Forsikring till ingen nytte!

Til glede for liten og stor, gammel og ung, opplever jeg strandpromenaden i San Agustin. Fra soloppgang til sene kveldstimer brukes den snirklete veien langs klippene mot havet og strandområdene flittig av mosjonister i alle kategorier. Her møter du svenskene fra Svenska Re i hurtig gange, utstyrt med fektende staver, noen mer kontrollert og erfarne enn andre. Her kommer spanjoler i servicebransjen svettende i power walk tempo og ettersittende sykkelbukser for å rekke sitt treningspass før frokosten skal serveres på hotellene. Her kommer den spanske farbroren som har fått beskjed om høyt blodtrykk og dertil råd om å mosjonere, småspringende i tynne tøysko, krimpelin bukser med stort nøkkelknippe skramlende i beltet, åpen skjorte og slipset hengende ut av bukselomma. Her møtes Birkebeiner fantaster som springer for heder og fedreland, utstyrt med pulsklokker og luftbobler i skosålene. Her kommer masse middelaldrene damer som meg selv, med en irriterende, ekstra polstring rundt livet som bare skal bort, helst før helgen!!! Svette, dårlig samvittighet, stress og frustrasjon får så til de grader utløp langs denne herlige strandpromenaden i San Agustin



Men i dag skjer det som ikke skal skje, - men som likevel har skjedd så mange ganger tidligere. En svensk kvinne har hektet skotuppen i det ujevne og nedslitte underlaget. Kanskje sollyset har blendet, kanskje svetten har rent ned i øynene. Et øyeblikks uoppmerksomhet, og ulykken er ute. Hun registrerte hendelsen, hun forstod hva som skulle skje. Derfor grep hun fortvilet etter en dame som gikk bare noen centimeter ved siden av henne, men hånden glapp! Hun fektet da fortvilet etter rekkverket langs strandpromenaden, men ikke heller det var velvillig. Fallet var et faktum, og bakhodet slo hardt i underlaget – blodet sivet ut over den falske brostenen.

Sympatiske landsmenn hjelper til. En brannmann vet hva han gjør da han beordrer bena høyt. En dame på vei til stranden ofrer sitt håndkle. Noen holder hånden, og andre ringer etter ambulanse. Man ringer 112 – den offentlige sykebil tjenesten fra SUC (Servicios de Urgencia Canaria). Centralen koordineres felles for samtlige øyer og vedkommende som ringer lurer på hvorfor hun må oppgi hvilken øy hun befinner seg på! Nåvel, etter en del forklaringer blir hun fortalt at ambulansen er på vei! Den forulykkede er ved bevissthet og etter forholdene har hun det bra der hun ligger.
Rundt svinger kommer etter hvert to unge kanariske menn, med en førstehjelpskoffert. Bena skal ned, og kvinnen skal opp i sittende stilling mens de vasker bort blodet i hodet for å kunne undersøke såret. Brannmannen konstaterer at ”Spain is different” og jogger videre. Etter å ha konstatert at kvinnen ikke lider av hjerteproblemer eller andre alvorlige lidelser hjelper beordres de frivillige til å hjelpe henne gående bort til ambulansen.

Kvinnen ber om å få komme til Clinica Roca i San Agustin, da det vil være nær hotellet der hun bor og enkelt for de pårørende å ta seg dit, når de får beskjed om hva som har skjedd. Hun er i besittelse av privat reiseforsikring. Ambulansesjåførene må ta en telefonsamtale først. Etter en stund konstaterer de at hun ikke kan føres til et privat sykehus fordi hun ikke har sine forsikringspapirer med seg, hun skal kjøres til Ambulatoriet i Maspalomas (den offentlige legevakten). Slik er normer og regler her, sier de med en autoritet som overgår en høyesterettsdommer!

Vel, vel når sant skal sies er legene på Ambulatoriet sikkert like dyktige som på Clinica Roca. Men hva skjer nå kvinnen er ferdig behandlet der nede, kjører dere henne tilbake til hotellet i San Agustin? – Nei, det inngår ikke i vår service, svarer den ene ambulansesjåføren, da får hun ta en taxi!! Men hun har jo verken papirer eller penger med seg? Jeg blir møtt med et skuldertrekk. Det er da jeg spør om de ikke kan kjøre via hennes hotell og hente de nødvendige papirer hos en ektemann som sitter og venter urolig i leiligheten og lurer på hvor det ble av hans kone på 73 år som var ute og morgenpromenerte. Deretter kan de kjøre henne til Clinica Roca. Jeg får det samme svar om normer og regler, og at dette ligger utenfor deres service!

Vi kommer ingen vei, her har normer og regler satt en stopper for medmenneskelighet! Men normer og regler stopper ikke oss andre. Damen som først kom til unnsetning melder seg frivillig til å bli med ambulansen, mens jeg løper til den forulykkedes hotell og varsler en noe bekymret ektemann. Vi titter på kart og med sin leiebil og en god nabo som følge setter han seg i bilen og kjører til Ambulatoriet i Maspalomas for å hente sin kone hjem. Med seg tar han pass, dokumentasjon og bevis på sin private reiseforsikring, som denne gangen ikke kom til nytte!

Likhet for loven- Spain is different!

