I løpet av de 10 seneste årene har ikke politikerne klart å utnytte et investeringstilbud på rundt 5 000 millioner euro fra ulike aktører som har ønsket å etablere industriforetak på Kanariøyene. Det dreier seg om ulike initiativ innen energiproduksjon, industri, jordbruk og ikke minst fornøyelsesparker og fritidsaktiviteter for turismen. Det er godt gjort!!!!! Resultatet ser vi i dag, turistene svikter, industrien stopper opp og arbeidsledigheten øker med turbohastighet.
Og hvorfor finnes det 5 000 millioner, hypotetiske euro som ikke er unyttet til de endemål de var tiltenkt?
Det stimulerer ikke akkurat til vekst når man de ti seneste årene ikke har klart å utnyttet rundt regnet 5. 000 millioner fordelaktige euro for den kanariske økonomien, på grunn av den blokkaden som investorene møter i kontakt med regelverket. Midt i fianskrisen, driver nå den kanariske regjeringen en aksjon for å rydde i jungelen av kronglete plan- og byggningslover, samt et tungrodd byråkrati for en dag å kunne standardisere gjeldende regler og forenkle dagens unødvendige prosesser. Spørsmålet er
bare om det ikke kommer noe sent.
Antallet investeringer som har blitt paralysert på Kanariøyene er ingen småpenger. Rundt 5 000 millioner euro (nesten en billion pesetas). I følge utregninger gjort av regjeringen og private foretak, utgjør blokkeringen av territorial planlegging, forhindringer av turistprosjekter, industriprosjekter, jordbruk- og energiprosjekter.
Mange mener at inkompetanse er et like stort hinder når prosjekter og byggeplaner skal vurderes og godkjennes. At mangel på kunnskap og visjoner hos tekniske etater er utslagsgivende når viktige prosjekter bare blir liggende, blir borte i forsendelser eller kastes mellom ulike etater og utvalg uten at endelige avgjørelser blir tatt eller at viktige prosjekter i det minste blir besvart og begrunnet.
Med andre ord er det et byråkratisk kveletak som er årsaken til eventuelle investorer ikke har fått slippe til på Kanariøyene. Slik høres det nå ut fra politisk hold, og man leter etter å kunne slette tunge omveier, der ikke bare planer, men også penger og tiltakslyst forsvinner underveis for de som eventuelt måtte ønske å investere.
Mange ganger har kanariske politikere blitt beskylt for å være udugelige, ikke bare av folket, men også av sine egne. Hverken innsyn, vidsyn eller gangsyn har vært tilstede hos de fleste av dem. Men man har også i tillegg klart å organisere bort sin egen mulighet til å få andre å stå for den drivkraften de selv lider under mangel av.
Det fremkommer nå at multinasjonale selskaper innenfor attraksjons- og temaparker har fått sine ivesteringsprosjekt henlagt i et surr av oranisatorisk kaos. Det gjelder også søknader om nyinvesteringer fra ulike energinbedrifter. Investorene har mistet tålmodigheten og muligheten til fornyelse i form av ulike innstallasjoner mens besluttningsevnen ikke har vært til stede hos de ansvarlige. Fornyelse kunne i seg selv vært positivt, med en ringvirkning på turismen og ikke minst ville det ha kunnet skape arbeidsplasser.
Som en tung konsekvens av den fiansielle krisen, klapper små og store selskaper sammen, og arbeidsløsheten eskalerer. Den er nå totalt sett på øyene oppe i 270 000 arbeidsledige, tilsvarende nesten 30%. Det totale antallet arbeidsløse i Spania utgjør nå snart 5 millioner mennesker. Bare nå i siste kvartal av året økte antall arbeidsløse med 144.700.
De absolutt værste tilfellene er å finne i kommunen San Bartolomé og Mogán, der den enkleste behandling og videresending av papirer ikke engang er påbegynt (!)
Det statlige selskapet Gesplan som ønsker at noe skal skje, mener at nå eller aldri må visse fornyelsesplaner effektueres og iverksette , fritatt fra å følge de tilsynelatende snorklete godkjennings instanser som både er forsinkende og politisk umulige.
fredag 4. november 2011
torsdag 6. oktober 2011
Om vi ikke gjør det
- så dør vi
Det var rene ord for pengene, uttalt lørdag 1. oktober av presidenten i den kanariske regjeringen, D. Paulino Rivero. Og da, mine damer og herrrer sikter han til storsatsing og renovering av turistområdene på sørsiden av Gran Canaria.
For jeg vet ikke hvilken gang, er de slipskledde herrer med all sin viktighet, makt og begjær samlet under en felles parole som handler om hvordan man skal gjøre seg mer attraktiv for å tiltrekkes turismen. Her er vi samlet, journalister med ulike kamerastørrelser, noen med notatblokk andre med mikrofon. Felles har vi et snev av oppgitthet, en resingnasjon ovenfor de samme lovord, kjedelig formulert, repeterende fraser, gjerne ispedd en posisjon arroganse og med sin totale mangel på kreativiet, visjoner og uniformering. Men det verste er mangelen på evner, lyst , økonomi og kunnskap til å sette noe som helst ut i det virkelige liv.
I dag er de invitertes nervøsitet nesten hørbar, kommuens sektreærer stapler på høye heler og vifter med armene. Lokalpolitiet dirigerer trafikken og det hele skyldes at Don Paulino Rivero kommer rullende fram i sin Mercedes med sotede vinduer og privasjåfør; “skynd dere inn og sett dere “ blir det ropt - nå kommer han!!!
Men selve presentasjonen er det GESPLAN som står for. Det er ikke uten at man lar seg imponere. Det hele begynner som vanlig med at man presiserer hvilke fordelaktigheter Gran Canaria kan by på; suverene strender, natur og klima.....og man tenker at “å nei, nå skal det belæres og ikke læres igjen!!!! Men så tar presentasjonen en annen vinkling. Gesplan som på oppdrag av den kanariske regjeringen har laget en plan for moderisering, forbedring og økning av konkurranse evnen i turistsektoren fyrer løs; Maspalomas, Playa del Ingles og San Agustin trenger å samles under en felles parole, et felles mål der alt som skal gjøres fra og med nå bør utgå. Hoppsan!
På lik linje med en dråpe parfyme som kan gi assosiasjoner til blomster, natur, urter, frukt etc. skal et ferieopphold på Gran Canaria også gi assosiasjoner til positive opplevelser. Det ble snakket om alt fra renovering av turistkomplekser der eierne må få hjelp og veiledning, såvel som hjelp til finansiering. Det ble påpekt at man ikke nødvendigvis er negative til at fastboende og turister bor i samme kompleks. Men når et turistkompleks er så nedkjørt at turistene vender det ryggen, er ikke klientellet som ønsker å bosette seg der, nødvendigvis det rette publikum og det rette alternativ for felleskap med turistene. Med andre ord, nedslitte turistkomplekser trekker til seg et publikum man ikke ønsker.
Videre ble det presisert at man i resten av Europa jobber for å kvitte seg med trafikken i storbyene. Enda viktigere er det i et turistområde der folk søker ro og rekreasjon. Det bør derfor legges opp til et helt nytt trafikkbilde der visse gater stenges helt av, mens andre har visse restriksjoner for kollektivtrafikk og varetransport. Alle veier bør ha gode fotgjenger alternativer, sykkelstier og muligheter for hvilesteder og skyggelunder.
Signaliseringen bør også bli klar og tydelig. Ikke bare hvilken type vei du befinner deg på, og hva som gjelder for denne type vei, men også gode signaler om hvor veiene fører og hvordan du enklest kan ta deg fra A til B. Hovedveien GC-1 er den eneste som bør være tungt traffikert, og ha klare og opplyste avfarter ned til den gamle hovedveien GC-500 som har betydelig redusert trafikk, og derfra distribueres den yttererst nødvendige trafikken ned til bykjernen der ro og orden skal råde.
Grøntområder bør alltid prioriteres, men også her legges i et system. Noen grønne pletter her og der gir ingen sammenheng. Tanken er at du skal kunne ta deg fra San Agustin til Maspalomas gjennom grøntområdene, som turgåer eller syklist. Tilgjengeligheten bør være maksimal til naturreservat, fjellområder, dalganger, strender. Alle naturlige elementer Gran Canaria kan by på, bør flettes inn i turistområdene på en naturlig måte gjennom ny og moderne tankegang og arkitektur. Kjøpesenterne bør planes ut og gi større rom for uteserveringer og nærhet til omgivelsene. Strandpromenader og kjøpesentere bør ha skyggeområder og benker som i seg selv kan utformes som kulturelle seeverdigheter ved bruk av rette materialer og ikke minst ved bruk av kanarisk kultur og historie.
