen (som i og for seg hadde vært gift før), og alle hjerter gledet seg! La gutten ta over, tiden er inne!!

Uten sammenligning forøvrig ligger en meget syk Hugo Chavez angivelig på et sykehus på Cuba og snapper etter luft. Den tragiske sykdommen har etter flere operasjoner og behandlinger resultert i en slags paralysering av situasjonen. Vanskelig å si egentlig, for alle vet vi at de opplysninger som kommer fra den kanten av verden ikke nødvendigvis bør ha det minste med sannheten å gjøre. Uansett utgang, mannen er alvorlig syk og kan ikke gjøre sin jobb som øverste politiske leder for landet. Men kaste inn håndkledet????? Nei, makten er viktigere enn selve livet, at et helt venezuelansk folk står uten styre og stell, i en slags unntakstilstand med kun et bilde av en smilende Hugo i en sykeseng sammen med sine døtre å trøste seg med, er av underordnet viktighet. Gå av mann!!!!

Tilbake til korrupsjonsskandalene der det finnes mye å ta av, viser det seg nå at den tidligere kassereren i PP, det regjerende konservative partiet i Spania, Luis Bárcenas hadde gjemt unna 22 millioner euro på en bankkonto i Sveits, tilsvarende 164 millioner norske kroner!!! Selv om både Bárcenas og det konservative partiet gikk ut og hardnakket bedyret hans uskyld, mener man at pengene stammer fra en affære der forretningsselskaper bestakk politikere og tjenestemenn for å få oppdrag fra det offentlige – som vanlig!! Statsminister (PP) Rajoy har vært nødt til å legge frem dokumenter fra skattemyndighetene som detaljert viser hans inntekt og skatt de siste ti årene. Hans parti la fram regnskaper for fire år tilbake i et desperat forsøk på å legge saken død. Men ingen går frivillig, og til slutt henlegges saken på grunn av bevisets tilstand…! – det skjer daglig!

Banco de Espana skal nå etterforskes fordi de har unnlatt å etterforske forretningsbankenes lysskye virksomhet. Man snakker om at pengefolket karrer til seg det de kan, i et land der en fjerdedel av den arbeidsføre befolkningen nå står uten jobb, og folk til daglig kastes ut av sine bosteder og rett ut på gata.

Men saken er at vi snakker om en ukultur som gjennomsyrer hele landet, fra Jørgen Hattemaker til Kong Salomo. Man blir flasket opp på en mentalitet der det står respekt av den som kan lure og ikke la seg lure!! Har du mulighet til å karre til deg ”litt ekstra” i ditt daglige virke, ja da gjør du det! Stiger du i gradene og muligheten til en ulovlig ”gevinst” blir større, ja da lurer du til deg litt mer! Og når du helt til topps, og får muligheten til å spise kirsebær med de helt store, ja da er sjansen stor for at du kan opprette bankkonti i skatteparadis helt åpenbare. Alle vet at det er slik, alle lever etter den samme regelen, men mulighetene er ikke de samme for alle! At du unndrar deg skatt i små mengder, og at du ikke betaler moms på varer og tjenester, gjør deg moralsk sett ikke til et bedre menneske enn de som svever over deg!

Uansett, er det viktig å vite sin besøkelsestid! Forhåpentligvis er det nye tider, også i positiv forstand. Krisen gjør at avløpet tørker ut, og stanken av dritt kommer opp på bakkenivå. Har du blitt tatt med buksene nede, så gjør som pave Benedicte XVI; skyld på helsa og gå av !!!!!!!!!!

tirsdag 5. februar 2013

På Norske Vinger!

Har dere ankommet Gran Canaria så har dere troligvis tilbakelagt en lengre flyreise nylig. Kanskje har dere sittet ombord på nordmannen Bjørn Kjos`s flyselskap Norwegian. Det er nemlig ikke få ankomster og avganger dette selskapet har til Gran Canaria i uken, fra ulike nordiske byer hver eneste uke.

