mandag 2. april 2018

Den Spanske Våren

Da er den stille uke vel overstått. Den uken i året som kirken ber oss gå stille i dørene og bruke tiden til ettertanke. Spanjolene har brukt mye tid, energi og følelser på ulike religiøse prosesjoner mens i Norden har de kunnet nyte knitrende snø under beina og varmende sol i nakken de fleste steder. Alle vi andre, skandinaver og spanjoler har brukt masse tid og lite energi på Gran Canarias mange strender. Deilig! Og deiligere blir det! Nå går vi inn i april og mai måned, som er to herlige vårmåneder på Gran Canaria. Med rikelig tilførsel av nedbør i den første delen av året, kan man fortsatt nyte av grønske og fargerik flora i den spennende fjellverden øya har å by på. Med de fleste barnefamilier tilbake i hverdagsrutinen blir folketettheten på strendene betydelig mindre og desibelen lavere. Tempraturmessig viser gjennomsnittet for denne perioden at selv om solkrem er påkrevd, tar ikke temperaturen bort nattesøvnen, men oppmuntrer deg i stedet til å sitte oppe langt ute i de små timer og nyte. Alt dette mens snøsmeltingen får gå sin gang til langt over breddene hjemme i gamlelandet. 
Bare kos deg!

SPANSK UNGDOM
Våren er en tøff tid for spansk ungdom som skal avslutte videregående skole. For det første er de ett år yngre enn sine medstudenter i Norden, da videregående kun er 2 år i Spania. I mai sitter de med avgangseksamener fram til midten av måneden. Deretter skal de testes i et felles eksamen system på regionalt plan, noe som best kan sammenlignes med forberedende til universitetet. Dette fordi man i Spania tar det som en selvfølge at alle som fullfører videregående skole skal videre inn på universitet. Alternativene er også fraværende i stor grad. Spania sliter fortsatt med stor arbeidsledighet, og den triste sannhet er derfor at unge spanjoler med lang utdanning fra universitetet priser seg lykkelig om de får kelnerjobb med lønn de knapt kan leve av. Får du ut 1000 euro i måneden er du heldig. Mange har kontrakt på ned til 6 timer i uka, men jobber opp til 10-12 timer, 7 dager i uka. På den måten sparer arbeidsgiver enorme summer i skatt, arbeidsgiveravgift, folketrygd etc.

SPANSKE PENSJONISTER
Ikke bare de unge, men også de eldre er fortvilet. Den 17.mars streiket landet pensjonister som utgjør en gruppe på ikke mindre en 9,5 millioner mennesker. De krever en ”verdig” pensjon det går å leve av! Gjennomsnittspensjonen ligger på 932 euro i måneden, men mange har ikke mer enn 600 euro å rutte med. Statsminister Rajoy har lovet en økning på 0,25%, altså en marginal forandring, med begrunnelsen at pensjonsutbetalingene belaster allerede statsfinansene betydelig.
Den spanske syke- og forsikringskassa Seguridad Social går underskudd på 18 millioner euro hvert år og situasjonen er meget alvorlig, men så langt har politikerne knapt pratet om problemet og selvsagt langt mindre gjort noe med dette.16 prosent av Spanias befolkning er over 65 år. Innen 2050 er prosentsatsen økt til det dobbelte!
Likevel er tilliten til spansk økonomi  tilbake på høyeste nivå hos internasjonale kredittratingbyråer. De seneste tre årene har veksten i bruttonasjonalproduktet ligget på over 3 prosent, hvilket gjør spansk økonomi til et av de raskest voksende i EU.

KATALONIA
I Katalonia råder det fortsatt en slags unntakstilstand. Den berømte selvstendighetsaktivisten og tidligere regions presidenten Carles  Puigdemont ble i mars arrestert av tysk politi da han krysset grensen i bil fra Danmark. Nå skal han utleveres til Spania der det venter en dom for blant annet oppvigleri og underslag. Lenge har han levd i Belgia «på rømmen», mens selvstendighets partiene som tilsammen fikk majoritet i Katalonia har kjempet en urealistisk kamp seg imellom og mot sentralregjeringen for å innsette Carles Puigdemont igjen som president «på distanse». De har hevdet at i disse digitale tider, kan rent praktisk en president for Katalonia befinne seg fysisk i Belgia og likevel lede sitt folk gjennom digitale media, video konferanser, blogger, twitter og lignende. Men mannen som har en dom hengende over seg, har levd på flukt i flere måneder og snart har sluppet opp for kreative ideer, sitter nå bak lås og slå i Schleswig-Holstein inntil videre.
I Katalonia leter frigjøringspartiene febrilsk etter andre alternativer, men de få kandidatene de har til rådighet sitter allerede i fengsel eller er i ferd med å søke asyl andre steder. Det begynner å bli tynt i rekkene og frustrasjonen øker. Samtidig øker trykket og protestene hos de katalanerne som ønsker et samlet Spania.