Da jeg skulle svinge ut fra bensinstasjonen her forleden, var utkjørselen nærmest stengt av en slitt, liten rød Polo som noen hadde slengt på tvers og forlatt. Det ante meg straks at den kunne tilhøre noen av de fire personene som befant seg i en heftig diskusjon bare noen meter lenger ned i gata. Nåvel, det gikk på et vis å kjøre forbi, dog med en stor risiko for å få bli av med fronten på bilen da utkjørselen førte rett ut i en trafikkert fil der bilene kom ovenfra i stor hastighet. På grunn av den helt idiotiske parkeringen til Polo`n kunne verken de se meg, eller jeg se dem!

Da jeg kom forbi gruppen med fire mannfolk lenger ned i gata kunne jeg ikke la være å markere den idiotiske parkeringen med et oppgitt skuldertrekk, hvorpå en snobbete ungdom med oppsvulmet overkropp og en faststøpt frisyre nærmer seg bilen og gir tegn til at jeg skal ta ned vinduet. Med et blikk som kunne drepe spør han om jeg har noe problem? Jeg svarer at jeg ikke er spesielt imponert over at man bare kaster fra seg bilen på tvers i en utfart! Det er da han slenger opp noe som minner om en fet lommebok, men som viser seg å være hans politi-legitimasjon!!!! Jeg kjenner jeg begynner å bli het – nå har jeg tråklet meg inn i noe jeg helt klart burde holdt meg unna! Men jeg velger likevel å gjenta det jeg sa. Da kommer en tøffing til bort og brauter seg vei forbi sin kollega; -men du kom forbi, hæ – du hadde ikke noe problemer med å komme forbi, hæ, sier han mens arrogansen lyser ut av øynene. De to tenåringene med hettegenseren trukket nedover ørene sitter bare på fortauskanten og stirrer ned i asfalten. De håper sikkert at noen skal glemme deres eksistens.
Men nå kjenner jeg at det er nok av denne testosteron demonstrasjonen. Jeg svarer at jeg håper jeg har anledning til å svare det samme, den dagen jeg har slengt fra meg bilen utenfor super`n (det skjer ofte) og politiet prikker meg på skuldrene. Kan jeg da svare; – Men du hadde ikke noe problem med å kjøre forbi eller, hæ!!! Jeg sveiver opp vinduet og kjører rolig derfra mens det dunker i tinningen!!! Forbaskede kjærring – at du aldri kan holde kjeft!!

Rett før jul bestemmer jeg meg for å gjøre en sak i avisen på de mange godt fungerende turistkontorene som finnes over hele Gran Canaria. Et fantastisk servicetilbud til samtlige besøkende turister, og andre som vil utforske øyas gastronomi, natur, shopping eller kultur. I San Agustin er det et kontor som i særdeleshet utmerker seg. Det ligger i C.C. El Portón, vís a vís Clinica Roca. Min tanke var å fokusere på dette turistkontoret der kanariske Juani jobber som snakker flytende tysk og engelsk, har en fantastisk serviceinnstilling og behjelplighet. I tillegg til at mange turister bemerker dette faktum, har jeg selv erfart å få masse nyttig informasjon og hjelp nettopp fra henne.

Jeg drar dit med kamera og blits i beredskap. Juani overrasker meg ved å bli negativt overrasket over min idè. – Nei, du får ikke under noen omstendighet ta bilde av meg, sier hun. Det går en stund før jeg forstår at det ikke handler om kledelig blyghet. Hun får ikke lov til å bli avbildet! I og med at turistkontorene ligger under turistmyndighetene i kommunen, er det vedtatt at kun turistrådmannen (i dette tilfellet en kvinne) er den eneste som får figurere på bilde i forbindelse med omtale av turistkontorene. Jeg tror ikke mine ører!!!

Politiker Conchi Narváez (turistrådmann) er jo ikke den personen folk møter når de behøver veibeskrivninger for utflukter med leiebil, gode råd for restaurang besøk, busstabeller, konsertprogram og informasjon om alternative utfluksmål. Jeg ringer opp min kontakt på kommunehuset, og forventer høre at hele er en misforståelse, og at de engentlig setter pris på å få gratis og positiv omtale i Dag&Natt. Jo, positiv omtale vil de gjerne ha, men nettopp derfor er det viktig at ikke en ”hvilken som helst” ansatt figurerer i en slik sammenheng, men i stedet fremmer kvinnen bak det hele, som dessuten behøver vinne stemmer til kommunevalget til våren!!!!!!!!! Hvis jeg ikke godtar dette, får det bli omtale uten bilde! Jeg lover dem dyrt og hellig at det verken blir bilder eller omtale, beklager ovenfor damen på turistkontoret, og drar derfra med uforrettet sak!!!

Borgemesteren i Las Palmas kan synes være en stor bamse med godt lynne og lydhørhet for folks krav til et bredere kulturtilbud. Det er nemlig ingen hemmelighet at Jerónimo Saavedra elsker klassisk musikk og opera! Nå vil han gjøre Las Palmas til europeisk kulturhovedstad. Den 75 år gamle sosialisten har dessuten bred politisk erfaring. Både på 80-tallet og på 90- tallet var han president i den kanariske regjeringen, og i to perioder har han også vært minister i den spanske regjeringen.
Lang livserfaring og solid politisk erfaring burde ha bidratt til en bedre besinnelse, enn den han utviste her om dagen dag da en stakkars politimann bøtla den flotte Mercedesen som stod feilparkert på en parkeringslomme klart avmerket for ambulanser. Dessverre for politimannen tilhørte Mercedesen den kjente borgemesteren i byen. Politimannen havnet i skikkelig uvær, og ble umiddelbart permitert fra jobben! Det gjelder å se forskjell på folk og folk!!!