Denne lattermilde, sympatiske og tilsynelatende enkle nordmannen er daglig en del av mediebildet. Enten har han kjøpt en masse nye fly, til og med de nyeste 787 Dreamliner maskinene som skal tilby langturer til overkommelige priser. Og har han ikke mer enn mottatt en masse indirekte reklame for å ha kjøpt maskinene, så får han jammen masse oppmerksomhet da Boeing måtte trekke  dem tilbake, grunnet tekniske problemer som må videre utredes, pålagt amerikanske og europeiske fly myndigheter.

Som vi nå etterhvert har lært oss, er det generelt mye turbulens i flybransjen, og da tenker jeg ikke på den ristingen i kabinen som får kaffen til å skvulpe over, og magesyren til å krype oppover mot halsregionen. Nei, den bransjen har flyveledere som er underbetalte og overarbeidet, kabinpersonale og piloter som jobber til alle døgnets tider uten skikkelig kompensasjon, passasjerer som ikke er villige til å betale for det fly opplevelsen egentlig koster, og sist men ikke minst avsløringer av skyhøye pensjonsordninger og bonuser til gutta på toppen. Slik kan det i alle fall virke! Her er det så mange konflikt kilder at det virker utømmelig. Og selvfølgelig en grobunn for masse oppmerksomhet fra media. Fly og reiser angår oss jo alle!

Bjørn Kjos fikk også en hel verden til å løfte på øyebrynene da han påstod at det ikke var noen fare å fly rett gjennom askeskyene fra vulkanutbruddet på Island. Mannen selv er heller ingen som går i ett med tapeten. Han liker seg på toppen, eller i ekstreme høyder. Dokumentar program om den omtalte juristen da han klatrer i ekstreme fjellhøyder, eller presenterer sin smellvakre datter på talkshowet Skavlan, som i tillegg til å se sindig og rolig ut, har vært en av Norges beste  utforkjørere og er pilot og kaptein i pappas flyselskap. Selv er Bjørn Kjos i tillegg til å være næringslivsleder, jurist (vært advokat med skipsfart som spesialfelt) krimforfatter,  tidligere fallskjermjeger og jagerflyger i Luftforsvaret der han har en personlig fartsrekord med F-14 Starfighteren, på 2,5 ganger lydens hastighet. Bare så det er sagt.

Nå får han oppmerksomhet igjen! Denne gangen fordi han vil ansette thailandske flyvertinner.  Den norske regjeringen har sagt nei, med begrunnelsen at  han beveger seg utenfor EØS grensene. Kjos kaller det “ubetenksomt” , og rasjler med sablene. Ikke minst SAS puster lettet ut!!!! Og også norske og svenske kabinansatte i Norwegian, selv om de påstår seg få kaffen i halsen hver morgen de leser avisen, og ser nye kontroversielle utspill fra sjefen, som får grunden under dem til å riste litt.  Og Bjørn lurer nå høylytt på om han ikke skal gjøre som mange andre som møter motstand i “verdens beste land å bo i”, nemlig å pakke kofferten og dra sin “Kjos”!!

Sverige er en bra kandidat har han uttalt!!
Hva er det da som opprører folk i forhold til å ansette thailandske flyvertinner? Konkurrentene er redd for sosial dumping? Det betyr at de i sympatiens medfør er redd for at eventuelle thailandske flyvertinner ikke skal få den betalingen og arbeidstids reguleringen de har krav på? Nei, det de er redd for er konkurranse. Slik verden ser ut i dag, har man i Norge så høy levestandard og gode arbeidsvilkår at et flyselskap (på samme måte som mange andre selskaper) ikke blir økonomisk konkurransedyktige ute i den store og reelle verden. Her ute ser verden helt annerledes ut. I Spania har man nå nådd rekordhøye 32% arbeidsledighet, som reelt sett er mye høyere blant ungdommen. Den samme ungdommen som skulle vært sjeleglad for å få jobbe for et selskap som Norwegian. Så glade at de gjerne hadde jobbet for halve den lønnen som deles ut fra lønningskontoret i Norge, og gjerne med et strammere arbeidsskjema. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er så fryktelig mye verre! Dessuten er halve den norske lønnen, en meget bra gjennomsnittslønn i Spania, yrket har fortsatt en glorifisert status. Dette er ikke sosial dumping! Det å ha et arbeid, og dessuten en lønn som du kan leve for i det landet du bor er isteden “sosial status”!!!  På samme omstridt kabinpersonale fra Polen og andre tidligere østblokkland!