GABRIEL
I Spania skjer det gode og onde saker hver dag. Nyhetsbildet svømmer over av oppsikts-vekkende hendelser som mer eller mindre fester seg på netthinnen. En av de hendelsene som virkelig krøp under huden på de fleste var den 8 år gamle Gabriel som forsvant fra bestemor Carmens hus i Las Hortichuelas i Almeria. Et bittelite tettsted med 20 innbyggere fordelt på en klynge hvite, lave murbygninger. Guttungen som var på besøk hos farmor skulle bare begi seg 100 meter bort i gata, midt på høylys dag for å besøke sine kusiner. Han kom aldri hverken dit, eller hjem igjen.
Mamma Patricia Ramírez og pappa Ángel Cruz er skilt, men tilsynelatende gode venner. Patricia har siden en tid tilbake blitt forfulgt og fornærmet av en mann som av en uforståelig grunn har lagt sin elsk på henne. Han er en ivrig mosjonist løper, og hun er ofte «speaker» på løpe konkurranser. Mannen er anmeldt ved et par tilfeller og har en besøksforbud dom på seg. Lenge har Patricia fått hjelp og støtte gjennom venner som «passer» på henne og Gabriel slik at de ikke går alene. Mistankene faller naturligvis på denne mannen, som umiddelbart blir tatt inn til avhør hos Guardia Civil. I mens pågår en storstilt leteaksjon med politi og frivillige i flere kilometers radius ute på landsbygden. Foreldrenes fortvilte ansikter i sorg preger mediebildet. Mamma Patricia viser frem tegninger av fisker, som lille Gabriel var opptatt av og oppfordrer folk å fylle sosiale medier med tegninger av fargerike fisker for å pårope seg gjerningspersonens oppmerksomhet, og trygle hen om å gi slipp på hennes høyt elskede «fisk» så han får svømme hjem igjen.

Et lite gjennombrudd i saken kommer da pappaens nye samboer, den latinamerikanske Ana Julia Quezada finner en undertrøye like ved en brønn, noen kilometer fra farmor Carmens hus. En DNA test viser at det er lille Gabriels trøye. Men dagene går, letingen pågår og hele Spania holder pusten.
Så kommer gjennombruddet. Pappas kjæreste, Ana Julia er tatt på fersk gjerning med liket av den lille, vakre guttungen i bagasjeluken på bilen. Er det mulig?? Hele historien virker absurd. Den mørkhudede damen som i tilsynelatende fortvilelse har hengt rundt halsen på Gabriels pappa i disse tunge dagene som letingen har pågått, hun som fant Gabriels undertrøye, hun som viste sympati med Gabriels mamma og som trofast har stått ved familiens side. Er det hun som er morderen???

Det skulle vise seg at Ana Julia lenge var mistenkt av Guardia Civil. Undertrøyen hun fant var tørr, selv om det hadde regnet kraftig. Den ble dessuten funnet i et område som nettopp var blitt finkjemmet av politiet. Ved to tilfeller fant hun ikke sin mobil når politiet ville registrere den. Hun befant seg hos farmor Carmen på det tidspunktet Gabriel forsvant. Nå hadde politiet bestemt seg for å ta henne på fersk gjerning. De hadde festet mikrofoner i bilen hennes, informert Gabriels mamma og pappa, og fulgte etter henne da hun skulle kjøre noen kilometer til en gård som var under oppussing. Dit skulle Ana Julia flytte sammen med Gabriels pappa. På vei tilbake omringer politiet bilen og åpner bagasjeluken. Der ligger Gabriel, naken og inntullet i et teppe fult av gjørme. Han har vært død siden den dagen han forsvant. Slått i hodet med skaftet på en øks, og deretter kvalt til døde med Ana Juliaegne hender. Den uskyldig, lille guttungen var tatt av dage av sin stemor. Motivet er sjalusi. Han kom i veien for hennes «kjærlighet» til pappaen.
Ana Julia har erkjent den fryktelige udåden. Nå har politiet begynt å grave i en 20 år gammel sak. Hennes datter falt ut av vinduet i blokken der de bodde under mystiske omstendigheter. Saken ble henlagt den gang som en ulykke.

Tilbake sitter to fattige foreldre, som likevel har møtt omverden med et fantastisk budskap; Ikke la hatet til denne kvinnen få overskygge minnet av vår Gabriel. «Fyll sosiale medier med kjærlighet og ikke hat», er mamma Patricias budskap. Hun er et eksempel til etterfølgelse. Midt i en bunnløs sorg, oppfordrer hun til samhold, takknemlighet og kjærlighet! 



Ha en fortsatt fin ferie i Spania!