Godt nytt fly-år!

Kanarierne er ikke kjent som et reisende folk, sjelden har jeg venner som skal lenger enn til en naboøy på ferie. Kanskje en og annen som skal til det spanske fastlandet for å besøke sine nærmeste venner og familie. Grunnene kan være mange, de kan være kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske. Som øyboere med relativ fjern beliggenhet i forhold til resten av moderlandet sier det seg selv at en 3 timers flytur krever mer planlegging enn mange ganger ønskelig for å ta en svipptur i ny og ne.

Derimot har kanarierne lang erfaring i å ta imot ferierende, folk som følger sine drømmer og dekker sine solfylte behov sammen med familie og venner, og samtidig opprettholder den industrien som kanarierne har som eneste levebrød, og som de så sårt trenger.

Likevel vet jeg med sikkerhet at det finnes en liten drøm hos de fleste kanariere; drømmen om å få oppleve en hvit jul. For selv om juleevangeliet er så fjernt fra snømenn, lysløyper, fjøsnisser, graut og minusgrader som tenklig er, har coca cola som markedføringsmessig skapte den røde nissen på slede, brent seg inn i minnet til de fleste og overtatt som hovedrolle innehaver når desember måned nærmer seg. Selv gode venner som er født og oppvokst på armlengs avstand til ørkenstrendene i Maspalomas, beskriver ”den riktige” julen slik min barndoms jul så ut i Norge.

For de fleste av dem er nok drømmen uoppnålig. Det finnes i alle fall ingen chartertur tilbud til Skandinavia for to-tre tusenlapper der stort sett alt er inkludert. Å besøke julelandet Norge, eller Sverige og Finland for den saks skyld, er kun for få utvalgte og priviligerte. Om du ikke er så heldig å ha nære, skandinaviske venner som byr deg husrom og mat for natten. Helst skal de låne deg klær, og ikke minst hente deg på flyplassen også, for offentlig transport er dyrt. Tenk når en spansk familie skal leie skiutstyr og gå på skiskole i tillegg – ja, da bør de helst ha ordnet en sponsor før avreise!

Likevel, den snøen alle drømmer om å få til jul, lammet i stor utstrekning storflyplassene i Storbritannia og på kontinentet denne julen. Tusenvis av kansellerte avganger og lufthavner omgjort til sovesaler flerret over TV-skjermene, og gav alle som satt hjemme i go`stolen en grunn til å trekke lettelsens sukk.

Mens Europa fryser, ble julaftentempratur i Betlehem varslet til 14 grader, det vestlige Tyrkia til 18 grader, og kanarieøyene klarte seg gjennom hele desember uten at gradestokken beveget seg under 20 plussgrader. Like fullt er altså ”White Christmas” med Bing Crosby solgt i 50 millioner eksemplarer, den suverent mest solgte platen noensinne i følge Guinness rekordbok.

Men Europa kom seg hjem til jul, stort sett i alle fall, selv om det holdt hardt. For å legge ut på reise i vår moderne tid, handler ikke lenger om tilgangen på kommunikasjon, men på alle uforutsatte kjepper som til stadighet stikker seg inn i h(jula)?! Året som gikk har bydd på en del utfordringer vi tilsynelatende ikke kunne ha forutsett. De maktdemonstrasjoner som utpeker seg fra naturens side, utløser avmakt og til en viss grad forståelse. I alle fall fram til det punkt at vitenskapen kommer i kapp, og forteller at det slett ikke er farlig å bevege seg i luftrommet selv om asken fra islandske vulkaner ligger tykk og svart over Europa. Hadde engelskmenn og franskmenn visst mer om snømåking og avising, hadde et hvitt Europa blitt en eventyrlig nytelse og ikke et iskaldt kaos, som man verken materalistisk eller komunikativt klarte å takle.
Nåvel, her kan vi bare håpe at det blir lenge til neste gang, i alle fall statistisk sett. Kanskje også håper vi at erfaringer gjør oss rikere og bedre rustet!

Vi som lever på Gran Canaria har i løpet av året som gikk blitt overumplet av helt andre maktdemonstrasjoner som rammet flytrafikken. Uten varsel valgte bakkepersonalet til Iberia å gjennomføre en ”gå sakte aksjon”, der fakturering av kofferter og annen baggasje helt falt utenfor prioriteringen. Det innebar, i tillegg til mange timers forsinkelse og en overfylt flyplass, at de skandinaviske flyene reiste tilbake med baggasjen til de som akkurat hadde ankommet øya. Og de som reiste hjem, fikk ikke med seg sine tilhørigheter.

Selv ikke involverte kan levende forestille seg det kaos som oppstod i dagene etter denne hendelsen. Trusselen om at noe lignende ville skje kontinuerlig i påfølgende helger, gjorde frustrasjonen bare mer omfattende. Det vi ikke visste da, var at dette bare var barnemat i forhold til det som senere skulle komme.