Når det gjelder materialer bør det finnes en uniformering, være seg stenplatter på gangveier, rekkverk, søpplebøtter osv. som er valgt ut fra passende materialer for klima på Gran Canaria, men også arkitektonisk riktig i forhold til kultur og historie. Betongklosser bør nedprioriteres, og materialvalget mykes opp. Til og med planter, trær og blomster som brukes i offentlige områder bør ha en uniformering. Dette også ut fra vedlikholds hensyn. Bruker man et utvalgt av levende og statiske materialer kan kommunens vedlikeholdsansvarlige lære om deres skjødsel og ivaretagelse på en enklere måte.
Etter presentasjonen spurte José Miguel Bravo de Laguna, president i øyrådet om vi likte filmen. Og det var akkurat den følelsen vi satt igjen med; at vi hadde sett en vakker film med “happy ending”.
Ja, kjære lesere, hvis vi kan komme i nærheten av denne presentasjonen og denne planen i nær framtid, da ville jeg investert alt jeg eide og hadde på Gran Canaria. Det høres ut som den ulitimate idyllen der du finner at moderne teknologi og arkitektur vandrer hånd i hånd med et vakkert og bilfritt bybilde, der sport og friluft kan utøves i den grad og i den utstrekning behovet er der. Men du kan også rusle rundt i en omgivelse som for hver 100 meter gir deg en grunn til å stoppe opp, enten for å beundre et kunstnerisk minnesmerke eller for å hvile bena på en benk plassert i en skyggelund. I tillegg har du et klima og noen strender som er like tilgjengelige hele året rundt, gitt oss fra naturens side. Dessuten finnes det snart fler flyavganger om dagen til hjemlandet enn det finnes bussavganger i hjembyen din, og prisene synker i takt med utøkningen og konkurransen mellom lavprisselskapene.
Da presidenten i den kanariske regjeringen, Paulino Rivero fikk sluttordet hadde han 2 spørsmål, som han trodde vi delte med ham. Det ene var “Er det mulig å utføre”? Her mente han at det svaret i hovedtrekk lå hos politikerene, og lovet at innen året er omme vil det foreligge et helt konkrete prosjekt over hva som skal gjøres, og hva som skal iverksettes umiddelbart . Neste spørsmål er “Hvorfor skal vi gjøre dette”? Hans svar var at det er ytterst nødvendig. Han inrømmet at vi hadde sakket akterut som turistdestinasjon , at vi hadde mistet vår konkurransevne, at vi ikke har noe valg. Om vi ikke iverksetter en totalrenovering nå, så er det for sent om 10 år. Turismen er ene og alene det Gran Canaria lever av ,og når den motoren stopper, kan vi gjøre som vi var tvunget til før i tiden; nemlig å emigrere!! Om vi ikke gjør det - så dør vi!! Klare ord for pengene!!!
Det var rene ord for pengene, uttalt lørdag 1. oktober av presidenten i den kanariske regjeringen, D. Paulino Rivero. Og da, mine damer og herrrer sikter han til storsatsing og renovering av turistområdene på sørsiden av Gran Canaria.
For jeg vet ikke hvilken gang, er de slipskledde herrer med all sin viktighet, makt og begjær samlet under en felles parole som handler om hvordan man skal gjøre seg mer attraktiv for å tiltrekkes turismen. Her er vi samlet, journalister med ulike kamerastørrelser, noen med notatblokk andre med mikrofon. Felles har vi et snev av oppgitthet, en resingnasjon ovenfor de samme lovord, kjedelig formulert, repeterende fraser, gjerne ispedd en posisjon arroganse og med sin totale mangel på kreativiet, visjoner og uniformering. Men det verste er mangelen på evner, lyst , økonomi og kunnskap til å sette noe som helst ut i det virkelige liv.
I dag er de invitertes nervøsitet nesten hørbar, kommuens sektreærer stapler på høye heler og vifter med armene. Lokalpolitiet dirigerer trafikken og det hele skyldes at Don Paulino Rivero kommer rullende fram i sin Mercedes med sotede vinduer og privasjåfør; “skynd dere inn og sett dere “ blir det ropt - nå kommer han!!!
Men selve presentasjonen er det GESPLAN som står for. Det er ikke uten at man lar seg imponere. Det hele begynner som vanlig med at man presiserer hvilke fordelaktigheter Gran Canaria kan by på; suverene strender, natur og klima.....og man tenker at “å nei, nå skal det belæres og ikke læres igjen!!!! Men så tar presentasjonen en annen vinkling. Gesplan som på oppdrag av den kanariske regjeringen har laget en plan for moderisering, forbedring og økning av konkurranse evnen i turistsektoren fyrer løs; Maspalomas, Playa del Ingles og San Agustin trenger å samles under en felles parole, et felles mål der alt som skal gjøres fra og med nå bør utgå. Hoppsan!
På lik linje med en dråpe parfyme som kan gi assosiasjoner til blomster, natur, urter, frukt etc. skal et ferieopphold på Gran Canaria også gi assosiasjoner til positive opplevelser. Det ble snakket om alt fra renovering av turistkomplekser der eierne må få hjelp og veiledning, såvel som hjelp til finansiering. Det ble påpekt at man ikke nødvendigvis er negative til at fastboende og turister bor i samme kompleks. Men når et turistkompleks er så nedkjørt at turistene vender det ryggen, er ikke klientellet som ønsker å bosette seg der, nødvendigvis det rette publikum og det rette alternativ for felleskap med turistene. Med andre ord, nedslitte turistkomplekser trekker til seg et publikum man ikke ønsker.
Videre ble det presisert at man i resten av Europa jobber for å kvitte seg med trafikken i storbyene. Enda viktigere er det i et turistområde der folk søker ro og rekreasjon. Det bør derfor legges opp til et helt nytt trafikkbilde der visse gater stenges helt av, mens andre har visse restriksjoner for kollektivtrafikk og varetransport. Alle veier bør ha gode fotgjenger alternativer, sykkelstier og muligheter for hvilesteder og skyggelunder.
Signaliseringen bør også bli klar og tydelig. Ikke bare hvilken type vei du befinner deg på, og hva som gjelder for denne type vei, men også gode signaler om hvor veiene fører og hvordan du enklest kan ta deg fra A til B. Hovedveien GC-1 er den eneste som bør være tungt traffikert, og ha klare og opplyste avfarter ned til den gamle hovedveien GC-500 som har betydelig redusert trafikk, og derfra distribueres den yttererst nødvendige trafikken ned til bykjernen der ro og orden skal råde.
Grøntområder bør alltid prioriteres, men også her legges i et system. Noen grønne pletter her og der gir ingen sammenheng. Tanken er at du skal kunne ta deg fra San Agustin til Maspalomas gjennom grøntområdene, som turgåer eller syklist. Tilgjengeligheten bør være maksimal til naturreservat, fjellområder, dalganger, strender. Alle naturlige elementer Gran Canaria kan by på, bør flettes inn i turistområdene på en naturlig måte gjennom ny og moderne tankegang og arkitektur. Kjøpesenterne bør planes ut og gi større rom for uteserveringer og nærhet til omgivelsene. Strandpromenader og kjøpesentere bør ha skyggeområder og benker som i seg selv kan utformes som kulturelle seeverdigheter ved bruk av rette materialer og ikke minst ved bruk av kanarisk kultur og historie.
Når det gjelder materialer bør det finnes en uniformering, være seg stenplatter på gangveier, rekkverk, søpplebøtter osv. som er valgt ut fra passende materialer for klima på Gran Canaria, men også arkitektonisk riktig i forhold til kultur og historie. Betongklosser bør nedprioriteres, og materialvalget mykes opp. Til og med planter, trær og blomster som brukes i offentlige områder bør ha en uniformering. Dette også ut fra vedlikholds hensyn. Bruker man et utvalgt av levende og statiske materialer kan kommunens vedlikeholdsansvarlige lære om deres skjødsel og ivaretagelse på en enklere måte.
Etter presentasjonen spurte José Miguel Bravo de Laguna, president i øyrådet om vi likte filmen. Og det var akkurat den følelsen vi satt igjen med; at vi hadde sett en vakker film med “happy ending”.
Ja, kjære lesere, hvis vi kan komme i nærheten av denne presentasjonen og denne planen i nær framtid, da ville jeg investert alt jeg eide og hadde på Gran Canaria. Det høres ut som den ulitimate idyllen der du finner at moderne teknologi og arkitektur vandrer hånd i hånd med et vakkert og bilfritt bybilde, der sport og friluft kan utøves i den grad og i den utstrekning behovet er der. Men du kan også rusle rundt i en omgivelse som for hver 100 meter gir deg en grunn til å stoppe opp, enten for å beundre et kunstnerisk minnesmerke eller for å hvile bena på en benk plassert i en skyggelund. I tillegg har du et klima og noen strender som er like tilgjengelige hele året rundt, gitt oss fra naturens side. Dessuten finnes det snart fler flyavganger om dagen til hjemlandet enn det finnes bussavganger i hjembyen din, og prisene synker i takt med utøkningen og konkurransen mellom lavprisselskapene.