Det man gjør er å tilby dem et redelig arbeid der arbeid ellers ikke hadde vært å finne!
Men det er klart at som arbeidssituasjonen ser ut i Europa og resten av verden for tilfellet, kan det virke truende på det norske arbeidsmarkedet, og i dette tilfellet kabinpersonalet.
Det kan virke som det skal bli ganske utfordrende i framtiden å kunne sitte oppe på Bloksberg, som konge på haugen, på den berømte kjepphesten, og ha ekstremt gode arbeidsvilkår, høye lønninger når man jobber for noe som konkurrerer utenfor landegrensene. For der ute finnes et stort marked arbeidsløse ungdommer som hungrer etter å jobbe etter et tidskjema en nordmann aldri ville ha akseptert, og med en lønn som ikke engang hadde dekket mobilregningen til ungdommen i nord, men som faktisk hadde vært med på å heve deres levestandard fra misære til  velstand.

Se opp så man ikke biter seg i halen!!

Redaktøren

onsdag 2. januar 2013

I disse krisetider…….

Vi er innsyltet i krisetider, vi lever på bevegende grunn sier spanjolene og nynner på et refreng som går igjen i annenhver setning. Bekreftelsen er udiskutabel med utgangspunkt i tall og statistikker. Arbeidsløsheten er skyhøy, størst blant ungdom, nedskjæringene angår deg direkte eller treffer en sektor du har kjennskap til. Lønningene reduseres for statlig ansatte mens ny lovgivning gir arbeidsgiverne større frihet med hensyn til ansettelseskontrakter. I følge statistikken kastes hundrevis av landets 40 millioner innbyggere på gaten daglig fordi de ikke kan betjene sine boliglån. Landets konservative leder får så øra flagrer på folkemunne fordi han som oppryddningsminister ikke har nubbesjanse til å oppnå popularitet hos dem innstramningene og nedskjæringene rammer. I nådeløs takt med at frustrasjonens temperatur stiger så sørger ratingbyråene for at Spanias kredittverdighet synker med noen “hakk” som ingen vet hva innebærer, bare at det ikke er noe å gledes over.

Nå har vi lagt bak oss årets “konsumerings måned” nr 1, ja i alle fall vi  i Nord-Europa. Katolikkene har så vidt begynt. Deres store gavedryss med dertil fest- og familiemiddager ligger etter nyttår, godt ut i januar da de tre hellige konger kommer ridende på sine kameler for å dømme de som har oppfylt sine plikter eller ikke, i løpet av året som gikk. Det vanker pakker og oppfyllelser av ønsker for de som har bestått, og kullbiter til de som ikke klarte å oppføre seg som forventet! Nåvel, denne konsumeringen skal  forhåpentligvis redde handelsstanden i Spania slik som desember måned får budsjett kabalen til å gå opp i de fleste kjøpesentre i hele vide verden.

Og det er her man ikke kan la være å forundres over den tilsynelatende mangel på krise stemning i Spania. Jeg tenker selvfølgelig på de overfylte handlevognene som hele storfamilien må være med  på å dytte rundt på Spar, Carrefour eller Hiper Dino. Noen har dessuten tatt til vettet og fordelt innkjøpene på mer enn en vogn. For selv ei jerntralle viker seg under lasset av paller med melkekartonger som har holdbarhetsdato til midten av 2015, brett med Magdalenas som kunne forsynt en SOS barneby i 2 måneder, frokostblandinger i form av sjokoladepuffer tilsatt kalsium, jern, C-vitaminer og gud vet hva!!! Når det gjelder proteiner spares det heller ikke på forpakningene. Det kjøpes hele spekeskinker, halve griser og kilovis av vakumpakka indrefileter. Kasser med appelsiner og brett med cerveza i industrielle mengder. Helt klart at her er det kvantitet og ikke kvalitet som råder. Neste vogn har man fylt til randen med katt og hundemat i 5 kilos sekker, vanskelig å forestille seg at de driver kennel alle sammen, og så vaskemiddel i form av 8-10 flasker renspikka klor nok til å rense opp i en mindre by`s kloakksystem!