I begynnelsen av desember har kanarierne en av sine få muligheter til å reise hjem før jul, da faller nemlig hele 3 fridager sammen med en helg. Mange velger å hilse på foreldre, barn og venner på fastlandet. I tillegg har vi en gledlig strøm av tilreisende turister til Gran Canaria som alltid i førjuls tider. Det var da det gikk ut et bud over Europa, at de ekstemt godt betalte flygelederne hadde tatt en omfattende pause i arbeidet og lagt ned dagens tjenestegjøring – rett over disk! De uheldigste fikk denne beskjeden mens de satt i et fly på vei fra Skandinavia til f.eks. Gran Canaria. Noen hadde rukket en 2-3 timers flytur og nådd Storbritannia før de fikk snu i luften og vende nesa hjemover igjen.

Det er første gang i det spanske demokratiets historie at det i landet ble erklært unntakstilstand. Den er forlenget til 15. januar slik at juletrafikken forhåpentligvis skal gå som normalt. Da har de fleste kommet seg til og fra sine hjem i julen, og de ”hellige tre konger” har vært på turnè og besøkt de fleste spanske hjem, der de spiser masse spanske julegotter som ”turron” og drikker champange. I den utstrekning noen har utmerket seg i feil retning får de en kull-klump lagt i skoene, mens de som fortjener en utmerkelse har fått det i form av gaver og gleder av ymse slag.

På samme måte som nissefar, tyr de tre hellige konger til trygge, primitive framkomstmidler, og viser med det at de ikke stoler på hverken Iberia, spanske flygeledere eller sentral europeeres kunnskap om snømåking. På den måten unngår de også å måle og veie håndbaggasjen, ta av seg belter, spenner, klokker, støvletter, få kofferten etterlatt på flyplassen, evakueres på grunn av bombetrussler og betale dyre dommer for overvekt!

Godt nytt fly-år!

Shopping gleder - og andre julegleder!

•Det er ikke bare i skisporet vi skandinaver er best (før kunne man skrive nordmenn, nå må vi ta med svenskene i betraktningen) , vi er også snart verdensmestere i en annen vintersport – nemlig julehandel. Til de grader at det er rart vi ikke blir overtrent nå i disse førjuls tider.

Det varsles om skyhøye rekorder fra de mange kjøpesenterne rundt om i Norges land. Og Sverige ligger på hjul . Vi handler som aldri før! I Sverige leser vi; ” Handeln siktar på nytt rekord – igjen. I jul shoppar vi för 64,7 miljarder! Varje år säger många att de ska hålla igjen på julklapparna och maten. Trots det förutspår Handels Utrendingsinstitut, HUI, nytt rekord för julhandeln även i år.

Nordmenn holder igjen på forbruket fra januar til november, men da slår vi ut håret! Handelsnæringen venter 5% vekst i desember. Hovedorganisasjonen for handel og tjenester , HSH, anslår en totalomsetning på 48,5 milliarder kroner, eller enklere beskrevet, ca. 10 000 kroner på hver. Svenskene regner man med at vil handle for ca. 7 000 kroner hver – men så er jo alt så mye billigere i Sverige!

Bortsett fra juleribba da. Den har matvarekjedene delt ut på billigsalg hele høsten, til under 20 kroner kilo`en. Nå er det ikke så mye som en fleskesvol igjen til jul, og de fleste har vel i ærlighetens navn gått lei av både ribbesmaken og tilbehøret vil jeg tro. Da kan det være godt å ha et par Pizza grandiosa på lur i fryser`n! I og for seg skal nå staten trø tell og redde jula sies det. Skulle bare mangle med en finansminister fra Hedemark.

Det er akutt mangel på ribbe til jul, og nå kan det være for sent å importere ribbe. Statens landbruksforvaltning setter ned tollsatsene slik at det skal være billigere å importere ribbe fra blant annet Tyskland og Finland.
Det påstås at det vil mangle 400-500 tonn ribbe i det norske markedet frem til jul. Det forutsetter i og for seg at folk har spist ribbene de har kjøpt, og ikke bare lagt dem i fryser`n? Tollnedsettelse for å hindre alvorlig markedsforstyrrelse har blitt gjort tre ganger tidligere siden 1995. Forrige gang det var for lite ribbe og man måtte sette ned tollsatsene var i 2002.

Staten kutter tollsatsen på ribbe fra 65 kroner til 30 kroner i perioden 30. november til og med 23. desember. Og det betyr at vi må fortære importert gris på selveste julaften. Det vil i alle fall være en strålende unnskyldning for alle de som ikke får sprø ribbesvor!

Det ryktes også om at akevitten begynner å ta slutt i vinmonopolets hyller, undrer om staten setter ned tollsatsene også der. Hvorfor prioritere svin framfor sprit?
Med andre ord har vi ikke bare handlet bort jula i forvei, men vi har jammen også fortært hele høytiden før adventstida har begynt! Dessuten nøyer vi oss ikke med å slikke tallerken ved eget bord. Stadig flere søker nostalgisk julestemning i andre land i ukene før jul. Kortreiser til ”stemningsbyer” som Krakow, Lübeck , London og Wien viser en økning på hele 20 prosent. Aldri før har flyselskapene lokket med lavere priser. Såkalte julecruise (?) til Danmark og Tyskland viser også et klart oppsving (eller svingom) med en vekst på 15 prosent i forhold til 2009.