Da presidenten i den kanariske regjeringen, Paulino Rivero fikk sluttordet hadde han 2 spørsmål, som han trodde vi delte med ham. Det ene var “Er det mulig å utføre”? Her mente han at det svaret i hovedtrekk lå hos politikerene, og lovet at innen året er omme vil det foreligge et helt konkrete prosjekt over hva som skal gjøres, og hva som skal iverksettes umiddelbart . Neste spørsmål er “Hvorfor skal vi gjøre dette”? Hans svar var at det er ytterst nødvendig. Han inrømmet at vi hadde sakket akterut som turistdestinasjon , at vi hadde mistet vår konkurransevne, at vi ikke har noe valg. Om vi ikke iverksetter en totalrenovering nå, så er det for sent om 10 år. Turismen er ene og alene det Gran Canaria lever av ,og når den motoren stopper, kan vi gjøre som vi var tvunget til før i tiden; nemlig å emigrere!! Om vi ikke gjør det - så dør vi!! Klare ord for pengene!!!
tirsdag 5. april 2011
Vår i luften!
Det går mot vår! I alle fall om man ikke bor i Skandinavia der Kong Vinter takket for seg, snudde seg i døra og kom tilbake inn i stua igjen! Selv på Gran Canaria fornemmer man våren med en mer intens varme fra solen, samtidig som luften bibeholder sin ettertraktede friskhet. I og med at Påsken kommer sent i år, forlenger det forhåpentligvis den turistmessige høysesongen helt til slutten av april.
I VG og Expressen meldes det om rekordlave priser på under 500-lappen for reiser til Gran Canaria. I kanariske aviser leser man om skuffelsen over at tragedien i Japan ikke gav øygruppen flere turister, på lik linje med konsekvensene av opprøret i Egypt og Tunisia.
Denne våren er en travel tid, og da tenker jeg ikke på alt som skal spire og gro. Jeg tenker på alle ordførere og borgemestere rundt om på Gran Canaria som skal innvie så mye som mulig av offentlige institusjoner før kommunevalget den 22. mai i år. Det er utvilsomt borgemesterinnen Mari Pino Torres Melián i kommunen San Bartolomé de Tirajana (Playa del Ingles, San Agustin, Maspalomas) som vinner kappløpet. Det klippes snorer løpende på stiletthæler, med en forsikring om at pressefotografer løper på armlengdes avstand etter. Dette for å kunne forevige den gyllende øyeblikket. Ja, ellers ville jo alt sammen være forgjeves! Hun har i disse dager 6-8 offentlige stevnemøter med pressen der hun i form av ulike ”åpningsseremonier” skal forsøke å meddele den gemene mann at her jobbes det min sann med fornyelse og utvikling!
Nå er det overhodet ikke slik at under hennes mandat så har det skjedd en rivende utvikling. Nei snarere tvert i mot. Det skjer overhodet ingenting! Men i nøden spiser fanden fluer. Her om dagen innviet hun en ambulanse som nylig var innkjøpt til et mindre sykehus, samt en butikk i Maspalomas som ikke skal åpne før i desember. For ikke å snakke bibliotek, sykehjemsplasser og lignende som skulle vært klare for et par år siden, men der konstruksjonen eller renoveringen har blitt stanset og forsinket slik at åpningen skulle falle på oppløpssiden til valget. Men pytt, pytt dette er valgflesk så fett at det blir vanskelig å holde seg oppreist. Alle lar seg rive med i begeistring og facebook siden til borgemesterinnen selv er full av kommentarer på hennes alltid feilfrie kledsel !!!
Uansett i mai avgjøres det om Mari Pino Torres Melián fortsetter som borgemesterinne, eller om hun som nå er turistrådmann, Conchi Narvaez blir borgemesterinnen, slik hun var tidligere, da Mari Pino var turistrådmann!!!! Det kan også hende at Marco Aurelio Pérez, som også tidligere var borgemester vinner valget. Han representerte den gang PP (de konservative), men gikk senere ut av partiet og startet sitt eget parti ved navn Agrupacion de Vecinos. Undertegnede var selv til stede på et møte da han sverget på aldri mer å samarbeide med PP. I mai stiller han til valg igjen for PP!!! Håper jeg ikke er alene om å mene at selv borgemestere burde ha en ”best føre” dato! I Mogán kommune er sannsynligheten stor for at Francisco González blir gjenvalgt som borgemester. Han er sønn av tidligere ordfører og et ekte bysbarn fra Mogán. Han har vært arrestert og mistenkt for korrupsjon og illegalitet , men sitter godt i høysetet om enn lakken har fått noen skrammer.
Det ryktes om dannelsen av et nytt parti ved navn ”El sentido común” , som nærmest kan oversettes på norsk til ”Bondevett-partiet”! Det frister utvilsomt til nærmere bekjentskap!
For er du en av de som overvintrer på Gran Canaria, og har skrevet deg inn i manntall, dvs. er i besittelse av en såkalt ”residencia”, med alt hva den kan gi deg av fordeler. Som for eksempel rabatterte flybilletter fra Gran Canaria til fastlandet!!! Ja da har du også rett til å hevde din medbestemmelsesrett i nærmiljøet. Kanskje ikke så dumt med tanke på at alle avgjørelser som tas berører deg i positiv eller negativ forstand.
Ellers er det ingen tvil om at vi er på full fart inn i en ny turisme som ønsker å flykte fra en lei vintertid i Norden. Et klima som frarøver dem sosial kontakt og mulighet til fysisk utfoldelse i større grad. Unge pensjonister som søker livskvalitet, som ønsker å bestemme over sin egen alderdom og ikke minst sin egen hverdag. I denne utgaven av Dag & Natt møter du fire par som har tatt steget helt ut og forlenget sommeren med et lengre opphold på Gran Canaria vinterstid. La deg inspirere og realiser dine drømmer du også!
I VG og Expressen meldes det om rekordlave priser på under 500-lappen for reiser til Gran Canaria. I kanariske aviser leser man om skuffelsen over at tragedien i Japan ikke gav øygruppen flere turister, på lik linje med konsekvensene av opprøret i Egypt og Tunisia.
Denne våren er en travel tid, og da tenker jeg ikke på alt som skal spire og gro. Jeg tenker på alle ordførere og borgemestere rundt om på Gran Canaria som skal innvie så mye som mulig av offentlige institusjoner før kommunevalget den 22. mai i år. Det er utvilsomt borgemesterinnen Mari Pino Torres Melián i kommunen San Bartolomé de Tirajana (Playa del Ingles, San Agustin, Maspalomas) som vinner kappløpet. Det klippes snorer løpende på stiletthæler, med en forsikring om at pressefotografer løper på armlengdes avstand etter. Dette for å kunne forevige den gyllende øyeblikket. Ja, ellers ville jo alt sammen være forgjeves! Hun har i disse dager 6-8 offentlige stevnemøter med pressen der hun i form av ulike ”åpningsseremonier” skal forsøke å meddele den gemene mann at her jobbes det min sann med fornyelse og utvikling!
Nå er det overhodet ikke slik at under hennes mandat så har det skjedd en rivende utvikling. Nei snarere tvert i mot. Det skjer overhodet ingenting! Men i nøden spiser fanden fluer. Her om dagen innviet hun en ambulanse som nylig var innkjøpt til et mindre sykehus, samt en butikk i Maspalomas som ikke skal åpne før i desember. For ikke å snakke bibliotek, sykehjemsplasser og lignende som skulle vært klare for et par år siden, men der konstruksjonen eller renoveringen har blitt stanset og forsinket slik at åpningen skulle falle på oppløpssiden til valget. Men pytt, pytt dette er valgflesk så fett at det blir vanskelig å holde seg oppreist. Alle lar seg rive med i begeistring og facebook siden til borgemesterinnen selv er full av kommentarer på hennes alltid feilfrie kledsel !!!
Uansett i mai avgjøres det om Mari Pino Torres Melián fortsetter som borgemesterinne, eller om hun som nå er turistrådmann, Conchi Narvaez blir borgemesterinnen, slik hun var tidligere, da Mari Pino var turistrådmann!!!! Det kan også hende at Marco Aurelio Pérez, som også tidligere var borgemester vinner valget. Han representerte den gang PP (de konservative), men gikk senere ut av partiet og startet sitt eget parti ved navn Agrupacion de Vecinos. Undertegnede var selv til stede på et møte da han sverget på aldri mer å samarbeide med PP. I mai stiller han til valg igjen for PP!!! Håper jeg ikke er alene om å mene at selv borgemestere burde ha en ”best føre” dato! I Mogán kommune er sannsynligheten stor for at Francisco González blir gjenvalgt som borgemester. Han er sønn av tidligere ordfører og et ekte bysbarn fra Mogán. Han har vært arrestert og mistenkt for korrupsjon og illegalitet , men sitter godt i høysetet om enn lakken har fått noen skrammer.
