fredag 2. mars 2018

Er det typisk norsk å være selv-god ?

Det finns mange skjær i sjøen på Gran Canaria. Også bokstavelig talt. Men nå tenker jeg i første rekke på alt som kan ødelegge den planlagte ferieidyllen for mange. Daglig får vi inn samtaler, mail og ett og annet brev i den noe rustne postkassa på hjørnet. Ofte, ikke alltid, men veldig ofte oppholder avsenderen seg i Arguineguin området og er av norsk opphav. Gjerne en av de som så vakkert påtar seg æren for å ha vært med å “bygge opp landet”. En kategori jeg selv falt utenfor allerede fra fødselen av, da min generasjon egentlig alltid har blitt beskylt for å ha revet ned det andre har bygd opp, og levd godt på det andre har spinket og spart og lagt til side. 

Nåvel, selv om åtti prosent av henvendelsene kommer fra et begrenset område og en begrenset nasjonalitet kan de være av så ymse slag. Egentlig tror jeg de representerer en ganske stor bredde i folket hva mot og mening anbelanger. En av våre nylige henvendelser kom dog fra playa`n, fra en mann som hadde tilbrakt to vintermåneder (desember/januar) på øya. Vedkommende besøkte samme sted til samme tid, allerede i 1966/67, og påstår seg prate mange språk, dog ikke spansk dessverre. Men sin nedsatte funksjonsevne ville han påpeke at det mangler rekkverk/gelender på trappene til Kasba og Metro senteret fra Avenida Tirajana. I samme slengen (punkt 2) stiller han spørsmålstegn ved at slike kjøpesenteret som Kasba, Metro, Cita og Yumbo finns, da de allerede har utspilt sin rolle og egentlig er for kjeller lokaler å regne, i følge ham? Ikke helt uenig i det kanskje, mens Yumbo senteret som fristed for blant annet homoseksuelle har fått en skikkelig oppblomstring i forbindelse med skeive dager og Gay festivalene som nå går av stapelen to ganger i året. Også karnevals arrangementet er lagt til Yumbo senteret som blir selve kjernepunktet for den store kostymefesten som betyr enormt mye for den kanariske befolkningen.

Men vår sistnevnte venn slutter ikke her. Han skriver at supermarkeder er til stor irritasjon. Alt fra innredning og priser, til betjening. Han foreslår at vi (les redaksjonen i Dag&Natt) bør flytte matvare kjedene Lidel og Mercadona ned i playa`n slik at det blir gitt samme kvalitet, priser og vareutvalg som i San Fernando. Han irriterer seg over den systematiske utnyttingen av “turistpenger”, slik han velger å kalle det. Dessuten har man ingen “språkforståelse” i disse matvarebutikkene. Det råder stor mangel på høflighet i tillegg til at prissettingen er langt over det akseptable. Han stiller spørsmålstegn ved at telt- og strandbarer kan ta høyere betalt enn gode “innvendige” restauranter i Avenida Tirajana området? 

Videre går vi inn på klima, ikke det vi må overlate til værgudene, men det som er maskinstyrt! Min landsmann mener vi (les redaksjonen i Dag&Natt) bør gjøre noe med innendørsklima? Han har selv brukt aircondition/varmepumper i snart 20 år i “polarlandet Norge” til å avgi varme eller avkjøling etter behov. Dette er tydelig noe kanarierne ikke har forstått, og som bør ryddes opp i om man vil ønske turister velkommen på en skikkelig måte. Det å komme inn på vindfulle og kalde restauranter slik man gjør på Cita senteret i Playa del Ingles, eller på Canteras stranden i Las Palmas for den sakens skyld, er neppe noe som skjer i hans hjemby Bodø, påstår han med sikkerhet. 

På punkt 5 etterlyser han reise arrangørenes tilstedeværelse. Han mener at de som sitter på makten, også må kunne stille krav? Usikkert om han da mener inneklima på restauranter eller hvilke matvarekjeder som burde være representert i turistområdene. Nåvel, som sluttord vil han gjerne nevne noen saker han mener burde kunne ryddes opp i “på en grei måte”; a). Korrupsjon, b). Svart økonomi, c). Mafialignende organisasjoner d). Krav til de som driver med “tyning av turister”. Som avslutning undrer han hvorfor alt dette aksepteres i dette forøvrige “paradisiske” Syden???