Gledelig er at markedet viser en økning på 10% til reisemål som bl.a. Kanariøyene. – Julereisene blir i 2010 blir en ”all time high”, til tross for at det er flere arbeidsdager enn på lenge. Det meldes at rundt 275.00 nordmenn reiser i ukene før jul, og på det bruker de til sammen en milliard kroner.

Søta bror melder også at ”Julstressade svenskar föredrar Gran Canaria”. Videre melder svenske touroperatörer at; - Inför jul och nyår ökar resebokningarna med 30 procent och svenskarnas absoluta favorit för julfirandet är Gran Canaria. Framförallt vill vi fly från julstress, mat och julklappar.

Att resa bort över jul är för många svenskar i dag en lika självklar del av jultraditionen som julskinka och julgran. I år ökar bokningarna över jul med 30 procent och det är en trend som har hållit i sig i flera år.

När resbyrån frågade sina kunder varför de reser bort över jul svarade 43 procent att de vill fly från all julstress med matlagning och julklappar. 34 procent vill komma till värmen och sju procent vill slippa fira jul med släkten.

For slekten er verst! For de som ikke har sett den svenske filmen; ”Tomten är far til alle barna”, så anbefales den på det varmeste. Få andre filmer kan lette slik på stemningen i en ellers trangbodd romjulstid.

For de av dere som leser dette, gratulerer vi med en velsignet juletid på Gran Canaria, og ber dere observere at Gran Canarias største kjøpesenter hittil har åpnet med hele 90 000 kvadratmeter shoppingmuligheter!

God Jul!

Ryanair i full storm

Den tynne, sprudlende mannen med ryggsekk som spretter inn på pressekonferansen kan utvilsomt påminne deg om komikeren Mr. Bean. For mange mennesker forbindes han ikke med festligheter i det hele tatt, selv om mange av hans utsagn ikke helt har blitt tatt på ramme alvor.

Ryanair`s sjef Mr. Michael O`Leary mener at to piloter i cockpit er en for mye, han vil ta betalt av passasjerene for deres totalbesøk og han skapte liv og røre da han tok bort papirbilletter, fikk folk til å betale for sin baggasje, serverte gin&tonic i små plastposer. Dessuten setter han sin ære i punktligheten, og spiller små truddelutter gjennom høyttaler systemet om Ryanair lander på tid! Det er forresten en av hans få latterfremkallende påhitt.

Mr. O`Leary har siden flyselskapet Ryanair startet i 1985 i Dublin, Irland av Tony Ryan, den gang med 25 ansatte, skapt mange og skarpe reaksjoner i flybransjen. Selv om han til stadighet forsvarer seg med å fastholde at han respekterer gjeldende normer og regler, vet både hans motstandere og medspillere at han drar det meste til ekstrem`en , og ikke minst i økonomisk riktig retning for sitt selskap.
I flybransjens vanskeligste tider noensinne har Ryanair hatt en fantastisk ekspansjon og tjener dessuten penger!!!! Selv om deres metoder har vært kontroversielle ,mye omtalte og kritiserte, har de utvilsomt sørget for å gi mange mennesker en ny mulighet til å reise. Ryanair har dessuten skapt utrolig mange arbeidstilfeller, både dirkete og indirekte. I dag har Ryanair mer enn 8 000 ansatte og forventer fly 73,5 millionerpassasjerer inneværende år. Ryanair opererer 1 400 flyvninger om dagen, har 44 baser, 1 100 lavpris ruter mellom 27 land, som knyter sammen 160 ulike destinasjoner. Bare så det er sagt!!!

Mange mindre og ubetydelige flyplasser rundt om i Europa som slet med å holde hodet over vann, speiler seg i dag i glansen over Ryanairs suksess. Mange var sågar lagt døde, og ble blåst liv i takket være lavprisselskapet Ryanair. Den store aktøren skaper stadig nye arbeidsplasser for folk som bor utenfor storbyene. Tenk flyplassdrift, flyplassbutikker, cateringselskaper, handling selskaper etc. etc.
Ryanair med sin kontroversielle drift, har dessuten vært et forbilde for en flybransje som ikke trodde det var mulig å drive økonomisk forsvarlig uten til stadighet å øke bilettprisene, eller også klamre seg fast i en monopolsituasjon. I kjølevannet av Ryanair som fantastisk nok, kunne tilby billetter til ”O”kroner, lærte en hel flybransje at konkurransen om passasjerene kunne ligge på et helt annet plan. Plutselig ble Europa full av lavprisselskaper, noen mer i navnet enn i praksis, men dog – Ryanair revolusjonerte flybransjen!

Nå raser LO og fagforeningene mot Ryanair. De ønsker å boikotte deres flyvninger , og oppmuntrer oss til å følge etter. Hvorfor? Jo fordi de mener Ryanair er et kynisk flyselskap som utnytter sine ansatte. Det dras fram at Ryanair har eierinteresser i 4 bemanningsselskaper som leier ut personale til Ryanair. Lønnen blir utbetalt i euro og skatten betalt til Irland (det siste skal visst være fordelaktig). Man får ikke lov til å organisere seg og man blir oppsagt etter advarsler om å komme for sent på jobben(?). Man får kun betalt for timene i luften, ikke etterarbeid, forsinkelser og innstilte avganger.