I disse høytider vanker det spanjolenes svar på vår “julemarsipen” dessuten. Den evige turronen som består av en særdeles søt karamellmasse i ulike varianter , som i den verst tenkelige varianten kan gi ruinerende tannlege regninger ut`på nyåret! Å så cava til de voksne og ColaCao til ungene. Sjokoladepulveret som alle unger må ha for å vokse i Spania kommer i 10 kilos sekker i de store matvarehusene nå i juletider. Som krona på verket ligger det øverst en svær kartong med et oppslagbart juletre og en 30 meter ledning med blinkende julelys i alle farger. Og ofte betales festen kontant. Store seddelbunker blas opp, og mor betaler mens far pakker i store kartonger.

Med en risiko for å virke som jeg ikke unner spanjolene julekos synes jeg likevel det er vanskelig å se den altoppslukende krisen når man vandrer rundt i de store matbutikkene på Gran Canaria, akkompagnert av en skrell høytalerlyd med et tappert forsøk på å skape musikalsk julestemning, og observerer disse overfylte handlevognene som nesten er som en turistattraksjon å regne her på øya. For det er ikke bare i juletider at bunkers fenomenet er å skue. Nei, også ellers i året blir man betenksom over fenomenet og lurer på om de ruster for begynnelsen av jordens undergang, eller en varslet naturkatastrofe jeg har gått klipp av.

Som om hamstringen eller overkonsumeringen av kolonialprodukter ikke gir et umiddelbart inntrykk av krisen det nynnes på  i hytt og pine, vil jeg nevne at jeg ikke ble desto mindre overrasket ca. 2 uker før julaften. Da min sedvanlige besluttsomhet hadde hengt seg opp, og jeg ikke fikk bestemt meg for å kjøpe iPad i julepresang før det gjenstod to fattigslige uker til julekvelden, fikk jeg sjokk! Mine damer og herrer, på den kriserammede kanari øya var det totalt utsolgt på årets store duppeditt!!!! Ingen av Apple-butikkene, ikke El Corte Ingles og heller ikke Media Markt hadde så lite som en mini-iPad liggende på lager. Salget av nettbrettet til 5 – 6000 kroner hadde forsvunnet som dugg for solen, og nådd helt andre høyder enn først antatt.  Personalet i Appel`s butikk “Banana Computer” kunne helt sjokkskadet og antageligvis merket for livet,  fortelle at det første partiet som ventes inn på nyåret med Ipad`er allerede er reservert – det også !!!!

Når de tre hellige konger har reist igjen, handlefesten er over og forholdene tilsynelatende skal være tilbake i normal gjenge, kan det kanskje være godt at melka som er igjen ikke har gått ut på dato. Da skal nemlig det som er igjen av kronasjer brukes på “rebajas”, for nå starter det store salget!!!! Da kan du kjøpe 3 for prisen av 2, eller i beste fall 5 for prisen av 3, og den som da trodde at alle lå utslåtte, mette og trette tok helt feil! Det frarådes på det sterkeste å ta seg en handletur etter 13 dag jul, for da står kjærringene og drar i hver ende av klesplaggene mens handlevogna fylles til randen nok engang. Musikken har endret tekst men ikke tone og hodepinen kommer illevarslende fort.

Men vil du få med deg motvekten til den tragedien som utspiller seg i media, og som statistikker og hjelpeorganisasjoner forteller om, er det bare å at en tur i de store matbutikkene der handlevognene kneler under vekten av jordisk gods og unødvendig snadder i industrielle forpakninger!

Godt nytt år!

lørdag 1. desember 2012

Den som venter på no ‘godt, venter ikke forgjeves!