Det ryktes om dannelsen av et nytt parti ved navn ”El sentido común” , som nærmest kan oversettes på norsk til ”Bondevett-partiet”! Det frister utvilsomt til nærmere bekjentskap!
For er du en av de som overvintrer på Gran Canaria, og har skrevet deg inn i manntall, dvs. er i besittelse av en såkalt ”residencia”, med alt hva den kan gi deg av fordeler. Som for eksempel rabatterte flybilletter fra Gran Canaria til fastlandet!!! Ja da har du også rett til å hevde din medbestemmelsesrett i nærmiljøet. Kanskje ikke så dumt med tanke på at alle avgjørelser som tas berører deg i positiv eller negativ forstand.
Ellers er det ingen tvil om at vi er på full fart inn i en ny turisme som ønsker å flykte fra en lei vintertid i Norden. Et klima som frarøver dem sosial kontakt og mulighet til fysisk utfoldelse i større grad. Unge pensjonister som søker livskvalitet, som ønsker å bestemme over sin egen alderdom og ikke minst sin egen hverdag. I denne utgaven av Dag & Natt møter du fire par som har tatt steget helt ut og forlenget sommeren med et lengre opphold på Gran Canaria vinterstid. La deg inspirere og realiser dine drømmer du også!
tirsdag 1. mars 2011
Forsikring till ingen nytte!
Til glede for liten og stor, gammel og ung, opplever jeg strandpromenaden i San Agustin. Fra soloppgang til sene kveldstimer brukes den snirklete veien langs klippene mot havet og strandområdene flittig av mosjonister i alle kategorier. Her møter du svenskene fra Svenska Re i hurtig gange, utstyrt med fektende staver, noen mer kontrollert og erfarne enn andre. Her kommer spanjoler i servicebransjen svettende i power walk tempo og ettersittende sykkelbukser for å rekke sitt treningspass før frokosten skal serveres på hotellene. Her kommer den spanske farbroren som har fått beskjed om høyt blodtrykk og dertil råd om å mosjonere, småspringende i tynne tøysko, krimpelin bukser med stort nøkkelknippe skramlende i beltet, åpen skjorte og slipset hengende ut av bukselomma. Her møtes Birkebeiner fantaster som springer for heder og fedreland, utstyrt med pulsklokker og luftbobler i skosålene. Her kommer masse middelaldrene damer som meg selv, med en irriterende, ekstra polstring rundt livet som bare skal bort, helst før helgen!!! Svette, dårlig samvittighet, stress og frustrasjon får så til de grader utløp langs denne herlige strandpromenaden i San Agustin
Men i dag skjer det som ikke skal skje, - men som likevel har skjedd så mange ganger tidligere. En svensk kvinne har hektet skotuppen i det ujevne og nedslitte underlaget. Kanskje sollyset har blendet, kanskje svetten har rent ned i øynene. Et øyeblikks uoppmerksomhet, og ulykken er ute. Hun registrerte hendelsen, hun forstod hva som skulle skje. Derfor grep hun fortvilet etter en dame som gikk bare noen centimeter ved siden av henne, men hånden glapp! Hun fektet da fortvilet etter rekkverket langs strandpromenaden, men ikke heller det var velvillig. Fallet var et faktum, og bakhodet slo hardt i underlaget – blodet sivet ut over den falske brostenen.
Sympatiske landsmenn hjelper til. En brannmann vet hva han gjør da han beordrer bena høyt. En dame på vei til stranden ofrer sitt håndkle. Noen holder hånden, og andre ringer etter ambulanse. Man ringer 112 – den offentlige sykebil tjenesten fra SUC (Servicios de Urgencia Canaria). Centralen koordineres felles for samtlige øyer og vedkommende som ringer lurer på hvorfor hun må oppgi hvilken øy hun befinner seg på! Nåvel, etter en del forklaringer blir hun fortalt at ambulansen er på vei! Den forulykkede er ved bevissthet og etter forholdene har hun det bra der hun ligger.
Rundt svinger kommer etter hvert to unge kanariske menn, med en førstehjelpskoffert. Bena skal ned, og kvinnen skal opp i sittende stilling mens de vasker bort blodet i hodet for å kunne undersøke såret. Brannmannen konstaterer at ”Spain is different” og jogger videre. Etter å ha konstatert at kvinnen ikke lider av hjerteproblemer eller andre alvorlige lidelser hjelper beordres de frivillige til å hjelpe henne gående bort til ambulansen.
Kvinnen ber om å få komme til Clinica Roca i San Agustin, da det vil være nær hotellet der hun bor og enkelt for de pårørende å ta seg dit, når de får beskjed om hva som har skjedd. Hun er i besittelse av privat reiseforsikring. Ambulansesjåførene må ta en telefonsamtale først. Etter en stund konstaterer de at hun ikke kan føres til et privat sykehus fordi hun ikke har sine forsikringspapirer med seg, hun skal kjøres til Ambulatoriet i Maspalomas (den offentlige legevakten). Slik er normer og regler her, sier de med en autoritet som overgår en høyesterettsdommer!
Vel, vel når sant skal sies er legene på Ambulatoriet sikkert like dyktige som på Clinica Roca. Men hva skjer nå kvinnen er ferdig behandlet der nede, kjører dere henne tilbake til hotellet i San Agustin? – Nei, det inngår ikke i vår service, svarer den ene ambulansesjåføren, da får hun ta en taxi!! Men hun har jo verken papirer eller penger med seg? Jeg blir møtt med et skuldertrekk. Det er da jeg spør om de ikke kan kjøre via hennes hotell og hente de nødvendige papirer hos en ektemann som sitter og venter urolig i leiligheten og lurer på hvor det ble av hans kone på 73 år som var ute og morgenpromenerte. Deretter kan de kjøre henne til Clinica Roca. Jeg får det samme svar om normer og regler, og at dette ligger utenfor deres service!
Vi kommer ingen vei, her har normer og regler satt en stopper for medmenneskelighet! Men normer og regler stopper ikke oss andre. Damen som først kom til unnsetning melder seg frivillig til å bli med ambulansen, mens jeg løper til den forulykkedes hotell og varsler en noe bekymret ektemann. Vi titter på kart og med sin leiebil og en god nabo som følge setter han seg i bilen og kjører til Ambulatoriet i Maspalomas for å hente sin kone hjem. Med seg tar han pass, dokumentasjon og bevis på sin private reiseforsikring, som denne gangen ikke kom til nytte!
Men i dag skjer det som ikke skal skje, - men som likevel har skjedd så mange ganger tidligere. En svensk kvinne har hektet skotuppen i det ujevne og nedslitte underlaget. Kanskje sollyset har blendet, kanskje svetten har rent ned i øynene. Et øyeblikks uoppmerksomhet, og ulykken er ute. Hun registrerte hendelsen, hun forstod hva som skulle skje. Derfor grep hun fortvilet etter en dame som gikk bare noen centimeter ved siden av henne, men hånden glapp! Hun fektet da fortvilet etter rekkverket langs strandpromenaden, men ikke heller det var velvillig. Fallet var et faktum, og bakhodet slo hardt i underlaget – blodet sivet ut over den falske brostenen.
Sympatiske landsmenn hjelper til. En brannmann vet hva han gjør da han beordrer bena høyt. En dame på vei til stranden ofrer sitt håndkle. Noen holder hånden, og andre ringer etter ambulanse. Man ringer 112 – den offentlige sykebil tjenesten fra SUC (Servicios de Urgencia Canaria). Centralen koordineres felles for samtlige øyer og vedkommende som ringer lurer på hvorfor hun må oppgi hvilken øy hun befinner seg på! Nåvel, etter en del forklaringer blir hun fortalt at ambulansen er på vei! Den forulykkede er ved bevissthet og etter forholdene har hun det bra der hun ligger.
Rundt svinger kommer etter hvert to unge kanariske menn, med en førstehjelpskoffert. Bena skal ned, og kvinnen skal opp i sittende stilling mens de vasker bort blodet i hodet for å kunne undersøke såret. Brannmannen konstaterer at ”Spain is different” og jogger videre. Etter å ha konstatert at kvinnen ikke lider av hjerteproblemer eller andre alvorlige lidelser hjelper beordres de frivillige til å hjelpe henne gående bort til ambulansen.