Er det omsorgen og sympatien til de ansatte LO og fagforeningene så sterkt gir uttrykk for, eller er det konkurransen de er redd for ? Se hva fagforeningene har gjort med SAS? Hvordan skal LO og fagforeningene få folks støtte i sine krav i flybransjen, om andre selskaper skaper ekspansjon og økonomisk vekst ved å jobbe mer og kreve mindre?

Kan det være slik at det tross alt finnes en sunnhet i Ryanairs drift? Ryanairs få ansatte som uttaler seg til pressen vil være anonyme, fordi de er redd for represalier, sier LO og fagforeningene. Men selv om de på direkte spørsmål kunne tenke seg å få mer betalt, svarer samtlige at de liker jobben, de liker å fly og oppleve nye ting og de liker sine kollegaer .

Lønningene er svært gode for ungdommer fra Øst-Europa, og det er mange av dem ansatt i Ryanair. LO og fagforeningen attakkerer derfor sikkerheten , et ømtålig punkt for de fleste. Vi kan sitte trangt, betale for toalettbesøk, klare oss med håndbaggasje osv. men sikkerheten om bord den leker vi ikke med!
Nå påstås det at sikkerheten blir svekket om kabinpersonalet og pilotene må gå rundt og tenke på hvordan de skal få endene til å møtes. Skal de i tillegg måtte gå på jobb om de har en rennende nese, fordi de ikke kan tillate seg økonomisk å ligge hjemme under dyna, ja da kan følgene bli katastrofale. Har man ikke en sterk fagforening i ryggen, ja da kan hvem som helst miste sikkerhetsbegrepet???
Nei, vet du. Jeg tror at ungdommer i sin beste alder, som trives i jobben og trives med sine kolleger utgjør en mye mindre sikkerhetsrisiko enn folk som har hatt samme jobben i en mannsalder. Det er kun fagforeningen som holder ryggraden oppreist til tider, og man er etter mange års rutine lut lei både arbeidsplass, kolleger og ikke minst passasjerer. Forstålig nok, men sikkerheten blir ikke bedre av at høye lønninger og mange års opparbeidede fordeler i jobben, ikke kan matches med noen annen jobb, alderen tatt i betrakning!

Slik har reiselivsbransjen alltid vært. Et springbrett for ungdommer som tar
utfordringen på ramme alvor, men som samtidig ser en unik mulighet for eget velbefinnende. Et plattform du kan bygge videre på i livet og som gir deg en bred erfaring i service- og menneskekunnskap. Du får reise og oppleve – og dessuten får du betalt i tillegg. Litt som å være au-pair, reiseleder og guide.

-Det er frivillig å jobbe for oss, sier Michael O`Leary og trekker på skuldrene!

Det er ikke alt norskt som glitter....

Hva har skjedd med den fine ferieøya vår, det lille paradiset som ubekymret ligger og skvulper i Atlanterhavets vugge. Øya med politisk og værmessig stabilitet, lang og god erfaring med turisme, og en sol som varmer passelig varmt hele året? Spanjolenes sjarm har vi kunnet holde på armlengs avstand, og deres manglende språkkunnskap har gjort vår vikingetokt så mye enklere. Mangel på kulturelle tilbud har gitt oss muligheten til å bare late oss gjennom ferien her, uten dårlig samvittighet. Tilhørigheten har økt i takt med antall besøk på øya og deres mañana, mañana mentalitet har vært en fornøyelse å stifte bekjentskap med. Mange har dessuten pakket den sistnevnte mentaliteten ned i kofferten og latt den få en sentral plass i hjemlandet!

At det på sydligere breddegrader, og i den latinske mentaliteten figurerer en lumsk korrupsjonstendens vet vi jo fra italienske mafia filmer. På den annen side er det ingenting vi behøver å bry oss med annet enn på markeder og i elektroniske forretninger, der vi alltid føler oss lurt. Det å prute, og sitte igjen med følelsen av at det var spanjolene som ble lurt, er kanskje det lengste steget den gjennomsnittlige sydenfareren har gjort for å forstå spansk kultur!

Men nå sprekker fasaden, og ferieparadiset Gran Canaria blir gjenstand for mye offentlig grums. Den senere tiden har massemedia mesket seg i å stille spørsmålstegn ved hva som egentlig foregår “der nede” som flere uttrykker det? Dette solens mekka som virker som fluepapir på nordboerne? Har den fredlige plassen blitt et paradis for store finanshaier som ønsker å lure oss ikke alltid like edrulige nordmenn??

Drikker Ola Nordmann så store mengder alkohol fra morgen til kveld, at ungene springer rundt for lut og kaldt vann? Flykter de fra et trøbblete liv hjemme, bare for å møtes på festlige strandpartys i syden, der alle skilter med ny identitet og kan smykke seg med akkurat den yrkestittelen de drømmer om? Lever de på trygd og bidrag hjemmefra, mens de starter oppfinnsomme konsulentbyråer der de hjelper andre landsmenn å finne sin vei gjennom den spansk jungelen, slik det stod i en annonse her om dagen? Mister vi konseptene så fort vi setter beina på spansk jord?