Nå handler det om å vente, en ventetid som kalles advent og som før i tiden gikk så uendelig sakte. Dagene snek seg avgårde og gjorde hverdagen nesten uutholdelig. Huset ble fylt med gode dufter av bakst og smult, blandet med svette og fett.

Midt i ventetiden fant jeg en halv gris liggende og flyte i badekaret, skåret på langs, da jeg kom hjem fra skolen. Det var julematen i bare netto`en! Nå skulle hundre prosent av halve grisen utnyttes til sylte, rull og ribbe! Alle syv slagene skulle bakes, og pappas stod modell for “fattigmann”, slik  han alltid fortalte oss mens han humret i vei.

Det ser ikke ut på den måten hjemme hos oss idag. Men barnens forventninger er like mye til stede nå som da. Det fundamentale med advent og forhåpninger er og forblir det samme, det gjelder bare å utnytte tiden på best mulig måte og skape glede for en selv, for familien og alle andre vi har rundt oss! Men det kan også være en tid for årsoppgjør, en selvransakelse og en tanke om noe så dypt som meningen med selve livet!

For en tid siden var det en norsk kvinne som satt inn en annonse i dagsavisen. Hun ville ha noen å feire julen med, aller helst en familie dit hun kunne komme på julaften. Hun var villig til å betale godt for det! Svarene lot ikke vente på seg. Saken fikk mye oppmerksomhet, og damen fikk problemer med å velge!

Det ble et voldsomt fokus på alle de som eventuelt sitter alene, og ikke har noen å feire høytiden med. Jeg har lyst til å flytte fokus litt. Min reaksjon var umiddelbart at folk er fantastiske! En liten annonse fra en ukjent dame, og folk sender invitasjoner fra fjern og nær. Det viser hvor mye godt det bor i folk og hvor villige man er til å hjelpe. Ikke bare å sette penger inn på en konto, eller slippe en 100-lapp på en innsamlingsbøsse. Nei, man er også villig til å ta ukjente hjem i sin egen stue for å dele varme og glede.

Advent kommer av kirkelatin; Adventus Domine. Det betyr ”Herrens komme”, og er navnet på forberedelsene før jul. Alle fester begynner med forberedelser og der vokser forventningene fram. Men kanskje er det også tid for årsoppgjøret igjen. Det er det advent handler om, ikke om å handle ting, men å handle ovenfor seg selv. Ikke bare en kosetid, men en oppgjørstid.

Hvordan er min innsats?
Har dette året gjort meg til et bedre menneske?
 Har jeg blitt mer selv disiplinert, storsinnet, arbeidsom, rettferdig, tålmodig?

Advent var de første fire ukene av et nytt kirkeår, ikke slutten på det gamle. Ny begynnelse, ny start. Hvordan har jeg levd?

Ble jeg den jeg kunne ha blitt?
Kristendommen postulerer at livet er alvor fordi det har en menig. Det er ikke likegyldig hvordan vi velger å leve våre liv. Men også for oss som ikke sverger til den kristne tro, ligger det i vår rasjonelle natur at vi også har en etisk innsikt, et ansvar ovenfor egne liv og våre medmennesker.

Jeg vet at nordmenn i Arguineguin og Puerto Rico gjør en stor innsats for å hjelpe de mange kanariere som sliter med arbeidsledighet, og alle følger det drar med seg. Jeg vet at man samler inn både klær og mat, gir penger og holder marked. Mange sier de gjør det i sympati, andre i takknemlighet for å få lov til å være her. Uansett grunn, generøsiteten og innsatsen er beundringsverdig. Som Rosa på Càritas sa; “Jeg liker ikke ordet hjelpe, å dele høres rausere ut”!!

Nylig ble det avholdt et gateløp i San Agustin. Hospiten Clinica Roca donerte 5 euro pr deltager til den katolske kirkens nødhjelp, Càritas. Utrolige 1120 mennesker deltok, og både arrangører og politikere stod med åpen munn. Kanariere hånd i hånd med turister stilte opp for å hjelpe de mest trengende i kommunen. Den katolske kirken fikk penger, men den norske og svenske kirken stekte vafler og solgte kanelbullar til samme formål. En gledens dag!