Kvinnen ber om å få komme til Clinica Roca i San Agustin, da det vil være nær hotellet der hun bor og enkelt for de pårørende å ta seg dit, når de får beskjed om hva som har skjedd. Hun er i besittelse av privat reiseforsikring. Ambulansesjåførene må ta en telefonsamtale først. Etter en stund konstaterer de at hun ikke kan føres til et privat sykehus fordi hun ikke har sine forsikringspapirer med seg, hun skal kjøres til Ambulatoriet i Maspalomas (den offentlige legevakten). Slik er normer og regler her, sier de med en autoritet som overgår en høyesterettsdommer!
Vel, vel når sant skal sies er legene på Ambulatoriet sikkert like dyktige som på Clinica Roca. Men hva skjer nå kvinnen er ferdig behandlet der nede, kjører dere henne tilbake til hotellet i San Agustin? – Nei, det inngår ikke i vår service, svarer den ene ambulansesjåføren, da får hun ta en taxi!! Men hun har jo verken papirer eller penger med seg? Jeg blir møtt med et skuldertrekk. Det er da jeg spør om de ikke kan kjøre via hennes hotell og hente de nødvendige papirer hos en ektemann som sitter og venter urolig i leiligheten og lurer på hvor det ble av hans kone på 73 år som var ute og morgenpromenerte. Deretter kan de kjøre henne til Clinica Roca. Jeg får det samme svar om normer og regler, og at dette ligger utenfor deres service!
Vi kommer ingen vei, her har normer og regler satt en stopper for medmenneskelighet! Men normer og regler stopper ikke oss andre. Damen som først kom til unnsetning melder seg frivillig til å bli med ambulansen, mens jeg løper til den forulykkedes hotell og varsler en noe bekymret ektemann. Vi titter på kart og med sin leiebil og en god nabo som følge setter han seg i bilen og kjører til Ambulatoriet i Maspalomas for å hente sin kone hjem. Med seg tar han pass, dokumentasjon og bevis på sin private reiseforsikring, som denne gangen ikke kom til nytte!
tirsdag 1. februar 2011
Likhet for loven- Spain is different!
Da jeg skulle svinge ut fra bensinstasjonen her forleden, var utkjørselen nærmest stengt av en slitt, liten rød Polo som noen hadde slengt på tvers og forlatt. Det ante meg straks at den kunne tilhøre noen av de fire personene som befant seg i en heftig diskusjon bare noen meter lenger ned i gata. Nåvel, det gikk på et vis å kjøre forbi, dog med en stor risiko for å få bli av med fronten på bilen da utkjørselen førte rett ut i en trafikkert fil der bilene kom ovenfra i stor hastighet. På grunn av den helt idiotiske parkeringen til Polo`n kunne verken de se meg, eller jeg se dem!
Da jeg kom forbi gruppen med fire mannfolk lenger ned i gata kunne jeg ikke la være å markere den idiotiske parkeringen med et oppgitt skuldertrekk, hvorpå en snobbete ungdom med oppsvulmet overkropp og en faststøpt frisyre nærmer seg bilen og gir tegn til at jeg skal ta ned vinduet. Med et blikk som kunne drepe spør han om jeg har noe problem? Jeg svarer at jeg ikke er spesielt imponert over at man bare kaster fra seg bilen på tvers i en utfart! Det er da han slenger opp noe som minner om en fet lommebok, men som viser seg å være hans politi-legitimasjon!!!! Jeg kjenner jeg begynner å bli het – nå har jeg tråklet meg inn i noe jeg helt klart burde holdt meg unna! Men jeg velger likevel å gjenta det jeg sa. Da kommer en tøffing til bort og brauter seg vei forbi sin kollega; -men du kom forbi, hæ – du hadde ikke noe problemer med å komme forbi, hæ, sier han mens arrogansen lyser ut av øynene. De to tenåringene med hettegenseren trukket nedover ørene sitter bare på fortauskanten og stirrer ned i asfalten. De håper sikkert at noen skal glemme deres eksistens.
Men nå kjenner jeg at det er nok av denne testosteron demonstrasjonen. Jeg svarer at jeg håper jeg har anledning til å svare det samme, den dagen jeg har slengt fra meg bilen utenfor super`n (det skjer ofte) og politiet prikker meg på skuldrene. Kan jeg da svare; – Men du hadde ikke noe problem med å kjøre forbi eller, hæ!!! Jeg sveiver opp vinduet og kjører rolig derfra mens det dunker i tinningen!!! Forbaskede kjærring – at du aldri kan holde kjeft!!
Rett før jul bestemmer jeg meg for å gjøre en sak i avisen på de mange godt fungerende turistkontorene som finnes over hele Gran Canaria. Et fantastisk servicetilbud til samtlige besøkende turister, og andre som vil utforske øyas gastronomi, natur, shopping eller kultur. I San Agustin er det et kontor som i særdeleshet utmerker seg. Det ligger i C.C. El Portón, vís a vís Clinica Roca. Min tanke var å fokusere på dette turistkontoret der kanariske Juani jobber som snakker flytende tysk og engelsk, har en fantastisk serviceinnstilling og behjelplighet. I tillegg til at mange turister bemerker dette faktum, har jeg selv erfart å få masse nyttig informasjon og hjelp nettopp fra henne.
Jeg drar dit med kamera og blits i beredskap. Juani overrasker meg ved å bli negativt overrasket over min idè. – Nei, du får ikke under noen omstendighet ta bilde av meg, sier hun. Det går en stund før jeg forstår at det ikke handler om kledelig blyghet. Hun får ikke lov til å bli avbildet! I og med at turistkontorene ligger under turistmyndighetene i kommunen, er det vedtatt at kun turistrådmannen (i dette tilfellet en kvinne) er den eneste som får figurere på bilde i forbindelse med omtale av turistkontorene. Jeg tror ikke mine ører!!!
Politiker Conchi Narváez (turistrådmann) er jo ikke den personen folk møter når de behøver veibeskrivninger for utflukter med leiebil, gode råd for restaurang besøk, busstabeller, konsertprogram og informasjon om alternative utfluksmål. Jeg ringer opp min kontakt på kommunehuset, og forventer høre at hele er en misforståelse, og at de engentlig setter pris på å få gratis og positiv omtale i Dag&Natt. Jo, positiv omtale vil de gjerne ha, men nettopp derfor er det viktig at ikke en ”hvilken som helst” ansatt figurerer i en slik sammenheng, men i stedet fremmer kvinnen bak det hele, som dessuten behøver vinne stemmer til kommunevalget til våren!!!!!!!!! Hvis jeg ikke godtar dette, får det bli omtale uten bilde! Jeg lover dem dyrt og hellig at det verken blir bilder eller omtale, beklager ovenfor damen på turistkontoret, og drar derfra med uforrettet sak!!!
Borgemesteren i Las Palmas kan synes være en stor bamse med godt lynne og lydhørhet for folks krav til et bredere kulturtilbud. Det er nemlig ingen hemmelighet at Jerónimo Saavedra elsker klassisk musikk og opera! Nå vil han gjøre Las Palmas til europeisk kulturhovedstad. Den 75 år gamle sosialisten har dessuten bred politisk erfaring. Både på 80-tallet og på 90- tallet var han president i den kanariske regjeringen, og i to perioder har han også vært minister i den spanske regjeringen.
Lang livserfaring og solid politisk erfaring burde ha bidratt til en bedre besinnelse, enn den han utviste her om dagen dag da en stakkars politimann bøtla den flotte Mercedesen som stod feilparkert på en parkeringslomme klart avmerket for ambulanser. Dessverre for politimannen tilhørte Mercedesen den kjente borgemesteren i byen. Politimannen havnet i skikkelig uvær, og ble umiddelbart permitert fra jobben! Det gjelder å se forskjell på folk og folk!!!
Da jeg kom forbi gruppen med fire mannfolk lenger ned i gata kunne jeg ikke la være å markere den idiotiske parkeringen med et oppgitt skuldertrekk, hvorpå en snobbete ungdom med oppsvulmet overkropp og en faststøpt frisyre nærmer seg bilen og gir tegn til at jeg skal ta ned vinduet. Med et blikk som kunne drepe spør han om jeg har noe problem? Jeg svarer at jeg ikke er spesielt imponert over at man bare kaster fra seg bilen på tvers i en utfart! Det er da han slenger opp noe som minner om en fet lommebok, men som viser seg å være hans politi-legitimasjon!!!! Jeg kjenner jeg begynner å bli het – nå har jeg tråklet meg inn i noe jeg helt klart burde holdt meg unna! Men jeg velger likevel å gjenta det jeg sa. Da kommer en tøffing til bort og brauter seg vei forbi sin kollega; -men du kom forbi, hæ – du hadde ikke noe problemer med å komme forbi, hæ, sier han mens arrogansen lyser ut av øynene. De to tenåringene med hettegenseren trukket nedover ørene sitter bare på fortauskanten og stirrer ned i asfalten. De håper sikkert at noen skal glemme deres eksistens.