Nordmenn i Norge våkner opp med førstesider i dagspressen som forteller om voksenes høylytte krangel ved den norske skolen på Gran Canaria. Lærere føler seg trakkasert og står plutserlig med det de mener er en ugyldig oppsigelse i hånden. Noen blir sågar kastet ut midt i undervisningstimen. Dyre leilighetskomplekser som aldri blir ferdigstilt seiler under falsk flagg og blir solgt til nordmenn, som dermed har tapt sine penger for alltid. Desperat snakkesalige ungdommer praier deg på gaten og inviterer på champange og gratis taxi, og før du vet ordet av det har du betalt deg inn i en ferieklubb som aldri kommer til å innfri forventningene.

Er dette spanjolenes feil?? Hvem lurer hvem??

Syden illusjonen har blitt omvandlet til et rottehull - og alle er ute etter å ta rotta på stakkars nordmenn!!! I følge førsteside oppslagene er det ingen her som lever i fred og fordraglighet. Vi lurer og blir lurt! Hele Ancorasenteret har høy promille, og alle snakker norsk! Norske eiendomsmeglere, norske investorer, norske utbyggere, norske flagg, norske butikker, norske leger, klubber, barer, restauranger og norske kunder!!!! Og enda er det nordmenn som blir lurt!!!

Takk gode Gud for den norske Sjømannskirken!!!!

Tror det er på tide å forandre fokus!! Etter at den globale finanskrisa var et faktum, og alle gikk rundt med smerter etter et felles mageplask, gjorde vi nordmenn et stort nummer ut av vår egen raske helbredelse. Alles oppmerksomhet er derfor rettet mot de rike vikingene som betaler hudløse summer for å eie sin egen plass i solen. Til og med den kjente fotballspilleren David Silva (Manchester City) ringte meg her om dagen, og ville bygge leiligheter i Arguineguin til nordmenn!!

Nordmenn har blitt fritt vilt - og eksponerer seg mer enn gjerne! Kanskje har de blitt litt mer brautende med årene, litt mer eplekjekke og noen centimeter mer storkjefta? Å være norsk er ikke et kvalitetstempel i seg selv! At vi blir lurt kan ved nærmere ettertanke vise seg å ha opphav i at vi var så lure at vi lurte oss selv!!!

Å etablere seg i Spania blant spanjoler er ikke det samme som i Norge. Verken som trygdet, pensjonist, arbeidstaker, utbygger, investor, oppkjøper, megler eller konsulent. Å være kunde i Norge er heller ikke det samme som hjemme. Spanske lover og regler er det som gjelder, uansett fargen på flagget som henger utenfor døren. Kanskje vi alle har glemt det i vår iver etter å overta eierskapet av den spanske ferieøya!!??

Istedet for å lære oss å “ta en spansk`en” , så la oss istedet utøve litt respekt og kanskje skape en “vær varsom plakat” over anbefalt beteelsesmønster. La oss beholde Gran Canaria som et ferie- og fritidsparadis, og ikke forvandle det til et rotte-reir slik det nå blir fremstilt i media. I den grad vi vil drive norskt, så gjør det med stil og spill med åpne kort!

Og til dere turister - Tro ikke det er norskt alt som glittrer. Eller rettere sagt, Det er ikke alt norskt som glittrer!!!!!!

Jimmy Jump spanjolen med nisselue som stjal showet

Det tok vel litt tid for de fleste, ja, mange forstod vel ikke at Jimmy Jumpikke var en del av det spanske bidraget i Eurovision Song Contest, før han løp ned trappene fra scenen og ble tatt hånd om av sortkledde vakter- og det hele var over!!
Det oppstod et øyeblikks forvirring. Spanias bidrag ”Algo pequenito” hadde et kor utkledd som klovner i ulike varianter. Plutserlig dukker det opp en klovn til på scenen og vifter i armene. Det kunne like godt vært en del av opplegget! Men da han forsvant like fort som han kom inn, dukket det opp en kopi i bakgrunnen av den spanske artisten Daniel Diges. Han så ut som han mimet en tekst han ikke riktig kunne, og jeg var hellig overbevist om at nok en ubuden gjest hadde inntatt scenen. Det var først da Spania fikk repetere sin “preformance” at jeg forstod at sistnevnte skulle være en del av showet.

Etterpå skulle det vise seg at Jimmy Jump ikke var en full engelskmann eller en dritafull nordmann som hadde inngått et idiotisk veddemål med kameratene- noe han skulle angre på idet øyeblikket morgendagen og alkoholrusen byttet plass med tømmermenn og rusens uovervinnelige tro på seg selv. Nei Jimmy Jump hadde planlagt det hele siden lang tid tilbake. Rettere sagt så lever og ånder han for slike stunt.

Mens noen slenger seg ut fra bergsveggen i fritt fall, andre klatrer opp på fjelltopper, får Jimmy sitt adrenalin kick og sin intense følelse av frihet ved å ”saltar” (hoppe) over barrierer som tar ham inn på arenaer der store menneskeskarer har valgt å rette sin oppmerksomhet. Han vil ha ”fame” som han selv uttrykker det!! Og for det løper han for livet inn på fotballarenaer, tennisturneringer, Formel-1 løp, og nå også Melodi Grand Prix 2010.