Jøjjje meg, det ble ikke mye igjen av paradiset når man har trukket i fra alle destruktive hinder man kan finne på sin vei under ferien, eller alle skjær i sjøen på denne paradisøya. Apropos hinder mottok jeg for en uke siden en telefonsamtale fra en norsk kvinne i Arguineguin. Tror ikke hun mente å være uhøflig, men hun verken presenterte seg ved navn, eller spurte om jeg hadde tid til å lytte til hva hun hadde på hjertet. Hun var rett og slett så opprørt over det som hadde skjedd at hun hevet tonen et par oktaver og buste ut med sitt budskap. Heldigvis var det en kjenning jeg satt i møte med da hun ringte, så forståelsen var total. Denne norske damen fra Arguineguin var mildt sagt sjokkert og forbannet over sine landsmenn. De eier i følge henne ingen respekt for det renoverings arbeide som pågår i nettopp Arguineguin. Her setter myndighetene av tid og penger for å forbedre infrastrukturen i nordmennenes paradis, og så respekterer man ikke engang skilter og avsperringer. “Nei, du skulle bare sett med egne øyne!!!”, som hun sa. Mens de spanske arbeiderne jobber jevnt og trutt, flytter frekke nordmenn uten skam i kroppen på skilter om avsperringer og farer forbundet med veiarbeidet og utbedring av gangstier. De hopper bokstavelig talt over hinder for å ta seg frem der det ikke er lov, uten respekt for verken loven eller de som utfører det pågående arbeidet. Hun var flau av sine arrogante landsmenn, og synes absolutt jeg burde ta tak i det!

Ikke mange dagene etterpå går det ut varsel fra myndighetene over hele øya på grunn av kulde, vind og nedbør. Det meldes om snøvær på toppen av øya, noe myndighetene vet at pirrer nysgjerrigheten til mange kanariere som aldri har hatt gleden av å se snø i hele sitt liv. Men farene er store og erfaringene med snøvær små. Sommerdekk, glatt føre og stor biltrafikk er ikke noe Guardia Civil vil hanskes med oppe i fjellheimen. Men tro det eller ei; de som må reddes ut av uføre med helikopter, som har trosset advarsler og sundt bondevett er nettopp turister!!

Like før avisen går i trykken, tikker det inn et søtt skrevet mail fra en dansk kvinne med en oppfordring til meg; Hun synes det hadde vært så deilig om  jeg kunne skrive noe om den dårlige motorveien mellom Arguineguin og El Tablero, og hvorfor den ikke er opplyst!!!
Det er klart det er mye på Gran Canaria som kunne blitt bedre, men for hvem? Er det slik at vi som verdens “lykketroll” har mistet helt gangsynet og føler at verden utenfor vår egen hage burde ha en infrastruktur som tilfredsstiller våre krav til komfort og velbefinnende? Korrupsjon tjener ingen, bortsett fra vinningsforbryteren selv. Men det er knappest et fenomen en avisredaksjon, en turoperatør eller en turist kan gjøre noe med i løpet av ferien? En opplyst motorvei er vel og bra, men knapt et turistproblem? Et bra inneklima står like høyt på ønskelisten som et bra uteklima for de som besøker den fine øya. Men det finnes noen helt naturlige grunner til at isoleringen og bygge strukturen ser annerledes ut her, enn det gjør hjemme i Norge. Det er nesten ikke å forvente at man skal kunne være forberedt på all slags vær, der solen skinner 350 dager på et normalt år. Det finnes nok en god forklaring til at de store supermarkedene ikke ligger midt i Playa del Ingles; det interesserer dem ikke! Der jeg ferierer i Norge har de noe som heter Nærbutikken. Den er liten, med et sparsomt utvalg, og dobbel så dyr som Rimi, Rema og Kiwi. Men den har gåavstand, er åpen på søndager og er dermed et servicetilbud vi setter pris på. Ja, så får vi heller leve med at det koster litt mer, det gjør det sikkert driftsmessig også! Språkmessig ligger spanjolene langt nede på rangstigen, det er et faktum. Men det kan jeg med fasit i hand love at skyldes undervisningen i skolene og feilprioritering fra undervisningsdepartementet. Og vet dere hva, det er til større sorg for spanjolene, spesielt den yngre generasjonen enn for de turister som besøker øya et par, tre uker i året.

Eller som nordmannen skrev; “Et problem i Las Palmas, er at man er mer avhengig av å kunne litt spansk der….
Derimot kan jo hver og en tenke litt over sin egen oppførsel og sin egen språkdyktighet. Har vi blitt så husvarme her på Gran Canaria at vi kan tillate oss hva som helst? Under mitt seneste besøk på Ancora senteret i Arguinguin fikk jeg mange kommentarer på nettopp det. Føler vi at kanarierne er blitt litt overflødige? At egentlig kan vi drive dette turistparadiset selv?? Når kanarisk servicepersonell kommenterer ufin oppførsel fra nordmenn, som klyper servitriser i rompa, snapper til seg småpengene for demonstrativ å ikke gi tips som et ledd i å oppdra servitørene i “god oppførsel”, blir jeg oppriktig lei meg. 
Nordmenn er gode til å analysere andre. Vi er gode på å sette andre i båser, og kle dem med karaktertrekk. Men hva med oss? Hvordan ser vi ut fra utsiden? 

La det bare ikke bli typisk norsk å være selv-god!