Nå går vi i vente en gledens tid, hvor vi skal ha omsorg for andre og gledes ved å kunne glede! Ikke bare de som har mistet jobben behøver å gledes. Vi vet at mange som gjester ferieøya i julen har et innvendig sår som det rippes opp i hver gang høytiden nærmer seg. Mennesker som ikke har noen synlige, elementære behov vi umiddelbart kan dekke med mat og pledd.

Vi vet også at mange mennesker har et overskudd av energi og omsorg, de skal bare vises vei.

Med Håkon Blekens ord; ønsker vi fra redaksjonen i Dag & Natt alle en gledelig Jul og et Godt nytt år!
-Man må ikke spørre om meningen

lørdag 3. november 2012

Ta turen till turismens vugge

Som mange kanskje har fått med seg så henger det en fargegrant logo, eller emblem i form av plakat her og der på sørsiden av Gran Canaria. Denne logoen kan minne om et kirkelig, blyinnfattet symbol på kongeblå bunn, med et 50+ tegn på.

Selve emblemet er laget av Gran Canarias store nålevende kunstnersønn Pepe Damaso, til ære og minne om at det i år er 50 år siden turismen startet på sørsiden av Gran Canaria. At det på enden ble
slengt på et plusstegn, forklares med at de så sårt ønsker at turismen skal vare i minst 50 år til! Ikke som mange tror; at det er reklame for klubben for “vi over 50”!

Litt kortsiktig kanskje, men det går dessverre mange ganger hånd i hanske med turistmyndighetenes mangel på gangsyn. Med dette slenger jeg ut en liten tegnestift på stolen til politikerne, før de setter seg for godt til rette i stolen, og ber de ta lærdom av store feil som er begått så langt i turismens historie.

Nåvel, nå er vi inne i et år med fødselsdagsfest, og det er et gledens år! Her skal de feires! A kommunen selv er skrapa fant og ikke har et rødt øre til feiringen er oppe og avgjort. Hva de isteden
gjør er å sette sitt symbol stempel på allerede organiserte aktiviteter i privat regi. Er det det som kalles offentlig snikreklame??

Det er en sannhet med modifikasjoner, rett skal være rett. Den 15.oktober i år fikk den samme kunstneren Pepe Damaso i æresoppdrag å lage en overdimensjoner kopi av en tre kjegle, som Greven
Alejandro de Castillo symbolsk plantet i jorden for nøyaktig 50 år siden, den 15.oktober 1962, mer eller mindre på samme sted.  Begivenheten ble behørig feiret i San Agustín på dagen 15.oktober,
50 år etter! Den nålevende greven og hans sønner ble hyllet, men svenskene ble ikke nevnt med ett ord!

Greven som ble kalt “tomatgreven” eide all mark langs kysten på sørsiden. Han begynte å lage planer for en turistindustri, og solgte ut tomter til de som ville investere i en spennende framtid.
Fremfor alt var svenskene til stede. Noen hadde allerede etablert seg i Las Palmas, og trakk sørover mot det golde og øde landskapet dit  det knapt var kjørbar vei. Det er fasinerende historie å lære om de svenske pionerne som uten spanskkunnskaper, kontaktnett, og knappe kommunikasjonsmuligheter torde å investere i en relativt ukjent valuta  på en sektor som ennå var et uskrevet blad.

San Agustín ble med svenskenes hjelp selve utskytningsrampen og starten på turismen. En turisme for eventyrere og formuende mennesker. Ordet masseturisme kom mange år senere. I denne utgaven av Dag&Natt vil vi gi dere et innblikk i den gangens turisme. Gå ikke  glipp av historien om den unge Urban Preuslers eventyrlige liv på Gran Canaria, og forsøk forestille dere datidens reisende, og ikke minst datidens luksus. Stedene som beskrives ligger der fortsatt til beskuelse, om enn i et annet format.