Jeg kjenner at jo mer jeg leser om denne 36-årige mannen, jo stoltere blir jeg av at han valgt akkurat MGP i Oslo. Det er nesten så jeg blir fylt med ærefryd. Jimmy Jump selv forteller at han gjerne mottar ideer om hvor han burde dukke opp uanmeldt og uten invitasjon, men presiserer at han er veldig selektiv i sin utvelgelse!! Men nå ble det altså Oslo og Norge!!

Han har dårlig råd, og behøver sponsorer. Det er ingen billig aktivitet han driver med. Det inngår både reiser, overnattinger og dyre inngangsbilletter. Fortjenesten er null og strafferammen kostbar. Det inngår i utførelsen av stunten at han blir tatt, den konsekvensen er han inneforstått med. I Norge skulle man være grei og kun gi Jimmy Jump en bot (15 000 nok) ,men det hadde nok vært mer humant å gi ham et lengre opphold i Norge med gratis kost og losji på en av våre trivelige anstalter. Nå må han istedet finne en måte å dekke gjelden til den norske statskassa på. Sure penger, men vel verdt et stort øyeblikk av ellevill lykke og et frihetsrus bare fartsidioter på toppnivå kan drømme om å være i nærheten av.

Jimmy Jump har et sympatisk utseende og er vel det man må kalle en ”mann som ser bra ut”. Han snakker engelsk bedre enn en gjennomsnitt spanjol og har en yrkesstolthet mange kan misunne ham. Han han drømmer om berømmelse og oppmerksomhet er en drift han deler med mange mennesker. Følger man med på reality program vil man fort oppdage at de fleste er villige til å gå mye lenger enn Jimmy Jump for å få sine drømmer oppfylt. Dessuten er han harmløs og ikke så lite sjarmerende. Noe man ikke kan beskylde alle svenske hollywood fruer, robinson deltagere og baren folk å være.
At han denne gangen valgte å dukke opp i MGP, har forhåpentligvis gitt ham den oppmerksomheten enn han ønsket seg. For hele MGP sirkuset er jo preget av ”jimmy jumps” varianter som sloss om oppmerksomhet og berømmelsens øyeblikk. Og må det hysteri og ”funny haircuts” til, gjerne på bekostning av det som var utgangspunktet for MGP, nemlig slagermelodien så gjør man gjerne det for å føle øyeblikket – akkurat som Jimmy Jump!!! Jimmy, eller Jaume Marquet som han heter, er i alle fall ærlig om sine hensikter, og legger ikke skjul på hva det er som driver ham, nemlig drømmen om å stå i sentrum for alles oppmerksomhet, higen etter strålkasternes lys. Og det gjør han uten å utlevere sjela si, uten å kaste ut falske beskyldninger, snakke nedsettende om andre, angripe ex-en eller andre trakasserier og offentlige grublerier som de fleste andre av dagens celebriteter får gjennom de mange tv-program som daglig sendes verden over.

Og hva er MGP – om ikke en suveren arena for idiotiske stunt. Det er jo selve grunnlaget for arrangemanget. Den europeiske konkurransen i hits og slagere har gått en lang vei forbi det som var utgangspunktet for MGP. Slik avstemmingen foregår er det uten tvil de land som har flest innbyggere boende utenfor landets grenser som har størst vinnersjanser. Om alle nordmenn på spanske solkysten og i Arguineguin hadde brukt sin mobiltelefon flittig lørdag den 29. mai kunne det ha løftet norske Didrik mye lengre frem i køen. Det blir også for forutsigbart når TV-komentatorer rundt om i verden kan forutse hvem de enkelte land gir sine største poengsummer til. Og det dessuten viser seg å stemme! Er det da kvaliteten på sangen som bedømmes eller er det den enkeltes nasjonalfølelse, tilhørighet, politisk- og kulturell sympati?? Det verste er nok at noen få utvalgte nasjoner får ”walk over” direkte til finalen fordi de skriver ut feite sjekker, og betaler seg inn i gamet.
Også er det alle lånte fjær, komiske kreasjoner, vakre halvnakne kvinner i underdanende roller, lær og plastikk i kombinasjon med folklore og vakre kroatiske hollywoodfruer, i et alt mer desperat forsøk på oppmerksomhet og å forlede oppmerksomheten bort fra selve utgangspunktet for MGP.

Likevel er det noe med dette sirkuset som drar forbi en gang i året, og etterhvert har fått mange ekstraforestillinger i form av delfinaler og masse andre yippo som kan knytets opp mot arrangemanget, og som kan fange TV-seerene. Alt dette har en magisk kraft og vekker glede, harme, irritasjon og ekstase blant folk flest. Det meste med MGP kan diskuteres, og det gjør det!

Men nå har altså Jimmy Jump i noen få sekunder klart å stjele oppmerksomheten til opp mot 120 millioner seere, med en katalansk topplue og et ekte gledesmil over hele ansiktet. Jeg kan ikke annet enn å more meg stort, samtidig som jeg som nordmann bosatt i Spania er veldig takknemlig for at Jimmy Jump ikke kom fra Toten og hadde en ekte norsk nisselue. Jeg synes det er deilig befriende at Jimmy er spansk og at han valgte å dukke opp under Spanias innslag – noe annet hadde blitt vanskerlig å leve med!

Det skulle ikke forundre meg om Jimmy Jump har sikret seg billetter til de viktigste fotballkampene i Sørafrika også. Det kanskje kan gjøre fotballen verdt å titte på...