Men nå kjenner jeg at det er nok av denne testosteron demonstrasjonen. Jeg svarer at jeg håper jeg har anledning til å svare det samme, den dagen jeg har slengt fra meg bilen utenfor super`n (det skjer ofte) og politiet prikker meg på skuldrene. Kan jeg da svare; – Men du hadde ikke noe problem med å kjøre forbi eller, hæ!!! Jeg sveiver opp vinduet og kjører rolig derfra mens det dunker i tinningen!!! Forbaskede kjærring – at du aldri kan holde kjeft!!
Rett før jul bestemmer jeg meg for å gjøre en sak i avisen på de mange godt fungerende turistkontorene som finnes over hele Gran Canaria. Et fantastisk servicetilbud til samtlige besøkende turister, og andre som vil utforske øyas gastronomi, natur, shopping eller kultur. I San Agustin er det et kontor som i særdeleshet utmerker seg. Det ligger i C.C. El Portón, vís a vís Clinica Roca. Min tanke var å fokusere på dette turistkontoret der kanariske Juani jobber som snakker flytende tysk og engelsk, har en fantastisk serviceinnstilling og behjelplighet. I tillegg til at mange turister bemerker dette faktum, har jeg selv erfart å få masse nyttig informasjon og hjelp nettopp fra henne.
Jeg drar dit med kamera og blits i beredskap. Juani overrasker meg ved å bli negativt overrasket over min idè. – Nei, du får ikke under noen omstendighet ta bilde av meg, sier hun. Det går en stund før jeg forstår at det ikke handler om kledelig blyghet. Hun får ikke lov til å bli avbildet! I og med at turistkontorene ligger under turistmyndighetene i kommunen, er det vedtatt at kun turistrådmannen (i dette tilfellet en kvinne) er den eneste som får figurere på bilde i forbindelse med omtale av turistkontorene. Jeg tror ikke mine ører!!!
Politiker Conchi Narváez (turistrådmann) er jo ikke den personen folk møter når de behøver veibeskrivninger for utflukter med leiebil, gode råd for restaurang besøk, busstabeller, konsertprogram og informasjon om alternative utfluksmål. Jeg ringer opp min kontakt på kommunehuset, og forventer høre at hele er en misforståelse, og at de engentlig setter pris på å få gratis og positiv omtale i Dag&Natt. Jo, positiv omtale vil de gjerne ha, men nettopp derfor er det viktig at ikke en ”hvilken som helst” ansatt figurerer i en slik sammenheng, men i stedet fremmer kvinnen bak det hele, som dessuten behøver vinne stemmer til kommunevalget til våren!!!!!!!!! Hvis jeg ikke godtar dette, får det bli omtale uten bilde! Jeg lover dem dyrt og hellig at det verken blir bilder eller omtale, beklager ovenfor damen på turistkontoret, og drar derfra med uforrettet sak!!!
Borgemesteren i Las Palmas kan synes være en stor bamse med godt lynne og lydhørhet for folks krav til et bredere kulturtilbud. Det er nemlig ingen hemmelighet at Jerónimo Saavedra elsker klassisk musikk og opera! Nå vil han gjøre Las Palmas til europeisk kulturhovedstad. Den 75 år gamle sosialisten har dessuten bred politisk erfaring. Både på 80-tallet og på 90- tallet var han president i den kanariske regjeringen, og i to perioder har han også vært minister i den spanske regjeringen.
Lang livserfaring og solid politisk erfaring burde ha bidratt til en bedre besinnelse, enn den han utviste her om dagen dag da en stakkars politimann bøtla den flotte Mercedesen som stod feilparkert på en parkeringslomme klart avmerket for ambulanser. Dessverre for politimannen tilhørte Mercedesen den kjente borgemesteren i byen. Politimannen havnet i skikkelig uvær, og ble umiddelbart permitert fra jobben! Det gjelder å se forskjell på folk og folk!!!
tirsdag 4. januar 2011
Godt nytt fly-år!
Kanarierne er ikke kjent som et reisende folk, sjelden har jeg venner som skal lenger enn til en naboøy på ferie. Kanskje en og annen som skal til det spanske fastlandet for å besøke sine nærmeste venner og familie. Grunnene kan være mange, de kan være kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske. Som øyboere med relativ fjern beliggenhet i forhold til resten av moderlandet sier det seg selv at en 3 timers flytur krever mer planlegging enn mange ganger ønskelig for å ta en svipptur i ny og ne.
Derimot har kanarierne lang erfaring i å ta imot ferierende, folk som følger sine drømmer og dekker sine solfylte behov sammen med familie og venner, og samtidig opprettholder den industrien som kanarierne har som eneste levebrød, og som de så sårt trenger.
Likevel vet jeg med sikkerhet at det finnes en liten drøm hos de fleste kanariere; drømmen om å få oppleve en hvit jul. For selv om juleevangeliet er så fjernt fra snømenn, lysløyper, fjøsnisser, graut og minusgrader som tenklig er, har coca cola som markedføringsmessig skapte den røde nissen på slede, brent seg inn i minnet til de fleste og overtatt som hovedrolle innehaver når desember måned nærmer seg. Selv gode venner som er født og oppvokst på armlengs avstand til ørkenstrendene i Maspalomas, beskriver ”den riktige” julen slik min barndoms jul så ut i Norge.
For de fleste av dem er nok drømmen uoppnålig. Det finnes i alle fall ingen chartertur tilbud til Skandinavia for to-tre tusenlapper der stort sett alt er inkludert. Å besøke julelandet Norge, eller Sverige og Finland for den saks skyld, er kun for få utvalgte og priviligerte. Om du ikke er så heldig å ha nære, skandinaviske venner som byr deg husrom og mat for natten. Helst skal de låne deg klær, og ikke minst hente deg på flyplassen også, for offentlig transport er dyrt. Tenk når en spansk familie skal leie skiutstyr og gå på skiskole i tillegg – ja, da bør de helst ha ordnet en sponsor før avreise!
Likevel, den snøen alle drømmer om å få til jul, lammet i stor utstrekning storflyplassene i Storbritannia og på kontinentet denne julen. Tusenvis av kansellerte avganger og lufthavner omgjort til sovesaler flerret over TV-skjermene, og gav alle som satt hjemme i go`stolen en grunn til å trekke lettelsens sukk.
Mens Europa fryser, ble julaftentempratur i Betlehem varslet til 14 grader, det vestlige Tyrkia til 18 grader, og kanarieøyene klarte seg gjennom hele desember uten at gradestokken beveget seg under 20 plussgrader. Like fullt er altså ”White Christmas” med Bing Crosby solgt i 50 millioner eksemplarer, den suverent mest solgte platen noensinne i følge Guinness rekordbok.
Men Europa kom seg hjem til jul, stort sett i alle fall, selv om det holdt hardt. For å legge ut på reise i vår moderne tid, handler ikke lenger om tilgangen på kommunikasjon, men på alle uforutsatte kjepper som til stadighet stikker seg inn i h(jula)?! Året som gikk har bydd på en del utfordringer vi tilsynelatende ikke kunne ha forutsett. De maktdemonstrasjoner som utpeker seg fra naturens side, utløser avmakt og til en viss grad forståelse. I alle fall fram til det punkt at vitenskapen kommer i kapp, og forteller at det slett ikke er farlig å bevege seg i luftrommet selv om asken fra islandske vulkaner ligger tykk og svart over Europa. Hadde engelskmenn og franskmenn visst mer om snømåking og avising, hadde et hvitt Europa blitt en eventyrlig nytelse og ikke et iskaldt kaos, som man verken materalistisk eller komunikativt klarte å takle.
Nåvel, her kan vi bare håpe at det blir lenge til neste gang, i alle fall statistisk sett. Kanskje også håper vi at erfaringer gjør oss rikere og bedre rustet!
Vi som lever på Gran Canaria har i løpet av året som gikk blitt overumplet av helt andre maktdemonstrasjoner som rammet flytrafikken. Uten varsel valgte bakkepersonalet til Iberia å gjennomføre en ”gå sakte aksjon”, der fakturering av kofferter og annen baggasje helt falt utenfor prioriteringen. Det innebar, i tillegg til mange timers forsinkelse og en overfylt flyplass, at de skandinaviske flyene reiste tilbake med baggasjen til de som akkurat hadde ankommet øya. Og de som reiste hjem, fikk ikke med seg sine tilhørigheter.
Selv ikke involverte kan levende forestille seg det kaos som oppstod i dagene etter denne hendelsen. Trusselen om at noe lignende ville skje kontinuerlig i påfølgende helger, gjorde frustrasjonen bare mer omfattende. Det vi ikke visste da, var at dette bare var barnemat i forhold til det som senere skulle komme.