At svenskene ikke har fått sin velfortjente plass i den kanariske historien var kanskje inspirasjonskilden til å markere 50 år jubileet gjennom en egen uke i San Agustín. Undertegnede var med å skape en gruppe (los suecos) med representanter fra ulike institusjoner i San Agustín som har jobbet iherdig med å presentere et program der det kanarisk/svenske samarbeide til ligger til grunn for dagens turisme. Vi har møtt mye entusiasme og samarbeidsvillighet fra omgivelsene. Det har vært en takknemlig oppgave. Resultatet er en ukes aktiviteter som begynner den 2. November
og avsluttes søndag den 11.november. Programmet er presentert lenger inn i avisen, men jeg vil spesielt trekke frem fredag den 9. november. På ettermiddagen kl. 17.00 overrekkes et monument
til kommunen San Bartolomé de Tirajana, som et symbol på et svensk/kanarisk samarbeide. Penger til monumentet har enkeltpersoner og ulike selskaper bidratt med, for å skape et evigvarende minne om det multikulturelle samarbeidet som ligger til grunn for turistindustrien her på øya.

Søndag blir det gateløp (Carrera Popular) i San Agustín. Et arrangement som ikke hadde blitt noe av, om det ikke hadde vært for at Clinica Roca tok på seg hele det økonomiske ansvaret. En fantastisk gest for å fremme kultur, helse og sport og ikke minst for å skape oppmerksomhet rundt San Agustín som turismens vugge.

I tillegg til å stå som økonomisk garantist, har Clinica Roca valgt å donere 5 euro til Càrtias for hver og en som stiller opp og løper gateløpet !!!! Càritas er den katolske kirken veldedighetsorganisasjon basert på frivillige (en type kirkens bymisjon). De gjør en uvurderlig jobb daglig i kampen mot fattigdom og elendighet som dessverre er et voksende problem i et kriserammet land som Spania. Organisasjonen finnes også i Norge og Sverige.

Vi oppfordrer derfor alle til å løpe, påmelding kan skje opp til samme dag, og med Càritas som velledig formål bør få med stort hjerte og stødige gange ha en unnskyldning for ikke å delta. I tillegg til ulike klasser for barn, ungdom og atleter vil det bli en egen populær klasse for alle og enhver. Her kan man delta i grupper, som firma, utkledde, på rulleskøyter, med barnevogn, med bestemor og gjerne helt spontant. Husk at din deltagelse gir 5 euro til de mest trengende, og dessuten skaper feststemning.

Vi sees i San Agustín!
Redaktøren

torsdag 4. oktober 2012

Syv varmebølger og en sommer

Med sprekkeferdige termometre siden mai måned er Gran Canaria den øya som har hatt det hetest om ørene i sommer. Hele 15 dager med den orange varsellampen tent, og 17 dager med gul varsellampe fram til 1. september. I september da fellesferien var over og alle barn skulle tilbake på skolebenken flatet bølgen ut, men den forsvant aldri!

Hele skylden får øyas orografi (fjellbeskrivelse) som med sin runde formasjon og formidable skråning mot Atlanterhavet i sør, er den som klipt og skåret for å ta imot varmebølger, og ikke minst beholde dem. Når varmen skylles inn fra det nordafrikanske kontinent treffer det alltid Gran Canaria først, opplyser Aemet som er det spanske, statlige meteorologiske institutt

Kvikksølvet skyter i taket på grunn av ”kjele-effekten”. Dette skyldes orografien på sør- og vestsiden av øya. Den varme luften trenger inn i ravinene, som fullstendig mangler ventilasjon slik som for eksempel på sørsiden av Tenerife. Varmen blir da værende og lufttemperaturen øker jevnt gjennom hele dagen. På den måten har temperaturen oversteget 40 grader i blant annet byer som Tasarte og Tirajana. Det er som å sette en kjele med vann på bålet. Hvis bålet ikke slukkes, øker temperaturen på vannet uten stopp.

På øya La Palma har man samme effekt som på Gran Canaria. De andre Kanariøyene har en annen orografi  som gir rom for mer ventilering. Bare de takknemlige passatvindene oppnår å kjøle ned atmosfæren, bortsett fra områdene sørvest på Gran Canaria hvor fjelltindene (la cumbre)  bremser inngangen av vind fra nordøst.