I begynnelsen av desember har kanarierne en av sine få muligheter til å reise hjem før jul, da faller nemlig hele 3 fridager sammen med en helg. Mange velger å hilse på foreldre, barn og venner på fastlandet. I tillegg har vi en gledlig strøm av tilreisende turister til Gran Canaria som alltid i førjuls tider. Det var da det gikk ut et bud over Europa, at de ekstemt godt betalte flygelederne hadde tatt en omfattende pause i arbeidet og lagt ned dagens tjenestegjøring – rett over disk! De uheldigste fikk denne beskjeden mens de satt i et fly på vei fra Skandinavia til f.eks. Gran Canaria. Noen hadde rukket en 2-3 timers flytur og nådd Storbritannia før de fikk snu i luften og vende nesa hjemover igjen.
Det er første gang i det spanske demokratiets historie at det i landet ble erklært unntakstilstand. Den er forlenget til 15. januar slik at juletrafikken forhåpentligvis skal gå som normalt. Da har de fleste kommet seg til og fra sine hjem i julen, og de ”hellige tre konger” har vært på turnè og besøkt de fleste spanske hjem, der de spiser masse spanske julegotter som ”turron” og drikker champange. I den utstrekning noen har utmerket seg i feil retning får de en kull-klump lagt i skoene, mens de som fortjener en utmerkelse har fått det i form av gaver og gleder av ymse slag.
På samme måte som nissefar, tyr de tre hellige konger til trygge, primitive framkomstmidler, og viser med det at de ikke stoler på hverken Iberia, spanske flygeledere eller sentral europeeres kunnskap om snømåking. På den måten unngår de også å måle og veie håndbaggasjen, ta av seg belter, spenner, klokker, støvletter, få kofferten etterlatt på flyplassen, evakueres på grunn av bombetrussler og betale dyre dommer for overvekt!
Godt nytt fly-år!
Derimot har kanarierne lang erfaring i å ta imot ferierende, folk som følger sine drømmer og dekker sine solfylte behov sammen med familie og venner, og samtidig opprettholder den industrien som kanarierne har som eneste levebrød, og som de så sårt trenger.
Likevel vet jeg med sikkerhet at det finnes en liten drøm hos de fleste kanariere; drømmen om å få oppleve en hvit jul. For selv om juleevangeliet er så fjernt fra snømenn, lysløyper, fjøsnisser, graut og minusgrader som tenklig er, har coca cola som markedføringsmessig skapte den røde nissen på slede, brent seg inn i minnet til de fleste og overtatt som hovedrolle innehaver når desember måned nærmer seg. Selv gode venner som er født og oppvokst på armlengs avstand til ørkenstrendene i Maspalomas, beskriver ”den riktige” julen slik min barndoms jul så ut i Norge.
For de fleste av dem er nok drømmen uoppnålig. Det finnes i alle fall ingen chartertur tilbud til Skandinavia for to-tre tusenlapper der stort sett alt er inkludert. Å besøke julelandet Norge, eller Sverige og Finland for den saks skyld, er kun for få utvalgte og priviligerte. Om du ikke er så heldig å ha nære, skandinaviske venner som byr deg husrom og mat for natten. Helst skal de låne deg klær, og ikke minst hente deg på flyplassen også, for offentlig transport er dyrt. Tenk når en spansk familie skal leie skiutstyr og gå på skiskole i tillegg – ja, da bør de helst ha ordnet en sponsor før avreise!
Likevel, den snøen alle drømmer om å få til jul, lammet i stor utstrekning storflyplassene i Storbritannia og på kontinentet denne julen. Tusenvis av kansellerte avganger og lufthavner omgjort til sovesaler flerret over TV-skjermene, og gav alle som satt hjemme i go`stolen en grunn til å trekke lettelsens sukk.
Mens Europa fryser, ble julaftentempratur i Betlehem varslet til 14 grader, det vestlige Tyrkia til 18 grader, og kanarieøyene klarte seg gjennom hele desember uten at gradestokken beveget seg under 20 plussgrader. Like fullt er altså ”White Christmas” med Bing Crosby solgt i 50 millioner eksemplarer, den suverent mest solgte platen noensinne i følge Guinness rekordbok.
Men Europa kom seg hjem til jul, stort sett i alle fall, selv om det holdt hardt. For å legge ut på reise i vår moderne tid, handler ikke lenger om tilgangen på kommunikasjon, men på alle uforutsatte kjepper som til stadighet stikker seg inn i h(jula)?! Året som gikk har bydd på en del utfordringer vi tilsynelatende ikke kunne ha forutsett. De maktdemonstrasjoner som utpeker seg fra naturens side, utløser avmakt og til en viss grad forståelse. I alle fall fram til det punkt at vitenskapen kommer i kapp, og forteller at det slett ikke er farlig å bevege seg i luftrommet selv om asken fra islandske vulkaner ligger tykk og svart over Europa. Hadde engelskmenn og franskmenn visst mer om snømåking og avising, hadde et hvitt Europa blitt en eventyrlig nytelse og ikke et iskaldt kaos, som man verken materalistisk eller komunikativt klarte å takle.
Nåvel, her kan vi bare håpe at det blir lenge til neste gang, i alle fall statistisk sett. Kanskje også håper vi at erfaringer gjør oss rikere og bedre rustet!
Vi som lever på Gran Canaria har i løpet av året som gikk blitt overumplet av helt andre maktdemonstrasjoner som rammet flytrafikken. Uten varsel valgte bakkepersonalet til Iberia å gjennomføre en ”gå sakte aksjon”, der fakturering av kofferter og annen baggasje helt falt utenfor prioriteringen. Det innebar, i tillegg til mange timers forsinkelse og en overfylt flyplass, at de skandinaviske flyene reiste tilbake med baggasjen til de som akkurat hadde ankommet øya. Og de som reiste hjem, fikk ikke med seg sine tilhørigheter.
Selv ikke involverte kan levende forestille seg det kaos som oppstod i dagene etter denne hendelsen. Trusselen om at noe lignende ville skje kontinuerlig i påfølgende helger, gjorde frustrasjonen bare mer omfattende. Det vi ikke visste da, var at dette bare var barnemat i forhold til det som senere skulle komme.
I begynnelsen av desember har kanarierne en av sine få muligheter til å reise hjem før jul, da faller nemlig hele 3 fridager sammen med en helg. Mange velger å hilse på foreldre, barn og venner på fastlandet. I tillegg har vi en gledlig strøm av tilreisende turister til Gran Canaria som alltid i førjuls tider. Det var da det gikk ut et bud over Europa, at de ekstemt godt betalte flygelederne hadde tatt en omfattende pause i arbeidet og lagt ned dagens tjenestegjøring – rett over disk! De uheldigste fikk denne beskjeden mens de satt i et fly på vei fra Skandinavia til f.eks. Gran Canaria. Noen hadde rukket en 2-3 timers flytur og nådd Storbritannia før de fikk snu i luften og vende nesa hjemover igjen.
Det er første gang i det spanske demokratiets historie at det i landet ble erklært unntakstilstand. Den er forlenget til 15. januar slik at juletrafikken forhåpentligvis skal gå som normalt. Da har de fleste kommet seg til og fra sine hjem i julen, og de ”hellige tre konger” har vært på turnè og besøkt de fleste spanske hjem, der de spiser masse spanske julegotter som ”turron” og drikker champange. I den utstrekning noen har utmerket seg i feil retning får de en kull-klump lagt i skoene, mens de som fortjener en utmerkelse har fått det i form av gaver og gleder av ymse slag.
På samme måte som nissefar, tyr de tre hellige konger til trygge, primitive framkomstmidler, og viser med det at de ikke stoler på hverken Iberia, spanske flygeledere eller sentral europeeres kunnskap om snømåking. På den måten unngår de også å måle og veie håndbaggasjen, ta av seg belter, spenner, klokker, støvletter, få kofferten etterlatt på flyplassen, evakueres på grunn av bombetrussler og betale dyre dommer for overvekt!
Godt nytt fly-år!
torsdag 2. desember 2010
Shopping gleder - og andre julegleder!
•Det er ikke bare i skisporet vi skandinaver er best (før kunne man skrive nordmenn, nå må vi ta med svenskene i betraktningen) , vi er også snart verdensmestere i en annen vintersport – nemlig julehandel. Til de grader at det er rart vi ikke blir overtrent nå i disse førjuls tider.
Det varsles om skyhøye rekorder fra de mange kjøpesenterne rundt om i Norges land. Og Sverige ligger på hjul . Vi handler som aldri før! I Sverige leser vi; ” Handeln siktar på nytt rekord – igjen. I jul shoppar vi för 64,7 miljarder! Varje år säger många att de ska hålla igjen på julklapparna och maten. Trots det förutspår Handels Utrendingsinstitut, HUI, nytt rekord för julhandeln även i år.
Nordmenn holder igjen på forbruket fra januar til november, men da slår vi ut håret! Handelsnæringen venter 5% vekst i desember. Hovedorganisasjonen for handel og tjenester , HSH, anslår en totalomsetning på 48,5 milliarder kroner, eller enklere beskrevet, ca. 10 000 kroner på hver. Svenskene regner man med at vil handle for ca. 7 000 kroner hver – men så er jo alt så mye billigere i Sverige!
Bortsett fra juleribba da. Den har matvarekjedene delt ut på billigsalg hele høsten, til under 20 kroner kilo`en. Nå er det ikke så mye som en fleskesvol igjen til jul, og de fleste har vel i ærlighetens navn gått lei av både ribbesmaken og tilbehøret vil jeg tro. Da kan det være godt å ha et par Pizza grandiosa på lur i fryser`n! I og for seg skal nå staten trø tell og redde jula sies det. Skulle bare mangle med en finansminister fra Hedemark.
Det er akutt mangel på ribbe til jul, og nå kan det være for sent å importere ribbe. Statens landbruksforvaltning setter ned tollsatsene slik at det skal være billigere å importere ribbe fra blant annet Tyskland og Finland.
Det påstås at det vil mangle 400-500 tonn ribbe i det norske markedet frem til jul. Det forutsetter i og for seg at folk har spist ribbene de har kjøpt, og ikke bare lagt dem i fryser`n? Tollnedsettelse for å hindre alvorlig markedsforstyrrelse har blitt gjort tre ganger tidligere siden 1995. Forrige gang det var for lite ribbe og man måtte sette ned tollsatsene var i 2002.
Staten kutter tollsatsen på ribbe fra 65 kroner til 30 kroner i perioden 30. november til og med 23. desember. Og det betyr at vi må fortære importert gris på selveste julaften. Det vil i alle fall være en strålende unnskyldning for alle de som ikke får sprø ribbesvor!
Det ryktes også om at akevitten begynner å ta slutt i vinmonopolets hyller, undrer om staten setter ned tollsatsene også der. Hvorfor prioritere svin framfor sprit?
Med andre ord har vi ikke bare handlet bort jula i forvei, men vi har jammen også fortært hele høytiden før adventstida har begynt! Dessuten nøyer vi oss ikke med å slikke tallerken ved eget bord. Stadig flere søker nostalgisk julestemning i andre land i ukene før jul. Kortreiser til ”stemningsbyer” som Krakow, Lübeck , London og Wien viser en økning på hele 20 prosent. Aldri før har flyselskapene lokket med lavere priser. Såkalte julecruise (?) til Danmark og Tyskland viser også et klart oppsving (eller svingom) med en vekst på 15 prosent i forhold til 2009.
Gledelig er at markedet viser en økning på 10% til reisemål som bl.a. Kanariøyene. – Julereisene blir i 2010 blir en ”all time high”, til tross for at det er flere arbeidsdager enn på lenge. Det meldes at rundt 275.00 nordmenn reiser i ukene før jul, og på det bruker de til sammen en milliard kroner.
Søta bror melder også at ”Julstressade svenskar föredrar Gran Canaria”. Videre melder svenske touroperatörer at; - Inför jul och nyår ökar resebokningarna med 30 procent och svenskarnas absoluta favorit för julfirandet är Gran Canaria. Framförallt vill vi fly från julstress, mat och julklappar.
Att resa bort över jul är för många svenskar i dag en lika självklar del av jultraditionen som julskinka och julgran. I år ökar bokningarna över jul med 30 procent och det är en trend som har hållit i sig i flera år.
När resbyrån frågade sina kunder varför de reser bort över jul svarade 43 procent att de vill fly från all julstress med matlagning och julklappar. 34 procent vill komma till värmen och sju procent vill slippa fira jul med släkten.
For slekten er verst! For de som ikke har sett den svenske filmen; ”Tomten är far til alle barna”, så anbefales den på det varmeste. Få andre filmer kan lette slik på stemningen i en ellers trangbodd romjulstid.
For de av dere som leser dette, gratulerer vi med en velsignet juletid på Gran Canaria, og ber dere observere at Gran Canarias største kjøpesenter hittil har åpnet med hele 90 000 kvadratmeter shoppingmuligheter!
God Jul!
Det varsles om skyhøye rekorder fra de mange kjøpesenterne rundt om i Norges land. Og Sverige ligger på hjul . Vi handler som aldri før! I Sverige leser vi; ” Handeln siktar på nytt rekord – igjen. I jul shoppar vi för 64,7 miljarder! Varje år säger många att de ska hålla igjen på julklapparna och maten. Trots det förutspår Handels Utrendingsinstitut, HUI, nytt rekord för julhandeln även i år.
Nordmenn holder igjen på forbruket fra januar til november, men da slår vi ut håret! Handelsnæringen venter 5% vekst i desember. Hovedorganisasjonen for handel og tjenester , HSH, anslår en totalomsetning på 48,5 milliarder kroner, eller enklere beskrevet, ca. 10 000 kroner på hver. Svenskene regner man med at vil handle for ca. 7 000 kroner hver – men så er jo alt så mye billigere i Sverige!
Bortsett fra juleribba da. Den har matvarekjedene delt ut på billigsalg hele høsten, til under 20 kroner kilo`en. Nå er det ikke så mye som en fleskesvol igjen til jul, og de fleste har vel i ærlighetens navn gått lei av både ribbesmaken og tilbehøret vil jeg tro. Da kan det være godt å ha et par Pizza grandiosa på lur i fryser`n! I og for seg skal nå staten trø tell og redde jula sies det. Skulle bare mangle med en finansminister fra Hedemark.
Det er akutt mangel på ribbe til jul, og nå kan det være for sent å importere ribbe. Statens landbruksforvaltning setter ned tollsatsene slik at det skal være billigere å importere ribbe fra blant annet Tyskland og Finland.
Det påstås at det vil mangle 400-500 tonn ribbe i det norske markedet frem til jul. Det forutsetter i og for seg at folk har spist ribbene de har kjøpt, og ikke bare lagt dem i fryser`n? Tollnedsettelse for å hindre alvorlig markedsforstyrrelse har blitt gjort tre ganger tidligere siden 1995. Forrige gang det var for lite ribbe og man måtte sette ned tollsatsene var i 2002.
Staten kutter tollsatsen på ribbe fra 65 kroner til 30 kroner i perioden 30. november til og med 23. desember. Og det betyr at vi må fortære importert gris på selveste julaften. Det vil i alle fall være en strålende unnskyldning for alle de som ikke får sprø ribbesvor!
Det ryktes også om at akevitten begynner å ta slutt i vinmonopolets hyller, undrer om staten setter ned tollsatsene også der. Hvorfor prioritere svin framfor sprit?
Med andre ord har vi ikke bare handlet bort jula i forvei, men vi har jammen også fortært hele høytiden før adventstida har begynt! Dessuten nøyer vi oss ikke med å slikke tallerken ved eget bord. Stadig flere søker nostalgisk julestemning i andre land i ukene før jul. Kortreiser til ”stemningsbyer” som Krakow, Lübeck , London og Wien viser en økning på hele 20 prosent. Aldri før har flyselskapene lokket med lavere priser. Såkalte julecruise (?) til Danmark og Tyskland viser også et klart oppsving (eller svingom) med en vekst på 15 prosent i forhold til 2009.
Gledelig er at markedet viser en økning på 10% til reisemål som bl.a. Kanariøyene. – Julereisene blir i 2010 blir en ”all time high”, til tross for at det er flere arbeidsdager enn på lenge. Det meldes at rundt 275.00 nordmenn reiser i ukene før jul, og på det bruker de til sammen en milliard kroner.
Søta bror melder også at ”Julstressade svenskar föredrar Gran Canaria”. Videre melder svenske touroperatörer at; - Inför jul och nyår ökar resebokningarna med 30 procent och svenskarnas absoluta favorit för julfirandet är Gran Canaria. Framförallt vill vi fly från julstress, mat och julklappar.
Att resa bort över jul är för många svenskar i dag en lika självklar del av jultraditionen som julskinka och julgran. I år ökar bokningarna över jul med 30 procent och det är en trend som har hållit i sig i flera år.
När resbyrån frågade sina kunder varför de reser bort över jul svarade 43 procent att de vill fly från all julstress med matlagning och julklappar. 34 procent vill komma till värmen och sju procent vill slippa fira jul med släkten.
For slekten er verst! For de som ikke har sett den svenske filmen; ”Tomten är far til alle barna”, så anbefales den på det varmeste. Få andre filmer kan lette slik på stemningen i en ellers trangbodd romjulstid.
For de av dere som leser dette, gratulerer vi med en velsignet juletid på Gran Canaria, og ber dere observere at Gran Canarias største kjøpesenter hittil har åpnet med hele 90 000 kvadratmeter shoppingmuligheter!
God Jul!
Abonner på:
Innlegg (Atom)