Ikke nok med at varmebølgene har vært mange og lange i år, de har også vært intensivere. Det normale er at hetebølgen varer i 3 dager, men sommerens bølger har vart opp til 5-6 dager av gangen. Og som mange beskriver det: - den ene har avløst den andre!

På øya La Gomera vil det nok gå ganske lang tid før innbyggerne i Valle Gran Rey igjen får hvilepuls. Landskapet ligger i aske, og vitner om fortvilelse og ødeleggelse når de åpner sine vinduer. Ansatte i telefonselskapet løper rundt i området og forsøker å opprette noen form for service. Det er vanskelig da alle kabler og skap er fullstendig slukt av sommerens skogbrann.  Her har 63 hjem blitt offer for flammene som herjet i august måned. Men også  andre steder som Alajeró og San Sebastián på La Gomera behøver hjelp for å restituere seg etter sommerens tragedie.


I juli måned brøt det også ut skogbrann på sørsiden av øya Tenerife, der over 100 hektar skog ble svidd av. Det innebærer 1% av skogen på øya. Innbyggerne i tettstedene Ifonche og Tijoco Alto, samt kommunen Vilaflor ble evakuert, i det som lenge var en ukontrollert skogbrann. Det var mellom kommunene Adeje og Vilaflor at brannen brøt ut.  Mens 180 brannmenn jobbet mot flammene og tiden, sank fuktigheten i luften og vinden økte til 30 km i timen mens termometeren viste unådige 35 grader pluss.

Den spanske miljøvern og landbruksminister Miguel Arias Cañate har kvalifisert dette året som ”det verste”, når det gjelder skogbranner. Med mer enn 165.000 hektar svidd av, vil det være meget vanskelig å gjenvinne den naturarven som har gått tapt.

Sommeren har vært fryktelig, fordi alle negative faktorer har fått spille inn; en hard og tørr høst, en vår uten nedbør, og en sommer med meget høye temperaturer, ekstremt lav luftfuktighet og sterke vinder. Dessverre presiserer ministeren at bare 5% av skogbrannene har hatt en naturlig opprinnelse, mens de fleste andre har startet på nattestid, når fly ikke kan være i luften, hvilket kan tyde på at ikke er noen tilfeldighet og at brannen er påsatt. Han har derfor informert at justisministeren nå kommer med et forslag om å forsterke sanksjoner og fengselsstraff for de som er skyldige.

Man vil også søke hjelp fra solidaritetsfondet i EU for de skader som øya La Gomera ble påført. Nå raser diskusjonene om ikke Kanariøyene bør ha en permanent brann fly base, slik at man ikke er avhengig av bistand fra fastlandet for å få bukt med flammene, når det oppstår en skogbrann.

I kampen mot høye temperaturer er det ingenting man kan få gjort, annet enn å duppe tærne i havet og putte hodet i hatten mens man svalker seg med mineralvann og leter skygge. Nå har vi nådd oktober måned og det er ingen tegn til drastiske nedganger i temperaturen. Det første regnet falt mandag den 24. september og forårsaket ingenting annet enn kaos, trafikk kort og strømavbrudd.

Vi behøver regn for å ernære naturen, palmer og trær som henger med hodet. Vi behøver regn for å rense luften, skylle bort gammelt sand støv og avfall som gir en uvelkommen odør. Vi behøver regn for å fylle opp våre drikkevannskilder, brønner og uttørkede innsjøer. Men selvfølgelig behøver vi også turister, og turister fra Nord-Europa behøver varme. Det ryktes om en kjølig og bløt sommer i Norden, og derfor et elementært behov for sollys og varme hos de som gjester øya.

Vi håper derfor på en ny turistsesong med en jevn fordeling av godene. Blå himmel og kjærkommen varme på dagtid, samt noen jevne regndager innimellom, gjerne forbeholdt til nattestid, slik at alle våkner opplagte etter en god natts søvn, klare til å nyte det Gran Canaria er best på; nemlig sol og varme!

Et varmt velkommen!